Kongens sekretærs arbeid fullføres
1, 2. a) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til ’tegnet’ i vår tid? Hvilket spørsmål bør vi først og fremst stille oss selv, og hvorfor? b) Hvilke andre vederstyggelige ting om landet fortalte Jehova Esekiel?
ET VIKTIG spørsmål i dag er: Har vår tids ’mann i linklær’ satt et tegn i pannen på deg? Du behøver ikke å se deg i speilet for å avgjøre om du har et bokstavelig tegn i pannen. I Esekiels syn var det et bokstavelig tegn, men det er det ikke i dag. Hva er så tegnet, og hvordan blir det satt i pannen på folk? Først vil det være på sin plass å spørre: Fortjener du å få et tegn i pannen? På Esekiels tid var det de som tilba Jehova, som fikk et tegn i pannen. Vi vet det fordi de som fikk dette tegnet, var lojale overfor Jehova og holdt fast ved den sanne tilbedelse av ham. Det var derfor de ’sukket og jamret’ over alle de vederstyggelige ting som skjedde i Jerusalem, den byen som burde ha vært en hellig by. Blant disse vederstyggelige ting var den avgudsdyrkelsen som ble utøvd i Jehovas tempel. Jehova fortalte dessuten Esekiel om andre vederstyggelige ting. Han sa:
2 «Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: [Jehova] har forlatt landet, [Jehova] ser det ikke.» — Esek. 9: 9.
3. Hva er ’tegnet’ i dag, og hva viser det at det billedlig talt blir satt i pannen?
3 Ettersom de som den gang fikk et tegn i pannen, var sanne, lojale tilbedere av Jehova, må du først spørre deg selv: ’Er jeg en sann, lojal tilbeder av Jehova?’ Deretter kan du se etter tegnet. Ja, det symbolske tegn i dag er det som identifiserer deg som en tilbeder av den høyeste Overherre, Jehova. Billedlig talt blir det satt i din panne, men ikke for å vise at du har fått bibelsk kunnskap om Jehova Gud innprentet i ditt sinn. Det er mange mennesker både i og utenfor kristenheten som har lest Bibelen fra perm til perm en rekke ganger, men til tross for den kunnskap de har tilegnet seg, har de ikke fått det tegn som identifiserer dem som Jehovas tilbedere. De sørger ikke oppriktig over de vederstyggelige ting som hele kristenheten har gjort seg skyldig i, og som har brakt forhånelse over Jehova, slike ting som urettferdighet, blodsutgytelser og misgjerninger i religionens navn og forskjellige former for avgudsdyrkelse.
4. Hva kreves derfor foruten kunnskap, og siden når har arbeidet med å sette et tegn i pannen på dem som er verdige til det, pågått, og hvem har utført det?
4 Det kreves derfor noe mer enn kunnskap. Det er ikke den kunnskap du har i ditt sinn, som er av betydning, men hvordan din personlighet er. For alle som betrakter og iakttar deg, vil den være like synlig som et bokstavelig tegn i pannen ville være. Denne personligheten, som er basert på bibelsk kunnskap, må utvikles hos deg. Og det er her vår tids ’mann i linklær’ kommer inn i bildet. Siden 1931 har nemlig denne kollektive ’mannen’, den salvede levning av Jehovas kristne vitner, vært travelt opptatt med å sette et tegn i pannen på dem som er verdige til det.
5. Hva ble den salvede levning mer og mer klar over etter hvert som tiden gikk, hvilke greiner av tjenesten begynte den å ta opp i 1936, og hvorfor?
5 Denne salvede levning av innvigde, døpte kristne har gått fra hus til hus, fra dør til dør, fra by til by og fra landsby til landsby og levert bibelsk litteratur og holdt offentlige bibelske foredrag, som det har vært gratis adgang til, og hvor det ikke er blitt opptatt kollekt. Men det kreves noe mer enn bare det å la folk få lese litteratur som kan hjelpe dem til å få forståelse av Bibelen. De trenger ytterligere personlig hjelp for å kunne forstå det de leser, og få vite hvordan de skal anvende det i praksis. Etter hvert som tiden gikk, ble medlemmene av den salvede levning mer og mer klar over dette behovet, og i 1936 begynte de å foreta gjenbesøk hos dem som hadde tatt imot litteratur. Senere ble det opprettet bibelstudier med de interesserte. Disse ble ledet av medlemmer av den salvede levning en gang i uken eller oftere, idet de foretok gjenbesøk hos de interesserte i denne hensikt.
