En høytid som vil bli feiret av milliarder
1. Hvilke kjensgjerninger til fordel for at de «andre får» skulle delta i den motbilledlige løvhyttefesten, ble det kastet lys over i 1931? Og i 1932?
FEIRER den gode Hyrdes, Jesu Kristi, «andre får» den motbilledlige løvhyttefesten? Ja, de gledebringende kjensgjerninger viser at de har gjort det helt siden Guds tid var inne til at de skulle delta i denne høytiden. I 1931 ble høytidens lys kastet over Esekiels profeti, kapittel 9. Det åpenbarte at de nedtrykte menneskene som ble merket i pannen av mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker hengende i beltet, er de samme som dem som blir fremstilt ved «sauene» i Jesu lignelse i Matteus 25: 31—46. I 1932 kastet høytiden ytterligere lys over denne klassen av får-lignende mennesker, og det ble åpenbart at den var blitt forbilledlig fremstilt ved Jonadab, Rekabs sønn, som viste velvilje overfor Israels konge Jehu, Jehovas domsfullbyrder. — 2. Kong. 10: 15—28; Jer. 35: 1—19.
2. a) Hvilken innsamling skulle ifølge Jesu profeti om «avslutningen på tingenes ordning» finne sted i tillegg til den som blir nevnt i Matteus 24: 31? b) Hva var det som satte fart i dette innsamlingsarbeidet i 1935?
2 La oss huske at Jesus fortalte lignelsen i Matteus 25: 31—46 som en del av «tegnet» på sitt usynlige «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) På den måten fortalte Jesus at det ville bli samlet inn mennesker i tillegg til de «utvalgte», som han omtalte i Matteus 24: 31, ved «avslutningen på tingenes ordning». En slik innsamling av mennesker som gjorde godt mot de «utvalgte», begynte om våren i 1935. Noe som satte virkelig fart i denne innsamlingen, var en tale som ble holdt fredag den 31. mai 1935 på det stevnet Jehovas vitner da holdt i Washington, D.C., i USA, et stevne som var blitt kunngjort vidt og bredt, og som den såkalte Jonadab-klassen var blitt spesielt innbudt til.
3. a) Hva handlet den talen som da ble holdt, om, og hvor mange ble døpt etterpå? b) Hvilket ’tegn’ ble oppfyllelsen av Matteus 25: 31—46 nå en del av?
3 Den dagen talte Selskapet Vakttårnets president over emnet «Den store skare» og behandlet da profetien i Åpenbaringen 7: 9—14. Han viste at de som tilhører den ’store skare’, som blir omtalt der, er de samme som dem Jesus fremstilte ved «sauene» i Matteus 25: 31—46. Denne forklaringen ble hilst med glede både av den salvede levning og av dem som tilhørte Jonadab-klassen. Neste dag ble det arrangert dåp, og det var 840 som symboliserte sin innvielse til Jehova Gud ved vanndåpen. Det store flertall av disse tilhørte de får-lignende mennesker som viser velvilje overfor Kongens, Jesu Kristi, åndelige «brødre». Dette ble nå en del av «tegnet» på at Jesus Kristus er usynlig nærværende og regjerer som konge, og også på at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning».
4. Hvordan ble disse opplysningene gjort kjent for alle får-lignende mennesker, og hvilket innsamlingsarbeid gikk det nå framover med?
4 Disse opplysningene ble gjort kjent for alle får-lignende mennesker jorden over ved at de ble kunngjort i The Watchtower for 1. og 15. august 1935 (Vakttaarnet for 1. og 15. oktober 1935). Innsamlingen av Jonadab-klassens medlemmer gikk nå framover med Jehova Guds bemyndigelse.
5. a) Hvordan er innsamlingsarbeidet blitt utvidet siden den gang? b) Hvilket annet innsamlingsarbeid, som hadde pågått tidligere, ble imidlertid ikke stanset?
5 Trass i alle de vanskeligheter som oppstod under den annen verdenskrig, i årene fra 1939 til 1945, og trass i den voldsomme forfølgelse Jehovas vitner ble gjenstand for i disse krigsårene, er innsamlingen av de «andre får» blitt utvidet, slik at denne virksomheten nå omfatter over 200 land og øygrupper. Innsamlingen av den ’store skare’ førte imidlertid ikke til at innsamlingen av ytterligere medlemmer av Rut- og Ester-klassen opphørte. Nei, flere som var verdige til å bli ’grener’ på Kristi «vintre», ble samlet inn. (Joh. 15: 1—8) Ja, flere ble samlet inn, ’grener’ som kunne bli «podet» inn i det symbolske «gode treet», slik det blir beskrevet i Romerne 11: 17—24.a — 5. Mos. 16: 13.
