De siste veer over dem som er fiender av fred med Gud

«Det annet ve er over; se, det tredje ve kommer snart.» — Åpb. 11: 14.

 1. Hva må vitenskapen erkjenne med hensyn til menneskenes fred?

VITENSKAPEN blir etter hvert nødt til å erkjenne en svært foruroligende kjensgjerning. Hvilken kjensgjerning er det? At menneskene hverken har fred med skaperverket eller med de krefter som er i virksomhet i skaperverket.

 2. a) Hva har vitenskapsmennene gjort «naturen» til, og hvorfor? b) Hvordan handler menneskene derfor overfor den?

² Dette betyr at menneskene i virkeligheten ligger i krig med det vitenskapsmennene kaller «naturen». Med uttrykket «naturen» mener de «den materielle verden, særlig den som omgir mennesket og eksisterer uavhengig av dets virksomhet», og dessuten «alle de krefter som er i virksomhet i hele universet». (The American College Dictionary) Vitenskapsmennene har gjennom lang tid gjort «naturen» til en guddom. De har til og med personifisert den og kaller den «moder natur» og «moder jord». De gjør således «naturen» til en gudinne og hevder at det er den som står bak mennesket og dets omgivelser. De mener at det er den som har tilveiebrakt disse tingene, og som opprettholder de viktige lover som styrer dem. Sett fra vitenskapsmennenes synspunkt har menneskene ikke fred med denne gudinnen, og det kan derfor sies at de ligger i krig med henne.

 3. a) Hvilken gammel kultus minner dette om? b) Hvilke spørsmål oppstår i denne forbindelse med hensyn til «naturen», og hvilket svar gir Bibelen?

³ Dette ligner mye på de gamle hedningenes kultus. De tilba både de forskjellige krefter og prosesser i «naturen» og solen, månen, stjernene og jorden som guder og gudinner. Når vitenskapsmennene gjør det de kaller «naturen», til en gudinne, får det tenkende mennesker til å spørre: «Har naturen alltid vært til? Har den skapt seg selv?» Det kan umulig være tilfelle! Hele «naturens» konstruksjon og den harmoni og orden som preger den, viser med all ønskelig tydelighet at det må være en intelligent Skaper, Konstruktør og Opprettholder som står bak hele skaperverket. Denne Skaper er Gud. Allerede de første ordene i Bibelen, hvor tingenes begynnelse blir beskrevet, vitner om god orden. Det sies der: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1 Mos. 1: 1.

 4. Hvem har menneskene derfor ikke fred med?

⁴ På grunnlag av dette er det rimelig å trekke den slutning at ettersom menneskene i vår tid ikke har fred med «naturen», har de heller ikke fred med Gud, for det er han som har skapt «naturen». Dette gjør det til en alvorlig sak.

 5. a) Hvilket forhold står menneskene i til Skaperen ettersom de ødelegger sine omgivelser og ikke lever i samsvar med rette moralnormer? b) På hvilke andre områder har menneskene ikke fred med Gud fordi de har vendt seg til vitenskapen?

⁵ Hvordan kan menneskene ha fred med sin Skaper når de ødelegger sine naturlige omgivelser, jorden, som de bor på, og derved framskynder sin egen ødeleggelse? De forderver også de moralnormer de burde leve etter, og høster en økende kriminalitet og umoral. Det er rett av menneskene å vende seg bort fra falske religiøse læresetninger, men samtidig begår de den feil at de vender seg til en form for moderne tenkning og en lære som falskelig kalles «vitenskap», for «vitenskap» betyr i virkeligheten «kunnskap», det vil si sann kunnskap. (1 Tim. 6: 20, 21) De ødelegger derved sin forståelse av sannheten og sin verdsettelse av sannhetens Bok, Bibelen, Den hellige skrift. De kommer i strid med Jesus Kristus, Guds Sønn, for han sa angående Guds Ord: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Heller ikke hva dette angår, har menneskene fred med Gud, for den levende og sanne Gud er også de gode moralnormers og sannhetens Gud. — Sl. 31: 5; 117: 2, NW.

 6. Hva ønsker Gud når det gjelder menneskene, og hva har han derfor gjort?

⁶ Det er derfor tydelig at menneskenes evige frelse er avhengig av at de igjen oppnår fred med Gud. Dette er i virkeligheten nettopp det menneskets Skaper ønsker, for han vet at det betyr fullstendig ødeleggelse for menneskene å føre krig mot ham. Ettersom han vet at menneskene trenger å bli forlikt med ham gjennom hans mellommann, Jesus Kristus, har han sendt ut Kristi trofaste etterfølgere, som har sagt til menneskene: «Vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» — 2 Kor. 5: 20.

 7. Hvem er i dag merkelig nok de bitreste fiender av fred med Gud, og hvem var det på apostlenes tid?

⁷ Men akkurat som det for 1900 år siden, på Jesu Kristi 12 apostlers tid, var noen som ikke ønsket at menneskene skulle oppnå fred med Gud gjennom Kristus, er det også i vår tid noen som ikke ønsker det. Merkelig nok er de bitreste fiender av fred med Gud i vår tid mennesker som hyklersk gir seg ut for å være Jesu Kristi etterfølgere, såkalte kristne. Og det er i særlig grad de religiøse ledere, både katolske og protestantiske, som viser en fiendtlig innstilling til det å oppnå fred med Gud på det rette grunnlag. På Kristi apostlers tid var det imidlertid Jesu Kristi eget folk som, selv om de hevdet at de fortsatt var Jehova Guds utvalgte folk, var de bitreste fiender av fred med Gud.

 8. a) Omtrent hvor stor del av verdens befolkning omfatter kristenheten? b) Hvilke spørsmål har oppstått med hensyn til kristenheten og Jehovas vitner, og hvordan eller ved hvilken norm kan disse spørsmålene avgjøres?

