Vi må ikke ha vårt liv for kjært
1. Hva sa Jesus ville skje med hans etterfølgere i de «siste dager»?
DA JESUS kom med sin store profeti om hva som skulle skje i de siste dager, 1900 år fram i tiden, forutsa han at hans trofaste etterfølgere skulle bli utsatt for hard forfølgelse. Han sa: «De [skal] legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; det skal falle ut til godt vitnesbyrd for eder. . . . jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi. Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde noen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld.» — Luk. 21: 12—17.
2. a) Hva er ikke grunnen til at de kristne lider? b) Fra hvilket hold kan de vente å bli forfulgt?
2 Jesus sa ikke dette for å ta motet fra sine etterfølgere, men for å forberede dem på det som skulle komme. Han sa at de ikke måtte frykte, for «den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det». (Matt. 10: 31, 39) De kristne er derfor aldri blitt overrasket eller forundret over den motstand de har møtt som følge av at de har tatt standpunkt for sannheten og gått inn for å dele det gode budskap med andre. De har imidlertid aldri lidt fordi de har gjort noe galt. «[La] eders ferd iblant hedningene være god,» formante Peter dem. «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet.» (1 Pet. 2: 12; 4: 3) «For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.» (1 Pet. 3: 17) De ville møte motstand fra den store fiende eller motstander, Satan, og fra dem som stilte seg på hans side mot Jehovas tjenere. Paulus kunne bekrefte dette av egen erfaring. Han skrev til Timoteus: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» — 2 Tim. 3: 12; 1: 7, 8.
En åndelig krigføring
3. a) Hvilken anklage har Satan rettet mot Guds tjenere? b) Hvilken avgjørelse må hver enkelt treffe, og hva er det som gjør dette vanskelig?
3 Den siste boken i Bibelen forutsa også at forfølgelsen ville fortsette helt fram til endens tid. Beretningen i Åpenbaringen, kapittel 12, viser at Satan ble kastet ut av himmelen og ned på jorden, og at han «er fart ned . . . i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid». (Åpb. 12: 9, 12) Han har alltid hevdet at det er selviske motiver og ikke kjærlighet som får menneskene til å tjene Gud, og at de ville svikte Gud hvis deres liv ble satt på spill. Tiden er nå i ferd med å løpe ut for Satan og hans forbundsfeller, og han har derfor intensivert sin motstand mot Guds tjenere og fører regelrett krig mot dem. Hver og en må bestemme seg for hvilken side han vil stå på i denne striden, og hvorvidt han vil tjene Gud trofast og av kjærlighet, uansett hva som måtte skje.
4. Hvilke elementer skulle ifølge profetiene rette angrep mot de sanne tilbedere?
4 Satan benytter visse elementer i forbindelse med sine angrep på de sanne kristne. Ett av dem, det politiske element, blir omtalt som et «dyr» i Åpenbaringen 13: 1, 6—8. Dette «dyr» ble ikke bare brukt som et redskap til å ta livet av Kristus og mange av hans etterfølgere i det første århundre, men det har også, som forutsagt, ført krig mot «de hellige» og ’spottet Gud’ i sine forsøk på å få alle mennesker i de siste dager til å støtte og tilbe seg. Dette politiske «dyr» har ofte fått støtte fra det falske religiøse system som i Åpenbaringen 17: 5, 6 meget betegnende blir omtalt som «Babylon, den store», som er «drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod». Begge disse elementer, det politiske og det religiøse, samarbeidet om å drepe Jesus og om å få apostelen Paulus fengslet. Det var fanatiske jøder som overga Jesus til den romerske stat.
5. a) Hva er det viktigste våpen Satan benytter når han prøver å få Guds folk til å bryte sin ulastelighet? b) Hvordan kan vi oppnå frihet fra frykt?
5 I århundrenes løp har Satan brukt frykten for å lide en voldsom død som sitt viktigste våpen for å prøve å få Jehovas tjenere til å bryte sin ulastelighet. De fleste mennesker blir ikke spesielt opprørt eller bekymret ved tanken på å måtte dø når de har nådd en høy alder, men de blir fulle av frykt hvis de blir truet med en brå død, og har da lett for å inngå kompromiss eller gjøre hva som helst for å redde livet. Satan vet dette. Men vi bør huske på den trofaste ferd Jesus fulgte, at han lærte lydighet av det han led, og at han var trofast like til døden. Som Hebreerne 2: 14, 15 sier, døde han «for at han ved døden kunne gjøre til intet den som har dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid». Vi ønsker ikke å være i trelldom på grunn av frykt for døden. Vi vil i stedet sette vår lit til Jehova og være forberedt på å bestå de prøver som måtte komme, slik Paulus og andre troens menn i gammel tid gjorde.
