Tjen «folkenes konge» og overlev

1. Har vi, når vi ser på hva kong Jojakim og hans etterfølger Sidkia gjorde, noen grunn til å tro at verdens herskere i vår tid vil forandre sin handlemåte på grunn av det Jeremia-klassen sier?

SETT at verdens herskere, særlig herskerne i kristenheten, ville erkjenne at det finnes en Jeremia-klasse i vår tid. Sett at de sendte bud på den for å finne ut hva Jehovas profetiske ord om deres skjebne er. Ville det bety at de var i ferd med å forandre sin handlemåte og følge en kurs som vil føre til at de får overleve den forutsagte ’store trengsel’ over denne verden? NEI! Ikke hvis vi skal bruke den siste judeiske kongen i Jerusalem som et eksempel, nemlig kong Jojakims bror, Sidkia. Kong Jojakim hadde tvunget Jeremia og hans sekretær, Baruk, til å arbeide under jorden — det sies ikke noe om hvor lenge de måtte gjøre det. Men kong Jojakims bror, Sidkia, behandlet Jehovas trofaste vitne Jeremia enda verre. Verdens herskere i vår tid vil likeledes ikke forandre sin handlemåte. Det er for store politiske interesser som står på spill. Dette varsler ikke godt for de folk som er underlagt deres styre. — Jer. 37: 2.

2. Under hvilke omstendigheter ville Sidkia ha Jeremia til å be for israelittene, men hva sa Jeremia til ham?

² Det var nå det niende år av Sidkias regjering. Babyloniernes tredje og siste beleiring av Jerusalem var i full gang. En hær var på vei fra Egypt for å hjelpe den kringsatte byen. For å motvirke denne truselen trakk de babyloniske angrepsmennene seg tilbake. Det kunne se ut som om tiden var inne til å be Jehova om å velsigne de egyptiske styrkene. Kong Sidkia sendte derfor noen menn til Jeremia for å si: «Be for oss til [Jehova] vår Gud!» Men Jehova hadde sagt til Jeremia at han ikke skulle be for dem. Jehova ville ikke høre på en slik bønn. (Jer. 37: 3; 11: 14; 14: 11, 12) Jeremia antydet derfor at babylonierne ville komme til å seire over den egyptiske hær, ved å si til kong Sidkia at babylonierne ville komme tilbake og brenne Jerusalem. — Jer. 37: 4—10.

3. Hvorfor kastet stormennene i Jerusalem Jeremia i fengsel?

³ Da babylonierne hadde trukket seg tilbake, følte Jeremia at han kunne forlate Jerusalem og dra til prestenes by, Anatot, i Benjamins stammes område. I Jerusalems nordlige port, Benjaminporten, ble han arrestert, men han benektet at han var i ferd med å gå over til de fiendtlige babylonierne. Stormennene behandlet ham som om han skulle være et undergravende element, en forræder, og satte ham i fengsel, og der ble han sittende «i mange dager». (Jer. 37: 11—16) Slik er også Jeremia-klassen i vår tid blitt behandlet!

4. Hvordan rådet Jeremia kong Sidkia til å gjøre det lettere for seg selv, og hvorfor ble Jeremia overført til vaktgården?

⁴ Ville Jeremia la seg stoppe og ikke forkynne sitt harde budskap når han stod ansikt til ansikt med kong Sidkia selv? Da kong Sidkia lot ham hente i fengslet til slottet og spurte ham ut i hemmelighet, sa Jeremia modig til kongen at han ville komme til å bli fange under babylonierne, som Jehova brukte som sine redskaper. Utfallet ville bli det samme enten kongen frivillig overgav seg til dem eller måtte tas til fange mot sin vilje. Jeremia var stemt for at kongen skulle gjøre det lettere for seg selv. Han kom ikke med noen falske forsikringer til kongen. Jeremia hadde ikke gjort noe ondt mot sitt folk og deres konge. Hvorfor skulle han så holdes i forvaring på et sted hvor han ville komme til å lide en altfor tidlig død? På Jeremias egen forespørsel overflyttet kong Sidkia ham til vaktgården, som kom til å tjene som et slags militærfengsel for Jeremia. Der levde han på brød og vann. — Jer. 37: 17—21.

DEN VISE HANDLEMÅTE ER IKKE STATSFIENDTLIG

5. Hva ville det ha vært riktig av kong Sidkia å gjøre når det gjaldt det babyloniske verdensrike, og hvorfor ble det overlatt til folket som enkeltpersoner å ta visse skritt?