⁸ Den såkalte kristne verden eller kristenheten er det religiøse system som i dag har det største antall medlemmer. Av verdens befolkning, som i dag blir anslått til 3 420 000 000, er det 977 383 000 som tilhører kristenheten. Ettersom Jehovas kristne vitner tar sterkt avstand fra kristenheten, har presteskapet innen alle de forskjellige trossamfunn stemplet dem som ikke-kristne. Det irriterer disse prestene at denne minoritetsgruppen av Jehovas kristne vitner består av mennesker som hovedsakelig har kommet fra de religiøse sektene i kristenheten, og ikke først og fremst fra den hedenske verden. I årtier har derfor de omstridte spørsmål vært: Hvem er de sanne kristne, som er ordinert av Gud? Hvem forkynner det sanne Guds rike? Er det Jehovas vitner eller de som står tilsluttet kristenhetens religionssamfunn? Hvilken norm kan disse spørsmålene avgjøres etter? Etter den norm som Jesus Kristus framsatte da han advarte mot falske og hyklerske kristne og sa: «Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.» — Matt. 7: 20.

 9. Hvilken forutsagt virksomhet har særlig møtt motstand, hos hvilke elementer, og hvorfor?

⁹ Jehovas vitner har lagt stor vekt på Jesu profeti angående det tegn som skulle avmerke enden på denne tingenes ordning, nemlig: «Dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) I tillegg til at de har gjort bruk av høyttalerbiler og høyttaleranlegg har de tatt i bruk alle moderne hjelpemidler for å gjøre kjent Rikets budskap verden over både ved hjelp av det talte og det trykte ord. Denne forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike har innbefattet kunngjøringen av «hevnens dag fra vår Gud,» den guddommelige hevn som vil bety slutten for dem som er fiender av det gode budskap. (Es. 61: 1, 2) I motsetning til det en kunne vente av mennesker som påberoper seg å være kristne, har forkynnelsen av Guds rike møtt stor motstand i kristenheten, men ikke bare hos de radikale elementer, som setter sin lit til slike gudløse, materialistiske styreformer som sosialismen og kommunismen. Både for kristenheten og for de radikale elementene har forkynnelsen av Guds hevn vært like ødeleggende og smertefull som de virkninger som ble frambrakt ved at himmelske engler blåste i basun, noe som er beskrevet i Åpenbaringen, kapitlene 8 til og med 11.

Ødeleggende virkninger

10. 11. Hvilke virkninger hadde det som skjedde etter at den første engel hadde blåst i sin basun?

¹⁰ Hva ville du si hvis en tredjedel av jordens overflate en dag ble svidd av og en tredjedel av trærne ble oppbrent sammen med alt grønt gress? Ville du ikke vente at det ville skape store forstyrrelser i menneskenes naturlige omgivelser? Det var dette som skjedde billedlig talt etter at den første av Guds engler hadde blåst i sin basun. Slik følte en det iallfall i religiøse kretser i kristenheten, som omfatter en tredjedel av verdens befolkning. Det budskap Jehovas vitner begynte å kunngjøre ved hjelp av det talte ord og ved hjelp av publikasjoner som ble trykt av Selskapet Vakttårnet etter den første verdenskrig, var som «hagl og ild, blandet med blod» som ble kastet ned på jorden. —  Åpb. 8: 2, 6, 7.

¹¹ For de høye geistlige, som blir sammenlignet med ’trær’, og for det lavere lekfolk, som blir sammenlignet med «grønt gress», var det budskapet som ble forkynt, brennende og fortærende; det slo hardt og var dødbringende.

12. Hvordan virket det budskap som ble forkynt, a) som hagl? b) som ild? c) som blod?

¹² Det var nok så at det budskapet som ble forkynt, inneholdt himmelske sannheter fra Guds skrevne Ord, men disse sannhetene var ikke som forfriskende regn. De var tvert imot som hardt, kaldt hagl som slo ned både på prestene og på medlemmene av deres kirkesamfunn og skånselløst lammet dem med de bibelske sannheter, som ble framholdt med stor styrke. De var som ild som tilintetgjorde det skinn av kristendom som det tre-lignende presteskap og det gresslignende lekfolk hadde. De brente dem på en måte opp som kristne og viste derved at kristenheten ikke var kristen, hverken med hensyn til sine læresetninger eller med hensyn til sine skikker. Den første verdenskrig hadde tydelig avslørt kristenhetens religiøse hykleri. Blodsutgytelsene under denne verdenskrigen var dødbringende for de stakkars offerne. På lignende måte var Jehovas kristne vitners forkynnelse etter krigen dødbringende i den forstand at den viste at kristenheten var dømt til døden, og at de som holdt seg til den like til den ble ødelagt, ville komme til å dø sammen med den. Ikke engang nå var det mulig å oppnå åndelig liv ved hjelp av kristenheten. (Åpb. 8: 7) Noe som ytterligere avslørte kristenhetens mangel på sann kristendom, var at den vendte seg mot dem som forkynte Guds rike, og forfulgte dem.

Radikalismen fordømt av Gud

13, 14. a) Hvem får skylden for kommunismens oppkomst og utbredelse? b) Hva fikk Johannes se etter at den andre engel hadde blåst i sin basun?

¹³ Den gudløse kommunisme var ifølge en rekke presters frimodige uttalelser for en stor del et resultat av kristenhetens religiøse hykleri og av at kristenheten favoriserte dem som var materielt rike og hadde politisk makt, framfor dem som var undertrykt og fattige. Det at kristenheten sviktet når det gjaldt det å følge Jesu Kristi eksempel, etterlot et tomrom som den materialistiske kommunisme forsøkte å fylle, både ved hjelp av overtalelser og ved hjelp av tvang. Da den internasjonale kommunisme oppsto og spredte seg, ble et stort, brennende politisk stridsspørsmål «kastet» inn blant jordens urolige, opprørte og herskesyke folk.

¹⁴ Hvilket inntrykk ville det gjøre på deg hvis du så en film hvor et stort, brennende fjell ble kastet i havet og en tredjedel av havet ble til blod, mens en tredjedel av alle levende skapninger i havet ble drept, og en tredjedel av skipene ble ødelagt? Du ville sikkert bli dypt rystet og synes at det var en uhyggelig film. Dette var ikke desto mindre de dramatiske ting som inntraff etter at den andre av de sju engler hadde blåst i sin basun. Forstår du betydningen av denne billedlige framstillingen? — Åpb. 8: 8, 9.

15. Hvordan ble det stridsspørsmål som den radikale kommunisme utgjør, «kastet» i det symbolske «hav»? Hva ble hevdet angående kommunismen, og hvilke løfter ble gitt?

