Kapittel 10
En «stor skare» hyller den kommende verdensregjering
1, 2. Foran hvem er alle jordens nasjoner nå samlet?
ALLE jordens nasjoner, både de som er medlemmer av De forente nasjoner, og de som ikke er medlemmer av denne verdensorganisasjonen, er nå samlet foran Guds Konge, hans Sønn, Jesus Kristus, som sitter på tronen. Det er nøyaktig i samsvar med det Guds Sønn forutsa da han var her på jorden for 1900 år siden. I den avsluttende lignelsen Jesus Kristus kom med i sin detaljerte profeti om «tegnet på [hans] nærvær [parousia] og på avslutningen på tingenes ordning» (NW), sa han:
2 «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn.» — Matteus 25: 31, 32.
3. Hvilken innvending vil kanskje noen komme med i denne forbindelse?
3 Mange vil nekte å tro at denne inspirerte profetien får sin oppfyllelse i vår tid, og si at de ikke har sett jordens over fire milliarder mennesker av alle nasjonaliteter, stammer og raser samlet på en eller annen stor plass foran en synlig himmelsk trone hvor Menneskesønnen, Jesus Kristus, sitter, omgitt av alle himmelens engler. Vi er enige med dem som kommer med denne innvendingen, når de sier at de ikke kan se noen slik internasjonal skare samlet på ett sted. Hvordan skulle forresten alle jordens fire milliarder innbyggere kunne samles på et slikt sted, selv om alle vår tids tilgjengelige transportmidler ble stilt til deres disposisjon? Noe slikt er naturligvis utelukket.
4. Hvorfor utgjør ikke det å samle menneskene på denne måten nå noe problem for Jesus?
4 Astronautene, som i de senere år har foretatt seks landinger på månen, har imidlertid kunnet se jorden komme opp over og synke ned bak horisonten der, og de har også kunnet se hele den roterende jordkloden på sine romferder mellom månen og jorden. Hvor mye lettere er det ikke så for den overmenneskelige, herliggjorte Jesus Kristus å ta et overblikk over hele den jordiske skueplass fra sin trone, som befinner seg på et sted langt utenfor månen! Helt siden han ble opphøyd ved sin himmelske Fars høyre hånd i år 33 e. Kr., har han kunnet gjøre dette. I hvilken forstand er det så at alle folkeslag eller nasjoner er samlet for hans åsyn siden han satte seg på tronen i himmelen da «hedningefolkenes tider» endte i 1914?
5. Hvordan er alle nasjoner nå samlet foran Kristus, som sitter på tronen?
5 Situasjonen har forandret seg for nasjonene etter at den tid da de utøvde verdensherredømmet uten inngripen fra Guds universelle overherredømmes side, utløp i 1914. (Lukas 21: 24, NTM; Salme 110: 1, 2) Da Jesus Kristus deretter rettet sin oppmerksomhet mot nasjonene, gjorde han det som den regjerende messianske konge. (Åpenbaringen 11: 15; 12: 10) De står nå overfor ham, og han ransaker dem for å finne ut hvilken innstilling de har, om de er villige til å underordne seg under det rettmessige, messianske styre. De blir alle behandlet som ett verdensomfattende politisk system, som en samlet gruppe, og det spørsmål de alle må ta stilling til, er det store stridsspørsmålet om verdensherredømmet. De må nå velge mellom sitt eget nasjonale herredømme og Guds universelle herredømme, som blir utøvd av hans messianske rike. Ettersom Gud har gitt sin regjerende Sønn makt, er denne nå bemyndiget til å «styre alle hedningene med jernstav» og i sin tid sønderslå dem. (Åpenbaringen 12: 5; 19: 15; Salme 2: 8, 9) Nasjonene, som er dømt til undergang, har nå samlet seg under De forente nasjoners organisasjon, men de underkaster seg ikke Kristi styre.
