«Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»
1. Til hva slags menneske ble Filip sendt?
OVENSTÅENDE spørsmål ble stilt av en mann som allerede hadde kjærlighet til Gud, men som nettopp hadde fått opplysning om «evangeliet om Jesus». Han var den etiopiske hoffmannen som hadde «vært i Jerusalem for å tilbe Gud» som en jødisk proselytt. Han hadde en høy stilling hos den etiopiske dronning og var på vei tilbake til Etiopia da evangelisten Filip ble ledet av Guds ånd til å henvende seg til ham.
2. Hvordan hjalp Filip hoffmannen til å forstå profetien?
2 Filip løp bort til vognen og hørte at mannen leste høyt fra profeten Jesaja. Han spurte ham om han forstod det stykket i Skriften han holdt på å lese — om det lam som uten å protestere ble ført bort for å slaktes — og hoffmannen måtte da innrømme at han ikke forstod om profeten talte om seg selv eller om en annen. For en fin mulighet dette var for Filip! «Ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham.» Ja, Jesajas profeti omhandlet «Guds lam, som bærer verdens synd»! — Apg. 8: 26—35; Jes. 53: 7, 8; Joh. 1: 29.
3. Hvordan berørte denne nye forståelsen hoffmannen?
3 Hvordan ble hoffmannen berørt av den fullstendig uventede og dramatiske vending begivenhetene nå tok? «Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: ’Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?’» Filip fant åpenbart ikke noe i denne mannens levevis og forståelse av Guds hensikter — som nå særlig hadde tilknytning til Jesus som Messias og Frelser — som skulle tilsi at det var nødvendig for ham å utsette dåpen. Vognen ble stanset, de steg ned i vannet sammen, og Filip døpte hoffmannen på grunnlag av at han hadde godtatt Jesu offer for tilgivelse for synder. — Apg. 8: 36—39.
HVA MED DEG?
4. Hvor mange av dem som er knyttet til Jehovas vitner, har gått til det skritt å bli døpt?
4 Over hele verden i dag er det mange som er tilknyttet Jehovas vitner, men som ennå ikke er blitt døpt som symbol på at de har innviet seg til Jehova. Det høyeste antall som tok del i forkynnelsen av det «gode budskap» i 1981, var 2 361 896 (og omkring 25 prosent av disse er ennå ikke døpt). Men ved Herrens aftensmåltid i 1981 var det samlede antall tilstedeværende over hele jorden 5 987 893. Dette betyr at over halvparten av dem som er til stede ved noen av Jehovas vitners møter, ennå ikke er døpt. Gir dette oss grunn til bekymring? Nei, men det gir oss grunn til å vise dem kjærlig omsorg. Noen av disse har kommet sammen med vitnene i mer enn bare noen få måneder.
5. Hvordan utgjør den etiopiske hoffmannen et godt eksempel for dem som ennå ikke er døpt?
5 Kanskje du, kjære leser, er en av dem som ennå ikke er døpt. Det er kanskje en god grunn til at du ennå ikke er døpt. Men hvis det ikke er det, oppfordrer vi deg til under bønn å tenke nøye over det gode eksempel som den etiopiske hoffmannen satte. Han utsatte ikke dåpen. Han gransket sitt eget sinn og hjerte og spurte Filip om det var noen faktorer som hindret ham i å bli døpt. Fordi det ikke ble funnet noen grunn til å utsette det, ble han straks døpt.
6. Hvilke skritt bør de som mener at de trenger litt mer tid, ta?
6 Du er kanskje ennå ikke blitt døpt fordi du på grunnlag av en ærlig vurdering har kommet til at du ennå ikke har en tilstrekkelig forståelse av Guds Ord til å foreta en helhjertet innvielse til Jehova. For å gjøre dette uten forbehold ønsker du å lære Jehova og hans hensikter bedre å kjenne. Det er rosverdig, og vi oppmuntrer deg til å fortsette å gjøre fremskritt i ditt studium. Men vi ber deg også om å huske at tiden ikke står stille. Gjør best mulig bruk av de anledninger du har til å studere Bibelen privat og sammen med Jehovas vitner. (2. Tim. 3: 16, 17) Gjør det til en vane å gå regelmessig på kristne møter, hvor du vil få livsviktig undervisning og det nødvendige samvær med andre kristne og bli oppmuntret av dem. (Hebr. 10: 24, 25) Når du nøye følger denne gode rutinen, vil det sannsynligvis bare gå noen måneder før du kan symbolisere din innvielse ved vanndåpen. Vår himmelske Far innbyr deg til å komme i dette svært spesielle forholdet til ham!