¹⁵ Den internasjonale kommunisme fikk sin ringe begynnelse i Tsar-Russland, men har siden ved å benytte en aggressiv framgangsmåte spredt seg til andre land, slik at den nå omfatter en tredjedel av verdens befolkning. Som et stort, ruvende fjell, som i Bibelen blir brukt som et symbol på en nasjonal regjering, ble dette stridsspørsmål som dreier seg om den radikale kommunisme som en ønskverdig form for styre over menneskeheten, plutselig «kastet» i det opprørte menneskehav mot slutten av den første verdenskrig, nærmere bestemt i november 1917. Det ble hevdet at kommunismen var den styreform som skulle befri de undertrykte, og det ble lovt at den skulle skaffe dem flere materielle ting, at det skulle være likhet for alle, og at ingen skulle bli undertrykt politisk eller religiøst. Det var ikke nødvendig at det skulle komme en Messias fra Gud for at det skulle kunne bli paradisiske forhold på jorden for menneskene.

16. a) Hvilket standpunkt inntok Jehovas vitner straks til kommunismen? b) Hvordan har kommunismen i symbolsk forstand ført til at det er blitt utgytt «blod», og at «skip» er blitt ødelagt?

¹⁶ Jehovas vitner ventet ikke til året 1970 for først å la historien vise dem hva den internasjonale kommunisme ville bringe menneskehavet, som var så opprørt fordi det ikke hadde Guds fred eller fred med Gud. (Es. 57: 20, 21) Som ambassadører for Guds Messias eller Kristus begynte de straks å vitne om det symbolske fjell som Guds messianske rike utgjør. I motsetning til dette fjell var den gudløse kommunisme som et utbrent fjell, som ble fortært av sine egne flammer. Den ville ikke ha noen livgivende innvirkning på det bølgende menneskehav. Den ville føre til døden, slik det ble symbolsk framstilt ved det utgytte blod. Den brakte ikke bare en voldsom og altfor tidlig død over mange mennesker, men førte også til åndelig død for sine tilhengere. Den drepte ethvert håp om at de skulle få en oppstandelse fra de døde og oppnå evig liv i et jordisk paradis under Guds rike. Den dømte dem som i Harmageddon ville bli funnet å stå tilsluttet den internasjonale kommunisme, til død og tilintetgjørelse. Det den gudløse kommunisme førte over menneskene, resulterte i at hver levende skapning i dette blodige, kommunistiske element døde; hver eneste skip-lignende organisasjon må bli ødelagt.

Beskt vann fra religiøse stjerner

17. På hvilken måte ble ifølge det Johannes så etter at den tredje engel hadde blåst i sin basun, friskt vann beskt som malurt, og hvilken virkning hadde dette vannet?

¹⁷ Å forvandle sjøvann til blod er én ting, og å forvandle friskt vann til beskt vann er en annen ting. Det er to ting som skyldes forskjellige faktorer. Men ville du tro at en «stjerne» kunne gjøre friskt vann beskt? Den kunne det hvis den het Malurt og dens navn passet på den, for malurt er en bitter plante. Apostelen Johannes så dette skje etter at den tredje engel hadde blåst i sin basun. Han sa en stjerne brennende som en fakkel’ falle fra himmelen og ned i en tredjedel av elvene og vannkildene. Den gjorde en tredjedel av vannet så beskt som malurt, slik at «mange mennesker» døde av det når de drakk det. (Åpb. 8: 10, 11) Denne stjernen, som het Malurt, falt ned fra sin høye stilling, hvorfra den kunne ha tjent som en veileder for menneskene og ledet dem til det forfriskende livets vann.

18. Hvem er den ’stjerne som falt ned, brennende som en fakkel’ et bilde på, og hvorfor er dette et passende bilde?

¹⁸ I symbolsk forstand bør en «stjerne» opplyse menneskene med himmelsk lys, i likhet med de sju symbolske stjerner som Johannes så at den herliggjorte Jesus Kristus hadde i sin høyre hånd, og som symboliserte de åndssalvede tilsynsmenn for de kristne menigheter. (Åpb. 1: 16, 20; 3: 1) Ettersom denne ’stjernen’, hvis navn er Malurt, er en «stjerne» som har falt, og som er i stand til å ha en katastrofal innvirkning på drikkevannet til om lag en tredjedel av menneskene, er den et bilde på prestene i kristenheten, som omfatter «mange mennesker», cirka en tredjedel av jordens befolkning. De hevder at de er et kristent presteskap som er ordinert av Gud som hans tjenere, men i virkeligheten er de frafalne religiøse ledere, som er blitt frambrakt av frafalne religiøse systemer. Deres fall fra den høye stilling som deres kristne muligheter representerer, fører til deres egen ødeleggelse i likhet med en ’stjerne, brennende som en fakkel’, som blir fortært av sin egen flamme. Dette presteskapet skulle som en stjerne på himmelen ha utstrålt himmelsk eller åndelig lys over menneskene i kristenheten og ledet dem til det forfriskende vann, de kristne sannheter som finnes i Bibelen, og hjulpet dem til å leve i samsvar med disse bibelske sannheter.

19. Hvordan har denne «stjerne», som heter Malurt til stor skade for mange billedlig talt gjort friskt vann beskt?

¹⁹ I dag kan vi tydelig se hvordan kristenhetens prester har kommet til kort når det gjelder å utføre den kristne misjon som de selv hevder at de utfører. De har lært sine sognebarn religiøse læresetninger som symbolsk talt har hatt en besk smak, idet de har blandet opp Guds Ord med hedenske læresetninger eller satt menneskers tradisjoner, som ikke er inspirert, høyere enn Bibelen. De har fått i stand et nært samarbeid mellom kristenheten og denne onde verden og har derved gjort medlemmene av sine religionssamfunn til Guds fiender. Dette har ført til at kristenhetens tilhengere nå er åndelig døde, og at de på «hevnens dag fra vår Gud», som nå er nær, vil komme til å lide en bokstavelig død. Det har vært en besk drikk prestene hittil har gitt sine sognebarn å drikke, men den beskeste drikken vil de bli nødt til å drikke i Harmageddon. Da vil Gud tilintetgjøre dem fordi de har slukt de religiøse læresetninger og fulgt den veiledning som denne «stjerne», som har falt, og hvis navn er Malurt, har framholdt. — Jak. 4: 4; Es. 61: 1, 2; Åpb. 16: 14, 16.