6. Hvordan er alle nasjoner blitt gjort oppmerksom på at deres stilling er blitt forandret?
6 Alle nasjoner er blitt gjort oppmerksom på deres forandrede stilling overfor Jehova Gud, som har fastsatt «hedningefolkenes tider» (NTM) eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW). (Daniel 4: 16, 23, 25, 32; Lukas 21: 24) Hvordan er de blitt det? Ved at Jehova har sendt sitt rikes «ambassadører» til nasjonene, slik at ’dette gode budskap om riket er blitt forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag’, akkurat som Jesus Kristus forutsa i Matteus 24: 14 (NW). Disse Rikets «ambassadører» er Guds «utvalgte», Jesu Kristi åndelige «brødre». (2 Korintierne 5: 20; Efeserne 6: 20, NW; Johannes 20: 17; Hebreerne 2: 11, 12) Ved den tjeneste disse ambassadørene utfører, og ved den verdensomfattende kunngjøringen av Riket, blir alle folkeslag eller nasjoner samlet foran Guds salvede Konge, Jesus Kristus, som holder jernstaven i sin hånd. Jehovas kristne vitner har allerede brakt Rikets budskap til 216 land, og som følge av det finnes det nå aktive disipler av Kongen, Jesus Kristus, i alle disse landene. (Matteus 28: 19, 20) På denne måten er alle folkeslag eller nasjoner blitt samlet på et felles grunnlag foran Kongen, som sitter på tronen, og de har alle det samme ansvar. — Jevnfør Matteus 24: 31; Esaias 43: 9.
DE SOM STØTTER RIKET, BLIR SKILT FRA DEM SOM IKKE GJØR DET
7, 8. a) Skiller Kongen nasjonene fra hverandre på grunnlag av politiske motsetninger? b) På hvilket grunnlag blir de skilt fra hverandre?
7 Hva gjør «Menneskesønnen», som sitter på sin herlige, himmelske trone, med folkeslagene eller nasjonene, som er samlet for hans åsyn? Jesus Kristus sier videre i sin lignelse: «Og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller fårene fra geitene. Og han skal stille fårene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.» — Matteus 25: 31—33, NW.
8 Vi legger merke til at Kongen, Jesus Kristus, ikke skiller folkeslagene eller nasjonene i to klasser, i to grupper som på grunn av politiske motsetninger står imot hverandre. Nei, han skiller de mennesker som tilhører disse nasjonene, og lar på den måten hver enkelt treffe sitt eget valg, uten hensyn til hva et lands regjering gjør. Dette atskillelsesarbeidet finner sted under Kristi usynlige «nærvær» som konge med «kraft og megen herlighet». (Matteus 24: 3, 37, 39, 40, NW) På hvilket grunnlag finner så dette atskillelsesarbeidet sted? På grunnlag av den holdning de inntar til Kristi rike — om de støtter det, eller om de nekter å gjøre det. Hvilke dyr er så et bilde på dem som støtter Riket, og hvilke dyr er et bilde på dem som ikke gjør det? Vi leser:
9, 10. Hva har de får-lignende menneskene som blir stilt på Kongens høyre side, gjort?
9 «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt! For jeg var hungrig. Og I ga meg å ete; jeg var tørst, og I ga meg å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot meg; jeg var naken, og I kledde meg; jeg var syk, og I så til meg; jeg var i fengsel, og I kom til meg.» — Matteus 25: 34—36.
10 «Fårene» er således et bilde på dem som støtter det messianske rike, som ble beredt for den slags mennesker fra verdens grunnvoll ble lagt. Men hvordan har disse får-lignende menneskene kunnet gjøre slike ting mot Kongen, Jesus Kristus, i betraktning av at han ikke har vært synlig i kjødet under sitt «nærvær» som konge med kraft og herlighet? Det heter videre i hans lignelse:
11. Hvordan besvarer Kongen de spørsmålene «fårene» stiller?
11 «Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi deg hungrig og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» — Matteus 25: 37—40.
