’Vær rede og våk!’
«Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse!» — Matt. 26: 41.
1. 2. a) Ved hvilken anledning var det Jesus oppfordret apostlene til å våke? b) Men hvordan reagerte apostlene?
VED hvilken anledning var det Jesus sa disse ordene? Det var på det mest kritiske tidspunkt i hans liv på jorden — den kvelden han ble forrådt, med den følge at han ble arrestert, stilt for retten og henrettet. Denne dagen skulle vise seg å bli den viktigste i menneskenes historie. De begivenheter som skulle finne sted, ville føre til frelse for hele menneskeheten. Det var denne dagen Jesus skulle gi sitt liv som et offer. Som en Sønn som tjente trofast like til enden, ville han kunne si til sin Far idet han døde: «Det er fullbrakt.» — Joh. 19: 30.
2 Men hva gjorde Jesu apostler? De hadde nettopp vært sammen med sin Mester ved innstiftelsen av høytiden til minne om hans død. De forsto riktignok ikke betydningen av dette, men de visste at det var en svært alvorlig anledning. Ikke desto mindre falt de i søvn der i Getsemane hage mens han ba! Han hadde sagt til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med meg!» Han fant dem imidlertid sovende, ikke bare én gang, men tre ganger. Den tredje gangen sa han: «I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær.» Og før han hadde snakket ferdig, var fienden der! — Matt. 26: 36—47.
3. a) Hvorfor er det absolutt påkrevd å holde seg våken i denne tiden? b) Hvorfor ville det få katastrofale følger å ignorere det som står i Åpenbaringen 16: 15?
3 I dag står vi like overfor en annen viktig begivenhet i menneskenes historie — den «store trengsel», som vil nå sitt høydepunkt i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. (Matt. 24: 21; Åpb. 7: 14; 16: 14, 16) Hvis det noen gang har vært påkrevd å holde seg våken, så er det nå! Og likevel viser nettopp den profetien som beskriver den kommende krigen, at noen kanskje ikke kommer til å holde seg våkne. Denne advarselen er skutt inn midt mellom uttrykkene «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» og «Harmageddon». Det er Herren Jesus Kristus selv som advarende sier: «Se, jeg kommer som en tyv; salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam.» De som tjener Gud som prester i vår tid, og også de som tilhører den ’store skare’, må passe på at de ikke mister sine klær, som identifiserer dem. Og hva er det som identifiserer dem som Guds tjenere i vår tid? Jo, det er de nidkjære gjerninger de utfører når de snakker med folk i hjemmene og på offentlige steder, og når de anvender de gode, kristne prinsipper som de anbefaler andre, i sitt liv. Det ville være en stor skam for en Guds tjener å falle i søvn i åndelig henseende. Han ville bli avkledd sin identitet som et vitne for den sanne Gud. Det ville få katastrofale følger nå da vi befinner oss umiddelbart forut for «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». — Åpb. 16: 14—16.
BEKJEMP ÅNDELIG DØSIGHET
4. Hva er den største trusel mot den nåværende verdensordning?
4 Forholdene på jorden har aldri vært farligere enn nå. De politiske ledere innrømmer det. Anarki og voldshandlinger griper om seg overalt på jorden. Selv fra et verdslig synspunkt er det tydelig at det går nedover med denne tingenes ordning, og at det er fare for at den skal bli ødelagt i overskuelig framtid. Men hvor befinner denne ordning seg sett fra Guds synspunkt? Jehova har sagt at han vil knuse den mens den ennå fungerer. (Dan. 2: 44, 45) Det må nødvendigvis bli snart, i betraktning av hvor hurtig det går nedover med den nå i kriminalitetens og terrorens tidsalder.
5. Hva understreket Jesus da han talte om avslutningen på tingenes ordning»?
5 Herren Jesus Kristus forutsa hvordan forholdene skulle være i vår tid. I sine profetier understreket han gjentatte ganger nødvendigheten av å holde seg våken. Her er noen av de uttalelsene han kom med i den forbindelse, nedskrevet på litt forskjellige måter:
«Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer.» — Matt. 24: 42.
«Vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Matt. 24: 44.
«Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.» — Matt. 25: 13.
«Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.» — Mark. 13: 23.
«Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.» — Mark. 13: 33.
«Således skal I våke — for I vet ikke når husets herre kommer.» — Mark. 13: 35.
«Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» — Mark. 13: 37.
«Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer.» — Luk. 12: 37.
«Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Luk. 12: 40.
«Hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk!» — Luk. 21: 34—36.
6. Hva understreker Jesus i forbindelse med «det som snart skal skje»?
6 I sin siste åpenbaring, hvor Jesus viser «det som snart skal skje», understreker han igjen at han skal komme plutselig:
«Jeg [kommer] snart over deg . . . Jeg kommer snart. Hold fast på det du har!» — Åpb. 2: 16, 3: 11.
«Se, jeg kommer snart. . . . Ja, jeg kommer snart.» (Åpb. 22: 7, 20)
Som svar på disse siste uttalelsene vår Mester kom med, vil hver og en av oss sikkert si sammen med apostelen Johannes: «Amen, ja kom, Herre Jesus!»
7. Hvorfor må vi holde oss våkne?
7 Det er hevet over enhver tvil at denne verden raskt nærmer seg sin forutsagte ende. Den kjemper en håpløs dødskamp. Det blir åpent sagt at mange av de store byene er i forfall. Men Jehova vil gjøre slutt på deres bedrøvelige tilstand før de går til grunne. Vi må fortsette å være våkne og være rede med tanke på den store dag som så mange av Jehovas profeter har beskrevet. — Es. 2: 12, 17; Jer. 30: 7; Joel 2: 11; Amos 5: 18—20.
8. a) Hvorfor bør vi ’bie på Jehova’? (Sef. 2: 3) b) Hvilken situasjon innen FN gjør det påkrevd å være våken?
8 Profeten Sefanias, som var en fyrste i Davids slektslinje, skrev:
«Bi på meg, sier [Jehova], på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.» (Sef. 3: 8)
Denne dag med Jehovas «brennende vrede» er nå faretruende nær. Jesu store profeti om «avslutningen på tingenes ordning» er på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt nå i det 20. århundre, i den tiden som har gått siden 1914. Vi ser klart at de militaristiske elementer i ’vederstyggeligheten’, De forente nasjoner, har gjort seg klar til å ødelegge kristenhetens område. De sosialistiske makter legger ikke skjul på at de hater religion — «opium for folket», som de kaller det. ’Hornene’ på det skarlagenrøde dyret, De forente nasjoner, vil til Guds fastsatte tid vende seg mot den falske religions verdensrike, som i lang tid har spottet Jehovas navn, og ødelegge det. — Matt. 24: 15; Åpb. 17: 3—6, 16.
9. Hvorfor kommer den «store trengsel» til å innebære en trosprøve for Guds folk på jorden?
9 Den «store trengsel» kommer uten tvil til å innebære en trosprøve for Guds eget folk her på jorden. De «ti horn» kommer nemlig også til å kjempe mot Herren Jesus Kristus, som er «herrers herre og kongers konge». (Åpb. 17: 14) Disse jordiske maktene kan naturligvis ikke nå ham oppe i himmelen. De vil derfor rette sitt angrep mot hans trofaste representanter her på jorden, særlig mot levningen av Jehovas salvede vitner. Men de vil ikke lykkes i sitt angrep! «Lammet skal seire over dem, . . . og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» Åpenbaringen 19: 21 gir en detaljert beskrivelse av hvordan de politiske makter på jorden blir beseiret av «kongers konge og herrers herre».
RYTTERNE RIR NÅ
10. Hvorfor kan vi være forvisset om at Jesus kommer til å seire til gagn for oss?
10 Den mektige seierherre i Harmageddon kjemper fra himmelen. I et syn så apostelen Johannes ham ri på en hvit hest, som et symbol på at han utkjemper en rettferdig krig. Johannes sa: «Jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast- og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.» Denne krigen vil føre til velsignelse for alle som elsker rett og rettferdighet. (Åpb. 19: 11) Tidligere i Åpenbaringen beskrev Johannes et annet syn av den samme rytteren: «Jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med seier og til seier.» (Åpb. 6: 2) Dette synet beskriver Jesu komme som konge i Riket i 1914, ikke som et hjelpeløst lite barn i en krybbe eller som en livløs mann på en pel, men som den mektigste krigsmann som noen gang har stått på en slagmark. (Åpb. 11: 15; Matt. 25: 31) Vi kan ha full tillit til at denne «kongers konge» vil seire til gagn for oss.
11. a) Hvorfor sies det ikke noe om at de andre rytterne i Åpenbaringen 6 seirer? b) Hva har rytteren på den ’røde hesten’ forårsaket, og siden når?
