Nærmer vi oss Harmageddon?

«Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» — Matt. 24: 21, EN

1. a) Hva mener noen at «Harmageddon» betyr? b) Er Harmageddon bare en krig mellom nasjoner?

ORDET «Harmageddon» lyder illevarslende i mange folks ører. Noen oppfatter det som ragnarokk, «verdens undergang», og tror at alle mennesker da vil bli utslettet og jorden gjort ubeboelig, kanskje som følge av en kjernefysisk krig mellom nasjonene. Ordet forekommer i Bibelen, og der sies det at Harmageddon er «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», som blir utkjempet på et sted som heter «Harmageddon». — Åp. 16: 14, 16.

2. Vil Harmageddon tilintetgjøre menneskeheten eller jorden?

² Vil Guds krig i Harmageddon utslette hele menneskeheten eller ødelegge jordkloden? Nei, slett ikke. Guds eget Ord forsikrer oss: «Så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» — Jes. 45: 18, EN.

3. Hva vil Harmageddon medføre?

³ Selv om Harmageddon ikke vil utslette hele menneskeheten eller ødelegge jorden, vil denne krigen bety enden på en tingenes ordning (eller «verden») slik vi kjenner den. Harmageddon vil være det middel Gud benytter for fullstendig å utslette vår tids fordervede politiske, økonomiske, sosiale og religiøse systemer, som har forårsaket så mye gremmelse. «Det er min rett,» sier Jehova, «å samle folk og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede.» (Sef. 3: 8) Guds krig i Harmageddon betyr således fullbyrdelsen av hans dom over «konger», «folk» og «kongeriker». Bibelen sier at han også vil fullbyrde sin dom over dem som støtter den nåværende onde tingenes ordning, «hærførere», «helter», «frie menn», «slaver» og «små og store». — Åp. 16: 14; 19: 18.

4. Hvordan beskriver Bibelen forholdene etter Harmageddon?

⁴ Enden på den nåværende ordning vil bane veien for en helt ny ordning, som Gud skaper, et menneskelig samfunn, hvor Guds vilje vil skje «på jorden som i himmelen». (Matt. 6: 10) Bibelens profetier forteller oss at den nye ordning etter Harmageddon vil være en ordning «hvor rettferdighet bor». (2. Pet. 3: 13) Hvor forfriskende og vidunderlig vil ikke det bli etter så mange hundre år med urettferdighet, lidelser, sorg og tårer! Når Guds vilje blir gjort over hele jorden og det blir skapt rettferdige forhold, vil menneskene få oppleve en tid med ubeskrivelig lykke. Bibelen sier: «De tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred.» (Sal. 37: 11) Det er ikke så merkelig at Jesus kalte dette «Paradis». — Luk. 23: 43.

DEN KOMMENDE ’STORE TRENGSEL’

5. Hva er den ’store trengsel’, og hvordan vet vi at den bare vil vare en kort tid?

⁵ Guds krig i Harmageddon vil danne avslutningen på en tidsperiode som kalles den ’store trengsel’. Jesus sa det på denne måten: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» (Matt. 24: 21, EN) Når en tar i betraktning de katastrofer som har funnet sted tidligere, er det tydelig at den kommende ’store trengsel’ vil bli en tid med omveltninger som er uten sidestykke i hele menneskehetens historie. Men i sin barmhjertighet vil Gud sørge for at den blir av kort varighet, at den blir «forkortet». — Matt. 24: 22.

6. Hvorfor kan vi tillitsfullt se fram til den ’store trengsel’?

⁶ Det er nok så at den ’store trengsel’ vil bli den verste tid menneskene noen gang har opplevd, men vi kan finne trøst i det faktum at den straks vil bli etterfulgt av den beste tid — i Guds nye ordning. Det er også mulig for mange nålevende mennesker å få overleve den kommende trengselstiden. Guds Ord inneholder løftet om at ’en skare så stor at ingen kan telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål’ skal ’komme ut av den store trengsel’ som overlevende. Allerede nå har Gud tørket bort hver tåre fra deres øyne. (Åp. 7: 9, 14, 17) Jesus så derfor svært optimistisk på framtiden, selv om han visste at menneskeheten ville komme til å stå overfor den ’store trengsel’. Han kom med de oppmuntrende ordene: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» — Luk. 21: 28.