12. Hvordan har de rettferdige «fårene» gjort dette, og hvorfor?
12 Med uttrykket ’mine brødre’ sikter Kongen, Jesus Kristus, til ’sine utvalgte’, til dem som er «Guds arvinger og Kristi medarvinger». (Matteus 24: 31; Romerne 8: 17) Av disse åndelige brødre finnes det fremdeles en liten levning igjen på jorden. Alle som tilhører denne levning, har vært ivrig opptatt med å oppfylle Jesu profeti om at «dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag», for på grunn av «tegnet» på Kristi usynlige «nærvær» eller parousia vet de at Guds rike er nær for døren. Fordi de har gjort dette helt siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914, har de opplevd hunger, tørst, nakenhet og sykdom. De har vært fremmede eller hjemløse, ja, de er til og med blitt kastet i fengsel ene og alene fordi de har forkynt «dette gode budskap om riket». (Matteus 24: 14, 32, 33, vers 14 fra NW, Markus 13: 9, 10; Lukas 21: 29—31) De «rettferdige», får-lignende menneskene kommer Kristi åndelige «brødre» til hjelp fordi de er for det rike disse kristne «ambassadører» forkynner for dem. De hyller dette rike som det herredømme alle mennesker må underkaste seg.
13, 14. a) Hvilke ikke-jøder på dronning Esters tid har disse «fårene» etterlignet? b) Hvordan er de blitt Kongens disipler?
13 De støtter bevisst forkynnelsen av Riket, for de ber for denne verdensregjeringen og er velvillig innstilt til den. Det er derfor kongen Jesus Kristus setter pris på den hjelp de yter hans åndelige «brødre». De ble for lang tid siden forbilledlig framstilt ved de ikke-jøder som kom jødene til hjelp i dronning Esters og statsminister Mordekais dager, på den tid da kong Ahasverus hersket i Persia. — Ester 8: 17; 9: 3.
14 Kongens løfte får følgelig sin anvendelse på dem: «Den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.» (Markus 9: 41) De rettferdige, hjelpsomme, får-lignende menneskene blir derfor belønnet med å få delta i forkynnelsen av «dette gode budskap» verden over sammen med levningen av Kristi «brødre», og det fører også til at de får del i de lidelser som kommer over levningen. De blir i virkeligheten Kongens, Kristi, «disipler». De innvier seg til Kongens himmelske Far, Jehova Gud, og blir døpt i vann som et symbol på sin innvielse. — Matteus 28: 19, 20.
15. Hvilket oppdrag eller hvilken tjeneste er «fårene» blitt velsignet med?
15 På grunn av denne handlemåte blir de rettferdige, får-lignende menneskene gjort til sendebud for Guds messianske rike og får i oppdrag å forkynne om denne teokratiske verdensregjering for mennesker av alle stammer, nasjoner, raser og språkgrupper. Det kan virkelig sies om dem at de er «[Kristi] Faders velsignede».
16. Hvordan vil «fårene arve det rike som ble beredt for lang tid siden?
16 På grunn av sin trofasthet overfor Faderens universelle overherredømme vil de bli belønnet, ikke med å få del i det himmelske rike sammen med Jesus Kristus og hans åndelige «brødre», men med å få en arv i det messianske rikes jordiske område. Ordet «rike» blir ofte brukt om det område et rike hersker over. Dette Rikets område vil være det jordiske paradis som Jesus Kristus talte om for over 1900 år siden, like før han døde på pelen, da han sa til den velvillig innstilte mannen som døde ved siden av ham: «Sannelig sier jeg deg i dag [påskedagen i år 33 e. Kr.]: Du skal være med meg i Paradis.» (Lukas 23: 43, NW) Da Gud drev Adam og Eva ut av paradiset i Eden, hadde han dette gjenopprettede paradis i tankene, noe som framgår av 1 Mosebok 3: 15, og det var på den tiden «verdens grunnvoll ble lagt». — Matteus 25: 34.
DE SOM IKKE STØTTER DEN KOMMENDE VERDENSREGJERING
17, 18. Hvilken dom blir felt over «geitene», og hvorfor?
17 Som en kontrast til det Kongen innbyr de rettferdige «fårene» til, nemlig å ’arve det rike [område] som er beredt dem fra verdens grunnvoll ble lagt’, blir det uttalt en dom over «geitene» i lignelsen. Angående disse sies det der videre:
18 «Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! For jeg var hungrig, og I ga meg ikke å ete; jeg var tørst, og I ga meg ikke å drikke; jeg var fremmed, og I tok ikke imot meg; jeg var naken, og I kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til meg. Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi deg hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke? Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hva I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.» — Matteus 25: 41—45.