⁵ Det var verdensherskeren Nebukadnesar som hadde utnevnt Sidkia til konge i Jerusalem. Men etter å ha vært vasallkonge under Nebukadnesar i åtte år gjorde Sidkia opprør mot ham. Det som det ville ha vært riktig og tilbørlig av ham å gjøre, var å ta avstand fra sin opprørske handlemåte og underkaste seg under den verdensmakt som Jehova hadde latt bli det tredje verdensrike i Bibelens historie. Hvis han som konge nektet å gjøre det, ville det være ti] folkets eget beste at de gjorde det. Ja, folket i Jerusalem burde gjøre det som Jeremia hadde sagt:

«Så sier [Jehova]: Den som blir her i byen, skal dø for sverd hunger og pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal få livet til bytte og leve videre. Så sier [Jehova]: Denne byen skal komme i hendene på babylonerkongens hær, som skal innta den.» (Jer. 38: 2, 3)

Kong Sidkia burde ha tatt ledelsen i å følge dette inspirerte rådet. Men ettersom han ikke gjorde det, var det opp til hans undersåtter som enkeltpersoner å handle i tro og følge Jehovas direktiver.

6. Hvorfor kastet stormennene Jeremia i brønnen?

⁶ Stormennene i Jerusalem ville at Jeremia skulle dø, for de hevdet at han tok motet fra dem som skulle forsvare byen; han tok fra folket lysten til å kjempe. Uten kongens samtykke kastet de så Jeremia i en brønn i vaktgården. Dette var i hjemmet til Malkia, Sidkias ’sønn’. Jeremia sank ned i gjørmen i bunnen av brønnen. Nå kunne han ikke følge det rådet han selv hadde gitt andre.

7. Hvem kom Jeremia til unnsetning, og hvorfor?

⁷ Da det nå så som mørkest ut for Jeremia, ble det plutselig firt noen reip ned i brønnen med filler som han skulle legge under armene når han ble heist opp. Den etiopiske hoffmannen Ebed-Melek, som tjente i kongens gård, hadde fått vite hva stormennene hadde gjort med profeten. Han fryktet for at Jeremia skulle dø der nede i den gjørmete brønnen, og dristet seg til å tale til kongen. Kongen gav ham befaling om å ta med seg 30 mann og dra Jeremia opp av brønnen. — Jer. 38: 10—12.

8. 9. a) Hva sa kong Sidkia i en hemmelig samtale med Jeremia som befridde Jeremia for presset til å være en falsk profet? b) Hvilket uforandret råd gav Jeremia Sidkia, og hvilke alternativer hadde Sidkia?

⁸ Kong Sidkia, som hadde gitt befaling at Jeremia skulle reddes, sendte nå bud etter ham for å ha enda en hemmelig samtale med ham ved inngangen til templet. Sidkia sverget ved den livgivende Jehova at han ikke skulle la profeten dø fordi han fortalte ham Guds sannhet, men han lovte ikke at han ville høre på ham og gjøre som han sa. Truselen om døden kunne ha gjort Jeremia til en falsk profet, men nå da han ikke lenger hadde denne truselen hengende over seg, holdt han fast ved det budskap som før hadde brakt ham i livsfare:

⁹ ’Kong Sidkia, enten må du som konge overgi Jerusalem til kaldeerne, eller så vil Jehova selv gi byen i kaldeernes vold og la dem brenne den opp. Frykt ikke for at du skal bli mishandlet av de judeerne som allerede har fulgt mitt råd og gått over til kaldeerne. Men hvordan vil det gå hvis du ikke overgir deg? Da vil de kvinnene som overlever, bli ført ut, mens de synger om hvordan dine beste venner forledet deg, bedrog deg og svek deg og lot deg synke ned i gjørmen, mens de selv flyktet. Dine hustruer og dine barn vil bli tatt til fange. Du selv vil ikke unnslippe Babylons konge. Du vil bli ansvarlig for at byen brennes opp!’ — Jer. 38: 17—23.

10. Hvordan gjorde Jeremia det lettere for kong Sidkia ved det han sa til stormennene, og fram til hvilken begivenhet ble han værende på sitt nye oppholdssted?