6. a) Hvilken følelse sa Jehova folket skulle ha under feiringen av denne høytiden i den sjuende månemåned? b) Var løvhyttefesten og innsamlingens høytid to forskjellige høytider som begynte på hvert sitt tidspunkt?
6 Fra 1919 av har det således vært holdt en motbilledlig innsamlingens høytid som har vært kjennetegnet av glede, som var et så spesielt trekk ved løvhyttefesten i gammel tid. Jehovas ord til dem som feiret løvhyttefesten, fikk sin oppfyllelse hver dag: «Du [skal] bare glede deg.» (5. Mos. 16: 15) La oss her huske at løvhyttefesten og innsamlingens høytid er en og samme høytid. Det var ikke slik at den ene høytiden begynte etter at den andre hadde vært feiret i lang tid. Innsamlingens høytid løp parallelt med det å bo i løvhytter. I forbildet i gammel tid fikk den sju dager lange høytiden i den sjuende månemåned to betegnelser ganske enkelt fordi israelittene skulle bo i løvhytter i høsttiden i den sjuende måned, tisjri (etanim). I forbildet var det slik at det var israelittenes høytid, og det var derfor passende at oppfyllelsen av den profetiske innsamlingens høytid begynte i 1919 med innsamlingen av dem som ble forbilledlig fremstilt ved de kjødelige jøder, nemlig ved medlemmene av levningen eller resten av de åndelige israelitter. — Jevnfør Vakttårnet for 1. desember 1967, side 551.
UTSIKTENE FOR HØYTIDEN
7. Hvorfor er utsiktene for løvhyttefesten gode?
7 Hvordan er så utsiktene for den motbilledlige løvhyttefesten eller innsamlingens høytid, som vi allerede har begynt å feire? Gode! Hvorfor? Fordi den forestående ’store trengsel’ og «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon ikke vil få gleden ved vår høytid til å forstumme. (Matt. 24: 21, EN; Åp. 16: 14, 16) Bibelens profetier viser at den motbilledlige høytiden vil fortsette uten avbrekk inn i den nye ordning, som Jehova Gud vil innføre ved sin seierrike stridsmann og konge, Jesus Kristus. De som overlever Jehovas krig i Harmageddon, den salvede levning og den ’store skare’ av de «andre får», vil fortsette høytiden i den rettferdige, nye ordning.b
8, 9. Hvor lenge vil de av levningen som overlever, fortsette å være på jorden, og hvilke utsikter gir Sakarja 14: 16—19 dem i forbindelse med løvhyttefesten?
8 Hvor lenge de som utgjør den salvede levning, vil bli værende på jorden som «midlertidige innbyggere» i den nye ordning før de blir herliggjort i det himmelske rike, vet de ikke nå. Men den glede de nå føler ved tanken på å fortsette å feire høytiden så lenge de er på jorden, er basert på det solide grunnlag Jehovas profetiske Ord utgjør. I Sakarja 14: 16—19 blir det for eksempel vist at antallet av dem som feirer den motbilledlige løvhyttefesten, vil bli mangedoblet:
9 «Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, [Jehova], Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten. Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, [Jehova], Allhærs Gud, skal det ikke falle regn over dem. Og om egypternes ætt ikke drar opp og ikke kommer, da skal det heller ikke komme regn over dem, men derimot den plagen som [Jehova] lar ramme de folkeslag som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten. Dette skal være straffen for egypterne og alle de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.»
10. Hvem vil bli igjen på jorden når alle nasjoner retter hvem vil ikke bli det?
10 Hvem er så de som blir omtalt som «alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem»? Det er verken de som utgjør den salvede levning av åndelige israelitter, eller deres medarbeidere, den ’store skare’, som kommer fra alle folkeslag, og som tar opp tilbedelsen av Jehova før nasjonene går til angrep på det motbilledlige Jerusalem. Det er nettopp levningen og den ’store skare’ som blir gjenstand for nasjonenes forente angrep fordi de bevarer sin trofasthet mot det «himmelske Jerusalem». (Hebr. 12: 22) De foregående versene (Sak. 14: 1—15) beskriver hvordan Gud fører krig mot de angripende nasjonene, og hvordan han stadfester sitt kongedømme eller sitt overherredømme over jorden. Åpenbaringen 19: 21 viser at alle nasjoner, uten unntagelse, vil angripe dem på jorden som bevarer sin trofasthet mot det «himmelske Jerusalem», og at ingen av disse nasjonene vil overleve «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Ikke engang de som, for å si det slik, blir hjemme, men som gir sin støtte til hærene på slagmarken, vil overleve. Dette er rimelig, for det vil bli total mobilisering.