19. Betrakter kongen deres oppførsel som forsømmelighet på grunn uvitenhet?
19 Det er her på sin plass å spørre: Betrakter Kongen dette bare som en forglemmelse fra ’geitenes’ side? Betrakter han bare deres oppførsel som et utslag av forsømmelighet på grunn av uvitenhet? Det kan ikke være tilfelle, i betraktning av at han kaller disse forsømmelige «forbannede» og gir dem befaling om å gå bort i den «evige ild, som er beredt djevelen og hans engler». Kongen må betrakte dem og dømme dem som onde, i samsvar med denne bibelske regelen: «[Jehovas] forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.» (Ordspråkene 3: 33) Men hvorfor skulle det hvile en forbannelse over «geitene» bare fordi de har unnlatt å hjelpe Kristi «brødre»?
20, 21. Hva visste «fårene» og «geitene» under alle omstendigheter?
20 Hvis vi sier at «geitene» ble ’forbannet’ og dømt til å bli tilintetgjort sammen med Djevelen og hans engler bare fordi de på grunn av uvitenhet forsømte Kristi «brødre», da må vi også, hvis vi skal argumentere på en logisk måte, si at «fårene» ble velsignet og belønnet med en plass i Rikets område bare på grunn av at de uvitende gjorde godt mot Kristi «brødre». Hvor fortjenstfullt ville det gode «fårene» gjorde mot Kristi «brødre», da være? Eller hvor klanderverdig ville ’geitenes’ oppførsel være hvis de ikke var klar over at de var forsømmelige? Hvor rettferdig ville det så være å belønne den ene uvitende klassen og straffe den andre uvitende klassen? Det er innlysende at det ikke ville være rettferdig å behandle mennesker slik.
21 La oss anta at begge klassene var uvitende om den regel at det de gjorde eller ikke gjorde mot Kristi åndelige «brødre», var noe de gjorde eller ikke gjorde mot Kristus selv. De var likevel ikke uvitende om det forhold at de hadde å gjøre med hans «brødre». Hvorfor ikke?
22. Hvem skulle Kristi «brødre» forkynne for? Hvilken reaksjon kunne de vente?
22 Vi må se Jesu lignelse om fårene og geitene i sammenheng med det han sa tidligere i sin profeti om «tegnet på [hans] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Han talte om det arbeid hans åndelige «brødre» hadde fått i oppdrag å utføre, da han i Matteus 24: 14 (NW) sa til dem: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» Det skulle ikke bare forkynnes for de såkalte kristne folkeslag eller nasjoner, for kristenheten, men for «alle folkeslag» på «hele den bebodde jord». Jesus sa imidlertid også til sine åndelige «brødre»: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matteus 24: 9.
23. Er den kjensgjerning at Kristi «brødre» ikke blir anerkjent som sådanne, noe bevis for at de ikke er det?
23 At Kristi «brødre» skulle bli hatet for hans navns skyld, betyr at de ved sin forkynnelse av «dette gode budskap om riket» verden over og ved at de gjorde mennesker til disipler av ham og døpte disse, skulle vise hvem de var. (Matteus 28: 19, 20) I sin alminnelighet nekter menneskene eller de forskjellige lands regjeringer som de støtter, å erkjenne at disse Rikets forkynnere, som kunngjør det «gode budskap», er Kristi åndelige «brødre». Men er det noe bevis for at disse ikke er Kristi åndelige «brødre»? Nei!
24. Når kan det at Kristi «brødre» er blitt forsømt, ikke unnskyldes?
24 At folk i sin alminnelighet nekter å anerkjenne Kristi åndelige «brødre» som sådanne, og at de blir gjenstand for hat verden over på grunn av det de forkynner om Riket, har innflytelse på den måten folk behandler dem på. I et land hvor grunnloven sikrer religionsfrihet, tyr kanskje ikke enkeltpersoner til voldshandlinger i sin forfølgelse av Kristi «brødre». Men på grunn av frykt for den offentlige mening eller på grunn av at de støtter den, nekter kanskje slike som avholder seg fra å delta i direkte forfølgelse, med vilje å gi hjelp og støtte til Kristi «brødre». Deres negative holdning, deres forsømmelighet, kan derfor ikke unnskyldes. — Ordspråkene 29: 18.