6. Hvordan ble nyinteresserte hjulpet til enda tydeligere å se de «vederstyggelige ting» i kristenheten, og hvordan fikk de et tegn i sin panne?
6 Disse nyinteresserte følte kanskje allerede avsky for det de så i kristenheten. Men når de fikk øynene åpnet for de bibelske sannheter angående den sanne tilbedelse av den eneste levende og sanne Gud, så de enda tydeligere de «vederstyggelige ting» som religiøse hyklere i kristenheten gjorde seg skyldig i. I betraktning av dette innså de behovet for å skille seg fullstendig ut fra kristenheten og å slutte å gi sin moralske støtte til den på grunn av de «vederstyggelige ting» som den gjorde. Den salvede levning hjalp disse mennesker som var lojale overfor Jehova, til å vokse i kunnskap og forståelse inntil de kom så langt at de traff en personlig avgjørelse om å innvie seg til Jehova Gud gjennom hans Sønn, Jesus Kristus, og symboliserte denne innvielsen ved å la seg døpe i vann. Ved således å bli «disipler» av Jehovas Sønn, Jesus Kristus, fikk de et tegn i pannen. — Matt. 28: 19, 20.
7. Hva ble den salvede levning klar over i 1935, og hva måtte den store skare ikle seg for å få dette tegn?
7 I 1935 ble den salvede levning på bakgrunn av det som står i Åpenbaringen, kapittel 7, versene 9 til 17, klar over at det var en «stor skare» av alle ætter og stammer og folk og tunger som skulle merkes i pannen som dem som står for Guds og Lammets, Jesu Kristi, trone og sier: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» I symbolsk forstand blir de som tilhører denne ’store skare’, identifisert ved sine «hvite kjortler», for, som det sies i Åpenbaringen 7: 14, de har «tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». De står ikke bare i en godkjent stilling «for Guds trone», men de «tjener ham dag og natt i hans tempel». Det betyr at de må adlyde det bibelske påbudet: «Ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke planer med tanke på kjødets lyster.» (Rom. 13: 14, NW) Er ikke denne Kristus-lignende personlighet som de ikler seg, et godkjent tegn som skiller dem ut like tydelig som om det var blitt satt et bokstavelig tegn i pannen på dem? Jo, det er den!
8. Hvordan blir de som tilhører den ’store skare’, hjulpet til å vise det symbolske «tegn» de har i pannen, og hva er grunnen til at antallet av dem som tilhører den ’store skare’, fortsetter å øke år etter år?
8 Disse innvigde, døpte medlemmer av den ’store skare’ blir dessuten hjulpet til å ta del i arbeidet fra hus til hus, for å finne enda flere av dem som «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting» som blir praktisert i kristenheten. På denne måten har de under ledelse av den salvede levning en andel i arbeidet med å sette et tegn i pannen på dem som «sukker og jamrer». Når de gjør det, viser de åpenlyst hele verden, både i og utenfor kristenheten, det symbolske «tegn» de har i pannen. Som et resultat av dette er det titusener av andre mennesker som også søker den rene tilbedelse av Jehova Gud og derved viser at de er verdige til å få ’tegnet’ på sin lett synlige panne. I tjenesteåret 1971 ble det for eksempel avlagt 133 785 116 gjenbesøk hos interesserte mennesker verden over, og 149 808 ble døpt i vann som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova Gud. Dette forklarer hvorfor antallet av dem som tilhører den ’store skare’, fortsetter å øke år etter år. Men hvilken verdi har dette tegnet?
Den tid da de «seks menn» skal virke som domsfullbyrdere, er nær
9. Hvordan hjelper den befaling Jehova gir ’mannen i linklærne’, oss til å forstå verdien av ’tegnet’?
9 Hvis vi verdsetter vårt jordiske liv, vil vi være interessert i den verdi dette ’tegnet’ representerer. Vi vil sette pris på det når vi hører hva Kongen, Jehova, sier fra sin trone etter at han har fortalt ’mannen i linklærne’ hva han skal gjøre. Profeten Esekiel gjør oss kjent med hva Jehova deretter sa i synet: «Og til de andre hørte jeg ham si: Gå gjennom staden etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på. I skal begynne fra min helligdom.» — Esek. 9: 5, 6.
