Den åndelige sikkerhet som Gud har skjenket oss

«Jeg vil si til Jehova: ’Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.’» — Sl. 91: 2, NW.

1, 2. a) Hva skal Bonaparte ha sagt angående sverdet og ånden? b) I forbindelse med hvilke kristne lærte Hitler at denne uttalelsen er sann?

NAPOLEON BONAPARTE, som var en sverdets mann, skal ha sagt: «Det finnes to makter i verden — sverdet og ånden. Men i det lange løp er det alltid ånden som seirer.»

² Diktatoren Adolf Hitler trodde tydeligvis ikke på den iakttagelse som denne herdede krigeren hadde gjort. Han dro ut for å erobre verden ved hjelp av «sverdet», ved blodig krigføring. I de områder Hitler erobret med makt, forsøkte han å bryte ned ånden hos dem som holdt fast ved sin kristne nøytralitet i verdslige konflikter. I 1945 sviktet «sverdet» ham, og da han sto overfor nederlaget, skjøt han seg selv, og liket av ham ble brent. Men de som han forfulgte, de kristne vitner for Jehova, hvis antall riktignok var blitt redusert med noen tusen, sto seierrikt fram med en ubrutt ånd og gjenopptok den offentlige kunngjøringen av Guds rike i de land som Hitler hadde oversvømt med sine hærer. Guds ånd i dem seiret over 12 års nazistyre.

 3. a) Hvilken form for sikkerhet satte disse krigerske menn sin lit til, og hva førte det til? b) Hvilken form for sikkerhet satte Jehovas vitner sin lit til, og hvorfor?

³ Både Bonaparte og Hitler søkte å oppnå sikkerhet i en mektig, militær organisasjon og ved hjelp av en sterk, eneveldig politisk makt og innflytelse. Slike verdsligvise former for sikkerhet viste seg å være en skuffelse og et bedrag. De tilsynelatende utrygge og ubeskyttede vitner for Jehova var interessert i en annen form for sikkerhet. De var interessert i åndelig sikkerhet, for det er den sikkerhet som vil kunne bevare oss i en tilstand som gjør oss verdige til å oppnå evig liv i fred og lykke i Guds kommende, nye tingenes ordning for menneskeheten. Like til denne dag har de Jehovas vitner i Europa som overlevde, søkt denne åndelige sikkerhet, for i den kommende ’store trengsel’ vil ikke de materielle, økonomiske eller militære sikkerhetstiltak som menneskene har truffet, kunne beskytte dem eller gjøre det mulig for dem å oppnå liv i Guds nye ordning. «Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.» — Ordspr. 10: 2.

 4. Hvorfor er åndelig sikkerhet å foretrekke framfor fysisk sikkerhet, og hvilken salme i Bibelen beskriver dette?

⁴ Det at vi har åndelig sikkerhet, betyr at Gud beskytter vårt åndelige liv som er i harmoni med de krav han stiller til dem som ønsker å få evig liv. De som har åndelig sikkerhet, har Guds godkjennelse, selv om han kanskje tillater at de dør for fiendens hånd på grunn av sin trofasthet mot ham. Han vil belønne dem som bevarer sin åndelighet like til døden, ved å oppreise dem og gi dem anledning til å oppnå liv i hans rettferdige, nye ordning og få del i dens velsignelser. Åndelig sikkerhet er å foretrekke framfor den fysiske sikkerhet som materialistiske mennesker forsøker å oppnå. Det er den åndelige sikkerhet som er det viktigste, og den sikkerhet vi søker. Det er denne form for sikkerhet som blir så vakkert beskrevet i Salme 91.

 5. Hva kan sies angående den som skrev Salme 91, og hvem henleder denne salmen var oppmerksomhet på?

⁵ Den som ble inspirert til å skrive Salme 91, er sannsynligvis den samme som den som skrev Salme 90. Etter det siste verset i Salme 90 fortsetter Salme 91 uten at det i en overskrift blir gitt opplysninger om hvem skribenten er. Det kan derfor ha vært profeten Moses, hvis navn blir nevnt i overskriften til Salme 90. Men selv om omstendighetene synes å antyde dette, kan det ikke fastslås med sikkerhet. Salme 91 hører ikke desto mindre med til Guds Ords inspirerte skrifter, og det er dette som har betydning, det som gjør denne salmen sann og pålitelig. Ettersom den ble skrevet minst 460 år før vår tidsregning, blir ikke den lovte Messias, Guds Salvede eller Kristus, direkte nevnt. Den henleder imidlertid vår oppmerksomhet på ham som også var den guddommelige kilden til Messias’, Kristi, åndelige sikkerhet.