11 Johannes så imidlertid flere ryttere. Det sies ikke noe om at de seirer, men det blir vist at de krever mange offer blant menneskene. Seieren er forbeholdt ham som rir på den hvite hesten, for rettferdigheten vil seire med ham. Men hva sa Johannes om disse andre rytterne? «Det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulle slakte hverandre, og det ble gitt ham et stort sverd.» (Åpb. 6: 4) Dette er en beskrivelse av blodig krig, krig av det slaget som første gang brøt ut i 1914, og som historikerne kalte den «store krigen». Men blodbadet var fire ganger så stort da det ’store sverd’ ble tatt i bruk i den annen verdenskrig, som raste fra 1939 til 1945. Og voldshandlingene fortsetter å gjøre seg gjeldende på jorden. Siden 1914 har det ikke vært virkelig fred, for den røde hesten har fortsatt å storme fram i fryktinngytende galopp. Selv om Jehovas vitner har inntatt en nøytral holdning til krigene, har også de lidt direkte eller indirekte på grunn av voldshandlinger, forfølgelse og andre vanskeligheter som har vært et resultat av at ’freden er blitt tatt fra jorden’.
12. Hva er den tredje rytteren et symbol på, og hvordan berører dette Guds folk?
12 Den årvåkne Johannes så også en annen rytter. «Se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd. Og jeg hørte liksom en røst . . . som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.» (Åpb. 6: 5, 6) Denne tredje rytteren symboliserer hungersnød, og med hungersnød følger rasjonering på mat, som for eksempel når det er total krig. Selv noe så livsnødvendig som hvete og bygg blir mangelvare. De rike blir nervøse for at deres luksusartikler, for eksempel ’olje og vin’, skal bli tatt fra dem. Denne rytteren har forårsaket store ødeleggelser på jorden siden 1914. Inflasjonen, de skyhøye prisene, det usikre valutasystemet og energikrisen har alt sammen forbindelse med denne rytterens ville ritt. De som tilhører Jehovas folk, bør imidlertid ikke bli nedtrykt eller mismodige på grunn av rasjoneringer eller økonomiske vanskeligheter som de blir nødt til å utholde midlertidig. Husk at rytteren på den hvite hesten rir i spissen og skal gjøre ende på slike ting.
13. Hva fører den fjerde rytteren over jorden, og hvilken virkning har det på Jehovas folk?
13 Nå kommer enda en rytter til syne. Johannes forteller: «Jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det ble gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden.» (Åpb. 6: 8) Dette er den siste av rytterne, og han fører dødbringende sykdommer over jorden. Han begynte med å drepe cirka 20 millioner mennesker i og med spanskesyken i tidsrommet 1918—1919. Og han rir fremdeles. Til tross for alle de rosverdige framskritt som er blitt gjort på det medisinske område, er menneskeslekten fremdeles hjemsøkt av epidemier. Forbruket av piller og andre medikamenter er enormt. Det er fortsatt mange som blir ført ned i dødsriket (gresk: hades), menneskehetens felles grav, på grunn av hjerteanfall, slag, kreft, kjønnssykdommer og utallige andre lidelser. Spesielt nå i «endens tid» sier dødsriket (hebraisk: sheol) ikke «nok!» (Ordspr. 30: 15, 16) Jehovas folk har også lidt som følge av at rytteren på den gule hesten rir, for de blir også hjemsøkt av sykdommer. Men de vet hvorfor de blir syke, og de er i stand til å holde ut med godt mot fordi de vet at Jesu gjenløsningsoffer snart vil bevirke at alle slike epidemiske sykdommer og til og med døden blir fjernet. Selv om de skulle bli offer for hades (og komme i graven), har de fått løfte om en oppstandelse til liv i en rettferdig, ny ordning. — Joh. 5: 28, 29.
14. Hvorfor bør vi være takknemlige for dette synet, og hva bør det stimulere oss til å gjøre?
14 Det er tydelig at disse rytterne rir over jorden i dag. Total krig, matmangel, epidemier og massemord er nå noe alle mennesker er kjent med. Men det er bare de som har troens øyne, som ser den hvite hesten og dens seierrike, kronede rytter, «kongers konge». Hvor takknemlige bør vi ikke være for dette trosstyrkende synet! Det burde tilskynde oss til å være aktive og forkynne om alt dette. På den måten kan vi lojalt fullføre det oppdrag vi har fått av Jehova, og følge det eksempel som ble satt av Jesus, som ble kalt «Trofast og Sanndru» — «det troverdige og sanndru vitne». — Åpb. 3: 14; 19: 11.
