Lyset stråler fram midt i en mørk verden
«Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler [Jehova] fram, hans herlighet åpenbares over deg.» — JESAJA 60: 2.
1. Hvilket positivt svar kan gis på de spørsmålene som her blir reist?
FOR en herlig tid vi lever i! ’Herlig tid?’ sier kanskje noen spørrende. ’Hvordan kan du si det, når hele verden er preget av politisk, økonomisk og religiøs uenighet og nasjonene er innhyllet i atomalderens truende mørke?’ Men dette er en herlig tid, for det gode budskap blir nå forkynt jorden over og opplyser sannhetssøkende mennesker om betydningen av vår tid og om gledebringende utsikter — at de kan få oppleve enda herligere tider!
2. a) Hvilke oppmuntrende ord kommer Jehova med i Jesaja, kapitlene 45 og 60? b) Hvem er Guds «kvinne»?
2 Kilden til vårt vidunderlige håp er ingen annen enn den Suverene Herre, Jehova, himmelens og jordens store Skaper. (Jesaja 45: 12, 18) Det er han som gir den befalingen som står nedskrevet i Jesaja, kapittel 60, vers 1 (NW): «Stå opp, o kvinne, utstrål lys, for ditt lys er kommet, og over deg har Jehovas herlighet skint.» Hvem er denne ’kvinnen’? Det er ikke en livløs frihetsstatue, og heller ikke en kvinne som kjemper for kvinnenes frigjøring. Men det er Jehova Guds trofaste hustru, hans dynamiske, fremadskridende himmelske organisasjon, som består av myriader av lojale engler, og som nå også innbefatter de oppstandne «hellige», de som har vært tro til døden som salvede kristne her på jorden. — Åpenbaringen 11: 18; 2: 10.
3. Hvordan har Guds kvinne a) ’stått opp’ og b) ’utstrålt lys’?
3 «Stå opp, o kvinne,» sier Jehova. Guds himmelske organisasjon har i lydighet mot ham stått opp fra en ufruktbar, øde tilstand som har vart i mange hundre år, og er blitt svært produktiv. I 1914 fødte hun det messianske rike. (Åpenbaringen 12: 1—5) Siden 1919 har hun ført resten av sine salvede barn på jorden til et herlig «land», en tilstand med åndelig velstand. (Jesaja 66: 8) Guds himmelske organisasjon har dessuten ’utstrålt lys’ over vidunderlige profetier angående Riket. Denne kvinnens tallrike barn er «opplært av [Jehova]». — Jesaja 54: 1, 13.
Lys i et stummende mørke
4. Hvilken motsetning sier Jehova at det er mellom Guds folk og jordens nasjoner?
4 «Ditt lys er kommet,» sier Jehova. «Jehovas herlighet» har virkelig skint over hans himmelske organisasjon, og dette er på en enestående måte blitt reflektert av Jehovas gjenreiste folk på jorden. Men så stiller Jehova opp en motsetning. Han sier: «Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene.» (Jesaja 60: 2) Er ikke det en god beskrivelse av verdensforholdene siden 1914?
5. Hvorfor kan ikke falsk religion komme fram til noen løsning på atomalderens problemer?
5 Spesielt kristenheten har forkastet det profetiske ’tegnet på Jesu nærvær og på avslutningen på tingenes ordning’. Den tumler derfor omkring i et åndelig mørke som blir stadig tettere. Kristenhetens religioner har vist seg å være uløselig knyttet til den falske religions verdensrike, Babylon den store — som befinner seg uendelig langt borte fra sannhetens lys. (Matteus 24: 3—14, vers 3 fra NW; Åpenbaringen 17: 3—6) Verdslig religion har ikke gitt noen løsning på atomalderens problemer, og den kan heller ikke fordrive det tykke mørke, den forferdelige håpløshet, som omslutter menneskeheten. At den falske religion blander seg opp i nasjonenes politiske saker, vil til slutt føre til at den blir ødelagt. — Åpenbaringen 17: 16, 17.
6, 7. a) Hvordan ’strålte Jehovas herlighet fram’ i årene fra 1919 til 1931? b) Hvilken klimaks ble nådd i 1931?
6 Jehova stiller opp en motsetning når han så sier om sin himmelske organisasjon: «Men over deg stråler [Jehova] fram, hans herlighet åpenbares over deg.» (Jesaja 60: 2) Denne herligheten blir også reflektert til de salvede kristne på jorden, slik at de i sin tur kan la sitt «lys skinne for menneskene». (Matteus 5: 16) Årene fra 1919 til 1931 var herlige år for framstrålingen av Rikets lys. Da løsrev Guds folk seg helt fra de siste lenkene, som bestod av babylonsk tenkning og babylonske læresetninger og skikker. I løpet av disse årene begynte den lille resten av sanne kristne å gi et positivt svar på spørsmålet «HVEM VIL ÆRE JEHOVA?» — som var tittelen på en av studieartiklene i Vagttaarnet for 1. februar 1926.
