Et produktivt oliventre

«På denne måten skal hele Israel bli frelst.» — ROMERNE 11: 26.

1. Hva kan sies om oliventrær?

OLIVENTRÆRNE er kjent for at de kan bli mange hundre år gamle. Selv når den gamle og ofte hule stammen endelig dør, skyter det av og til opp nye skudd fra røttene som frembringer ett eller flere nye oliventrær. Hvordan det nå enn forholder seg, finnes det et oliventre som ble plantet for nesten 4000 år siden, og som fremdeles lever og bærer frukt!

2. I forbindelse med hvilket løfte taler Paulus om oliventreet, og hva illustrerer det?

² I sitt brev til romerne bruker apostelen Paulus oliventreet for å illustrere hvordan Jehova på en enestående måte oppfyller en del av et løfte som han gav til Abraham mange hundre år tidligere:

«Jeg [vil] velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet [velsigne seg, NW] fordi du lød mitt ord.» — 1. Mosebok 22: 16—18.

Abrahamspakten

3, 4. a) Hvordan beviste Abraham sin tro? b) Hva var denne hendelsen et bilde på?

³ Abraham hadde nettopp vist at han var villig til å ofre Isak, den eneste sønnen han hadde med sin første kone, Sara. (Hebreerne 11: 17—19; les 1. Mosebok 22: 1—18.) Helt fra de tidligste tider har de kristne betraktet dette som et forbilde på at Jehova ofret sin Sønn og så fikk ham tilbake ved hjelp av en oppstandelse. Ja, «så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». — Johannes 3: 16.

⁴ I dette profetiske forbildet er Abraham et bilde på Jehova Gud, og Isak — en ung mann som lett kunne ha gjort motstand mot sin 125 år gamle far — et bilde på Jesus Kristus, som villig gav sitt menneskeliv som et gjenløsningsoffer. — Hebreerne 7: 27; 10: 12.

5. Hva ble åpenbart i den pakten Gud inngikk med Abraham, med hensyn til den lovte ætt i 1. Mosebok 3: 15?

⁵ På grunn av Abrahams store tro hadde Jehova tidligere inngått en pakt med ham som trådte i kraft i 1943 f. Kr. (1. Mosebok 12: 4, 7; Galaterne 3: 17) Cirka 50 år senere gjentok og utdypet Jehova dette paktsløftet, som er nedskrevet i 1. Mosebok, kapittel 22, etter at han hadde sett Abrahams prøvde tro, også i forbindelse med Isak. Denne fullt uttrykte Abrahamspakten inneholdt detaljer om gjennomføringen av Guds vidunderlige hensikter. Den viste at den utfrielsens ætt som det ble gitt løfte om i Eden, skulle stå fram på jorden som en etterkommer av Abraham, at ætten skulle komme til å bestå av mange personer (det nøyaktige antall ble ikke åpenbart på den tiden), at den skulle overvinne sine fiender, og at alle jordens folk skulle oppnå velsignelser ved hjelp av den. — 1. Mosebok 3: 15.

Abrahams ætt blir identifisert

6, 7. a) Hvem utgjør ifølge Bibelen i første rekke Abrahams ætt? b) Hvordan vet vi at det skulle være en sekundær Abrahams ætt? c) Når ble tallet åpenbart, og hva var det?

⁶ Alle detaljerte opplysninger om dette løftet er av interesse for dem som har samme tro som Abraham, og som ønsker å bli velsignet av Jehova. (Romerne 4: 16) Hvem var så i første rekke Abrahams ætt, som alle jordens folk med tiden skulle velsigne seg ved hjelp av? Apostelen Paulus viser at denne ætten er Kristus. — Galaterne 3: 16.

⁷ Ettersom Jehova lovte Abraham at hans ætt skulle bli til mange, kan vi også spørre: Hvilke personer skulle utgjøre den sekundære del av Abrahams ætt? Hvem skulle være «arvinger ifølge løftet», «medarvinger» med ham som i første rekke utgjorde ætten, Kristus? (Galaterne 3: 29; Romerne 8: 17) I omkring 2000 år var tallet på dem som skulle utgjøre denne sekundære ’Abrahams ætt’, ukjent for menneskene, akkurat som tallet på «stjernene på himmelen» og sandkornene «på havets strand». Så, i slutten av det første århundre etter Kristus, fikk apostelen Johannes høre «tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk». — 1. Mosebok 22: 17; Åpenbaringen 7: 4.