Mørke i stedet for lys

20. Hva så Johannes etter at den fjerde engel hadde blåst i sin basun?

²⁰ Forestill deg nå at en tredjedel av dagen blir formørket, og deretter at en tredjedel av natten blir formørket, at hverken månen eller de utallige stjernene gir noe lys! Det var noe så usedvanlig apostelen Johannes deretter så. Han skriver: «Og den fjerde engel blåste, og tredjedelen av solen ble slått, og tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene, for at tredjedelen av dem skulle formørkes, og tredjedelen av dagen miste sitt lys, og natten likeså.» — Åpb. 8: 12.

21. På hvilket tidspunkt i menneskenes historie har dette fått sin oppfyllelse, og på hvilken tredjedel av jordens befolkning?

²¹ Oppfyllelsen av dette profetiske bildet har funnet sted på et tidspunkt i menneskenes historie som menneskene i dag kaller opplysningens tidsalder. Kristenheten skryter av at den utgjør den mest opplyste del av verden, og den anslår selv at den dekker om lag en tredjedel av jordens befolkning med sitt verdensomfattende program for omvendelse. I vitenskapelig henseende er den i høy grad opplyst. Men hvordan er det med dens religiøse opplysning?

22. Hvor finnes det et slikt mørke, men hvilken tilstand burde det ifølge det som hevdes, ha vært der?

²² Den del av verdens befolkning som burde være mest opplyst i religiøs henseende, befinner seg i det største religiøse mørke. Denne delen er kristenheten! Ifølge kristenhetens syn på den religiøse situasjon har den hedenske verden, som kristenheten kaller den, famlet omkring i et stort mørke på grunn av falsk tilbedelse, mens den selv derimot har solt seg i lyset fra Guds sannhet og nytt godt av Guds gunst. Hvis kristenheten virkelig hadde fulgt en handlemåte som var i samsvar med sann kristendom, slik den selv hevder at den gjør, burde det ha vært slik. I århundrer har kristenheten hatt lysets bok, Bibelen, som inntil nå er blitt spredt i to milliarder eksemplarer på over 1300 språk. Kristenhetens prester er blitt ordinert til å forkynne Bibelens budskap, og de er blitt betalt for å undervise i Bibelen som heltidsforkynnere hele sitt liv. Dette burde egentlig ha resultert i at menneskene i kristenheten hadde den beste forståelse av Bibelen og derfor i første rekke var de som fortjente å få nyte godt av lyset fra Gud og ha hans gunst og velsignelse. Apostelen Johannes framstilte imidlertid saken helt annerledes.

23. a) Hva har Jehovas vitner i lang tid gjort oppmerksom på når det gjelder den tilstand kristenheten befinner seg i med hensyn til det sanne lys? b) Hvordan har de besvart spørsmålet angående kristendommen og kristenheten?

²³ På lignende måte har Jehovas kristne vitner i vår tid lenge gjort menneskene oppmerksom på at den religiøse situasjon innen kristenheten er en ganske annen. Ikke så å forstå at «den hedenske verden» ikke befinner seg i et stort religiøst mørke, for det gjør den, men når det gjelder kristenheten, kunne en på grunnlag av det den selv gjør krav på å være, ha ventet noe annet. Dag og natt skulle den ha gledet seg over lyset fra Guds sannhet og over Guds gunst. Nå forholder det seg imidlertid slik med den som Jesus Kristus sa: «Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket!» (Matt. 6: 23) Kristenheten, som selv innbiller seg at den er opplyst i religiøs henseende, befinner seg i virkeligheten i et stort religiøst mørke. Jehovas kristne vitner har med rette stilt følgende utfordrende spørsmål: «Kristenheten eller kristendommen — hvilken av dem er ’verdens lys’?» Uten omsvøp har de besvart spørsmålet med: «Ikke kristenheten, men kristendommen!» Kristenheten bærer ikke sitt navn med rette. Det at den ikke har Bibelens sannhet, er et bevis for at den ikke har lyset fra Gud og heller ikke hans gunst og velsignelse. Hans lys er blitt tatt bort fra den, både dag og natt. Framtiden fortoner seg like mørk for kristenheten som den gjør for resten av verden.

Ytterligere veer

24, 25. a) Under hvis ledelse handlet Jehovas vitner uten tvil, og hvilken virkning hadde deres virksomhet i forbindelse med de fire basunene på kristenheten? b) Hva så og hørte Johannes nå?

²⁴ Ettersom disse profetiske bildene ble vist etter at de første fire Guds engler hadde blåst i sine basuner, må uten tvil de som Gud har brukt til å påpeke oppfyllelsen av dem for jordens beboere, ha stått under englers ledelse. (Heb. 1: 14; Matt. 24: 31) Det var smertelig nok for menneskene, og særlig for kristenheten, at Jehovas kristne vitner kunngjorde oppfyllelsen i vår tid av disse fire profetiske bildene, en kunngjøring som var som basunrøster og hørtes vidt og bredt. Det ville ikke være til noe gagn for kristenheten å rope: «Nok!» Det var nemlig ennå tre profetiske bilder som de måtte få se, ja, føle, oppfyllelsen av. Disse siste bildene skulle få sin oppfyllelse i form av usedvanlige veer over dem som bor på jorden. Avbrytelsen av begivenhetene etter at den fjerde basun hadde lydt, gjorde det mulig å kunngjøre disse spesielle veer vidt og bredt med en ørns skarpsyn. Før det ble blåst i den femte basun, forteller apostelen Johannes følgende:

²⁵ «Og jeg så, og jeg hørte en ørn, som fløy under det høyeste av himmelen og sa med høy røst: Ve, ve, ve dem som bor på jorden, for de andre basunrøster av de tre engler som ennå skal blåse!» — Åpb. 8: 13.

26. Hvorfra kom disse veene, og hvem behøver ikke å frykte for dem?

²⁶ Disse veene gjelder ikke englene i himmelen, men menneskene, «dem som bor på jorden». Disse veene kom fra Gud, som gir sine engler i oppdrag å blåse i basunene og derved vekke oppmerksomhet. De som har fred med Gud, behøver ikke å frykte disse veene. Det er bare de som er fiender av fred med Gud, som har grunn til å frykte.

Den smertefulle gresshoppeplagen

27. Hva forsøkte kristenhetens presteskap å gjøre overfor Jehovas vitner under den første verdenskrig, og i hvilken grad lyktes det dem å nå sitt mål?

