«Det er kort tid igjen»
1. Hvorfor mener mange at tiden holder på å løpe ut for menneskeheten?
TIDEN holder på å løpe ut for den nåværende tingenes ordning. Dette er nå blitt en utbredt oppfatning, og det skyldes blant annet at selve menneskehetens eksistens er truet. Faren for en altutslettende atomkrig virker så overhengende at det sies at «klokken er tre på tolv»!
2. Hva har en journalist sagt om atombombetruselen?
2 Den australske journalisten Nick Brash har skrevet følgende om atombombetruselen: «En halv kilos dynamittgubbe er nok til å sprenge et menneske i filler. Men atomvåpenlageret er i dag så stort at det svarer til fire tonn dynamitt for hver mann og kvinne og hvert barn på jorden. Over 500 milliarder dollar er blitt kanalisert til fremstillingen av atomvåpen, og over 40 milliarder dollar vil bli brukt på våpen rundt omkring i verden i år [i 1983]. Det foreligger en skremmende overkapasitet når det gjelder muligheten til å drepe. Det er som å skulle bruke ti bokser Mortein [et insektmiddel] for å drepe en enkelt mygg.» — The Sun Weekend Magazine (Melbourne, Australia), 23. april 1983.
3. Hva kan vi si om de sannsynlige virkninger av en atomkrig?
3 Det er vanskelig å forestille seg de sannsynlige virkninger av en atomkrig. Flere hundre millioner mennesker ville dø, nedfallet ville legge seg som et teppe over hele jorden, og kretsløpet i naturen ville bli forstyrret, og dessuten ville det skje store omveltninger på det sosiale, politiske og økonomiske område verden over. En fysiker og forsker ved Australias nasjonale universitet, dr. Brian Martin, kommer med denne innrømmelsen: «Vi vet ganske enkelt ikke nok til at vi med sikkerhet kan forutsi alle de globale virkninger en atomkrig ville få.»
4. a) Hvorfor kan vi være sikker på at menneskeheten ikke kommer til å utslette seg selv i en altomfattende atomkrig? b) Hvordan vet vi at tiden holder på å løpe ut for den nåværende tingenes ordning?
4 Det er ikke tvil om at framtiden virker dyster. Men fatt mot, alle som elsker Gud! Selv om tiden holder på å løpe ut for den nåværende tingenes ordning, kommer ikke menneskeheten til å utslette seg selv i en kaotisk og altomfattende atomkrig. Dette kan vi være sikker på, for Jehova, «han som dannet jorden og gjorde den», skapte den ikke «til å være øde, men dannet den til bolig for folk». (Jesaja 45: 18, EN) Hvis menneskeslekten skal bli frelst fra utslettelsen, er det selvfølgelig påkrevd med en rask inngripen fra overmenneskelig hold for å få gjort slutt på det nåværende system og dets atomgalskap. Jordens og menneskeslektens Skaper skal heldigvis snart tilintetgjøre dette onde og selvmorderiske system. Det har kort tid igjen fordi «[Jehovas] dag, den store» er meget nær! (Sefanja 1: 14—18) Det er virkelig en stor trøst å vite at Jehova på denne nær forestående regnskapets dag skal ’verne alle som elsker ham, men utrydde alle ugudelige [onde, NW]’. — Salme 145: 20.
Hvor lang tid er det igjen?
5. Hva var Jesu salvede etterfølgere interessert i å få vite, ifølge Åpenbaringen 6: 9, 10?
5 Det er ikke tvil om at Gud skal gå til handling mot sine fiender. Men hvor lang tid skal det fremdeles gå før han gjør slutt på den nåværende onde tingenes ordning og innfører sin nye ordning med fred og rettferdighet? Du er kanskje et av Jehovas vitner som kunne ha lyst til å kjenne svaret på dette spørsmålet. I denne henseende ligner du de ihjelslåtte kristne som ifølge Åpenbaringen kom med dette ropet: «Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?» (Åpenbaringen 6: 9, 10) Ja, billedlig talt ønsket disse salvede kristne å få vite når Gud skulle hevne deres blod. Det er derfor ikke så merkelig at alle Jehovas vitner i vår tid med forventning ser fram til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 14—16.
6, 7. a) Hva sa Paulus om tiden i 1. Korinter 7: 29? b) Hvilken uttalelse av Peter viser at det nåværende system er bestemt til ødeleggelse?