8. Hvilken spesiell mulighet hadde de omskårne jøder?

⁸ Fra hvem skulle så disse 144 000 av «Israels folk» bli utvalgt og beseglet? Hvis tilstrekkelig mange kjødelige israelitter hadde fulgt lovpakten som en ’oppdrager som ledet dem til Kristus [som i første rekke utgjorde Abrahams ætt]’, kunne de ha tilveiebrakt alle de 144 000 medlemmer av den sekundære Abrahams ætt og dermed blitt «et kongerike av prester og et hellig folk», til velsignelse for alle jordens folk. (Galaterne 3: 24, NW; 2. Mosebok 19: 5, 6) Men var det mange nok av de kjødelige israelitter som viste at de var sanne barn av Abraham, som er ’far til alle som har troen’? — Romerne 4: 11.

9. Hvordan viste døperen Johannes at Abrahams åndelige ætt ikke nødvendigvis ville bestå utelukkende av jøder?

⁹ Allerede før Jesus begynte sin jordiske tjeneste, rettet døperen Johannes en advarsel til de jødiske religiøse ledere: «Tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene! Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» (Matteus 3: 9, 10) På Paulus’ tid var det blitt åpenbart hvordan Jehova på sin enestående vise måte skulle frembringe det fulle antall av Abrahams sekundære ætt. (Romerne 16: 25—27) Paulus forklarer dette inngående i brevet til romerne.

Paulus’ brev til romerne

10. Hvilken feilaktig oppfatning hadde de kjødelige jøder?

¹⁰ Jødene var seg meget bevisst at de var Guds utvalgte folk. Et jødisk oppslagsverk (The Concise Jewish Encyclopedia) sier om uttrykket «utvalgt folk»: «En betegnelse som uttrykker troen på at jødene står i et spesielt forhold til Gud. Oppfatningen er basert på pakten med Abraham.» Jødene var stolte av at de var Abrahams etterkommere, og tenkte at de var den ætt som skulle være til velsignelse for alle andre folkeslag, og at de dermed kunne rettferdiggjøre seg overfor Gud ved gjerninger som de gjorde under lovpakten. — Johannes 8: 33, 39; Romerne 9: 31, 32; 10: 3, 4; 11: 7.

11, 12. a) Hvordan var situasjonen i menigheten i Roma på den tiden da Paulus skrev til romerne? b) Hvorfor skrev Paulus til de jødiske og de ikke-jødiske kristne i Roma?

¹¹ Dette var bakgrunnen for at apostelen Paulus skrev til den kristne menighet i Roma. Noen av jødene i Roma var blitt kristne, men det store flertall av dem ville ikke tro på Jesus som Messias. Den kristne menighet i Roma bestod også av mange ikke-jødiske kristne.

¹² Både jødene og hedningene eller ikke-jødene følte seg overlegne, men av forskjellige grunner — jødene fordi de tilhørte Abrahams opprinnelige slekt, og hedningene fordi de hadde fått del i spesielle privilegier under Abrahamspakten som følge av at flertallet av jøder var vantro. Paulus prøvde å overbevise de kristne av jødisk og av ikke-jødisk herkomst om at det for begge gruppenes vedkommende var troen på Kristus og ikke deres gjerninger som gjorde at de var rettferdige for Gud. (Romerne 3: 21—27) Det Paulus ønsket å oppnå med brevet, var kristen enhet og produktivitet, slik at Jehova kunne bli æret for den vidunderlige måten han går fram på for å oppfylle Abrahamspaktens løfter.