7. Hvorfor har andre en fornemmelse av at noe katastrofalt nærmer seg?

⁷ I mange tiår har Jehovas vitner vært alene om i internasjonal målestokk å kunngjøre advarselen om denne kommende trengselstiden, som vil nå sin klimaks i Harmageddon. (Mark. 13: 10) Fra tid til annen er det imidlertid andre som fornemmer at noe katastrofalt er i anmarsj, for de ser at forholdene i verden blir verre og verre, og at det ikke er noe håp om en virkelig eller varig bedring. Redaktøren av Miami-avisen Herald, Jim Hampton, skrev for eksempel den 4. mai 1980:

«Vokser det i denne tiden den samme slags klump i magen din som det vokser i min? Denne forferdelige klumpen som holder deg våken om natten og forteller deg at det er noe rav ruskende galt med landet ditt, ja, med hele verden? Denne klumpen som av og til får deg til å grøsse fordi det nettopp har gått opp for deg at Harmageddon ikke bare er en allegori du leser om i Bibelen, men er virkelig, og at fyrstikken for første gang i ditt liv befinner seg så nær lunten at Harmageddon er mulig?

Jeg har denne klumpen. Og jeg skammer meg ikke over å innrømme det, for jeg har spurt mange av mine venner om de også har den, og det er ikke en av dem som ikke har den. . . .

Alle med litt logisk sans kan sette de omveltende begivenheter som har inntruffet de siste årene, i forbindelse med hverandre og se at verden befinner seg på en historisk terskel. Det er en terskel som er like viktig som terskelen til renessansen, den industrielle revolusjon eller den elektroniske tidsalder. Den vil for alltid forandre menneskenes levemåte.

Men i motsetning til disse tersklene, som i alt vesentlig var et gode for sivilisasjonens utvikling, innebærer denne . . . muligheten for et onde som verden aldri har opplevd.»

Selv om denne redaktøren ikke betraktet Harmageddon utelukkende i bibelsk sammenheng, hadde han rett når han sa at menneskene står foran en tid med vanskeligheter «som verden aldri har opplevd». Det som virkelig er nær forestående, er «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli», slik Jesus forutsa.

8. Hvilke opplysninger trenger vi, og hvorfor?

⁸ Hvis vi derfor elsker livet og ønsker å leve i den rettferdige, nye ordning som Gud skaper, må vi lære om denne kommende ’store trengsel’ og dens klimaks i Harmageddon. Vi trenger autoritative svar på slike spørsmål som: Hvordan kan vi vite at den ’store trengsel’ virkelig er nær forestående? Hvilken begivenhet vil være et sikkert tegn på at den virkelig har begynt?

HVORDAN VI KAN VITE AT DEN ER NÆR FORESTÅENDE

9, 10. Hvordan beskriver Bibelen den tidsperioden som går forut for den ’store trengsel’?

⁹ Da Jesus talte om den ’store trengsel’, forutsa han også noe av det som ville vise at den var nær. Ved en anledning spurte disiplene ham om hva som skulle være «tegnet» på «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) Jesus talte da om en bestemt generasjon av mennesker som ville begynne å få problemer i et omfang en aldri tidligere hadde opplevd. Han forutsa at denne generasjon skulle oppleve internasjonale kriger, sykdomsepidemier og hungersnød og jordskjelv «mange steder». Han kalte dette «begynnelsen på fødselsveene». Vanskelighetene skulle bli så store at folk ville «bli grepet av angst og fortvilelse», og mange ville ’forgå av redsel og gru for det som kom over jorden’. — Matt. 24: 7, 8, 34; Luk. 21: 10, 11, 25, 26.

¹⁰ Omkring 32 år senere skrev apostelen Paulus under inspirasjon av Guds hellige ånd profetisk om «avslutningen på tingenes ordning». Han sa: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske.» Profetien sier også at «onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre», noe som viser at når de «siste dager» hadde begynt, ville forholdene blant menneskene fortsette å forverre seg og nå sin klimaks i den ’store trengsel’. — 2. Tim. 3: 1—5, 13.

11, 12, Hvorfor var året 1914 et vendepunkt i menneskenes historie?

¹¹ Det er ingen tvil om at den tidsperioden som Jesus og bibelskribentene, for eksempel Paulus, pekte fram til, er den som vi lever i nå. Ja, folk har levd i den siden «vendepunktet» i den moderne historie, året 1914, da den første verdenskrig brøt ut. Mange historikere peker med rette på dette året som det avgjørende år for menneskeheten, for det var da verden gikk inn i en periode med vanskeligheter som den aldri tidligere hadde opplevd i en så omfattende målestokk. Den første verdenskrig bar bud om dette, for den var mye verre enn en hvilken som helst tidligere krig. Dette var grunnen til at den på det tidspunkt ble kalt «den store krigen». Den var den første globale krig, den første verdenskrig. Det var en total krig, og den berørte nesten hvert eneste land på jorden.