7. a) Hvordan resonnerer kanskje noen av dem som utsetter dåpen? b) Hvordan viser Jesus at dette er farlig?
7 Kanskje du er en som har gått på Jehovas vitners møter i flere år, men som ennå ikke har bestemt deg for å gå til det skritt å innvie deg og bli døpt. Når du gransker de innerste motiver i ditt hjerte, kan det da være at du utsetter dette fordi du innser at det å leve som en kristen vil pålegge deg visse restriksjoner? Resonnerer du som så at så lenge du ikke er døpt, er du ikke bundet av disse restriksjonene, slik at du har en viss «frihet» til å gjøre tvilsomme ting mens den gamle ordning fortsatt er her? Håper du på å kunne vente helt til siste øyeblikk med å ta ditt standpunkt for den sanne tilbedelse? En slik måte å resonnere på kan være farlig, ja, katastrofal!. Jesus sa: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare.» — Luk. 21: 34, 35; 1. Kor. 15: 33, 34; Rom. 13: 11—14.
8. Hvordan bør vi se på Jehovas kjærlige innbydelse til å innvie oss til ham?
8 Hvis du i urimelig grad utsetter å ta imot Jehovas kjærlige innbydelse til å nyte godt av hans gunst ved å innvie ditt liv til ham, kan den tiden da denne innbydelsen gjelder deg, utløpe. (2. Kor. 6: 1, 2; Hebr. 12: 25) Derfor bør du ikke nøle med å gjøre hva du kan, for å få del i livets gave og ta imot den i takknemlighet. Fortsett ikke å se deg lengselsfullt tilbake til denne ordnings tillokkelser, som snart skal forsvinne. Reager positivt på Guds kjærlighet mens du har anledning. Selv om Jehova ikke lar alle og enhver få komme i et fortrolig forhold til ham, og selv om han bestemmer at det er visse ting som kan gjøres, og visse ting som ikke kan gjøres, vil du oppdage at jo mer du lærer Jehova å kjenne, jo mer vil du forstå at det han gjør eller krever, alltid er til beste for deg. Han ønsker ikke å ta fra deg noe som virkelig er godt, eller som vil gi deg varig lykke. (Sal. 145: 16, 19) En respektfull og lydig sønn betrakter det som svært naturlig å være sammen med sin jordiske far og bli undervist av ham. I hvor mye høyere grad bør da ikke dette være vår innstilling overfor vår kjærlige, himmelske Far! — Joh. 14: 23.
9. Hvordan bør vi takle personlige problemer?
9 Hvis du kjemper hardt for å få kontroll over en eller annen kjødelig lyst og du virkelig forsøker av hele ditt hjerte og av all din styrke å overvinne denne, da kan du være forvisset om at Gud vil hjelpe deg til å komme seirende ut av kampen. Han vil ikke hjelpe deg ved å fjerne problemet mirakuløst, men ved hjelp av hans ånd vil du kunne framelske de nødvendige åndens frukter i ditt liv. Og i menigheten vil du bli vist forståelse og få hjelp ved å henvende deg til de eldste. Det er Gud som har sørget for at de er der for å hjelpe deg. — Gal. 5: 22—24; Ef. 4: 11—15.
10, 11. a) Hvilket godt eksempel satte fangevokteren i Filippi og hans familie? b) Var det å tro på Jesus det eneste som var nødvendig for å «bli frelst»?
10 Du bør derfor ikke utsette det du vet du bør gjøre for å behage Gud. Følg det gode eksempel som fangevokteren i Filippi satte. Han spurte Paulus og Silas: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De sa da til ham: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» Deretter forteller beretningen oss at «han ble straks døpt med alle sine».
11 Det som i utgangspunktet inngav gudsfrykt i denne fangevokteren, var et jordskjelv som Gud forårsaket. Vi bør imidlertid ikke vente at Gud i dag skal vekke oss ved en slik dramatisk begivenhet for å bringe oss til fornuft og få oss til å handle raskt. I tilfellet med denne mannen og hans familie var det ikke bare det at de rent generelt viste tro på Jesus, som brakte dem i en frelst tilstand. Heller ikke var det bare en hverdagslig omvendelse til den kristne levemåte. Nei, for beretningen sier at Paulus og Silas «forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie». Dette innbefattet at de ble tilstrekkelig kjent med Jehova til at de først kunne få tilgivelse for tidligere synder på grunnlag av at de godtok gjenløsningsofferet. Riktignok fant dette sted på svært kort tid, på bare én dag. Deretter innviet de seg helhjertet til universets Suverene Herre, Jehova Gud, og de ble døpt som symbol på dette. Ja, fangevokteren «gledet seg med hele sin familie over å ha fått troen på Gud». — Apg. 16: 25—34.