6. Hvilket godt eksempel på trofasthet finner vi i Daniel kapittel 3, og hvordan sørget Jehova for en utfrielse?
6 De tre hebreere som var i fangenskap i Babylon, gjorde det. De hadde ikke sitt liv for kjært, men nektet å inngå kompromiss, selv om det skulle bety døden for dem. Da de fikk vite at de ville bli kastet i den brennende ildovnen hvis de ikke falt ned for det gullbilde som kong Nebukadnesar hadde stilt opp, svarte de frimodig: «Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder.» Beretningen viser at disse tre mennene ble utfridd av ildovnen. Ikke et hår på deres hode var blitt svidd, og det luktet ikke engang brent av dem. — Dan. 3: 17, 18, 27.
7. a) Hvilken holdning inntok Jesus da han ble spottet og truet med døden? b) Hvorfor tillot Jehova at han ble drept?
7 Jesus sto også ansikt til ansikt med døden i tjenesten for sin himmelske Far. Ved en anledning ble de som hørte på ham i synagogen i Nasaret, så fulle av vrede at de førte ham ut på brynet av et fjell for å styrte ham ned, men de fikk ikke gjennomført sitt forsett. (Luk. 4: 28—30) Men den tid kom da Jesus måtte dø, i samsvar med Jehovas hensikt. Yppersteprestene spottet ham og sa: «Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nå om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.» (Matt. 27: 43) Men Gud avverget ikke Jesu død. Nei, «[Jehova] lot våres alles misgjerninger ramme ham», og «ved hans sår har vi fått legedom». (Es. 53: 6, 5) I egenskap av forsoner og gjenløser for menneskeslekten utrettet han til og med mer ved sin død i trofasthet enn ved hele sin jordiske tjeneste for øvrig. (Mark. 10: 45) Det var ikke lett å følge den trofaste ferd han fulgte, men han hadde ikke sitt liv for kjært. Han var villig til å ofre det til gagn for menneskeheten. (1 Tim. 2: 5, 6) Ikke engang når han led, hendte det at han truet eller skjelte igjen. Som Peter sa: «Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» — 1 Pet. 2: 21—24.
Trofasthet like til døden
8, 9. a) Hvilken makt er Jesus nå i besittelse av? b) Hvorfor bør vi ikke frykte for prøvelser?
8 Etter at Jesus hadde bevist at han var trofast like til døden, oppreiste Jehova ham til liv i himmelen som en åndeskapning. Han er nå i den stilling at han kan ’gjøre til intet Satan’, han som har benyttet truselen om en voldsom død i sine bestrebelser for å få herredømme over menneskeheten, og som også har ført en voldsom død over mange for å få de rettferdige til å gi avkall på sin tro. (Heb. 2: 14) Jesus sa til sine disipler Andreas og Filip: «Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.» (Joh. 12: 25) Hvis vi elsker vårt liv så høyt at vi ønsker å bevare det for enhver pris, kan det føre til at vi mister håpet om evig liv. Men hvis vi ikke gjør oss for store bekymringer når fienden prøver å få oss til å gå på akkord med vår tro, kan det bety at vi bevarer våre muligheter til å få del i evige velsignelser i Jehovas nye ordning.
9 Vi gjør vel i å huske at ettersom Kristus «selv har lidt og har vært fristet [satt på prøve, NW], kan han komme dem til hjelp som blir fristet [satt på prøve, NW]». (Heb. 2: 18) Jehova har også lovt å gi oss styrke til å holde ut under prøvelser. (Sl. 55: 17, 23; Es. 35: 4) De kristne føler seg derfor oppmuntret, selv om de må gjøre regning med å bli forfulgt. De føler det ikke som noen skam å måtte lide fordi de holder fast ved sannheten, men gleder seg i stedet over at de kan stå fast når de blir hånt, og derved bringe ære til Jehovas navn. — 1 Pet. 4: 12—14.
10. a) Hva var ifølge Paulus det mest dyrebare han hadde? b) På hvilken måte kan Kristi etterfølgere bli seiervinnere?