6 Disse salvede vitners blod var blitt utgytt på grunn av deres troskap mot Jehova, og de hadde en belønning i vente, for Bibelens beretning sier videre: «Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro enda en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv.» (Åpenbaringen 6: 11) Vi kan være sikker på at Gud vil gripe inn til sin fastsatte tid. Ja, apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 7: 29 forsikrer oss om dette. Paulus sa rett ut til sine medtroende: «Det er kort tid igjen.»
7 Paulus’ ord er til oppmuntring for Jehovas tjenere i vår tid, og de viser dessuten at kristne menneskers liv bør dreie seg om det viktige arbeid som Gud har gitt dem å gjøre. Apostelen Peter skrev noe lignende: «Slutten på alle ting er nær.» (1. Peter 4: 7) Peter visste at det nåværende system er bestemt til ødeleggelse. Det bærer også i den retning!
8. Hvordan bør Jehovas folk reagere på det at den nåværende ordnings ende er nær?
8 Både Paulus og Peter la vekt på at den nåværende tingenes ordning er dømt til undergang. Dette er noe som sanne kristne aldri bør glemme. Enden vil komme i vår tid, og alle omstendigheter tyder på at den er meget nær. Vårt livsmønster bør derfor være et daglig vitnesbyrd om at vi er overbevist om dette. Det faktum at vi er kommet så langt inn i denne ordnings siste dager, bør også fylle oss med besluttsomhet, så vi gjør vårt ytterste i det gode og meget presserende arbeid som består i å forkynne evangeliet som rensede og nidkjære vitner for Jehova. — Titus 2: 13, 14.
Langt inne i «endens tid»
9. Hva er folk flest opptatt med i vår tid, og har det også vært slik ved en tidligere anledning?
9 Jesus Kristus forutsa at folk skulle være oppslukt av livets sysler under hans usynlige nærvær. De skulle være opptatt med sitt, i likhet med folk på Noahs tid og på Lots tid. «Slik skal det gå når Menneskesønnen kommer,» sa Jesus angående den tid da han skulle være usynlig nærværende, og da denne onde tingenes ordning skal bli tilintetgjort. — Lukas 17: 26—30.
10, 11. Hvilke beviser blir her lagt fram for at den nåværende ordnings ende er nær?
10 Se også på de profetiene som står nedtegnet i Matteus 24, Markus 13 og Lukas 21. Jesus forutsa begivenheter som ligger helt utenfor menneskenes innflytelsesområde — for eksempel pest og store jordskjelv. Dessuten har ’lovløsheten tatt overhånd’ siden 1914. Nyhetene i vår tid, og da særlig i storbyene, dreier seg ikke om stort annet enn forbrytelser og elendighet. Dette betyr ikke bare høyere tall på kriminalstatistikken, men det viser seg også at det rår en fremherskende ringeakt for lov og orden, og kjærligheten er avgjort i ferd med å bli kald hos de fleste. — Matteus 24: 12.
11 Det er også tydelig at ’folkene er grepet av angst’ fordi de ikke ser noen løsning på sine tiltagende vanskeligheter. (Lukas 21: 25, 26) Dessuten begynner det å bli få tilbake av «denne slekt» eller generasjon som levde i 1914, og som ikke skal forgå før oppfyllelsen av alt det som Jesus forutsa angående vår tid, har funnet sted. (Matteus 24: 34) Dette er også et tydelig vitnesbyrd om at den nåværende ordnings ende er nær.
12. Hva er utvilsomt det kraftigste beviset for at vi er langt inne i «endetiden»?
12 Det kunne legges fram mange ytterligere beviser for at vi er kommet langt inn i «endetiden». (Daniel 12: 4) Men det kraftigste beviset for at vi nærmer oss enden på den nåværende tingenes ordning, er utvilsomt det verdensomfattende arbeid med å forkynne om Riket som Jehovas vitner utfører. Noe slikt er aldri før blitt gjort. Ja, over 2 650 000 Jehovas vitner i 205 land rundt omkring på hele jorden er nidkjært opptatt med å utbre det oppmuntrende budskap at Kristus har hatt kongemakt siden 1914. Og Jesus erklærte at når dette evangelium om Riket var blitt forkynt over hele den bebodde jord, da skulle «enden komme». — Matteus 24: 14.