11. Hva kan sies om den tilintetgjørelse alle fiendene vil bli rammet av i Harmageddon, og hvorfor?
11 Slike fiender vil bli rammet av evig tilintetgjørelse i Guds krig i Harmageddon; det vil ikke bli truffet noen foranstaltning med tanke på at de skal få en oppstandelse. (Matt. 25: 31, 32, 41—46; Jes. 66: 23, 24; Rom. 6: 9; 1. Kor. 6: 9, 10) Deres kropper vil bli liggende på slagmarken som kadavre som åtselfuglene kan forsyne seg av. (Åp. 19: 17—21) Hva vil så skje?
12. Hvem sikter så Bibelen til med «alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem»?
12 Her åpner det seg nå en mulighet for dem som blir omtalt som «alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem». (Sak. 14: 16) Hvem kan så de være? Ifølge Bibelen er alle disse de milliarder av mennesker som døde før den forutsagte ’store trengsel’ og «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon, og som har håp om en jordisk oppstandelse.c Jesus Kristus talte om en tid da «alle de som er i gravene» ville få en oppstandelse. (Joh. 5: 28, 29; Åp. 20: 12, 13) Utallige tidligere egyptere vil være blant dem som blir oppreist fra de døde, men det vil da ikke finnes noe land som kalles Egypt, og heller ikke noe annet land som eksisterte i gammel tid.
13. Hva vil de som blir oppreist til liv på jorden under Kristi styre, måtte anerkjenne? Hvordan vil det gå med dem hvis de ikke gjør det?
13 Under Kristi tusenårige styre vil alle som blir oppreist til liv på jorden, bli undervist i den eneste sanne religion. Vil alle innrette seg i samsvar med den? For at en person skal kunne oppnå evig liv, vil han måtte komme til Jehovas åndelige tempel, som er knyttet til det «himmelske Jerusalem». Han vil måtte feire den motbilledlige løvhyttefesten i templets jordiske forgård, hvor den ’store skare’, som har overlevd Harmageddon-krigen, allerede befinner seg. (Åp. 7: 9—15) Han vil måtte anerkjenne de «fyrster på den hele jord» som Kongen, Jesus Kristus, har satt til å ivareta jordens anliggender. (Sal. 45: 17, EN) Og de som blir oppreist til liv på jorden, må framfor alt anerkjenne Jehova som Gud og den universelle Overherre, som den som hersker som «konge over hele jorden» ved Jesus Kristus. (Sak. 14: 9) Hvis de ikke gjør det, vil ikke Jehova, som kan gi regn i rette tid, utøse sine velsignelser over dem gjennom Kristus. (Sak. 10: 1) Slike personer, som ikke vil bli velsignet, kan sies å befinne seg i et tørkerammet område, og det vil til slutt bety døden for dem.
14. Hva vil det innebære å bli rammet av «plagen» fra Jehova under Kristi tusenårige styre?
14 Jehova vil også kunne gjøre bruk av den «plage» som han lot ramme de nasjoner som førte krig mot hans «himmelske Jerusalem». (Sak. 14: 12—15) Det at han griper inn overfor slike opprørske motstandere av den sanne tilbedelse, vil bety evig død for dem, selv når dette skjer før slutten på Kristi tusenårige styre. Slike syndere, som blir rammet av «plagen», vil ikke leve helt til slutten på Kristi tusenårige styre for deretter å få anledning til å bli rettferdiggjort av Jehova Gud og oppnå evig liv på en paradisisk jord. Det at de midlertidig har levd under Kristi rikes styre, vil ikke ha tjent noen gagnlig hensikt.
15. Hvem vil samarbeide med levningen av åndelige israelitter som overlever, så lenge den befinner seg i den nye ordning?
15 Når den nye ordning begynner, vil de av levningen av åndelige israelitter som har overlevd, fremdeles bo som «midlertidige innbyggere» på jorden. De vil se fram til å forlate den jordiske skueplass og få del i sin himmelske arv, som innebærer at de vil få være sammen med Kristus og være hans medkonger og medprester. (Åp. 20: 4—6) Men i den tiden de befinner seg på jorden etter Harmageddon, vil «fyrste»-klassen, ’fyrstene på den hele jord’ lojalt samarbeide med dem i forbindelse med feiringen av den motbilledlige høytid i den sjuende måned, løvhyttefesten.d — Esek. 45: 17, 25.