Et symbolsk oliventre

13. Hvilken sorg gav Paulus uttrykk for, og hva illustrerte han ved hjelp av et dyrket oliventre?

¹³ Apostelen Paulus gir uttrykk for stor sorg over at «ikke alle israelitter [virkelig tilhører] Israel», og sier: «Ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn [tilhører Abrahams åndelige ætt].» Han fortsetter så med å illustrere hvordan Jehova ’oppreiser barn for Abraham’. (Romerne 9: 1, 2, 6, 7) For å beskrive hvordan Abrahamspakten frembringer det fulle antall medlemmer av den åndelige løftets ætt, forteller han om et dyrket oliventre og bruker det som et symbol. — Les Romerne 11: 13—26.

14. Hvem utgjør roten på det symbolske oliventreet, og hvilke skriftsteder viser det?

¹⁴ Paulus nevner roten før han snakker om selve treet, og sier at ’roten er hellig’. (Romerne 11: 16) Jehova Gud er «hellig». (Hosea 12: 1) Han blir ofte kalt «Israels Hellige», særlig i Jesajas bok. (Jesaja 10: 20; 29: 19; 60: 9) Apostelen Peter skriver til salvede kristne: «Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd.» (1. Peter 1: 15, 16) Jehova Gud, den større Abraham, er det symbolske oliventreets rot.

15. a) På hvilke måter er Jehova det åndelige Israels rot? b) Hvem er stammen på det symbolske treet? Begrunn svaret.

¹⁵ Akkurat som patriarken Abraham var Israels folks «rot», er det Jehova som gir liv til det åndelige Israel. Akkurat som Israels 12 stammer stammet fra Abraham gjennom hans sønn Isak og gjennom Jakob og de 12 patriarkene, stammer de 12 symbolske Israels stammer fra Jehova gjennom den større Isak, Kristus Jesus. Han, den fremste av dem som utgjør Abrahams ætt, blir billedlig fremstilt ved oliventreets stamme. (Galaterne 3: 16) Jehova, roten, frembringer det fulle antall medlemmer av den sekundære ætt gjennom sin Sønn, Kristus Jesus. (Galaterne 3: 29) Men på hvilken måte frembringer Jehova det nødvendige antall symbolske grener?

Noen grener blir hogd av, andre blir podet inn

16. Hva er den «hemmelighet» som Paulus omtaler i Romerne 11: 25 og i Efeserne 3: 3—6?

¹⁶ Paulus fortsetter med å forklare denne enestående ordningen. Han skriver: «Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten [gresk: kaí hoútosa] skal hele Israel bli frelst.» (Romerne 11: 25, 26; jevnfør Efeserne 3: 3—6.) Jehova ville «oppreise barn for Abraham» ved å la det nødvendige antall, det ’fulle tall’, av folkeslagene (hedningene) få bli en del av Abrahams sekundære ætt. Dette begrensede antall ikke-jøder ville ha «samme tro som Abraham» og dermed vise at de var åndelige jøder, at de tilhørte det åndelige Israel, «Guds Israel». — Romerne 4: 16; 2: 28, 29; Galaterne 6: 15, 16.

17. a) Hvilken uvanlig fremgangsmåte beskrev Paulus? b) Hvem ble fremstilt ved de avhogde grenene og ved kvistene fra et vilt oliventre som ble podet inn? c) Hvordan bidrog denne illustrasjonen til å avsløre de jødene som var stolte og hovmodige?

¹⁷ Paulus illustrerte hvordan denne «hemmelighet» blir en realitet, ved å beskrive en uvanlig hagebruksmetode. Ved poding er det vanlig å pode kvister fra et dyrket tre inn på et vilt tre for å gjøre det produktivt. Paulus var klar over det. Han sa til de hedningekristne at de «mot naturens orden [var blitt] podet inn på det gode treet». (Romerne 11: 24) Han sammenlignet dermed de ikke-jødene som skulle få del i Abrahamspakten, med kvister eller skudd fra et vilt oliventre som ble podet inn på stammen til et ’godt tre’. De skulle erstatte de naturlige grenene som var blitt hogd av, nemlig de kjødelige jøder som var blitt forkastet på grunn av sin vantro. (Romerne 11: 17, 19, 20, 24) Denne uvanlige illustrasjonen tjente til å avsløre de stolte og hovmodige vantro jøder, som mente at hedningene var livløse som steiner, eller at de som grener på et vilt oliventre ikke var i stand til å frembringe god frukt. Den slo fast at Jehova hadde makt til å «oppreise barn for Abraham», slik døperen Johannes hadde sagt. — Lukas 3: 8.