7 I 1931 kunne en enda tydeligere se Jehovas herlighet over hans «tjener», for da antok de det navnet han selv hadde gitt dem — JEHOVAS VITNER. (Jesaja 43: 10, 12) I løpet av 12 fruktbare, begivenhetsrike år fram til 1931 økte antall forkynnere av Riket fra en håndfull forkynnere til titusener av nidkjære vitner.
Flere får gagn av lyset
8, 9. a) Hvilken annen gruppe rettet Vagttaarnet oppmerksomheten mot i 1931? b) Hvordan blir disse ’merket’ ifølge Bibelen?
8 Men skulle Jehova bare ’stråle fram’ til gagn for de salvede i den ’lille hjord av Rikets arvinger’? (Lukas 12: 32) Nei. Årene fra 1931 til 1938 viste seg å være en herlig tid med hensyn til utstrålingen av lyset, for den ble større i og med at Vagttaarnet på en tydelig og klar måte begynte å rette oppmerksomheten mot en annen gruppe. Studieartikkelen i nummeret for 15. november 1931 het «MANNEN MED SKRIVETØYET», og den var basert på Esekiel 9: 1—11. Vagttaarnet forklarte at mannen med skrivetøyet var et bilde på den salvede rest, og sa så:
9 «Mannen med skrivetøyet ved sin lend fikk befaling om å sette et tegn på de menns panner som sukker og jamrer over alle de vederstyggeligheter som skjer midt i kristenheten. . . . Herren taler om at det på jorden finnes en sådan skare mennesker som han vil bevare i trengselstiden, holde i live og velsigne på jorden. (Salme 41: 2, 3) Det er de millioner av nålevende mennesker som aldri skal dø.» I dag er det gripende å se at millioner av disse får et merke som gjør at de blir bevart, ved at de tar på den sanne kristne personlighet og innvier seg til Jehova gjennom Kristus Jesus. — 1. Mosebok 22:: 15—18; Sefanja 2: 1—3; Efeserne 4: 24.
10, 11. a) Hvordan var Jehu et forbilde på Jesus? b) Forklar hvem som utgjør «Jonadab-klassen» i dag.
10 Studieartiklene i Vagttaarnet fra 1. september til 1. oktober 1932 var spesielt bemerkelsesverdige. De henviste til 2. Kongebok, kapitlene 9 og 10, og viste at kong Jehu var et bilde på «Jehovas bøddel», kongen Jesus Kristus. Det ble også vist at han ble representert på jorden av den salvede rest, som advarer andre om Jehovas kommende domsfullbyrdelse. Men hvem var Jehus medarbeider, Jonadab, et bilde på? Vagttaarnet svarte:
11 «Jonadab representerte eller var et bilde på de mennesker på jorden i denne tid, da Jehu-arbeidet finner sted, som . . . ikke er i harmoni med Satans organisasjon, men stiller seg på rettferdighetens side, nemlig dem som vil bli bevart av Herren mens Harmageddon-slaget finner sted, idet han vil føre dem igjennom denne trengsel og gi dem evig liv på jorden.» Vagttaarnet viste så at det er de som blir velsignet av Jesu Far i hans lignelse om ’sauene og geitene’. (Matteus 25: 31—46) Det stod: «Den skare som er fremstilt ved Jonadab, synes nøye å svare til den skare Herren ligner ved ’får’, og som hjelper, støtter og trøster Guds salvede vitner, fordi det er Herrens gjerning de er opptatt med.»
12. Hvilken enestående guddommelig sannhet ble åpenbart i 1935?
12 Alt dette, som kastet lys over profetiene, beredte grunnen for det historiske foredraget om «Den store skare» som Selskapet Vakttårnets president J. F. Rutherford holdt under Jehovas vitners stevne i Washington, D.C., den 31. mai 1935. For en åpenbaring av Guds sannhet! Det ble framlagt avgjørende beviser for at de som utgjør den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9, er de samme som Herrens «andre sauer» i Johannes 10: 16, at de tilhører Jonadab-klassen, at det er de som får et merke i pannen og får overleve, at det er de som er de millioner av nålevende mennesker som aldri skal dø, og at de er «sauene» som blir skilt fra «geitene» og får arve evig liv her på jorden under Guds rikes styre. Alt dette ble behandlet i Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935.