¹² Martin Kieffer skriver følgende om den første verdenskrig i forordet til boken The First World War, som opprinnelig ble utgitt på fransk av general Richard Thoumin under tittelen «La Grande Guerre» (Den store krigen): «Den første verdenskrigs blod og tårer forandret jordens overflate.» Generalen skrev også:

«Da våpnene endelig ble lagt ned i november 1918, hadde ti millioner mennesker mistet livet, og dobbelt så mange var blitt såret eller lemlestet. Det er ikke så merkelig at konflikten kom til å bli kalt den ’store krigen’ . . .

Det som var ’stort’ ved den første verdenskrig . . . var krigens omfang og tall, den industrielle produksjon og de materielle ødeleggelser. . . . Aldri før hadde så mange land og så store hærer stått overfor hverandre i slike gigantiske slag; aldri tidligere var en så stor del av de stridende blitt drept eller lemlestet; aldri tidligere hadde menneskene kjempet i en krig med slike ødeleggende våpen.»

13. Hvilke andre begivenheter omkring den første verdenskrig viser at de «siste dager» begynte da?

¹³ I 1918, før krigen var over, begynte spanskesyken å rase over jorden. Den tok livet av over 20 millioner mennesker, flere enn det antall som døde i krigen. Under og etter krigen var det millioner av andre som døde av sult. Mange mistet også livet under jordskjelv: I 1915 ble nesten 30 000 drept i Italia; i 1920 døde omkring 180 000 i Kina; i 1923 mistet omkring 143 000 livet i Japan. Journalisten Frank Peters kunne med god grunn skrive i St. Louis-avisen Post-Dispatch: «Sivilisasjonen ble angrepet av en forferdelig og kanskje dødelig sykdom i 1914.» Ja, verdenskrig, sykdomsepidemier, hungersnød og jordskjelv «mange steder». Dette var virkelig «begynnelsen på fødselsveene», slik Jesus hadde forutsagt. De «siste dager», «endetiden», hadde begynt! Matt. 24: 8; 2. Tim. 3: 1; Dan. 12: 4.

FLERE BEVISER

14. Hvorfor kan vi si at vi har kommet langt inn i de «siste dager»?

¹⁴ Nå, våren 1981, har det gått over 66 år siden det avgjørende året 1914. I dette tidsrommet er det blitt utkjempet enda en verdenskrig, den annen verdenskrig, som kostet 55 millioner mennesker livet, og som endte med den kjernefysiske ødeleggelsen av to byer som innledet atomalderen. Siden da har forholdene vist at menneskene ikke er i stand til å løse sine problemer. Alle deler av denne tingenes ordning er i ferd med å gå i oppløsning. Alt dette forteller oss at vi har kommet langt inn i de «siste dager», og at begivenhetene utvikler seg raskt mot den ’store trengsel’.

15. 16. Hva sier andre om forholdene i vår tid?

¹⁵ I slutten av 1979 skrev for eksempel økonomen Leonard Silk: «Det som det er størst knapphet på i disse helligdagene, er antagelig ikke olje, men håp. For nå når 1970-årenes urolige tiår går mot slutten, øker de farer som truer verdensøkonomien — og verdensfreden.» Spaltisten Max Lerner sa våren 1980: «Det ser ut til at verden har nådd det stadium da inflasjon, streiker, konkurser, fanatisme og terrorisme nesten står som en garanti for at intet virker, og at ingen har kontroll over noe. Finnes det noen noesteds som kan styre?»

¹⁶ Da borgermestrene i større byer i De forente stater ble spurt om hvorfor så mange av disse byene var i en slik elendig forfatning, svarte en av dem: «Problemene er nesten uovervinnelige. De som ikke er skuffet, tenker ikke.» En annen borgermester ble spurt om byene nå «ikke var til å styre», og han sa at kjensgjerningene «får en i det minste til å tenke i den retning». Gus Tyler, som har skrevet boken Scarcity, sa: «Overfall, innbrudd, mord på politifolk og omsetning av narkotika har ført til halvveis anarki i mange byer.»