10 Som Paulus sa: «For meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus.» (Ap. gj. 20: 24) I profetien i Åpenbaringen 12: 11 får vi likeledes vite at Kristi brødre skulle seire over Satan, trass i at han rettet falske anklager mot dem overfor Gud. «Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet; og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.» Seieren over Satan vil således ikke bare innbefatte den seier som «herrers herre og kongers konge» vinner over ham, men også den moralske seier som Guds tjenere vinner ved at de bevarer sin trofasthet selv når de blir truet med døden. (Åpb. 17: 14; 20: 1—4) Kristi etterfølgere seirer «i kraft av Lammets blod», ved at de har full tillit til Kristi offers sonende verdi. De seirer også ved ’det ord de vitner’, ved at de ikke slutter å forkynne Rikets budskap når de møter motstand.
11. Hvordan kan forfølgelse i virkeligheten bidra til at vår tro og vår lykke øker?
11 Har vi den samme ånd? Elsker vi Jehova så høyt at vi til og med er villige til å dø hvis det skulle bli nødvendig for å bevise vår trofasthet? Tror vi virkelig at Jehova lønner dem som søker ham, slik at vi vet at vi ikke taper noe selv om vi må dø, men har håp om liv ved en oppstandelse? Ettersom Jesus sa at det at hans etterfølgere skulle bli hatet og forfulgt av alle folkeslag, var et av tegnene på endens tid, skulle vi i virkeligheten bli styrket i troen når vi ser at dette nå finner sted. (Luk. 21: 12) Vi gjør vel i å huske Jesu ord: «Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.» (Matt. 5: 11, 12) Ja, det kan gi oss stor glede å få det privilegium å legge den prøvde egenskap ved vår tro for dagen under prøvelser og bevare en god samvittighet overfor Gud. — Jak. 1: 2, 3, NW.
Hatet uten årsak
12. a) Hva sa Peter om de kristnes lidelser? b) Hvilke problemer møter Jehovas vitner i noen land?
12 De kristne vet at når de lider som kristne, lider de for en rettferdig sak. De lider ikke fordi de tar parti under politiske stridigheter, eller fordi de deltar i undergravningsvirksomhet eller forbrytelser eller voldshandlinger. Som Peter skrev: «Ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann . . . men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.» (1 Pet. 4: 15, 16) Grunnen til at de kristne blir forfulgt i denne generasjon, er følgelig ikke at de har gjort noe galt, men at de nidkjært holder Guds bud og vitner om Jesus. (Åpb. 12: 17) Det skulle derfor ikke komme som noen overraskelse at Jehovas vitner har møtt hindringer eller motstand i over 40 av de 210 landene hvor de i det siste året forkynte om Guds rike. De er blitt pålagt restriksjoner som har gjort det ulovlig for dem å samles offentlig, deres virksomhet fra hus til hus er blitt forbudt, det er blitt nedlagt importforbud mot en del av deres litteratur, de er blitt nektet retten til å innregistrere sine ekteskap, deres organisasjon er blitt regelrett forbudt, og de som forkynner det «gode budskap» for andre, er blitt kastet i fengsel.
13. Hvorfor blir de sanne kristne hatet av verden?
13 Som Jesus sa, skulle hans etterfølgere «hates av alle folkeslag for [hans] navns skyld». (Matt. 24: 9) Det kan ikke sies om dem som er kristne bare i navnet, som er ’verdens venner’ og støtter den gamle ordnings politikk, uansett hvor langt bort fra Bibelens prinsipper den har kommet. (Jak. 4: 4) Men det kan i høy grad sies om dem som har gitt akt på Jesu formaning og ikke er av verden». Like før sin død forberedte Jesus sine etterfølgere på det som skulle komme, og på den motstand de ville møte, ikke bare i det århundret, men også i de siste dager. Han sa: «Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre. Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet meg før eder. Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder. . . . Men dette er skjedd for at det ord skal oppfylles som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten årsak.» — Joh. 15: 17—25.