10. a) Hvordan kommer Jehovas barmhjertighet til uttrykk? b) Hva hjelper dette oss til å forstå angående ’tegnet’, og hvem vil vi derfor aktivt støtte?
10 Høres det grusomt ut at Jehova sier: «Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote»? Ja, men tenk på den guddommelige barmhjertighet Jehova viser når han sier til de symbolske «seks menn», som er utstyrt med ødeleggelsesvåpen: «Men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på»! Nå forstår vi at dette tegnet er en beskyttelse. Hvis vi ønsker at Jehovas himmelske hærskarer skal spare oss i den «store trengsel», som skal komme over kristenheten og hele den øvrige avskyelige tingenes ordning, vil vi nå oppriktig bestrebe oss på å få dette ’tegnet’, slik at vi kan bli beskyttet. Vi vil også forsøke å hjelpe andre til å få dette ’tegnet’, slik at de kan bli en del av den ’store skare’ om hvem det profetisk er skrevet: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åpb. 7: 14) Hvis vi forstår at arbeidet med denne merkingen nærmer seg sin avslutning, og at de symbolske «seks menn’ snart skal hogge ned dem som ikke har fått tegnet i sin panne, vil vi kjærlig bestrebe oss på a støtte opp om det livreddende arbeid som Kongens sekretær utfører.
11. a) Hva bør de som ikke har tegnet i sin panne, ikke tro, og hvorfor ikke? b) Hvilket spørsmål oppstår med hensyn til barn som er for små til at de kan innvie seg og bli døpt?
11 De som ikke har tegnet i sin panne, bør ikke i selviskhet tro at de skal kunne unnslippe de væpnede «seks menn». Ifølge de faktiske forhold ble små barn så vel som jomfruer, gifte kvinner, unge menn og gamle menn drept da det gamle Jerusalem ble ødelagt av babylonierne i 607 f. Kr. Hvis de små barn ikke døde av sult eller pest eller ble drept av grusomme, babyloniske soldater, ble de drept av sine egne ubarmhjertige, sultne mødre, som oppførte seg som kannibaler og spiste dem. Profeten Jeremias, som var fange i byen Jerusalem inntil den falt for sine beleirere, forteller om dette. (Klag. 2: 20, 21) Hvordan er det med barn som i dag er for små til at de kan foreta en innvielse og bli døpt som et symbol på at de er blitt en Jesu Kristi disippel? De er kanskje for små til at de kan få tegnet i sin panne.
12. a) Hvilke spørsmål bør foreldre stille angående seg selv og sine barn? b) Hva bør foreldre ikke tro angående dem av deres barn som er gamle nok til selv å treffe en forstandig avgjørelse?
12 Dere foreldre, har dere selv dette tegnet som representerer innvielse og en kristen personlighet? Bestreber du deg som en far eller mor på å gjøre det som den kristne apostelen Paulus formante foreldre til å gjøre, nemlig å oppdra sine barn i Jehovas tukt og formaning, og viser barna lydighet idet de reagerer positivt på dine kjærlige bestrebelser? (Ef. 6: 1—4) Bare hvis dette er tilfelle, kan du være sikker på at dine barn vil få nyte godt av det ’tegnet’ du har i din panne, og at de vil bli vist barmhjertighet og sammen med deg bli spart for ødeleggelse i den kommende trengsel, som vil være «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matt. 24: 21) Nå, i den korte tiden som er igjen før vår tids ’mann i linklær’ avslutter sitt arbeid med å sette et tegn i pannen på dem som er verdige til det, og før de symbolske «seks menn» begynner å bruke sine ødeleggelsesvåpen for å hogge ned alle dem som ikke har tegnet i sin panne, er det på høy tid at foreldre oppdrar sine barn i samsvar med Jehovas krav. Dere foreldre, ønsker dere at deres små barn på grunn av det tegn dere har i pannen, skal bli betraktet som «hellige» og ikke som «urene» på den dag Jehova fullbyrder sin dom? Ja, naturligvis gjør dere det. Men tro ikke at de av deres barn som er gamle nok til selv å treffe en forstandig avgjørelse og personlig innvie seg til Jehova gjennom Kristus, vil kunne høste fordel av det tegnet dere har i pannen.