²⁷ Allerede under den første verdenskrig (1914—1918) var prestene i kristenheten og deres politiske og militære forbundsfeller blitt enige om at de hadde hatt nok vanskeligheter i religiøs henseende med de kristne vitner for Jehova Gud og hans rike ved Kristus. De benyttet seg av de forhold som rådde under krigen, og visse krigslover og satte en stopper for den offentlige virksomheten som disse vitner utførte. De likte ikke å bli gjort oppmerksom på at «hedningenes tid» hadde utløpt i 1914, og det passet dem ikke at verdensbegivenhetene bekreftet det budskap som disse vitnene hadde forkynt i årtier, nemlig at året 1914 avmerket det tidspunkt da Guds rike ved Kristus skulle begynne å herske i himmelen og få myndighet til å fjerne hedningenasjonene fra jorden. Presteskapets krav var: «Drep vitnene!» Med andre ord: Sett en stopper for disse internasjonale bibelstudentenes offentlige forkynnelse av Guds rike ved hans Messias eller Kristus. Ved hjelp av de politiske og militære makter lyktes det presteskapet å ’drepe vitnene’ i 1918, bare noen få måneder før den første verdenskrig sluttet.

28. Hvilken innvirkning hadde dette på vitnenes virksomhet og organisasjon, og hvilken fornedret tilstand befant de seg billedlig talt i?

²⁸ På denne måten endte det omfattende offentlige vitnearbeid. De som hadde tatt ledelsen i dette arbeidet, ble idømt lange fengselsstraffer, og dessuten ble den organiserte virksomhet sterkt innskrenket. Det var som om vitnene befant seg i «avgrunnens brønn». Ettersom de billedlig talt befant seg så langt nede, var det som om de var ute av syne, som om de var døde, ja, de var så å si døde med hensyn til det å være modige, organiserte og velutrustede vitner for Guds opprettede messianske rike. Men dette varte ikke lenge. Hvem utfridde dem?

29. Hvem var den symbolske «stjerne» Johannes så etter det femte basunstøt? Begrunn svaret.

²⁹ Med et høyt basunstøt kunngjorde den femte engel utfrielsen av vitnene i avgrunnen og det arbeid de deretter skulle utføre. Skulle dette være et «ve» for «dem som bor på jorden»? Apostelen Johannes fortsatte å betrakte det profetiske syn. Se! En «stjerne» hadde falt, ikke ned i havet eller i vannkildene, men ned på jorden. Men dette fallet var ikke katastrofalt for jorden. Denne «stjerne» kom tvert imot som en Frigjører, for «nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt den». Denne frigjøreren er også konge, for han er «avgrunnens engel», og han er konge over dem som han utfrir av avgrunnen. Johannes så derfor at de som kongen utfrir, bærer «kroner som så ut som gull». Denne symbolske «stjerne» har også et spesielt navn for denne anledningen. På gresk er det Apollyon, som betyr ødelegger, og på hebraisk er det Abaddon, som betyr ødeleggelse. Alle disse trekkene ved denne symbolske «stjerne» viser at den må være den herliggjorte Jesus Kristus. Da Jesus for 1900 år siden levde på jorden som et menneske, døde han som en martyr for Guds rike og fór ned i avgrunnen. På den tredje dag utfridde Gud ham og satte ham ved sin høyre hånd.

30. Hvilken nøkkel fikk denne symbolske «stjerne», hvem ble utfridd av den, og når?

³⁰ Gud har gitt denne oppreiste, herliggjorte Jesus Kristus «nøklene til døden og til dødsriket», slik at han ved hjelp av disse kan handle som en frigjører. Etter at Kristus var blitt kronet til konge i himmelen da «hedningenes tid» endte i 1914, kom han for å utfri noen av deres fangne tilstand i «avgrunnens brønn». Hvem var det? Det var de som utgjorde levningen av hans etterfølgere på jorden, som var kalt til å være konger sammen med ham i himmelen. (Åpb. 1: 6, 17, 18; 20: 4—6) I 1919 brukte han «nøkkelen til avgrunnens brønn». Han åpnet ’avgrunnen’ og utfridde den angrende, trofaste levning av sine medarvinger til Riket.

31. Hvordan så den utfridde levning ut ifølge Johannes beskrivelse?

³¹ Men for et utseende de har i det profetiske syn Johannes ser! De kommer ut av en røyk som stiger opp av avgrunnen, og som formørker både solen og luften. De ser ut som en merkelig art gresshopper. Johannes sier: «Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, og på deres hoder var det liksom kroner som så ut som gull, og deres åsyn var som menneskers åsyn. Og de hadde hår som kvinnehår, og deres tenner var som løvetenner, og de hadde brynjer liksom jernbrynjer, og lyden av deres vinger var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. Og de har stjerter som skorpioner, og brodder, og i deres stjerter ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. Til konge over seg har de avgrunnens engel.» — Åpb. 9: 1—11.

32. Hvem var disse symbolske gresshoppenes angrep rettet mot, og hvordan skiller de seg ut fra dem de angriper?

³² I 1919 kom levningen av Jehovas salvede vitner under ledelse av sin himmelske konge, Jesus Kristus, som en gresshoppesverm ut av sin bundne tilstand i avgrunnen, oppglødet av guddommelig nidkjærhet som om de kom ut av en ovn. Disse symbolske gresshoppene forsøkte ikke å spise opp vegetasjonen på jorden. Deres angrep var rettet mot mennesker. Hvilke mennesker? «Bare de mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner.» Men de var ikke bemyndiget til å drepe disse menneskene. De skulle bare pine dem i fem måneder, som er levetiden til de bokstavelige gresshopper, som særlig er virksomme om sommeren. Disse symbolske gresshoppene var i virkeligheten de som ble beseglet med «Guds segl i sine panner», for de var levningen av de åndelige israelitter, de 144 000, som Johannes så bli beseglet ifølge hans beskrivelse i Åpenbaringen 7: 1—8. I likhet med kvinner med langt hår som lydig underordner seg under sin mann, underordner disse symbolske gresshoppene seg under sin Konge og framtidige Brudgom, Jesus Kristus.