6, 7. Hvordan gjorde Satan bruk av Salme 91: 11, 12 i sitt forsøk på å friste Jesus Kristus, og hvorfor lyktes det ham ikke?

⁶ I år 29 ifølge vår tidsregning anvendte Guds store motstander for eksempel versene 11 og 12 på en bestemt mann i Midtøsten. Satan Djevelen, Fristeren, hadde til hensikt å ødelegge denne mannens åndelighet ved på en bedragersk måte å misbruke Guds inspirerte Ord. Fristeren la tanken om fysisk sikkerhet i disse versene i Salme 91. Han hevdet at særlig en «Guds Sønn» ville få en slik personlig, legemlig beskyttelse. For å bevise dette for Djevelen og det jødiske folk skulle denne mannen kaste seg ned fra templets tinde i Jerusalem og la englene bære ham varsomt ned på tempelplassen, stikk i strid med tyngdeloven. Dette ville være som et «tegn fra himmelen».

⁷ Salme 91 ville nettopp passe på denne mannen som nylig var blitt salvet med Guds ånd til å være Messias, Kristus. Slik planla Djevelen det han mente ville være en virkelig fristelse for denne mannen som var salvet av Gud. Men mannen, Jesus Kristus, gjennomskuet ham; han forsto at Satan anvendte Salme 91: 11, 12 på en feilaktig måte. Han nektet å gi avkall på sin åndelige sikkerhet.

 8. Hvordan imøtegikk Jesus Satan da denne fristet ham, og hvilket gagn hadde han av det?

⁸ Han gjorde dette ved å henvise til det inspirerte påbud som var blitt gitt gjennom profeten Moses. Bibelen sier: «Jesus sa til ham [det vil si til Djevelen]: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.» (Matt. 4: 7; 5 Mos. 6: 16) Jesus trodde at det fantes engler, men han trodde ikke at disse ville beskytte ham hvis han med urette trosset tyngdeloven som Gud hadde fastsatt, i et selvisk og dumdristig forsøk på å vise seg for jødene i templet. I dette tilfelle resulterte det at Jesus på en forstandig måte bevarte sin åndelige sikkerhet, også i at han bevarte sin fysiske sikkerhet. Han døde ikke en for tidlig død, på en måte som ikke var en oppfyllelse av det som sto i Skriften. Han forble i live «i den Høyestes skjul». — Sl. 91: 1.

«Den Høyestes skjul»

9, 10. a) Avviste Jesus den tanken at Salme 91 fikk sin anvendelse på ham personlig? b) Hvem får denne salmen også sin anvendelse på, og på hvilken måte gjør den det?

⁹ Salme 91 får sin anvendelse i en tid med mange av de farer som salmisten nevner. Hensikten med salmen var å trøste og oppmuntre dem som levde i den farefulle tiden, og inngi dem tillit. Da Jesus Kristus var på jorden, kunne han legge seg denne enestående salmen på hjerte, for det kan ikke være noen tvil om at den fikk sin anvendelse på ham personlig. Da han forkastet Djevelens forslag, som falskelig var basert på versene 11 og 12, forkastet han ikke den anvendelse som salmen på rette måte fikk på ham. Hvis det var noen som hang fast ved Jehova Gud, slik det var forutsagt i vers 14, måtte det være Jesus Kristus.

¹⁰ Salmen får naturligvis også sin anvendelse på alle hans døpte disipler som trofast følger i hans fotspor og etterligner hans eksempel. Ikke så å forstå at hver enkelt av dem kan si: ’Denne salmen får sin anvendelse på meg personlig, akkurat som den fikk på Jesus Kristus.’ Nei, men den får sin anvendelse på disse sanne disipler som klasse betraktet, og alle som tilhører denne klassen, kan hente åndelig styrke fra den. Salmen forutsa ikke noe om noen bestemt av Kristi sanne og lojale disipler.

11—13. a) Hvor i Åpenbaringen finner vi en omtale av levningen av Jesu Kristi åndelige brødre, og hvorfor har de behov for å være på det sted med sikkerhet som Gud har tilveiebrakt? b) Hvordan viste Vagttaarnet for 1. september 1927 hvem som var på «det hemmelige skjulested»?