25. Hvorfor kan de som inntar en likegyldig holdning til dette spørsmålet, ikke unngå å bli straffet?
25 Alt dette blir tatt i betraktning i Jesu lignelse om fårene og geitene. Det å unnlate å gi hjelp og støtte til Kristi «brødre» er det samme som å unnlate å støtte Kristi rike, den kommende verdensregjering. Dette er svært alvorlig, for i dette spørsmålet i forbindelse med verdensregjeringen er det nødvendig å ta et fast standpunkt. En må ikke inngå kompromiss. Kongen Jesus Kristus hater lunkenhet. (Åpenbaringen 3: 16) Jesus sa også: «Den som ikke er med meg, han er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.» (Matteus 12: 30; Lukas 11: 23) Jesus handler følgelig ikke urettferdig når han erklærer at disse geit-lignende menneskene, som ikke støtter hans rike, er ’forbannet’ og vil bli straffet sammen med Djevelen oa hans engler. Tittelen «djevel» betyr «bakvasker», og disse «geitene» blir stilt i klasse med Djevelen fordi de hører på Djevelens og hans englers bakvaskelse og er forutinntatt overfor Kristi «brødre. (Åpenbaringen 12: 10) De fortjener derfor å dele Djevelens skjebne.
26. Når vil Kongen gi «geitene» befaling om å gå bort i ’ilden’?
26 La oss derfor ikke unnskylde «geitene» og på den måten dra Kongens, Kristi, rettferdighet i tvil. Enten noen liker det eller ikke, avslutter Jesus sin lignelse med å vise hvilken dom som vil bli felt over de klanderverdige «geitene» og de rettferdige «fårene». Han sier: «Og disse [de symbolske geitene] skal gå bort til evig straff [avskjærelse, NW], men de rettferdige til evig liv.» (Matteus 25: 46, NTN) Når vil Kristus, Kongen, si til disse «geitene» at de skal gå bort i den symbolske «ild», til «avskjærelse» (gresk koʹla·sis)? Når det gode budskap om Riket er blitt forkynt over hele jorden av hans åndelige «brødre» og «enden» kommer over denne tingenes ordning, som nå befinner seg i sin ’avslutning’. (Matteus 24: 3, 14, NW) Da vil den ’store trengsel’ komme over hele jorden, men «geitene» vil ikke overleve den. — Matteus 24: 21, 22.
27. Hva blir geitene» ’avskåret’ fra, og for hvor lang tid?
27 Den evige «avskjærelse» (koʹla·sis), som «geitene» blir rammet av, er det motsatte av «evig liv», som «fårene» blir belønnet med. Det er en evig straff, for den vil aldri opphøre. «Geitene» blir tilintetgjort i den ’store trengsel’. De vil aldri få en oppstandelse fra de døde. De blir rammet av den død som Bibelen omtaler som «den annen død», som blir symbolsk framstilt ved «ildsjøen». De vil ikke bli utfridd av denne «ildsjøen», like lite som Satan Djevelen og hans demoner vil bli det. (Åpenbaringen 20: 10—15; 1 Mosebok 3: 15) De blir tilintetgjort i den ’store trengsel’, som når sitt høydepunkt i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—21.
DE SOM OVERLEVER DEN «STORE TRENGSEL»
28, 29. Hva overlever «fårene, slik det blir vist i Åpenbaringen 7: 13—15?
28 Vi ønsker naturligvis ikke å bli avskåret fra livet for evig sammen med «geitene» i den kommende «store trengsel», for vi ønsker å få leve under Jehova Guds kommende verdensregjering med hans Sønn, Jesus Kristus, som konge. Vi ønsker å treffe et forstandig valg, et valg som bringer ære til Gud, ved å vise oss å være lik «fårene», som blir velsignet. De symbolske «fårene» får overleve den «store trengsel». Det vil føre til at de oppnår «evig liv» under den kommende verdensregjerings styre. Det vil bli en «stor skare» av slike får-lignende mennesker som får overleve den «store trengsel». En forsikring om det finner vi i en samtale mellom en bestemt «eldste» og en av Kristi «brødre», apostelen Johannes. Vi leser om denne samtalen:
29 «Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.» — Åpenbaringen 7: 13—15.