13. Hvilken antagelse ble gjort i 1938?
13 I årene som fulgte, fortsatte Guds organisasjon å rette oppmerksomheten mot den ’store skare’ og det storslåtte håp den har om å få overleve og komme inn i det gjenopprettede paradiset på jorden. I dagene fra 9. til 11. september 1938 kom Jehovas vitner sammen til et stevne i London. To av hovedforedragene under dette stevnet ble overført direkte via telefon til andre stevner rundt om i verden. I ett av disse foredragene, som het «Oppfyll jorden», ble det sagt at vi på grunnlag av oppdrag som menneskene har fått før, kan anta at Jonadab-klassen, som overlever den store trengsel, kan gifte seg og få barn i den nye ordning, i hvert fall en tid etter Harmageddon. — 1. Mosebok 1: 28; 9: 1, 7; se Vagttaarnet for 15. desember 1938 og 1. januar 1939.
14. Hvordan velsignet Jehova sitt folk i disse årene?
14 I disse årene fortsatte høstens Herre, Jesus Kristus, å samle inn og å sende ut flere arbeidere. Antall aktive forkynnere økte til cirka 50 000 i 1938. — Matteus 9: 37, 38.
«Konger» og «folkeslag»
15, 16. Hvordan var «konger» med på å oppfylle Jesaja 60: 3—10 a) i gammel tid, og b) hvordan gjør de det i vår tid? c) Hvordan samarbeider «fremmede» med «konger» nå?
15 Dette innsamlingsarbeidet blir vakkert beskrevet i Jesaja, kapittel 60, fra versene 3 til 10. Der taler Jehova om «konger» som kommer fram i forbindelse med Sions «solrenningsglans», og som tjener denne hustru-lignende organisasjonen. Da Guds folk i gammel tid vendte tilbake til Jerusalem etter fangenskapet i Babylon, tok den mediske kongen Dareios og perserkongen Kyros ledelsen i å sørge for at tilbedelsen av Jehova ble gjenopprettet der. (Daniel 5: 30; 6: 1; 9: 1; Esra 1: 1—3) De ble derved et passende bilde på den allmektige Konge, Jehova, og på hans medkonge, Jesus, som har ledet gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse blant Jehovas folk i nyere tid. (Åpenbaringen 11: 15, 17) En salvet rest av sanne tilbedere — framtidige «konger», «Kristi medarvinger» — har dessuten tatt ledelsen i forkynnelsesarbeidet i vår tid. «Fremmede» samarbeider med dem. De tilhører ikke det åndelige Israel, men vil bli jordiske undersåtter av Riket og er allerede nå med på å styrke den teokratiske virksomhet jorden over. — Romerne 8: 17; jevnfør Jesaja 61: 5, 6.
16 Jehova sier: «Løft dine øyne og se deg om!» ’En stor skare av alle nasjoner’ slutter seg nå til de Rikets arvinger som er blitt samlet inn. (Åpenbaringen 7: 9; Sakarja 8: 23; Jesaja 2: 2, 3) «Med glede forkynner de [Jehovas] pris.» De er ivrige i tjenesten og bruker også mye tid og mange krefter og midler på slike prosjekter som bygging av Rikets saler for tilbedelse — noen slike saler blir oppført på bare to dager. De ’står til tjeneste’ og støtter helhjertet den globale utvidelsen av Rikets interesser. — Jesaja 60: 4—7.
17, 18. a) Hvilken ’flukt’ finner nå sted? b) Hvordan blir denne ’flukten’ passende illustrert ved noe som skjer i Palestina ved bestemte årstider?
17 Jehova stiller så dette passende spørsmålet: «Hvem er disse som driver hit lik skyer, flyr som duer til sine dueslag?» De første som kommer til Guds organisasjon, er ’sønnene fra det fjerne’, som fullstendig har skilt seg av med all babylonsk religion. Disse salvede har med seg dyrebare ting og vier alt de eier, til Jehova, sin «Guds navn». Som «Israels Hellige» har han satt sitt navn over dem og hedret dem med det privilegium å tjene ham som hans vitner. De tar ledelsen i å opphøye sin Suverene Herres, Jehovas, navn som det største, det fornemste og det herligste navnet i hele universet. — Jesaja 60: 8, 9.
18 De som utgjør den salvede rest, har ikke vært alene om dette. Det ville ha vært nokså vanskelig for dem! Denne aldrende gruppen blir stadig mindre, etter hvert som den ene etter den andre avslutter sitt jordiske løp i ulastelighet. Det er nå cirka 9000 igjen av dem. Men flere millioner andre flyr som duer til sine «dueslag» ved at de søker tilflukt i Guds organisasjon. De er som de dueflokkene man kan se i Palestina ved bestemte årstider — de driver lik skyer, for det er så mange av dem at de formørker himmelen.