Lev i samsvar med Bibelens veiledning
13. Hvordan bør vi oppfatte Paulus’ uttalelse om at ’de som har kone, skal være som om de ingen hadde’?
13 Ettersom det tydeligvis bare er kort tid igjen og enden er nær, må Jehovas folk leve i overensstemmelse med Bibelens veiledning, blant annet apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 7: 29—31. Paulus skrev følgende like etter å ha nevnt at «det er kort tid igjen»: «Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde.» Med dette mente ikke apostelen at en kristen ektemann skal ignorere sin kone. Nei, en mann skal trofast ta hånd om sine ekteskapelige forpliktelser, men samtidig bør hans hjerte og sinn først og fremst være opptatt av hans forhold til Gud, og han bør også sørge for at hans ekteskap bidrar til dette.
14. Hvordan bør Rikets forkynnere ifølge 1. Korinter 7: 30 se på personlige problemer og lignende?
14 I vers 30 sier Paulus videre: «De gråtende [skal være] som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det.» Hva betyr dette? Disse inspirerte ordene understreker at det som er det vesentligste for Rikets forkynnere, ikke er personlige anliggender, enten det nå dreier seg om eiendeler, sorger eller gleder. «Tid og uforutsett hendelse» rammer oss alle og kan plutselig forandre forholdene for oss. (Forkynneren 9: 11, NW; Jakob 4: 14) Det vil derfor være uforstandig å gå så sterkt opp i sorger, vanskeligheter og forskjellige personlige problemer at det i alvorlig grad forstyrrer vår tjeneste, det privilegium å forkynne det gode budskap om Riket.
15. Hvorfor er det toppen av dårskap hvis et kristent menneske blir fullstendig oppslukt av personlige anliggender?
15 I 1. Korinter 7: 31 sa apostelen Paulus: «De som bruker verdens goder, [skal være] som om de ikke brukte dem.» Ettersom verdens mennesker ikke har et håp som er basert på Bibelen, er de helt oppslukt av å tenke på sine daglige behov og ambisjoner. Ofte søker de å gjøre inntrykk på andre med sine materielle eiendeler. Men apostelen Johannes slo fast at «hovmodig skryt på grunn av rikdom» hører med til «alt her i verden» som ikke er «av Faderen, men av verden». Og Johannes forsikrer oss om at «verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». (1. Johannes 2: 16, 17) Det er derfor toppen av dårskap hvis et kristent menneske som har utsikt til å leve i all framtid, blir så oppslukt av personlige anliggender at han ikke får noe tid til overs for Rikets interesser. (Matteus 6: 25—32; se også Filipperne 2: 19—22; 2. Timoteus 4: 10) Det er ikke galt å glede seg over nyttige materielle eiendeler og heller ikke over sunne fornøyelser i en viss utstrekning, men vi må aldri la slike ting bli det vesentligste i vårt liv. — Lukas 12: 15.
16. Hvilken holdning og hvilke mål har ofte verdslige mennesker, men hva bør være det viktigste for Jehovas tjenere?
16 Det er ikke uvanlig at verdslige mennesker beklager seg over sin situasjon, og det samme gjelder mennesker som mangler sann åndelighet. (Se Judas 16.) Hvis de er sykelige, klager de kanskje stadig over at de ikke er friske. På lignende måte kan de fattige klage over at de ikke er rike. Ja, god helse og stor rikdom kan bli deres altoppslukende mål i livet. De kjemper for å nå slike mål, og hvis de ikke klarer det, kan de synke hen i dyp fortvilelse. Men det som er av størst betydning for Jehovas innviede folk, er deres ’hellige tjeneste’. (Romerne 12: 1, 2, NW) Selvfølgelig har vi problemer å kjempe med selv om vi er Jehovas tjenere. Men disse problemene får oss ikke til å jamre og klage over vår situasjon. Vi har vår gudgitte gjerning å gjøre, og vi konsentrerer oss først og fremst om denne velsignede virksomheten. Ja, vi er glade fordi vi lar Rikets interesser komme på førsteplassen i vårt liv. — Matteus 6: 33.
17. Hva må Jehovas folk passe på når det gjelder slikt som kan virke forstyrrende inn på deres tjeneste?
17 Hvilken handlemåte er det derfor klokt av Jehovas tjenere å følge? Jo, vi kan benytte oss av enkelte ting og tjenester som denne verden skaffer til veie, men vi må aldri la noe få avspore oss fra tjenesten for Gud. (Lukas 21: 34—36) Husk at ikke noe i den nåværende ordning er evigvarende. Nettopp dens omskiftelighet kan være egnet til å distrahere oss. Paulus sa: «Denne verdens scene skifter.» (1. Korinter 7: 31, NW) Men dette må ikke få lov til å forstyrre vår tjeneste for Jehova.