17. Hva kom en kommisjon som var ledet av en fremtredende politiker, fram til angående verdensforholdene?

¹⁷ Tidligere forbundskansler Willy Brandt ledet for en tid siden en kommisjon som gransket verdensforholdene i to og et halvt år. Medlemmene av denne kommisjonen kom fram til følgende:

«Nå ved begynnelsen av 1980-årene står verdenssamfunnet overfor mye større farer enn noen gang siden den annen verdenskrig. Det er tydelig at verdensøkonomien nå fungerer så dårlig at det skader alle nasjoners interesser, både på det nåværende tidspunkt og på lengre sikt. . . .

De problemer som fattigdom og sult utgjør, blir stadig mer alvorlige; det finnes allerede 800 millioner virkelig fattige, og antallet av dem øker; mangel på korn og andre matvarer øker utsiktene til sult og underernæring . . . .

I utviklingslandene dør det hvert år mellom 20 og 25 millioner barn under fem år . . .

En rekke fattige land trues av den uunngåelige ødeleggelsen av deres økologiske systemer, mens enda flere står overfor en økende matmangel og kanskje stor hungersnød. I den internasjonale økonomien er det mulighet for . . . et sammenbrudd i kreditten som følge av større debitorers misligholdelse av sine forpliktelser, eller bankkrakk . . . [og] en intensivert kamp for å øve innflytelse på eller få kontroll over ressursene, noe som kan føre til militære konflikter.»

18. Hvilken annen utvikling i verdensforholdene i den senere tid bekrefter at vi nærmer oss den ’store trengsel’?

¹⁸ Når en dessuten tar i betraktning den veldokumenterte oppløsning av familielivet og svekkelsen av ekteskapet i de senere årene, den store økningen i voldshandlinger og forbrytelser av alle slag, det sterkt tiltagende narkotika- og alkoholmisbruk og den tiltagende ungdomskriminaliteten, er det tydelig at selve strukturen i samfunnet er i ferd med å bryte sammen, slik Jesus sa den ville komme til å gjøre like før den ’store trengsel’. (Matt. 24: 12) I tillegg til dette kan en merke seg denne utviklingen, som ble beskrevet i World Press Review: «Åttiårenes verden er på mange måter en skremmende verden, ikke bare på grunn av den fattigdom og urettferdighet som så mange lider under . . . men på grunn av den globale ødeleggelsesmaskin som menneskene leker med.» Bladet kalte denne ødeleggelsesmaskinen «gruoppvekkende», og det er ikke så merkelig, for det britiske tidsskriftet New Scientist melder: «I dag finnes det cirka 60 000 kjernefysiske stridshoder på lager med en sprengvirkning som tilsvarer over 16 milliarder tonn TNT (som svarer til 1 250 000 Hiroshima-bomber).» Noen av disse våpnene er så dødbringende at bare én bombe kan utslette et lite land eller et helt område i et større land. Ja, for første gang i historien er menneskene i stand til å utslette så å si alt liv på jorden.

19. Hvem bør vi sette vår lit til hva løsningen på vår tids problemer angår?

¹⁹ Skal vi tro at verdens ledere vil kunne løse disse problemene fordi de kanskje er oppriktige, intelligente, velinformerte og mektige? Legg merke til hva USA’s tidligere finansminister Michael Blumenthal sier: «Ingen forstår fullt ut den nåværende situasjon. Dette innbefatter alle politiske embetsmenn i regjeringen. De er i likså stor villrede som du er når du åpner avisen om morgenen. Faktum er at ingen . . . med noen som helst nøyaktighet virkelig har kunnet forutsi de problemer vi har kommet opp i.» Men det har Bibelen, og den kommer dessuten med dette forstandige råd: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.» Men «salig [lykkelig, NW] er den som . . . setter sitt håp til [Jehova] sin Gud, han som . . . er trofast til evig tid». — Sal. 146: 3—6.

20. Hva kan vi være forvisset om, og hvilke spørsmål må vi derfor ha svar på?

²⁰ Det er helt sikkert at vi nå opplever de forhold som er forutsagt i Bibelens profetier. Vi befinner oss langt inne i de «siste dager» av denne tingenes ordning og nærmer oss den avsluttende delen, den ’store trengsel’ som ender med Harmageddon. Hva er det som vil avmerke begynnelsen til den ’store trengsel’? Det er en begivenhet som allerede er kommet langt i sin utvikling. Hvilken begivenhet er det? En drøftelse av dette følger i den neste artikkelen.

[Bilde på side 12]

I Guds nye ordning vil menneskene kunne «glede seg over lykke og fred»