’Vidåpne porter’
19. Hvorfor står ’portene’ til Jehovas organisasjon åpne hele tiden, og hvordan reagerer «konger» og «fremmede» på det?
19 Jehova har i sin barmhjertighet åpnet portene til sin organisasjon på vidt gap, og han sier nå til den: «Dine porter skal alltid stå åpne, verken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes rikdom kan komme til deg.» Det er slik det forholder seg nå som den fredselskende ’store skare’ stadig vokser i antall. Disse «fremmede» gir med glede sin «rikdom» i form av tid, krefter og midler når de ’tjener Gud dag og natt’. De benytter seg av ’den store dør for en rik virksomhet’, og sammen med de framtidige kongene lovpriser de Jehovas navn på en vakker måte. — Jesaja 60: 10, 11; Åpenbaringen 7: 4, 9, 15; 1. Korinter 16: 9.
20. a) Hvem «skal ryddes ut»? b) Hvilken gledelig motsetning legger vi merke til her?
20 Jehova sier så til sin organisasjon: «Det folk og det kongerike som ikke vil tjene deg, det skal gå til grunne, og folkeslag skal ryddes ut.» Alle stolte verdslige nasjoner og andre motstandere vil bli ydmyket i Harmageddon. Som en motsetning til det pryder Jehova sin egen helligdom for tilbedelse. Han ’herliggjør det sted hvor hans føtter står’ (EN), det vil si de jordiske forgårdene i hans store åndelige tempel for tilbedelse, når han samler stadig flere av den store skare dit inn. Gjennom en annen profet sier Jehova: «Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit. Og jeg fyller dette hus med herlighet.» (Haggai 2: 7) Men forfølgerne, de frafalne og andre respektløse motstandere vil bli tvunget til å ’bøye seg dypt’ — de vil til sin ergrelse måtte erkjenne at Jehovas vitner virkelig representerer Guds organisasjon, «[Jehovas] by, Sion, som tilhører Israels Hellige». — Jesaja 60: 12—14.
21, 22. a) Hvilken forsikring kommer Jehova med? b) Hvordan kan vi si at Jehovas vitner som folk betraktet ’suger folkenes melk’? c) Hvilket interessant spørsmål skal vi drøfte neste gang?
21 Jehova vil aldri forlate sin hustru-lignende hjelper, uansett hvor mye motstanderne måtte spotte hennes ’sønner og døtre’ her på jorden. Han sier til sin lojale organisasjon: «Nå gjør jeg deg stor for alltid, til en glede fra slekt til slekt. Da skal du få suge folkenes melk.» I overført betydning vil dette si at Guds organisasjons jordiske representanter bruker alle tilgjengelige midler for å fremme den sanne tilbedelse. De gjør bruk av moderne midler når det gjelder kommunikasjon, transport og trykking, for at det gode budskap skal bli forkynt. Jehova har ført tilsyn med sine vitner og rettledet dem i dette arbeidet. Disse vitnene, som også tjener på vegne av Jehovas himmelske organisasjon, gleder seg over å se oppfyllelsen av hans løfte: «Du skal kjenne at jeg, [Jehova], er din frelser, at Jakobs Veldige er din forløser.» — Jesaja 60: 15, 16.
22 Hvordan oppmuntrer Jehova oss videre, i Jesaja 60: 17—22? Det er dette interessante spørsmålet vi skal drøfte i den neste artikkelen.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvilken motsetning kan vi se mellom lys og mørke i dag?
◻ Hvordan strålte lyset etter hvert tydeligere fra 1919 til 1938?
◻ Hvordan blir Jesaja 60: 8 oppfylt i vår tid?
◻ Hvordan går «konger» og «fremmede» inn gjennom ’vidåpne porter’?
[Ramme på side 13]
«Våpen med en skremmende ødeleggelseskraft hoper seg opp i et økende tempo. . . . Våpenkappløpet har i dag spredt seg til verdenshavene og det ytre rom. Det er i virkeligheten ironisk at rustningsindustrien er en av de få industrier som har vekst i en mørk periode med økonomisk depresjon.» — FNs generalsekretær, Javier Perez de Cuellar
«Her om dagen var det et annet kjent budskap, i form av en religiøs traktat, som var stukket inn under døren hjemme. ’Nærmer vi oss Harmageddon?’ stod det over en truende himmel og et stort lyn som kom rett mot oss. En gang smilte en overbærende av den slags. Plutselig virker det ikke morsomt lenger.» — Haynes Johnson i The Washington Post