33. Hvem er i dag «de mennesker» som ikke har Guds segl?

³³ Hvem er så «de mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner»? Er det alle de ubeseglede mennesker, innbefattet den ’store skare’, som apostelen Johannes så i Guds tempel, og som blir beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17? Nei! Det er bare de mennesker som en på grunn av deres religiøse stilling i kristenheten skulle vente ville ha «Guds segl i sine panner». Det er de som hevder at de er åndelige israelitter og har inngått en ny pakt med Gud med Kristus som mellommann, nemlig kristenhetens presteskap og dessuten politikere, finansmenn og store militarister som er medlemmer av kirken, og som prestene ærer og akter. Disse menneskenes handlemåte viser at de ikke frambringer Guds ånds frukt, den ånd som setter det segl som viser at en tilhører Gud, i ens panne, slik at alle kan se det. — Gal. 5: 19—23; 2 Kor. 1: 22.

34. a) Hvordan blir disse ubeseglede menneskene særlig pint av de symbolske gresshoppene? b) Hvor lenge må disse menneskene tåle denne pinen?

³⁴ Det er disse menneskene som de symbolske gresshoppene piner, idet de forkynner domsbudskapet fra Guds inspirerte Ord for dem. Ja, det er noe som volder dem stor pine, som om de ble stukket av en giftig skorpionhale. Dette domsbudskapet har særlig å gjøre med den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet, som presteskapet har hevdet er «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden», men som de symbolske gresshoppene hevder bare er en menneskelaget erstatning for Guds messianske rike og derfor dømt til å mislykkes og bli ødelagt av Guds sanne rike. Disse menneskene i kristenheten som ikke har Guds segl, ønsker å komme bort fra den religiøse pine som disse symbolske gresshoppene volder dem. De vil heller dø enn utholde denne pinen lenger. Men ’gresshoppene’ er ikke blitt bemyndiget til å «drepe» de ubeseglede menneskene. Disse fortsetter derfor å leve. De symbolske gresshoppene fortsetter også å leve og volde pine, for de har fått i oppdrag å pine disse menneskene i «fem måneder», så lenge som en bokstavelig gresshoppe lever. De «fem måneder» symboliserer hele den tiden de symbolske gresshoppene lever før Harmageddon-krigen.

35. Var det ’ørnen’ hadde sagt angående denne gresshoppeplagen, en overdrivelse?

³⁵ Den «ørn» som fløy under det høyeste av himmelen overdrev ikke da den kunngjorde at denne gresshoppeplagen ville bli et «ve» for dem som ble direkte berørt av den. Hva kunne nå det annet «ve» være?

«Det annet ve»

36. I hvilken forstand er det neste ve et «annet ve»?

³⁶ Det «annet ve» begynner ikke nødvendigvis først etter at det første ve er over. Det er i virkeligheten et annet ve, et ytterligere ve, som løper parallelt med det første ve. Det bidrar til å gjøre det første ve enda mer pinefullt, og det omfatter et enda større område.

37. Hvilket utfrielsesarbeid gikk forut for det «annet ve», og hvem ble utfridd?

³⁷ Det «annet ve» blir høylytt kunngjort av den sjette Guds engel som blåste i sin basun. Dette «ve» følger også etter et utfrielsesarbeid. Denne utfrielsen er en utfrielse av Babylon den store, det verdensrike som består av falsk, babylonisk religion. Dette større Babylon ble billedlig framstilt ved det gamle Babylon, som lå ved elven Eufrat. Det var til dette gamle Babylon de kjødelige israelitter ble ført i fangenskap i det sjuende århundre før vår tidsregning. På lignende måte var den salvede levning av de åndelige israelitter i fangenskap under Babylon den store under den første verdenskrig. Som svar på israelittenes oppriktige bønner; som steg opp til Jehova Gud som røkelse, utfridde han dem av fangenskapet i det gamle Babylon etter at det hadde falt. Jehova Gud besvarte også den salvede levnings bønner og utfridde levningen av Babylon den store i 1919, det første etterkrigsåret. Apostelen Johannes så dette i et syn og beskriver det med følgende ord:

38. Hvordan beskriver Johannes det syn han fikk av dette utfrielsesarbeid?

³⁸ «Og den sjette engel blåste, og jeg hørte en røst fra de fire horn på det gull-alter som sto for Gud, og den sa til den sjette engel, han som hadde basunen: Løs de fire engler som er bundet ved den store elv Eufrat! Og de ble løst, de fire engler som hadde stått ferdige på timen og dagen og måneden og året til å drepe tredjedelen av menneskene.» — Åpb. 9: 13—15.

39. a) Hvem svarer til de «fire engler», og hvorfor er ordet «engler» en passende betegnelse på dem? b) Når er de rede til å tjene, og hvilken oppgave har de?

³⁹ Levningen av de salvede kristne vitner, som ble løst fra det babyloniske fangenskap i 1919, svarer til de nevnte «fire engler», ettersom ordet «engel» bokstavelig betyr «sendebud» og ikke alltid blir brukt om himmelske åndepersoner. Sendebud, ja, det var det de som tilhørte den utfridde levning, skulle være, Guds sendebud som forkynte hans spesielle budskap etter avslutningen på hedningenes tid og etter kristenhetens urette handlemåte under den første verdenskrig. I sin glede over den gjenvunne frihet og muligheten for igjen å kunne tjene som Guds sendebud var medlemmene av den salvede levning villig til å tjene Gud når som helst, ’på den timen og dagen og måneden og det året’ han befalte. De forberedte seg og var rede til å tjene til alle tider og i alle greiner av tjenesten for hans rike. Hvilken oppgave var det de som Guds «fire engler» eller sendebud hadde «stått ferdige» til å utføre? Det var «til å drepe tredjedelen av menneskene». Men hva skulle de gjøre det med?

40, 41. a) Ville denne gjerning være et «ve», og hvilken ny scene skifter bildet nå til? b) Hvordan beskriver Johannes hestfolkets hær?

⁴⁰ Det at en ’tredjedel av menneskene’ ble drept, ville virkelig være et «ve». For å vise hvordan dette skjedde med kristenheten, skifter bildet straks fra Eufrats bredder til angrepet fra et stort hestfolk. Johannes beskriver dette angrepet med følgende ord:

⁴¹ «Og tallet på hestfolkets hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem. Og således så jeg hestene i mitt syn, og dem som satt på dem: de hadde ildrøde og mørkerøde [hyasintblå, NW] og svovelgule brynjer, og hestenes hoder var som løvehoder, og av deres munn gikk det ut ild og røyk og svovel. Av disse tre plager ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røyken og av svovelet som gikk ut av deres munn. For hestenes makt ligger i deres munn og i deres hale; for deres haler er som slanger og har hoder, og med dem gjør de skade.» — Åpb. 9: 16—19.