18. a) Hva skjedde i år 36 e. Kr.? Ble noen av de grenene som var hogd av, podet inn igjen på Abrahamspaktens tre? b) Hvordan fremmet Paulus enheten i den kristne menighet?

¹⁸ De ikke-jødiske kristne som «mot naturens orden [ble] podet inn» på Abrahamspaktens tre som en del av den åndelige ætt, hadde imidlertid ingen grunn til å føle at de stod over jødene. Paulus forklarte: «Også de andre [jødene] skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.» (Romerne 11: 23) En liten rest av kjødelige jøder tok imot ham som i første rekke utgjorde ætten, og fortsatte å være grener på det symbolske treet. (Romerne 9: 27; 11: 5) Men flertallet av jødene var blitt «brukket av» Abrahamspaktens tre i år 36 e. Kr., da den 70. årsuken som Daniel hadde talt om, utløp. (Daniel 9: 27)b Deretter var imidlertid noen jøder blitt podet inn igjen «på det gode treet» fordi de viste tro på Messias, Jesus, det fremste medlem av Abrahams ætt. (Romerne 11: 24; Apostlenes gjerninger 13: 5, 42, 43; 14: 1) I og med at Paulus gjorde oppmerksom på dette, fremmet han enheten blant de salvede kristne, for alle hadde ved ’Guds godhet’ «fått del i sevjen fra roten». — Romerne 11: 17, 22.

Et fullstendig, produktivt oliventre

19. Hvordan har Abrahamspakten litt etter litt frembrakt den åndelige ætt for at «hele Israel» skal bli frelst?

¹⁹ I århundrenes løp og særlig i den gunstige del av endens tid er andre jøder og ikke-jøder blitt podet inn på det symbolske oliventreet. Abrahamspakten frembringer således det fulle antall av jøder og hedninger som må til for at den åndelige ætt skal bli fullstendig. «På denne måten skal hele Israel bli frelst,» altså ikke det kjødelige Israel, men de som ’virkelig tilhører Israel’, de 144 000 medlemmene av det åndelige Israel. — Romerne 11: 12, 25, 26; 9: 6—8; Åpenbaringen 7: 4.

20, 21. a) Hvordan bør vi reagere på at den viktigste delen av Abrahamspakten er blitt oppfylt? b) Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?

²⁰ Jehova har på en enestående måte oppfylt den viktigste delen av Abrahamspakten ved å frembringe stammen og det fulle antall grener på dette symbolske treet. Dette er noe som bør fylle oss med undring. Vi utbryter med Paulus: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanker, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet. Amen.» — Romerne 11: 33—36.

²¹ Men både de symbolske grenene (de salvede kristne) og de som nå velsigner seg ved hjelp av den ætt som er blitt frembrakt av Abrahamspaktens tre, kan lære mye av illustrasjonen med det podede oliventreet. Dette skal vi redegjøre nærmere for i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Har du fått tak i disse hovedpunktene?

□ Hvilke løfter er tatt med i Abrahamspakten?

□ Hvem utgjør i første rekke ætten, og hvem utgjør den sekundære ætt?

□ Vis hvem følgende deler på det symbolske oliventreet er:

— roten

— stammen

— de avhogde naturlige grenene

— de naturlige grenene som ble tilbake på treet eller ble podet inn igjen

— de innpodede ville oljekvistene

□ Hva er den «hemmelighet» som Paulus nevner i Romerne 11: 25?

□ Hvorfor er det symbolske oliventreet fullt ut produktivt?

[Illustrasjon/bilde på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

DET SYMBOLSKE OLIVENTREET — Forbilde og motbilde

GRENENE

Israels 12 stammer

144 000 åndelige israelitter (den sekundære ætten)

STAMMEN

Isak, Jakob og 12 patriarker

Messias, Jesus (som i første rekke utgjør ætten)

ROTEN

Abraham

Jehova