14. På hvilke måter er vitnene blitt utsatt for press i ett land?
14 At dette hatet gjør seg gjeldende i vår tid, framgår tydelig av følgende meldinger fra forskjellige deler av verden. Vitnene i et spansktalende land forteller: «Det pågår en kampanje mot oss på alle hold — i radioen, i fjernsynet, i avisene, på arbeidsplassene, på sykehusene, på gatene, på skolene, ja, i hvert kvartal. Et stort antall venner er uten arbeid. Vi er som israelittene i Egypt. Vi fortsetter å oppmuntre vennene til å gå på med det gode budskap, for hverken demoner eller mennesker kan stanse dem.» Men brødrene har store vanskeligheter. Foreldre er blitt fengslet fra tre måneder til et år fordi deres barn har nektet å være med på flagghilsningsseremonier. De har standhaftig fulgt den samme kurs som de trofaste hebreere som er omtalt i Daniel, kapittel 3. Det har vært minst 1000 rettssaker i forbindelse med dette spørsmålet. Ifølge loven kan barn bli tatt fra sine foreldre hvis dommerne mener at det er tilrådelig. Gravide mødre er blitt fengslet sammen med alle slags forbrytere og er blitt tvunget til å la små barn være igjen hjemme. Dette blir gjort i et forsøk på å hindre disse mødrene i å undervise sine barn ut fra Guds Ord. — 2 Mos. 20: 4, 5.
15. Hvilke prøvelser og vanskeligheter har brødrene måttet utholde, og hvordan er de blitt styrket?
15 En 57 år gammel bror ble anklaget for å ha vervet proselytter og ble idømt en bot på 500 kroner. En 19 år gammel søster ble dømt til en måneds fengsel av samme grunn. Noen er blitt anklaget for å ha hatt forbindelse med den amerikanske organisasjonen C.I.A., og det har fått mange til å hate dem. Brødre blir ofte arrestert for å ha holdt «illegale møter». Arrestasjonene finner noen ganger sted midt på natten, når alle i huset ligger og sover. Noen er blitt fengslet fordi de av samvittighetsgrunner nekter å gjøre militærtjeneste. Mange er blitt slått eller tvunget til å arbeide i mange timer ute på markene. Tre brødre ble idømt fengselsstraffer på to år fordi de av samvittighetsgrunner nektet å arbeide med tobakk. Regjeringen tillater ikke at Jehovas vitners barn er til stede på møter for å få religiøs undervisning. Rikets saler er blitt stengt, og vitnenes kristne møter er blitt pålagt alle slags restriksjoner, slik at nyinteresserte og unge ikke kan få undervisning ut fra Guds Ord. Likevel skriver brødrene: «Vi må stole på vår Gud, Jehova. Jehova har inderlig kjærlighet til sitt folk, og han viser sin makt på forunderlige måter.»
16. Hvorfor har brødrene vært villige til å risikere å bli fengslet, og hvordan er situasjonen blitt til lov og ære for Jehova?
16 I et annet land hvor arbeidet er forbudt, ordnet noen av brødrene seg slik at de kunne reise til et land i nærheten for å overvære et stevne. Men da de vendte tilbake, ble 11 av dem slått og holdt fengslet i to dager. En bror som besøkte dem der, ble arrestert, og den bibelske litteraturen han hadde med seg, ble beslaglagt. Etter en tid i fengslet ble han så sendt ut av landet. Kvelden før han dro, opplyste den lokale fjernsynsstasjonen at det er full frihet for alle religioner i dette landet, men det ble naturligvis ikke sagt noe om Jehovas vitner. Sju brødre ble holdt fengslet i flere måneder i dette landet, men kretstilsynsmannen meldte: «De er travelt opptatt med å forkynne det gode budskap for sine medfanger.» Det ble truffet tiltak for å skaffe mat til disse brødrene, slik at de ikke behøvde å lide unødig under sitt fengselsopphold.
17. Hvordan har falsk religion stått bak fengslingen av noen brødre?
17 I et land hvor religionen inntil ganske nylig har øvd stor innflytelse på myndighetene, ble to spesialpionerer fengslet på grunn av sitt forkynnelsesarbeid. Pionerene sier at det ikke kan holdes stevner i landet, og at veikontrollen er blitt skjerpet, slik at det er små muligheter for at noen kan forlate landet og overvære et stevne et annet sted. De sier i et brev: «Trass i alt snakket om personlig frihet for alle borgere ble en rekke kristne fengslet bare fordi de forkynte ut fra Bibelen, for det ble ansett for å være et utslag av en fiendtlig holdning til kirken. Vi fikk rapporter fra minst tre menigheter hvor grupper av brødre ble arrestert mens de forkynte fra hus til hus, mens de holdt møter, og til og med mens de befant seg i sine hjem. Noen ble tilbudt friheten hvis de ville betale en bot fordi de hadde forkynt ting som ikke var i samsvar med kirkens lære. De foretrakk imidlertid å bli i fengslet og betraktet det som en ære å lide for Kristi skyld.»