42. Hva blir først og fremst beskrevet, og hva er «hestene» et bilde på?

⁴² Det sies ikke noe annet om rytterne enn at de hadde på seg brynjer hvis farge minnet om ild, røyk og svovel. Det er først og fremst hestene, som disse rytterne sitter på, som blir beskrevet, og det er disse hestene som dreper en tredjedel av menneskene med sin slangelignende hale og med de plager som går ut av deres munn. De «to ganger ti tusen ganger ti tusen» eller 200 millioner ’hester’ er derfor de redskaper hvormed de «fire engler», som ble løst, dreper «tredjedelen av menneskene», det vil si dem som tilhører kristenheten. Det at hestene har ryttere, betyr at de blir ledet av mennesker.

43. a) Forklar hva disse merkelige «hestene» er et symbol på. b) Hvordan er disse redskapene blitt tilveiebrakt, og hvem er det som bruker dem?

⁴³ Hva symboliserer så de 200 millioner hester? De symboliserer de redskaper som den salvede levning bruker i sin kunngjøring av «hevnens dag fra vår Gud». Hvilke redskaper er det? Det er bibler, bøker som blir brukt som hjelpemidler til bibelstudium, brosjyrer, blad og traktater, som forteller om den brennende ødeleggelse som skal komme over den hyklerske kristenhet på Guds hevnens dag. Innholdet av denne litteraturen virker også som et slangebitt på «menneskene», hvis religiøse følelser er blitt såret, og det viser at de er åndelig døde. (Es. 61: 1, 2) Tidsmessig bibelsk litteratur begynte nå å bli framstilt i store mengder. For å kunne framstille disse symbolske «hestene» uavhengig av verdslige trykkerier opprettet Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap sine egne trykkerier og utvidet dem etter hvert som tiden gikk. Distribueringen av all denne litteratur ble ikke overlatt til bokhandlere, men til den salvede levning.

44. Er det blitt tilveiebrakt 200 millioner ’hester’, og hvordan er det blitt sørget for at de er blitt ledet av mennesker?

⁴⁴ Siden opprettelsen av det første lille trykkeriet i 1920 har Selskapet Vakttårnet ved hjelp av stadig større trykkerier framstilt og sendt ut langt over 200 millioner symbolske ’hester’. Den salvede levning påtok seg ansvaret for disse «hestene» ved at hvert enkelt medlem av levningen leverte hundrevis, ja, tusenvis av disse bibelske hjelpemidlene fra hus til hus. Alle de symbolske «hestene» ble således ledet av mennesker. Særlig siden 1935 har innvigde, døpte medlemmer av den ’store skare’ sluttet seg til den salvede levning i arbeidet med å spre denne bibelske litteraturen, som har vært som et «ve» for «tredjedelen av menneskene», det vil si kristenheten.

«Det tredje ve»

45. Hvilken reaksjon fra verdens side på det «annet ve» gjorde det nødvendig for Johannes å kunngjøre det «tredje ve»?

⁴⁵ For 1900 år siden så apostelen Johannes at det «annet ve» ikke fikk «de andre mennesker» til å vende seg bort fra sin syndige, verdslige handlemåte. I vår tid har heller ikke det «annet ve» gjort så stort inntrykk på menneskene at det har fått dem som tilhører kristenheten, eller andre mennesker til å slutte å følge den handlemåte som fører til ødeleggelse på Guds hevnens dag. De nekter å slutte fred med Gud. (Åpb. 9: 20) Apostelen Johannes forsto at det måtte komme et tredje ve over alle disse menneskene, som ikke ville angre. På det rette tidspunkt sa han: «Det annet ve er over; se, det tredje ve kommer snart.» (Åpb. 11: 14) Hva ville dette tredje ve bli? Det ville bli åpenbart etter at den sjuende engel hadde kunngjort det.

46. Hva fulgte ifølge Johannes’ beskrivelse umiddelbart etter at det var blitt blåst i den sjuende basun?

⁴⁶ Johannes skriver: «Og den sjuende engel blåste, og høye røster lot seg høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åpb. 11: 15—18.

47. a) Hva er derfor det «tredje ve»? b) Når tok Herren Gud sin makt og begynte å herske, og hvordan?

⁴⁷ Hva er det som er det «tredje ve»? Det er ’kongedømmet til vår Herre og hans salvede’, det felles kongedømme til Herren Gud Jehova og hans Messias eller Kristus. Det er Guds messianske rike for hele menneskeverdenen. Jehova Gud, den Allmektige, har tatt sin store makt og har begynt å herske, og det med rette, for hele jorden hører ham til, og han har skapt både den og dem som bor på den. Han ventet til 1914, det år da den tidsperiode de ikke-jødiske eller hedenske nasjoner skulle få herske med hans tillatelse, utløp. Nasjonene nektet da å anerkjenne at «hedningenes tid» hadde utløpt, og de viste at de ikke ville ha Jehovas Messias eller Kristus som konge over seg. Overlot Jehova Gud det til nasjonene å avgjøre ting som hadde å gjøre med jorden? Nei, som den Allmektige tok han sin store makt og utøvde den. Hvordan? Ved å innsette sin Sønn, Jesus, som Messias eller Kristus på tronen i himmelen. Ved denne handling opprettet han sitt messianske rike. — Luk. 21: 24.

48. a) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til hvorvidt dette messianske rike er et «ve»? b) Hvordan viste nasjonene at de var fiender av fred med Gud?

⁴⁸ I hvilken forstand er Guds messianske rike det mest katastrofale «ve»? Er det ikke dette rike som skal velsigne hele menneskeverdenen? Ber ikke Kristi etterfølgere i den bønn han lærte dem: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden»? (Matt. 6: 9, 10) Jo, alt dette er sant. Men da hedningenes tid utløp i 1914, så nasjonene ikke at deres herskere etterlignet de ’tjuefire eldste, som satt for Guds åsyn’. De verdslige kongene falt ikke ned på sitt åsyn og tilba Gud og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge.» (Åpb. 11: 16, 17) De ble tvert imot «vrede», og de ga uttrykk for sin vrede ved å forfølge de salvede «sendebud i Kristi sted», som forkynte det gode budskap om Guds messianske rike. Ved den vrede nasjonene la for dagen overfor Guds messianske rike, viste de at de var fiender av fred med Gud.