Vær iherdig i Herrens gjerning
18. a) Hvilket arbeid bør vi fylle vårt liv med ettersom vi har befunnet oss i «endetiden» siden 1914? b) Hvordan går det sannsynligvis med livets problemer hvis vi holder oss travelt opptatt i Herrens gjerning?
18 På grunn av vår åndelige skjelneevne godtar vi de overveldende beviser for at vi har befunnet oss i «endetiden» siden 1914. Da vil vi selvfølgelig ikke bruke verden fullt ut, som om vi skulle gå glipp av noe hvis vi ikke gjorde det. La oss heller fylle vårt liv med «Herrens gjerning». Vi bør ’ha rikelig å gjøre i Herrens gjerning, for vi vet at vårt arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren’. (1. Korinter 15: 58, NW) Vær derfor oppslukt av å forkynne og gi andre opplæring i Rikets sannheter. Hvordan vil det da sannsynligvis gå med livets problemer? De vil trolig komme i bakgrunnen og bli mindre betydningsfulle og mindre foruroligende.
19. Hva vil det si å ’holde ut helt til slutt’?
19 Da Jesus kom med sin store profeti om den nåværende ordnings siste dager, sa han at hans etterfølgere skulle «hates av alle» for hans navns skyld. Men så tilføyde han: «Den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.» (Markus 13: 10—13) For oss som er innviet til Jehova som enkeltpersoner, kan ’slutten’ enten være «verdens ende» eller det at vi selv dør, kanskje etter at forfølgere har mishandlet oss. (Matteus 24: 3) I begge tilfelle har vi bare en begrenset tid til rådighet for å gjøre Herrens gjerning. Burde vi ikke da være iherdige og nidkjære i arbeidet med å forkynne Rikets budskap? Det burde vi utvilsomt!
Det er på høy tid å handle!
20. Hvordan kunne israelittene vise sin interesse for tilbedelsen av Jehova da de ble frigitt fra fangenskapet i Babylon?
20 Da de bortførte jøder ble frigitt fra fangenskapet i Babylon i det sjette århundre før Kristus, måtte de treffe en avgjørelse. Skulle de vende tilbake til sitt hjemland og gjenopprette Jehovas tilbedelse der, eller skulle de fortsette å være i Babylon? De israelittene som ble boende i denne byen, var ikke nødvendigvis ugudelige, for den gamle Daniel var en av dem. De kunne gi både materiell og moralsk støtte til den resten som vendte tilbake, og de kunne også sende med «frivillige gaver» til Jehovas hus i Jerusalem. (Esra 1: 2—4) På den måten kunne de bidra til å fremme den sanne tilbedelse. Hvor lykkelige alle Jehovas tilbedere kunne være da den lille resten la i vei til sitt hjemland og hadde med seg de hellige karene som skulle brukes i Jehovas tempel! Alle som bar på gjenstander fra helligdommen, måtte være omhyggelige med at de hadde renset seg for all mulig besmittelse fra Babylons religiøse og moralske urenhet. — Jesaja 52: 11.
21. a) Hvilke spørsmål bør vi tenke over? b) Hvordan forholder det seg med muligheten til å utbre det gode budskap i betraktning av at det er «kort tid igjen»?
21 Er du like opptatt av den sanne tilbedelse som de frigitte israelittene var for 2500 år siden? Betrakter du det som et glederikt privilegium å yte Jehova hellig tjeneste som en del av en renset og nidkjær organisasjon som ærer hans hellige navn? Oppfatter du alle bevisene for at vi nå befinner oss langt inne i «endetiden»? Hvis du svarer bekreftende på disse spørsmålene, bør du også handle i samsvar med dette. Konsentrer deg om å la Rikets interesser komme på førsteplassen i ditt liv. Ettersom det er «kort tid igjen», er det desto viktigere at vi gjør bruk av våre nåværende muligheter til å utbre det gode budskap. Velsignet er alle som lar sitt liv dreie seg om Riket ved at de virker som lojale vitner for Jehova og har rikelig å gjøre i forkynnelsen av det gode budskap mens det ennå er tid!
Hva ville du svare?
◻ Hvorfor holder tiden på å løpe ut for den nåværende tingenes ordning?
◻ Hvordan vet vi at vi er langt inne i «endetiden»?
◻ Hvordan går det sannsynligvis med våre problemer hvis vi holder oss travelt opptatt i Herrens gjerning?
◻ Hva bør vårt liv dreie seg om i betraktning av at enden er nær?
[Bilde på side 28]
Livets problemer bør ikke få hindre oss i å forkynne om Riket