¹¹ Åpenbaringen, kapittel 12, vers 17 (NTM), omtaler «resten» eller levningen av Jesu Kristi åndelige brødre som befinner seg på jorden, hvor det har kommet store veer etter at Guds messianske rike ble født i himmelen i 1914 e. Kr.

¹² Angående levningen av den himmelske kvinnes «ætt» sier Åpenbaringen 12: 17 (NTM): «Da ble draken [Satan Djevelen] rasende på kvinnen. Den drog av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» Ettersom Satan Djevelen og hans demoner fører krig mot denne rest eller levning av kvinnens ætt på jorden, har levningen i høy grad behov for å være på det sted med åndelig sikkerhet som den Gud hvis bud de holder, har tilveiebrakt. I samsvar med dette siterte Vagttaarnet for 1. september 1927 Åpenbaringen 12: 17 i artikkelen «Et sikkert sted», første avsnitt, side 259, og sa deretter:

¹³ «De som hører til ’levningen’, vil sikkert med flid søke å kjenne det hemmelige skjulested og være ivrige etter å forbli der når de først er ført derinn.»

14, 15. a) Hvilken serie av artikler ble på bakgrunn av denne forståelsen offentliggjort i 1927? b) Hvilken skare ble åtte år senere drøftet i Vakttårnet?

¹⁴ Med denne forståelsen av hvem som da bodde i «den Høyestes skjul», ble en serie på tre artikler som behandlet Salme 91, og som het «Et sikkert sted», «Grunnen hvorfor de er i sikkerhet» og «Forsvar og sikkerhet», offentliggjort i Vagttaarnet for 1. og 15. september og 1. oktober 1927.a Som det senere skulle vise seg, ble denne kommentaren til Salme 91 offentliggjort åtte år før den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, begynte å bli dannet, noe som skjedde i året 1935. (Se den todelte artikkelen «Den store skare», som ble offentliggjort i Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935.) I sin beskrivelse av denne ’store skare’ sier apostelen Johannes under inspirasjon i Åpenbaringen 7: 14, 15:

¹⁵ «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.»

16. a) Hvilket sikkert sted skulle den ’store skare’ også være på, og hvorfor? b) Hvem foruten Jesus Kristus får Salme 91 sin anvendelse på, og særlig siden når har Salme 91 fått sin anvendelse?

¹⁶ I samsvar med denne profetiske beskrivelsen skulle de trofaste medlemmer av den ’store skare’ i dag sammen med levningen av kvinnens ætt ha del i den åndelige sikkerhet i «den Høyestes skjul». Hvis ikke de hadde det, ville ikke den høyeste Gud bevare dem under den «store trengsel», slik at de ville bli i stand til å overleve den på jorden og komme inn i Guds nye ordning. I den rettferdige, nye ordning fortsetter de som tilhører den ’store skare’, å tjene Gud dag og natt i forgårdene til hans åndelige tempel. Vi forstår derfor at selv om Salme 91 ble oppfylt på Jesus Kristus, får den ikke sin anvendelse på en enkelt av Kristi disipler, men den får like til denne dag sin anvendelse på hans døpte disipler som klasse eller menighet betraktet. Den har særlig fått sin anvendelse fra året 1919, etter at Satan og hans demoner var blitt kastet ut av himmelen og ned til jordens nærhet, noe som skjedde etter at Guds messianske rike var blitt født i himmelen i 1914. — Åpb. 12: 1—13.

17. Hva bør vi spørre oss selv om når vi nå tar for oss Salme 91?

¹⁷ Når vi nå tar for oss Salme 91, kan vi hver især spørre oss selv: Tilhører jeg den begunstigede klassen som denne trosstyrkende salmen er rettet til? Hvis vi kan svare ja, da kan vi være forvisset om at vi vil oppnå den åndelige sikkerhet som blir beskrevet i denne salmen. Salmen begynner med å si: «Enhver som bor i den Høyestes skjul, får bo under den Allmektiges skygge.» — Sl. 91: 1, NW.