12. Bør en utsette dåpen fordi det er enkelte punkter en ikke fullt ut forstår?
12 Kanskje du er en som holder deg tilbake fordi du fortsatt tviler på eller lurer på et eller annet. Hvis det er et eller annet lærespørsmål du har vanskelig for å forstå, da har du enda større grunn til å lete etter svaret i Guds Ord. Be uavlatelig til Gud om at han må hjelpe deg til å forstå det. Han vil gjøre det etter hvert som du bygger opp fullstendig tillit til ham. Han vil ikke legge en «stein» eller en «orm» i den utstrakte hånden din. (Matt. 7: 7—11) Du bør ikke bruke noen få ting som du kanskje ennå ikke fullt ut forstår, som en unnskyldning for ikke å innvie ditt liv til ham. En kristen vokser stadig i kunnskap om Gud og om hans hensikter. — Fil. 1: 9—11; Hebr. 6: 1—3.
13. a) Hva vet vi om små barn vi har blant oss? b) Når bør en ungdom bli døpt?
13 Eller det kan være at du synes at du ennå er for ung til å innvie deg i full forståelse av hva det innebærer. For mange kan dette være tilfelle. Det finnes mange barn blant Jehovas vitner — og det gleder vi oss oppriktig over. (Matt. 19: 13—15) Mens slike barn vokser fram mot tilstrekkelig modenhet, mentalt og fysisk, slik at de kan påta seg det hele og fulle ansvar som er forbundet med å innvie seg og bli døpt, kan vi ha tillit til at Gud betrakter dem som «hellige» så lenge de er lydhøre og lydige mot troende foreldre. (1. Kor. 7: 14) Men tiden står ikke stille. Hvis du har reagert positivt på dine foreldres «oppdragelse og rettledning . . . etter Herrens vilje», og hvis du har vært ivrig etter å lære både hjemme og i menigheten, kan vi spørre: Er tiden nå inne til at du bør innvie deg til Jehova? Hvis du synes at den er det etter at du har snakket med foreldrene dine og de eldste i menigheten om dette, oppmuntrer vi deg til å sette din beslutning ut i livet ved å innvie ditt liv til Jehova og bli døpt. — Ef. 6: 1—4; 2. Tim. 1: 5—7.
TJEN DER HVOR JEHOVA SETTER DEG
14. Hvilke faktorer bør vi være klar over med hensyn til ’innhøstingen’ av de salvede?
14 Når du nå blir døpt, er det da håp om at Gud kommer til å kalle deg til å bli en del av Kristi brud? Gud er selvsagt den som må avgjøre dette, ikke mennesker. En persons følelser og tilbøyeligheter, som han kan ha fått mens han har vært medlem av et av kristenhetens religionssamfunn, bør ikke få være avgjørende. (Rom. 8: 28—30, NW; 9: 16) Det er viktig å huske at ’innhøstingen’ av de salvede raskt nærmer seg sin avslutning. (Jevnfør Matteus 13: 36—43.) I 1900 år var det bare det ene kallet, det himmelske. Jehova var svært selektiv når det gjaldt å velge ut dem som skulle tjene sammen med hans Sønn for å utgjøre Rikets regjering. Mange var innbudt, men bare noen svært få utvalgt. (Matt. 22: 2, 14) Med tiden ville det foreskrevne, men begrensede antall, nemlig 144 000, bli nådd. Deretter ville ingen flere bli salvet med hellig ånd som tegn på at de hadde det himmelske håp, med mindre det en sjelden gang ville være nødvendig å erstatte en av de gjenværende ’utvalgte’ som var blitt troløs. — Rom. 8: 16; 11: 19; Åp. 7: 1—8; 14: 1—5.
15, 16. a) Når ser det ut til at den tid da det himmelske kall ble sendt ut, tok slutt? b) Hvem ville det være logisk at Jehova valgte ut som eventuelle erstatninger nå på dette sene tidspunkt? c) Hvordan bor vi imidlertid betrakte enkeltpersoners påstander om at de har et himmelsk kall?