30. Hvem er det som beskytter dem, slik at de overlever, og hvem står de foran?
30 Gud reiser sin beskyttende «bolig» over disse menneskene i hvite kjortler. Dette forklarer hvorfor de, bortsett fra levningen av Kristi åndelige «brødre», som de har gjort godt imot, er de eneste blant hele jordens befolkning på den tiden som «kommer ut av den store trengsel». Under denne «store trengsel» er alle nasjonenes troner og herskere blitt omstyrtet og tilintetgjort. (Haggai 2: 22) Det er grunnen til at det i dette spesielle synet som apostelen Johannes fikk, ikke omtales noen annen trone enn «Guds trone». (Åpenbaringen 7: 10—15) Det er bare Gud som sitter på en trone. Hans stilling som Overherre i universet, jorden innbefattet, er blitt forsvart.
31. Hva har de gjort, selv om dette ikke framgår av Jesu lignelse?
31 Dette viser at disse menneskene i hvite kjortler som overlever den «store trengsel», har gjort mer enn det som kommer fram i Jesu lignelse om fårene og geitene. De har «tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». Dette understreker at de tror på Guds Lam, Jesus Kristus, og at de har godtatt hans sonoffer, hans utgytte blod. Dette er en av de faktorer som får dem til å hjelpe og støtte Lammets åndelige «brødre» og samarbeide med dem. Og framfor alt har de sett hen til Lammets himmelske Far, den universelle Overherre, for å bli frelst gjennom den «store trengsel».
32. Hvordan oppfyller de det grunnleggende krav som stilles til dem som skal oppnå frelse?
32 Ved den holdning de som utgjør den «store skare», inntar til Guds trone, og ved det de offentlig bekjenner foran den, viser de at de oppfyller det grunnleggende krav som stilles til dem som skal oppnå frelse. Dette blir klart for oss når vi leser: «Deretter [etter at de 144 000 åndelige israelitter, Lammets åndelige brødre, var blitt beseglet] så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpenbaringen 7: 9, 10.
33. Hva anerkjenner de angående Gud og hans Sønn? Hvordan kommer det til uttrykk?
33 Iført en passende kledning står de som tilhører den ’store skare’, som ikke innbefatter noen åndelige israelitter, respektfullt foran Guds trone og anerkjenner ham som Verdenshersker. (Åpenbaringen 11: 15) Som med palmegreiner hyller de i forening ham som den universelle Overherre, som den eneste som har rett til å utøve det universelle overherredømme. (Jevnfør Johannes 12: 12, 13.) De anerkjenner også «livets Hovedformidler», som Jehova Gud har benyttet, «Lammet», Jesus Kristus, hans Sønn. (Apostlenes gjerninger 3: 15, NW; Johannes 1: 29, 36) Med glede bekjenner de derfor overfor himmel og jord hvem som har frelst dem i den «store trengsel», og hvem han har benyttet som sin Hovedformidler i den forbindelse.
34. Særlig siden når er de blitt innsamlet?
34 Nå, i «avslutningen på tingenes ordning», spesielt siden 1935, er de som utgjør denne ’store skare’, blitt samlet og forent, uten hensyn til at de kommer fra forskjellige nasjoner, raser og stammer. De har hørt den verdensomfattende forkynnelsen av «dette gode budskap om riket». De har handlet i samsvar med de betimelige opplysninger som ble kunngjort på side 314 (avsnitt 34) i Vagttaarnet for 15. oktober 1934, og innvigd seg til Jehova Gud gjennom hans Lam, Jesus Kristus. De har symbolisert sin innvielse ved vanndåpen. De har sluttet seg til levningen av Kristi åndelige «brødre» i forkynnelsen av det «gode budskap» like til jordens ender. Hvor godt er det ikke å høre dem hylle Jehovas kommende verdensregjering!