18. På grunn av hvilke stridsspørsmål er noen vitner blitt slått og fengslet?
18 I et annet land hvor myndighetene har nektet å anerkjenne Jehovas vitners arbeid, fortsetter brødrene sitt bibelske undervisningsarbeid, trass i mye motstand. Fordi vitnene ikke blander seg opp i politiske spørsmål, ikke kjøper politiske partimedlemskort og ikke synger politiske sanger, er mange brødre og søstre blitt skamslått, og over 500 er blitt kastet i fengsel. Da kretstilsynsmannen besøkte et område hvor motstanden er hard, ble han slått bevisstløs, men selv etter dette lot han ikke et øyeblikk være å oppmuntre og bygge opp brødrene. Da det ble sagt til ham at han måtte betale en bot, sa han: «De som dere har sperret inne sammen med meg, er mitt hjem, min mat og mine brødre, så hvor skal jeg få penger til en bot fra?» En av disse brødrene sa, til tross for at han ble møtt med forferdelige trusler: «For et privilegium det er å se at min tro blir prøvd, og at profetiene går i oppfyllelse!»
19. Hvilke trusler ble vitnene møtt med da de ble løslatt, men hvordan har de reagert?
19 Hele 124 av de 502 som ble fengslet, var kvinner, og 21 av disse var gravide. Det barnet som en søster fødte i fengslet som følge av denne forfølgelsen, fikk et navn som betyr «forfølgelse». I den tiden brødrene var fengslet, fikk de ikke skikkelig mat, bortsett fra den maten barna deres kom med. Da de til slutt ble sloppet fri, fikk de beskjed om at de ikke måtte begynne å dyrke jorden. Det ble også sagt til dem: «Dere må ikke bli sett to eller tre sammen på ett sted. Dere må ikke bli sett med traktater, brosjyrer eller bøker eller synge deres religiøse sanger. Ingen må se dere be. Navnet Jehova må ikke nevnes av dere. Dere må ikke holde møter. Kall ikke hverandre ’brødre’.» (Jevnfør Daniel 6: 8, 11.) Til tross for alt dette ga ikke brødrene opp. De bestemte seg for å komme sammen i små grupper til forskjellige tider og på forskjellige dager. Trass i all forfølgelsen i dette området er det blitt avlagt et enestående vitnesbyrd, for folk har sett at Jehovas vitner ikke gjengjelder ondt med ondt, ikke engang når de blir forfulgt. — Rom. 12: 17—21; 1 Kor. 10: 13.
20. a) Hvorfor bør vi ikke ha vårt liv for kjært? b) Hvilke enestående muligheter ligger foran dem som seirer?
20 Verden over har Jehova sine trofaste tjenere, både unge og gamle, som har bevist sin lojalitet og sin hengivenhet under prøvelser og ikke hatt sitt liv for kjært når de har stått ansikt til ansikt med døden. Enten vi møter motstand fra familie eller venner, eller vi blir utsatt for voldsom forfølgelse fra annet hold, er hovedsaken at vi setter vår lit til Jehova. Selv om enkeltpersoner kan komme til å miste livet, slik Stefanus og Paulus gjorde, vil Satan og hans representanter aldri kunne utslette Guds folk. Åpenbaringen forutsier tvert imot at en «stor skare» av trofaste tjenere for Jehova vil komme trygt gjennom den «store trengsel». De vil bevise sin hengivenhet overfor Gud ved å tjene ham dag og natt. I stedet for å frykte Satans eller noe menneskes vrede bør vi nå bestrebe oss på å stå i et godt forhold til Jehova og ikke være blant dem som «solen» eller den brennende «hete», som representerer Guds mishag, faller på. Hvor mye bedre er det ikke å fortsette å følge Guds Lam, som har lovt å vokte de trofaste og føre dem til livsens vannkilder! Der skal Gud «tørke bort hver tåre av deres øyne», for den forfølgelse og det hat som hører den gamle ordning til, vil da ligge langt bak dem. — Åpb. 7: 14—17.