¹⁰ Det var Jerusalems stormenn som opptrådte som kong Sidkias «beste venner». Han var redd for dem og sa til Jeremia at hvis de kom og spurte om hva han hadde sagt til kongen, måtte han ikke fortelle dem det. Hvis han gjorde det, skulle han dø. Han skulle bare si at han hadde fått audiens hos kongen, fordi han ikke ville sendes tilbake til sekretæren Jonatans hus for å dø der. Som følge av at Jeremia ikke fortalte den hele og fulle sannhet om den hemmelige samtalen, gjorde han det lett for kongen. Fordi Jeremia sa det som han fikk beskjed om, til de mistenksomme stormennene, ble han holdt som fange et annet sted, i vaktgården. Der var han helt til den niende dag i den fjerde måned (tammuz) i 607 f. Kr., da babylonierne brøt inn i byen, erobret den og jaget kong Sidkia og hans hær på flukt. — 2. Kong. 25: 2—5.

11. Hvordan ble utgangen gjennom Midtporten blokkert den dagen Jerusalem falt?

¹¹ Akkurat som Jeremia hadde sagt, overgav Jehova byen Jerusalem, hvor kong Sidkia hadde sittet på Jehovas jordiske trone, til dem som hadde kringsatt den. Den 9. tammuz (som var om sommeren) 607 f. Kr. var det følgelig ikke jødiske dommere som satt i Midtporten i Jerusalem for å behandle saker som gjaldt loven, men noen babyloniske høvdinger. De hindret dermed jødene i å flykte denne veien. (Jer. 39: 1—3; 1. Krøn. 29: 23) For en tragisk situasjon!

12. Hvordan gikk det med kong Sidkia, og hva ble han tvunget til å se på?

¹² Da kong Sidkia flyktet fra den inntatte byen sammen med sine krigere i nattens mulm og mørke, frydet han seg kanskje over at han hadde forhindret oppfyllelsen av den profetien Jeremia hadde kommet med om ham. Men han klarte ikke å ta seg ned til sin forbundsfelle, farao Hofra i Egypt. (Jer. 44: 30) Babylonierne satte etter ham og nådde ham igjen på sletten ved Jeriko, i Araba eller sprekkedalen, noen kilometer nordøst for Jerusalem. I kobberlenker ble han ført nordover til byen Ribla i Hamat-landet, hvor han ble ført fram for kong Nebukadnesar. Før Sidkia ble blindet på Nebukadnesars befaling, ble han tvunget til å se på at hans egne sønner ble drept. Mange av hans hoffmenn og stridsmenn ble også drept. Overpresten Seraja og hans assistent, Sefanja, som ikke hadde støttet presten Jeremia, ble drept sammen med tre av templets dørvoktere. — 2. Kong. 25: 6, 7, 18—21.

13. a) Hvilken forbindelse har alt dette med 1914 e. Kr.? b) Hvorfor er det logisk å spørre om det finnes noen klasse i vår tid som tilsvarer Ebed-Melek, og hva er svaret?

¹³  Har så alt dette, som skjedde i en fjern fortid, noe med det 20. århundre å gjøre? Ja! Omkring to månemåneder etter at ulykken rammet kong Sidkia, ble hans rike, Juda land, liggende fullstendig øde. Nasjonenes «sju tider», «folkeslagenes tid», begynte da, og de skulle vare i 2520 år, fram til 1914 e. Kr. (Dan. 4; Luk. 21: 24) Det som i vår tid svarer til Jerusalem på kong Sidkias tid, nærmer seg nå sin ødeleggelse i samsvar med den dom som er avsagt av Jehova, «folkenes konge». (Jer. 10: 7) Hvor passende er det ikke derfor at det nå i denne kritiske tiden finnes en klasse tilbedere av Jehova Gud her på jorden som svarer til profeten og presten Jeremia! I lys av dette spør vi derfor: Finnes det også en klasse på jorden som svarer til den etiopiske hoffmannen som ble Jeremias venn, nemlig kong Sidkias tjener Ebed-Melek? Kjensgjerningene viser at det gjør det.

14. a) Hvordan var Ebed-Meleks hudfarge? b) Hvorfor prøvde han ikke å flykte fra Jerusalem sammen med sin konge og herre?

¹⁴ I Ebed-Melek prøvde ikke å flykte fra Jerusalem sammen med sin konge og herre, Sidkia. Han var etioper. Jeremia spurte en gang: «Kan en neger [kusitt eller etioper, NW, fotnoten] skifte hud eller en leopard sine flekker?» (Jer. 13: 23) Ebed-Melek var neger,a og i Byingtons bibeloversettelse blir han omtalt som «negeren Ebed-Melek». (Jer. 38: 7, 12; 39: 15, The Bible in Living English) Han trengte ikke å flykte fra Jerusalem for å prøve å redde livet. Jeremias Gud hadde lovt å spare ham. Etter at vi har fått vite hva Nebukadnesar gjorde med de få fattige jødene og med Jeremia, fortsetter derfor beretningen om Ebed-Melek, og den blir knyttet sammen med Jeremia 38: 28. Ja, i en ny bibeloversettelse som er utarbeidet av Moffatt (A New Translation of the Bible), er Jeremia 39: 15—18 anbrakt rett etter Jeremia 38: 28 for at det skal kunne leses som en sammenhengende beretning.