15 Når vi tenker over hvordan Jehova har handlet med sitt folk i ’høsttiden’, ser vi tydelig at det himmelske kall generelt sett ikke lenger ble sendt ut etter 1935. I det året fikk en den rette forståelse av det håp den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—17 har, nemlig at det er et jordisk håp. Dette har ført til nettopp de resultater som Jehova på forhånd visste at det ville. Som Åpenbaringen 7: 3, 4 viser, skulle det bli satt et endelig «segl» på dem som var igjen av det åndelige Israel. Men nå i denne tiden rett før den «store trengsel» skulle en ’stor skare’, som det ikke er fastsatt noe antall på, tre fram. Medlemmene av denne skaren skulle bevare sitt naturlige håp, håpet om å få leve på jorden. De skulle ikke bli «født på ny» med utsikter til å få leve i himmelen. — Sal. 115: 16; Joh. 3: 1—8.
16 Hvilke muligheter er det så for å bli «født på ny» som en erstatning for en annen nå på dette sene tidspunkt? Forståelig nok er det sannsynligvis svært få av dem som er igjen av de salvede, som forspiller sitt himmelske kall ved å bli troløse. Så mange av de salvede har fram til nå dødd, at det nå bare er noen få tusen igjen. Hvis det blir nødvendig å erstatte noen, hvem vil da Jehova kalle? Jesus sa til dem som ble innbudt til å bli hans apostler: «Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.» (Luk. 22: 28) Det er derfor logisk at Jehova vil velge ut en som har vært knyttet til hans folk i mange år, og som har vist utholdenhet og lojalitet under prøvelser, i stedet for en som nettopp er blitt en døpt disippel av Jesus og kanskje ennå er uprøvd i mange henseender. Dette sies ikke dogmatisk eller for å danne et grunnlag for å dømme noens personlige påstander, men for å hjelpe dem som nettopp har sluttet seg til Guds folk, til å unngå å være overmodige og til å være sikre på hvordan Jehova handler med dem.
17. Hvilket forhold innleder innvielse og dåp, og hvilken belønning fører det til?
17 Enten en tilhører den «lille hjord» av Rikets arvinger, eller en har det storslagne håp om å få leve for bestandig under fullkomne forhold på jorden, må en først bli vist Jehovas gunst. (Luk. 12: 32) Og hvordan får vi en godkjent stilling innfor Gud? Det gjør vi ved å ta til oss kunnskap, vise tro på Kristi offer, angre vårt tidligere liv i verden, foreta en positiv omvendelse for å gjøre Guds vilje, innvie vårt liv til Jehova og bli døpt som et symbol på vår innvielse. Og hvis vi bevarer vårt dyrebare forhold til Gud, er han trofast. Han vil belønne oss med evig liv, en ubetalelig eiendom enten den består i himmelsk liv eller i liv i Rikets område her på jorden. — Hebr. 11: 6; Rom. 6: 23.
18. På hvilken måte foregår et arbeid med å ’merke’ folk i dag? Hvordan viser enkeltpersoner at de er blitt ’merket’ med tanke på at de skal bli frelst?
18 Om kort tid vil arbeidet med å skille «sauene» fra «geitene» bli fullført. Ingen vil bli oversett og befinne seg i en slags mellomstilling når Gud setter i gang den ’store trengsel’ for å fjerne «dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». (Matt. 25: 31—46; 2. Tess. 1: 6—9) Bare de som er blitt ’merket’ med tanke på at de skal bli frelst, vil få overleve og komme inn i hans nye ordning. (Åp. 7: 3, 4, 9, 14; Esek. 9: 2—6) De har fått dette ’merket’ fordi de har kommet inn i et innviet forhold til Jehova Gud, noe de har symbolisert ved å bli døpt i vann. Hvor lykkelige kan ikke de være som på denne måten er blitt ’merket’, og som fortsetter sin rettskafne ferd på den smale veien, som fører til livet! — Matt. 7: 13, 14.
«ER DET NOE TIL HINDER FOR AT JEG BLIR DØPT»
Repetisjon: Kan du nå besvare disse spørsmålene?
□ Hvordan satte den etiopiske hoffmannen et eksempel ved å bli døpt?
□ Hvorfor bør en ikke utsette å ta avstand fra denne ordnings tillokkelser til fordel for å ta imot Jehovas kjærlige innbydelse?
□ Hvordan vil tillit til Jehova hjelpe noen som tviler eller har spørsmål de ikke fullt ut forstår?
□ Hvordan bør de unge se på innvielse og dåp?
□ Hvem er det logisk at Jehova vil velge ut hvis det skulle bli nødvendig å erstatte en åndelig israelitt?