18. Hva er «den Høyestes skjul», og hvorfor kan ikke menneskene i verden se dette «skjul»?

¹⁸ «Den Høyestes skjul» er ikke det sted hvor Gud selv bor i himmelen, usynlig for menneskene og også atskilt fra de himmelske hærskarer. Det er ikke det sted i himmelen som ble billedlig framstilt ved det Aller-helligste, det innerste rommet i det telt for tilbedelse som profeten Moses reiste i ørkenen ved Sinai berg i år 1513 f. Kr. Der ble Guds nærvær symbolisert ved det mirakuløse Shekinah-lyset over nådestolen på paktens ark. Den Høyeste har ikke behov for noe skjul for å bli beskyttet mot de trusler og farer som er beskrevet i Salme 91. Dette «skjul» er det skjulested, det tilfluktssted som han har tilveiebrakt for dem som oppfyller de kravene som blir stilt i Salme 91. Det er et sted som gir dem ly og beskyttelse. Ettersom det er et sted med åndelig sikkerhet, kan menneskene i verden ikke se det med sine bokstavelige øyne, og ettersom de ikke har åndelig skjelneevne, kan de heller ikke se at de som er der, befinner seg i dette «skjul».

19. a) Hvilket stridsspørsmål står de som bor i «den Høyestes skjul», trygt i? b) Når ble menneskene i verden gjort oppmerksom på dette stridsspørsmålet?

¹⁹ Den åndelige sikkerhet som de som bor der, har, vitner imidlertid om at de virkelig er der. Kjensgjerningene viser at de i åndelig forstand står trygt i det store stridsspørsmål som nå skal avgjøres i himmelen og på jorden. Dette stridsspørsmålet har tilknytning til det han som har tilveiebrakt dette «skjul», blir kalt, nemlig ’den Høyeste’. Ja, det er stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Menneskene ble gjort oppmerksom på dette stridsspørsmålet under den annen verdenskrig, da nasjonene kjempet om hvem som skulle herske over jorden. Noen måneder før De forente stater ble innblandet i denne verdensomfattende konflikten, holdt Jehovas kristne vitner et internasjonalt stevne i St. Louis i staten Missouri i USA. Det var sommeren 1941, og den daværende president for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap holdt en tale over emnet «Ustraffelighet». I denne talen gjorde han det klart for tusener av stevnedeltagere at stridsspørsmålet gjaldt herredømmet over universet. — Se hovedartikkelen «Ustraffelighet» i Vagttaarnet for 1. februar 1942, side 38, avsnitt 19.

20. Når skal dette stridsspørsmålet bli avgjort, og hvem er det som forstår dette stridsspørsmålet og støtter ham som skal bli opphøyd i forbindelse med det?

²⁰ Herredømmet over jorden og folkenes nasjonale herredømme er spørsmål det strides sterkt om på det nåværende tidspunkt. Verdenssituasjonen og Bibelens kronologi viser at den Høyeste i denne generasjon en gang for alle må avgjøre det gamle stridsspørsmål om herredømmet over universet eller det universelle overherredømme. Det er de som bor i «den Høyestes skjul», som forstår stridsspørsmålet, og som utvetydig støtter hans universelle overherredømme og derfor bevarer sin kristne nøytralitet under de stridigheter som pågår mellom verdens nasjoner, som kjemper for nasjonal suverenitet og herredømmet over jorden. De upolitiske menneskene som bor i «den Høyestes skjul», kunne ikke komme inn i dette skjulet og forbli der med mindre de anerkjente og holdt fast ved Guds universelle overherredømme. De ser ivrig fram til at han skal hevde sitt universelle overherredømme i denne generasjon, i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», på det symbolske sted som kalles Harmageddon. — Åpb. 16: 13—16.

21. Hvilken konge i det 20. århundre før Kristus sto på den rette side i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme? Hvilken patriark velsignet han, og hvilke ord brukte han?

²¹ I det 20. århundre før vår tidsregning sto Melkisedek, kongen i Salem i Midtøsten, ifølge den bibelske beretningen på den rette siden i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Den korte beretningen om ham, som profeten Moses skrev, viser dette. Denne kongen fra fortiden ga universets Overherre æren for den seier som patriarken Abram (eller Abraham) vant over de fire invaderende konger fra Mesopotamia. Første Mosebok 14: 18—20 forteller: «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høyeste Gud. Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høyeste Gud, som eier himmel og jord! Og lovet være den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.»

22, 23. a) Hvordan ga Abraham straks deretter offentlig til kjenne at han hadde tatt standpunkt for universets Overherre? b) Hva viser 5 Mosebok 32: 8 at universets Overherre gjorde i samsvar med sin rett?