15. a) Når kom Jehovas ord om Ebed-Melek til Jeremia? b) Hvordan lød det?

¹⁵ De versene som er sitert nedenfor, skal følgelig anvendes på tiden før Jerusalem falt for babylonierne 9. tammuz 607 f. Kr., i kong Sidkias 11. regjeringsår:

«Mens Jeremia satt fengslet i vaktgården [og før Jerusalem falt, da de jødiske soldatene flyktet derfra], kom [Jehovas] ord til ham, og det lød så: Gå og si til nubieren Ebed-Melek: Så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud: Det jeg har varslet, lar jeg nå komme over denne byen, til ulykke og ikke til gagn. Det skal skje rett for øynene på deg den dagen. Men da vil jeg berge deg, lyder ordet fra [Jehova]. Du skal ikke komme i hendene på de menn som du gruer for. Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for [babyloniernes] sverd, men få livet til bytte, fordi du satte din lit til meg, lyder ordet fra [Jehova].» — Jer. 39: 15—18.

16. Hva skulle Ebed-Melek glede seg over, og hva er bevart, selv om vi ikke vet noe mer om ham?

¹⁶ Da Jerusalem falt, stilte derfor denne venn av Jehovas profet seg til disposisjon for Jeremias Gud. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt han ble ført til Babylon og døde en naturlig død der, eller om han ble tilbake i landet Juda under stattholderen Gedalja som en av de fattige i landet. Hans liv ble i hvert fall ikke gitt til de babyloniske soldatene, men han fikk beholde det som et bytte en kan glede seg over. Han kunne derfor fortsette å leve og tilbe den Gud som han hadde satt sin lit til, den Gud hvis profet han hadde reddet fra døden i den gjørmete brønnen i det kringsatte Jerusalem. De stormennene som hadde satt Jeremia i fengsel for at han skulle dø der, hatet uten tvil Ebed-Melek på grunn av dette. Men Ebed-Melek ble ikke gitt i deres hånd for at de skulle få ta hevn over ham. Ettersom Jehova hadde lovt å beskytte ham, hadde han ingen grunn til å være redd for hva disse stormennene ville gjøre mot ham for å hevne seg. Etter dette hører vi ikke mer om Ebed-Melek i den bibelske beretning, men hans navn og Guds løfte til ham er ikke glemt.

VÅR TIDS EBED-MELEK

17. Hva betyr navnet Ebed-Melek, og i hvilken forstand var dette et passende navn på ham?

¹⁷ Finnes det virkelig et motstykke til Ebed-Melek som har tilknytning til vår tids Jeremia-klasse? Ja! Hvem er det så som utgjør vår tids Ebed-Melek? Vi vet ikke hvordan det gikk til at Ebed-Melek fikk sitt navn. Navnet Ebed-Melek betyr «en konges tjener» eller «kongens tjener». I noen oversettelser kalles han evnukk, og han kan derfor ha vært kastrertb og fratatt muligheten til å få sin egen familie. Han tjente i hvert fall ved Juda konges hoff, i samsvar med sitt navn. Fordi han stolte på Jehova, viste han at han ikke bare tjente en jordisk konge. Sidkia satt på den kongelige trone i Jerusalem, som ble kalt «[Jehovas] trone». (1. Krøn. 29: 23) Ebed-Melek viste derved at han tjente «folkenes konge», Jehova. Fordi han tjente Jehovas forbilledlige rike i Juda land, ble han belønnet ved å bli spart da det troløse Jerusalem ble tilintetgjort.

18. Hvilken person på Jeremias tid var et forbilde på den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen 7: 14, 15?

¹⁸ Når det gjelder dem som kommer til å bli bevart gjennom kristenhetens «store trengsel», sier Åpenbaringen 7: 14, 15 om ’en stor skare’: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.» De som utgjør denne ’store skare’ som overlever trengselen, utgjør som klasse betraktet vår tids motstykke til Ebed-Melek, som overlevde Jerusalems ødeleggelse.