13. Hvorfor er våre forbindelser i religiøs henseende noe vi også bør tenke over?
13 Noe annet vi bør tenke over nå, er våre forbindelser i religiøs henseende. Husk at de «seks menn» fikk ordre om å begynne å hogge ned for fote fra Jehovas helligdom, der hvor de var som forsøkte å blande sammen Jehovas rene tilbedelse med uren hedensk tilbedelse. De «seks menn» viste ingen barmhjertighet mot de hyklerske religionsutøverne, for vi leser: «Og de begynte med de gamle menn som sto foran huset. Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Dra ut! Og de dro ut og slo ned folket i staden.» (Esek. 9: 6, 7; 8: 10—12) Senere ble både templet og byen ødelagt av babylonierne. Hvis vi fortsetter å være sammen med hyklerske religionsutøvere i kristenheten, kan vi da med rette vente at kongens sekretær skal sette et tegn i pannen på oss, og at vi skal bli spart under den katastrofen som vil ramme disse uforbederlige, falske tilbedere? Nei, det kan vi ikke!
14, 15. a) Hvor omfattende vil utryddelsen bli, men hva bør vi ikke tro? b) Hvis syn på tingene bør vi godta, og hvilken innstilling bør vi ha til dem som dommen blir fullbyrdet over?
14 Så omfattende vil utryddelsen av menneskene i kristenheten og i hele den verdensomfattende tingenes ordning bli at det kommer til å se ut som om ingen vil kunne unnslippe og bli spart. Men vi bør ikke tro at Jehova går for langt i sin fullbyrdelse av dommen, og vi bør heller ikke ha medynk med dem som Gud ved hjelp av sine midler fullbyrder dommen over. Jehova Gud er ikke urettferdig, og vi bør respektere ham ved å godta hans syn på tingene. Legg merke til hva Esekiel videre sier for å lære oss dette, idet han betrakter det ødeleggelsesarbeid som blir gjort:
15 «Men mens de slo ned, og jeg ble igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Akk, Herre, [Jehova]! Vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, idet du utøser din harme over Jerusalem? Og han sa til meg: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: [Jehova] har forlatt landet, [Jehova] ser det ikke. Derfor vil heller ikke jeg vise skånsel og ikke spare dem; jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.» — Esek. 9: 8—10.
16. a) Kan en med rette anklage Gud for å være grusom og urettferdig i denne forbindelse? b) Hva sier i virkeligheten de som ignorerer og håner Gud, og hvorfor fortjener de at han lar dem ta følgene av sin egen handlemåte?
16 Er Gud unødig grusom i dette tilfelle? Er det urettferdig av ham å la overtredere av hans guddommelige lover få høste frukten av sine egne gjerninger, og la dem ta de forferdelige følgene av den handlemåte de selv har valgt å følge? Til forsvar for Jehova Gud sier vi nei. Alle de mennesker som ikke nå sørger for å få et tegn i pannen, sier i virkeligheten: ’Jehova har forlatt jorden, og det er nå vår plikt å utøve kontroll over den og herske over den på den måten vi selv velger. Han ser ikke hva vi gjør; han er blind, ja, han er død hva oss angår, og derfor kan vi slippe ustraffet fra det vi gjør, uansett hva det er. Så fortsett med falsk tilbedelse! Fortsett med blodsutgytelser! Fortsett å begå misgjerninger! Fortsett å handle urettferdig!’ Mennesker som på denne måten ignorerer og håner Jehova Gud, fortjener med rette at han lar dem selv ta følgene av sin handlemåte. Det synet Esekiel fikk se, og som fikk sin historiske oppfyllelse på det gamle Jerusalem i 609—607 f. Kr., viser tydelig at han vil gjøre det. Da ’mannen i linklærne’ besøkte dem, ga de ikke akt på ham.