²² Da Abram ga Melkisedek, som var prest for ham som eier himmelen og jorden, en tiendedel av det bytte han hadde tatt fra de fire fiendtlige kongene, stilte han seg på samme side som Melkisedek i det universelle stridsspørsmål. Som en offentlig tilkjennegivelse av dette sverget Abram i universets Overherres navn. Dette gjorde han da han ga kongen i Sodoma tilbake de eiendeler som han, Abram, hadde vunnet tilbake for ham. Første Mosebok 14: 21—24 sier: «Kongen i Sodoma sa til Abram: Gi meg folket, og ta du godset! Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til [Jehova], den høyeste Gud, som eier himmel og jord: Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skoreim av alt som ditt er, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. Jeg vil intet ha.» Han i hvis navn Abram sverget, handlet som universets Overherre da han satte til side det land i Midtøsten som han hadde lovt Abraham, til Abrams etterkommere, israelittene. Moses sier angående dette:

²³ «Da den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker etter tallet på Israels barn.» — 5 Mos. 32: 8.

24. Hvordan framgår det av engelens ord til Maria at trofaste engler anerkjenner universets Overherre, og hvordan framgår det av Jesu Kristi ord til sine disipler angående lån at han også anerkjenner Jehova som universets Overherre?

²⁴ Også de trofaste himmelske engler anerkjenner det universelle overherredømme til ham som eier himmelen og jorden. Da engelen Gabriel forklarte den jødiske jomfruen Maria hvordan hun på mirakuløst vis skulle bli mor til sin førstefødte sønn, som skulle kalles Jesus, sa han til henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» (Luk. 1: 35) Senere viste denne Sønn som voksen at han også anerkjente ham som var universets Overherre, da han sa til sine disipler: «Elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noe igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høyestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.» — Luk. 6: 35.

25. Hvilken bønn som har tilknytning til det store stridsspørsmål, vil bli oppfylt i vår generasjon, og hvor vil vi derfor oppnå sikkerhet?

²⁵ Den tid er nær da følgende inspirerte bønn vil bli oppfylt på dem som setter seg opp imot det universelle herredømme til ham som eier himmelen og jorden: «La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! Og la dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» (Sl. 83: 18, 19) I denne generasjon, da det store stridsspørsmål om det universelle overherredømme skal avgjøres én gang for alle, er vår sikkerhet derfor avhengig av at vi bor i «den Høyestes skjul» og urokkelig står på hans side i stridsspørsmålet. Det at vi bor der, vil beskytte oss mot å bli påvirket og villedet av all den farlige og kontroversielle politiske propaganda som nå florerer på jorden. — Sl. 27: 5.

«Den Allmektiges skygge»

26, 27. a) Hvem er det som får være gjester i «den Høyestes skjul»? b) Hvorfor er han i stand til å hevde sitt overherredømme, og hva er det derfor fornuftig av oss å gjøre?

²⁶ Hva vil «enhver som bor i den Høyestes skjul» få anledning til? Hele det første verset i Salme 91 (NW) lyder: «Enhver som bor i den Høyestes skjul, får bo under den Allmektiges skygge.» Dette innebærer i dette tilfelle at en vil bli behandlet som den Allmektiges gjest. Den Allmektige er den samme som den Høyeste. Han har de egenskaper som gjør ham til både den Høyeste og den Allmektige.

²⁷ Fordi han er allmektig, kan han bevare sin overhøyhet, sitt universelle overherredømme. Han kan hevde sitt overherredømme i alle deler av sitt skaperverk, overfor alle fornuftutstyrte, levende skapninger som måtte gjøre opprør mot det. Det er nytteløst for en hvilken som helst skapning å motsette seg eller ignorere den Høyestes overherredømme, for han er den Allmektige. Det fornuftigste en kan gjøre, er å anerkjenne hans rettmessige overherredømme og være undergiven, lojal og trofast overfor det og alltid anerkjenne ham som Overherre i sitt liv. Det er de som gjør det, som blir tatt inn i «den Høyestes skjul» som den Allmektiges gjester.