19. Hvem ønsker Ebed-Melek-klassen å tjene, og hva er den villig til å gjøre for Jeremia-klassen?

¹⁹ De som tilhører denne klassen, lærer virkelig å frykte Jehova og å stole på ham. De har ikke noe høyere ønske enn å tjene universets Overherre, «folkenes konge». De har ikke noe ønske om å tjene menneskelagde regjeringers politiske herskere og konger. De ser hvordan maktsyke herskere, lik Adolf Hitler, som fikk makten i Tyskland i 1933, har prøvd og fortsatt prøver å utrydde Jehovas salvede levning, som profeten Jeremia var et forbilde på. Ebed-Melek-klassen protesterer og legger fram appeller i et modig forsøk på å hjelpe Jeremia-klassen, selv om det innebærer at den blir plaget og forfulgt av Jeremia-klassens religiøse og politiske fiender.

20, 21. a) Spesielt siden hvilket år har Ebed-Melek-klassen kommet til syne? b) Hvordan prøver denne klassen å etterligne Ebed-Melek på Jeremias tid, og hva oppfordrer den alle mennesker til å gjøre når det gjelder den falske religions verdensrike?

²⁰ De som på denne måten støtter Jehovas salvede levning av vitner, kom spesielt til syne i 1935, da den ’store skare’ som får overleve ’trengselen’, ble identifisert.

²¹ Uansett om Ebed-Melek-klassen har hatt noen innflytelse på kristenhetens regjeringer eller ikke, har den aldri støttet de religiøse og politiske bestrebelser for å utrydde Jeremia-klassen og gjøre den uvirksom i den offentlige tjeneste for Jehova ved å ’senke den i en gjørmete brønn i en vaktgård’. Til tross for at den har risikert å pådra seg de politiske og religiøse myndigheters mishag, har den gjort sitt ytterste for å trekke Jeremia-klassen opp av den gjørmete uvirksomhetens «brønn». Fram til denne dag har den modig virket side om side med Jeremia-klassen og forkynt dommen over kristenheten og over den falske religions verdensrike, Babylon den store. Den oppfordrer alle slags mennesker til å forlate denne dødsdømte tingenes ordning og ta et fast standpunkt for Jehovas eksekusjonsstyrker under ledelse av en hærfører som er større en Nebukadnesar, nemlig Jesus Kristus. På denne måten viser den at den har satt sin hele og fulle lit til Jehova, «folkenes konge».

22. For hvilket «sverd» kommer denne klassen ikke til å falle?

²² Jehova elsker denne Ebed-Melek-klassen fordi den viser ham og vår tids Jeremia-klasse en slik urokkelig hengivenhet. Han har lovt at denne klassen ikke skal falle for «sverd» i den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. — Åp. 16: 13—16.

23. Hvilket bytte vil de som tilhører denne klassen, ta, og hvordan har de vært lik de får-lignende menneskene i Jesu lignelse i Matteus 25: 31—34?

²³ De som utgjør Ebed-Melek-klassen, vil få sitt jordiske liv til bytte, akkurat som en kriger får et bytte i krigen. De vil ha gjort seg fortjent til å bli spart. I likhet med de får-lignende menneskene i Jesu lignelse om «sauene» og «geitene» har de gjort godt mot levningen av Kristi åndelige brødre. Når Kristi åndelige brødre har vært «i fengsel», i en gjørmete «brønn» eller i dødscellen, har de besøkt dem i hemmelighet eller åpenlyst og arbeidet for å befri dem, slik at de kan være med på den store avslutningen på Jehovas vitnearbeid midt i en dødsdømt tingenes ordning. — Matt. 25: 31—36, 46.

24. Hva takker Jeremia-klassen Gud for, og hvilket arbeid vil den utføre sammen med Ebed-Melek-klassen etter den «store trengsel»?

²⁴ La det bli kjent overalt at Jeremia-klassen takker Jehova for at han har oppreist den ’store skare’ av «andre får», som ble forbilledlig fremstilt ved den etiopiske hoffmannen Ebed-Melek i de siste dager for det troløse Jerusalem, hovedstaden i Juda rike. Jeremia-klassen vil glede seg storlig over å kunne overleve den «store trengsel» med Ebed-Melek-klassen ved sin side. Skulder ved skulder vil de begynne å samarbeide i den nye ordning, som de vil bli ført inn i under Kristi tusenårige rike. Det vil bli deres lønn for at de nå tjener universets Overherre, Jehova, «folkenes konge».

Artikkelserien om Jeremias profeti fortsetter i Vakttårnet for 1. juli 1980

[Fotnoter]

[Bilde på side 24]

Ebed-Melek og 30 andre menn redder Jeremia