LA DEG IKKE LEDE PÅ AVVEIER!
15. Hvorfor bør vi tro på Guds Ord framfor menneskers ord?
15 Verden tror ikke at dens ende er nær forestående. Den vil at vi også skal slutte å tro det. Men hvem vil du tro på? Vil du tro på menneskers ord eller på Guds Ord? Det er Guds Ord som tydelig viser at vi befinner oss i «avslutningen på tingenes ordning». Ikke engang «festningenes gud» — som blir forherliget av «Nordens konge» — kan med alle sine kjernefysiske våpen stå seg mot den seirende «kongers konge». — Dan. 11: 38, 45.
16. Hvilken fin veiledning gir Paulus i Romerne 13: 11, 12, og hvordan bør vi reagere?
16 Apostelen Paulus gir fin veiledning til dem som kanskje er blitt døsige:
«Timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!» (Rom. 13: 11, 12)
Vi er godt kjent med «lysets våpen», for vi har hatt den store forrett å kunne bruke dem når vi har forkynt dette gode budskap om Riket over hele jorden til et vitnesbyrd. — Matt. 24: 14; Ef. 6: 11—17.
17. Hvordan kan vi unngå å gjøre mørkets gjerninger»?
17 Men hva med «mørkets gjerninger»? Det er verdslige gjerninger, ting som materialistiske mennesker fryder seg ved å gjøre, uten å tenke på Gud og hans lysets vei. Vi bør derfor sky slike gjerninger. «La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind.» (Rom. 13: 13) Slike verdslige ting kunne snike seg inn i vårt kristne liv og inn i menigheten hvis vi tillot det. Vi må være på vakt mot dem. I de mer velstående land legger folk som oftest stor vekt på fritid og materielle ting. Mange steder blir arbeidsuken stadig kortere, mens trangen til nytelser og fornøyelser øker tilsvarende. Det blir øvd press på Guds folk for å få dem til å bli lik verden. Vil vi møte denne utfordringen med den kristne selvoppofrelsens ånd?
18. Hvordan vil vi bli beskyttet ved å konsentrere oss om åndelige ting?
18 Hvis vi er aktive i tjenesten for Gud og holder oss våkne for de muligheter vi har til å utføre slik tjeneste, vil vi ikke ha tid til «svir og drikk» og «løsaktighet og skamløshet». Vår kjærlighet til Jehova og tjenesten for ham og det at vi setter ham og denne tjenesten på førsteplassen i vårt liv, vil tjene som en beskyttelse for oss. (Matt. 6: 33) Hvis vi lar sinnet være opptatt med åndelige spørsmål og bestreber oss på å framelske åndens frukt, vil vi være ydmyke og forståelsesfulle når vi har med vår familie og våre brødre å gjøre. Vi vil unngå «kiv og avind».
19. 20. a) Hvilket godt eksempel satte Jesus for oss? b) Hvordan vil vi ha gagn av å følge veiledningen i Romerne 13: 14?
19 Apostelen Paulus sier videre: «Ikle dere Herren Jesus Kristus og legg ikke planer med tanke på kjødets lyster.» (Rom. 13: 14, NW) For et godt eksempel vi har i Herren Jesus Kristus! I hele den tiden han tjente på jorden, var han oppslukt av å gjøre Jehovas vilje og så på det som en stor forrett. Ikke et øyeblikk vek han av og sluttet å tjene helhjertet for å gjøre andre kjent med hans Fars navn. Selv den dagen han skulle dø, var han uselvisk og selvoppofrende og benyttet alle de øyeblikk han kunne, til å gi disiplene nødvendig veiledning. (Johannes, kapitlene 13 til 17) Da Jesus hang på torturpelen og slutten nærmet seg, ville han ikke ta imot et middel som kunne ha lettet lidelsene. Han ville ha alle sine sanser i behold og bevare sin ulastelighet like til enden. — Matt. 27: 34.
20 Måtte vi alle bli regnet med blant dem som ’ikler seg Herren Jesus Kristus’, og følge i hans fotspor. (1 Pet. 2: 21; Matt. 16: 24, 25) Når vi legger planer med tanke på åndelige ting og ikke med tanke på kjødelige ting, kan vi holde oss våkne i tjenesten for Jehova, slik Jesus gjorde. La oss derfor våke og bruke vårt liv i tjenesten for Riket helt fram til den time da «Menneskesønnen» kommer for å fullbyrde dommen. Vår lønn vil da bli stor!