Det avlegges rapport om at arbeidet er fullført
17. a) Hva er det mest fornuftig å gjøre når Kongens sekretær avlegger besøk? b) Hva kan sies angående fullførelsen av sekretærens arbeid, og hvilken forsikring angående dette får vi i Esekiels syn?
17 Har vår tids ’mann i linklær’, Jehovas, den regjerende Konges, sekretær, nylig avlagt deg et besøk? Du er nå i stand til å svare på dette spørsmålet, for du vet nå hvordan du kan identifisere ham. Et mer avgjørende spørsmål er: Hvordan tok du imot ham? Det mest fornuftige ville være å ta vel imot denne Kongens sekretær og la ham billedlig talt få begynne å sette et tegn i din panne, for det vil føre til at du oppnår evig liv i Guds nye ordning. Det livreddende arbeid som denne kollektive ’mann i linklær’ utfører, nærmer seg nå sin avslutning. Det vil bli fullført i samsvar med Guds vilje, uansett om hyklerske religionsutøvere vil gjøre hva de kan for å motarbeide det. Det profeten Esekiel så i sitt syn, er en garanti for at det vil bli brakt til en vellykket avslutning, for Esekiel sier i slutten av dette synet: «Og se, den mann som var kledd i linklærne og hadde skrivetøyet ved sin lend, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du bød meg.» — Esek. 9: 11.
18. a) Hva kan de som har fått et tegn i pannen, være glad for når ’mannen i linklærne’ har fullført sitt oppdrag? b) Hva vil den endelige rapport som Kongens sekretær avlegger, omfatte?
18 Dette viser at ’mannen i linklærne’ i vår tid trofast vil fullføre det oppdrag han har fått av den høyeste Overherre, Jehova. Hvor glade kan ikke menneskene være for dette! Først etter at han har satt et tydelig tegn i pannen på det siste menneske som er verdig til å få det, vil han kunne avlegge rapport for Kongen og si: «Jeg har gjort som du bød meg.» Hvor glade kan ikke alle gudfryktige mennesker som har fått et tegn i sin panne, være for at Kongens sekretær nylig eller etter det minneverdige år 1935, har avlagt dem et besøk! Hvor glade kan de ikke være for at de har gjort godt mot Kongens sekretær og derved vist sin lojalitet og hengivenhet overfor Kongen selv! Hvor glade kan de ikke være for at de har hatt det privilegium å støtte Kongens sekretær og hjulpet ham i arbeidet med å sette et tegn i pannen på mennesker over hele jorden! Den endelige rapport som Kongens sekretær avlegger, vil også omfatte det disse som han har satt et tegn i pannen på, har gjort for å hjelpe og støtte ham.
19. a) Hvor vil får-lignende mennesker befinne seg når geit-lignende mennesker, som ikke har et tegn i pannen, blir tilintetgjort, og hva vil være som liflig musikk i deres ører? b) Hvorfor vil ’mannen i linklærne’ glede seg over å høre disse ordene?
19 Når geit-lignende mennesker, som ikke har et tegn i pannen, om kort tid blir tilintetgjort av Kongens domsfullbyrdere, de «seks menn», vil de får-lignende mennesker, som har et tegn i pannen, stå ved Jehovas messianske Konges, Jesu Kristi, høyre side. De ordene som Guds Lam retter til dem, vil være som liflig musikk i deres ører: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» Mannen som var kledd i linklær som Kongens sekretær, vil også glede seg over å høre disse ordene, som blir rettet til de framtidige arvinger av Kristi rikes paradisiske, jordiske område, for han vil da få en forsikring om at hans arbeid med ’sekretærens blekkhorn’ har vært vellykket og ikke ble utført forgjeves. — Matt. 25: 31—46.
[Bilde på side 254]
Kristne foreldre må oppdra sine barn i Jehovas tukt og formaning. Det er bare hvis barna viser lydighet idet de reagerer positivt på denne opplæringen, at de kan få nyte godt av det «tegn» foreldrene har i sin panne
[Bilde på side 255]
Kan de som fortsetter å stå tilsluttet kristenhetens hyklerske religionssamfunn, virkelig vente at Kongens sekretær skal sette et «tegn» i deres panne?