16. a) Hvem vil mange av medlemmene av «fyrste»-klassen bli tatt ut blant? b) Hvilket privilegium som vil bringe spesiell glede, vil levningen få del i sammen med dem?
16 Mange av «fyrste»-klassens medlemmer vil bli tatt ut blant den ’store skare’ av får-lignende mennesker som overlever den ’store trengsel’ sammen med den åndsavlede levning. (Åp. 7: 1—15) Disse vil bli vitne til at milliarder av mennesker blir oppreist fra de døde og samlet inn i Jehovas åndelige tempels jordiske forgård for å delta i feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten. Hvor gledebringende vil det ikke være for dem som utgjør den åndelige levning, å få være på jorden inntil den mirakuløse innsamling som blir omtalt i synet i Sakarja 14: 16—19, begynner å finne sted! Fylt av usigelig glede vil de delta i den verdensomfattende feiringen sammen med alle dem som er blitt gjenløst med ’Guds lams’, ’vårt påskelams, Kristi’, dyrebare blod.e — Esek. 44: 3; 45: 7 til 46: 18; 48: 21, 22.
17. Hvorfor vil feiringen av høytiden under Kristi tusenårige styre ikke ha vært forgjeves?
17 Feiringen av høytiden vil ikke ha vært forgjeves, for ved slutten av Kristi tusenårige styre vil alle som da lever på jorden, bøye seg og tilbe Jehova i den verdensomfattende forgård i hans store, åndelige tempel, som er knyttet til det «himmelske Jerusalem». Hans Sønn, Jesus Kristus, som vil ha utøvd et godt styre i de 1000 år som ble ham tildelt, vil da overgi ’kongemakten’ til ham. (1. Kor. 15: 24—28) Det er denne tilstand alle som da bor på jorden, kan sies å ha vært på vandring mot, som om de har bodd i telt.
18. Hva vil de som består den endelige prøve, få del i?
18 På dette tidspunkt vil menneskene bli stilt på den endelige, avgjørende prøve på sin ulastelighet overfor Jehova, universets Overherre. De som ikke består prøven, vil bli tilintetgjort for bestandig. De som opphøyer Jehova ved å bestå denne siste store prøve, vil få rett til å bo på den Eden-lignende jorden for bestandig. De vil ikke lenger være som slike som bor i telt, som «midlertidige innbyggere» i landet. De vil ha en permanent bolig på den paradisiske jord. (Åp. 20: 7—15) Den glede de erfarte under feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten, vil de kunne ha for evig her på jorden, som er Jehovas, den lykkelige Guds og Konges, fotskammel. — 1. Tim. 1: 11, NW.
[Fotnoter]
a Se de årlige rapportene over minnehøytiden i tidsrommet 1945—1977, hvor det blir vist hvor mange som forsynte seg av emblemene.
b For ytterligere opplysninger med hensyn til det at «løvhyttefesten» vil fortsette i tusenårsriket, se boken Paradiset gjenopprettet for menneskeheten — ved Teokratiet!, kapittel 22, og spesielt sidene 399—401, jevnfør også sidene 52—56, 78—90 og 104—114. Den kristne virkelighet som ble forbilledlig fremstilt ved denne høytiden begynte på pinsedagen i år 33 e. Kr. Menighetens glede svant da det store frafall kom. Men i og med at det åndelige Israel ble utfridd av Babylon den store i 1919, etter den første verdenskrig, ble innhøstingen gjenopptatt ved at først den salvede levning og deretter den ’store skare’ ble samlet inn, og dermed ble også feiringen av den motbilledlige «løvhyttefesten» gjenopptatt. Dette er en vedvarende høytid, en høytid som blir feiret år etter år, også når oppstandelsen av de døde finner sted. Den vil først ende etter at den fullkommengjorte menneskehet er blitt stilt på den endelige prøve. De som består prøven vil så få bo for evig på jorden. Se også Vakttårnet for 1967, sidene 550—552; for 1973, sidene 228—239, for 15. april 1978, sidene 21, 22, og Aid to Bible Understanding, sidene 573—576.
c Se Paradiset gjenopprettet for menneskeheten — ved Teokratiet!, kapittel 22, under underoverskriften «Hvorfor folkene gjør klokt i å delta i høytiden», sidene 397—400.
d Se boken Det store Opgør, utgitt av Selskapet Vakttårnet, bind III, under underoverskriften «Jordens fyrster», sidene 284—292.