49. a) Hva må Guds messianske rike derfor bli for nasjonene? b) Av hvilken grunn fortjener nasjonene å bli ødelagt?

⁴⁹ ’Kongedømmet til vår Herre og hans salvede’ må derfor bli et stort ve for nasjonene. Guds vrede må komme over de fiendtlige nasjonene. Det er de som virkelig «ødelegger jorden». De ødelegger bokstavelig talt jorden ved å utnytte den, gjøre den ubeboelig for menneskene og true med å ødelegge den enda mer i en tredje verdenskrig ved å føre en kjernefysisk, bakteriologisk og radiologisk krig. Bare på grunn av dette fortjener de å bli ødelagt. Gud behøver ikke engang å ta i betraktning at de i sin vrede forfølger de salvede ambassadører for hans messianske rike.

50. Hva kommer til å utgjøre det store høydepunkt i det «tredje ve» over nasjonene?

⁵⁰ Nasjonene bør være klar over at de må stå til regnskap overfor Jehova Gud, den Allmektige, som de er vrede på fordi han har tatt «kongedømmet over verden». Han kommer til å ødelegge dem i den største av alle kriger, nemlig «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Den kommer til å utgjøre det store høydepunkt i dette tredje og siste ve. Det middel Gud vil benytte for å bringe dette ve over de vrede nasjoner, er hans rike ved Messias. Deretter vil det ikke bli nødvendig med noe annet ve.

51. a) For hvem vil det messianske rike bety glede? b) Hvorfor kan ikke nasjonene anklage Gud for å ha unnlatt å advare dem på forhånd?

⁵¹ Det som blir et ve for de verdslige nasjoner og deres usynlige hersker og gud, Satan Djevelen, vil bli en stor glede for alle i himmelen og på jorden som takker Jehova Gud, den Allmektige, fordi han tok sin store makt da hedningenes tid endte i 1914, og begynte å herske som konge for evig ved sin Messias, som da ble innsatt på tronen. Når de som takker Gud, ber Jesu Kristi mønsterbønn: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike» (Matt. 6: 9, 10), ber de i virkeligheten om at dette rike må få karakter av et katastrofalt ve over de vrede nasjonene i Harmageddon. Nasjonene er blitt advart. De kan ikke anklage Gud for å ha vært urettferdig og ikke advart dem på forhånd. Hans sju himmelske engler har blåst i sine basuner nå i «endens tid». De begivenheter som disse basunstøtene kunngjorde og innledet, har inntruffet som en oppfyllelse av alt det apostelen Johannes så i sitt syn for nesten 1900 år siden. Virkningen av disse tingene, som skal komme over dem som er fiender av fred med Gud, vil snart nå sin klimaks, nemlig på «hevnens dag fra vår Gud».

52. a) Når vil de profetiske ordene: «Din vrede er kommet», som er rettet til Gud, bli oppfylt? b) Hvordan vil Gud da bringe fred til jorden, og hvem er det som oppriktig ønsker det?

⁵² Når den dagen kommer, vil nasjonene fullt ut gi uttrykk for sin vrede. Da er tiden inne til at den langmodige og tålmodige Gud, Jehova, skal gjøre gjengjeld. Som Åpenbaringen 11: 18 sier: «Din vrede er kommet.» Han vil ikke for alltid holde sin vrede tilbake, men til sin fastsatte tid vil han gi uttrykk for den overfor nasjonene, som har dratt i tvil hans rett til kongedømmet over verden. Siden hedningenes tid endte i 1914, har disse nasjonene ikke hatt noen rett til å herske over jorden. Siden da har Jehova Gud som den rettmessige Konge hatt juridisk rett til å fjerne dem. Nå er tiden inne til at han skal gjøre det. Det at han må gjøre det i sin vrede, betyr ødeleggelse for dem. Det er bare ved fullstendig å tilintetgjøre disse nasjonene, som er fiender av fred med Gud, at Gud vil kunne bringe fred til jorden, den evige fred som de mennesker som er blitt forlikt med ham, så inderlig ønsker. Det er bare slike fredselskende mennesker, som er blitt forlikt med Gud gjennom hans Messias eller Kristus, som vil overleve det katastrofale ve som kommer over de vrede nasjoner.

53. a) Med hvem vil Gud derfor begynne sin fredelige nye tingenes ordning? b) Hvordan vil det gå med de største fredsforstyrrere, og hva vil hele den jordiske skapning da gjøre?

⁵³ Guds vrede er ikke rettet mot dem som er fredelig innstilt og har bestrebet seg på å bli forlikt med ham. Det er disse som kommer til å bli hans jordiske undersåtter. Det er med dem han vil begynne sin fredelige, nye tingenes ordning for hele den gjenløste menneskehet. Satan Djevelen og hans demoner, som er de største fredsforstyrrere, vil ikke lenger komme til å utgjøre de onde «himler» over menneskeverdenen, men vil bli bundet og kastet i en fullstendig tillukket avgrunn, hvor de vil være isolert og uvirksomme. Guds messianske rikes «nye himler» skal da herske. Skaperverket vil da ikke lenger bli ødelagt eller forurenset. Hele den jordiske skapning vil glede seg over den fred og broderlige hengivenhet som da rår, og takke og prise Gud.

[Bilde på side 247]

Kunngjøringen av himmelske sannheter fra Guds Ord har vært som «hagl og ild» som tilintetgjorde det skinn av kristendom som det tre-lignende presteskap og det gress-lignende lekfolk hadde

[Bilde på side 248]

Som et brennende fjell ble det stridsspørsmål som den gudløse kommunisme utgjør, «kastet» i det opprørte menneskehav, noe som fikk dødbringende virkninger

[Bilde på side 252]

De symbolske gresshopper, som var lik hester og hadde brodder som skorpioner, er levningen av det åndelige Israel, som kunngjør Guds domsbudskap, som piner alle falske kristne

[Bilde på side 255]

De millioner av hester med løvehoder av hvis munn det gikk ut ild, er symbolske ’hester’ — bibelsk litteratur som blir brukt i kunngjøringen av Guds domsbudskap