28. Når gjorde den høyeste Gud Abraham oppmerksom på at han er allmektig, og hvordan viste han det?

²⁸ For millioner av mennesker som ikke er kjent med Bibelen, er det i dag vanskelig å godta tanken om et allmektig Vesen som ikke har sin like i hele universet. Men for så lang tid siden som det 20. århundre før vår tidsregning gjorde den Høyeste, han som eier himmelen og jorden, sin venn på jorden, patriarken Abram, oppmerksom på denne kjensgjerning. Året før Abrams sønn Isak ble født, talte den Høyeste gjennom en engel og omtalte seg selv som den allmektige. Første Mosebok 17: 1, 2 sier: «Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte [Jehova] seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig! Jeg vil gjøre en pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.» Han viste at ikke noe var umulig for ham ved på mirakuløst vis å gi Abram og hans tilårskomne hustru en sønn, Isak, på et tidspunkt da de begge var døde hva deres evne til å frambringe barn angår. Han var 100 år og hun var 99 år da Isak ble født. (1 Mos. 17: 17; 21: 1—5; Rom. 4: 19—21) Denne allmektige Gud er fortsatt til.

29. Utelukkende gjennom hvem kan vi i dag komme inn i «den Høyestes skjul», og hvorfor?

²⁹ Den Allmektige sto Abrahams sønnesønn Jakob meget nær. (1 Mos. 35: 11; 43: 13; 48: 3; 49: 25; 2 Mos. 6: 3) Han kan også komme til å stå oss meget nær, selv om vi er små og ubetydelige i forhold til ham. Tenk på det å få være gjest i «den Høyestes skjul»! Men i dag må vi huske på at vi bare kan komme i et nært forhold til den Allmektige gjennom den tjeneste som hans fortrolige, himmelske Sønn, Jesus Kristus, utfører. Kvelden før Jesus ga sitt fullkomne menneskeliv som et offer til Gud for våre synder, sa han til sine trofaste apostler: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Det er derfor gjennom ham vi kan nærme oss den Høyeste og anerkjenne Ham som universets Overherre, vår Overherre, som vi skylder vårt liv, vår lojalitet og vår hengivenhet. På denne måten kan vi få «bo under den Allmektiges skygge».

30, 31. Hvilket bilde hadde salmisten tydeligvis i tankene da han talte om å få bo «under den Allmektiges skygge»?

³⁰ Hvor vidunderlig er det ikke for oss å komme inn under den Allmektiges skygge! Det vitner om at han er interessert i oss og har omsorg for oss. Det som blir skildret her, er ikke at en som er mindre, står i skyggen av en som er mye større, eller av noe livløst, for eksempel i «skyggen av et veldig fjell i et tørstende land». (Es. 32: 2) Det salmisten har i tankene, er det samme som det vi leser i Salme 17: 8, hvor David i en bønn til den Høyeste sier: «Vokt meg som din øyestein, skjul meg under dine vingers skygge.»

³¹ Ja, det bildet salmisten benytter seg av, er bildet av en fugl som holder seg svevende over sine unger og kaster en skygge over dem. Så lenge ungene ser at de er under denne skyggen, vet de at de blir beskyttet og kan være trygge for rovfugler. At en fugls utbredte vinger betegner oppmerksomhet og beskyttelse, blir bekreftet av det som sies i Esaias 31: 4, 5: «[Jehova], hærskarenes Gud, [skal] fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen. Som fuglene brer ut sine vinger, således skal [Jehova], hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi og redde.»

32. a) Hva blir derfor den Allmektige og vi som er under hans «skygge», sammenlignet med? b) Hva kan han som en trofast vert også gjøre ettersom han er den Høyeste?

³² Den Allmektige blir således sammenlignet med en stor fugl, og de som er i den åndelige sikkerhets «skjul», blir sammenlignet med denne fuglens unger. Det at de befinner seg «under den Allmektiges skygge», gjør deres «skjul» enda mer trygt. Ettersom han er den Høyeste, befinner alt annet seg under ham, og det finnes ikke noe som unngår hans oppmerksomhet. Hvis noe eller noen beveger seg mot dem som er under hans «skygge», legger han straks merke til det. Han kan derfor straks komme dem som bor under hans skygge som hans åndelige gjester, til unnsetning. Som vert oppfyller han trofast de forpliktelser han har overfor dem som er hans gjester. Hvilken stor trøst ligger det ikke i denne tanken! Hvor kan vi ellers finne virkelig, åndelig sikkerhet?

[Fotnote]

Allerede i 1897 ble således den enkeltperson som Salme 91 var rettet til, betraktet som en kollektiv person, gruppen av Jesu Kristi disipler.

[Bilde på side 104]

Da Djevelen oppfordret Jesus til å kaste seg ned fra templets tinde, siterte han uærlig Salme 91, som om denne salmen var en forsikring om fysisk sikkerhet