Et innblikk i Åpenbaringen

HVIS du skulle sette opp en liste over det som kan gjøre deg lykkelig, ville du da ta med den bibelske boken Åpenbaringen?

De fleste ville nok ikke gjøre det. Men alle som har en viss forståelse av Åpenbaringen, vil være enig i det apostelen Johannes sier i begynnelsen av denne boken: «Salig [lykkelig, NW] er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det [gjør de ting, NW] som der står skrevet.» — Åpenbaringen 1: 3.

’Men,’ sier du kanskje, ’det er så vanskelig å forstå det jeg leser i Åpenbaringen. ’En av grunnene til det er at boken for en stor del er skrevet i et symbolsk språk. For å få tak i meningen må vi både ha kunnskap om resten av Bibelen og om hvordan Gud har handlet med sitt folk opp gjennom tiden.

Det er kanskje en ting til som gjør det vanskelig for deg å forstå Åpenbaringen. Ettersom den inneholder så mange forskjellige syn eller beskrivende bilder, har mange lett for å miste overblikket. Det er som om de bare konsentrerer seg om de enkelte trærne og unnlater å ta noen skritt bakover så de kan se hele skogen. La oss med dette i tankene undersøke Åpenbaringsboken på en slik måte at vi ser hvordan de forskjellige delene eller synene er forbundet med hverandre. Som en nøkkel kan vi huske at én rekke av elementer, for eksempel de sju segl, munner ut i en annen rekke, de sju basuner. Illustrasjonen på side 30 vil sikkert være til hjelp for deg. Etter hvert som vi går framover, vil vi bare komme med noen få forklarende bemerkninger. Mer inngående forklaringer kan en få i de bøkene som er nevnt nedenfor.a

Åpenbaringen begynner

Apostelen Johannes nedskrev Åpenbaringsboken omkring år 96 e. Kr. Den er skrevet som et brev til «de sju menigheter» i Lilleasia, som representerer hele menigheten av åndssalvede kristne. (1: 4) I innledningen (1: 1—3) blir det gjort klart at Gud er opphavet til Åpenbaringen, og at det er Jesus som formidler den. Vi blir forsikret om at de som hører og gjør de ting som er skrevet i profetien, vil være lykkelige.

Etter at apostelen har nevnt Jehova og Jesus, presenterer han seg og viser at det som nå følger, spesielt angår «Herrens dag» (tiden etter 1914). Johannes får et syn av den herliggjorte, oppstandne Jesus, som er den som overleverer ham boken. Det skal skrives brev til de sju menighetene. (1: 4 til 3: 22) Ettersom Jesus vet hvilken åndelig tilstand de kristne i disse menighetene er i, kan han gi dem ros, råd og advarsler. Dette bør overbevise oss om at Gud har sørget for god opplæring av dem som skal være i himmelen og herske som konger over jorden.

Etter at Johannes har sett ham som formidler åpenbaringen, får han så et syn av dens opphavsmann. (4: 1—11) Gud er herlig og ærefryktinngytende, og han er verdig til å motta vår beundring og tilbedelse. Rundt Guds trone er det fire vesener som fremhever hans egenskaper. De 24 eldste (kristne som regjerer i himmelen) tilber selv Skaperen og gir også uttrykk for at alle andre skapninger bør gjøre det samme. Jehova har en forseglet bokrull, men hvem kan åpne den? — 5: 1—4.

Johannes ser at Lammet, Jesus, tar imot bokrullen. Kapittel 5 forklarer at Kristus er verdig til å få denne æren. Vi bør derfor tillegge ham ære og være interessert i det budskap som bokrullen inneholder om Guds hensikt i forbindelse med himmelen og jorden i vår tid. Istedenfor bare å lese bokrullen får Johannes se den i virksomhet. Kristus begynner å åpne dens sju segl.

Det første seglet åpenbarer Jesus som en kongelig hersker som drar ut for å vinne den endelige seier. Det andre til og med det fjerde segl skildrer ved hjelp av tre andre ryttere krig, hunger og død som forekommer i uvanlig stor utstrekning (noe vi har sett siden den første verdenskrig), og som sender et stort antall mennesker ned i dødsriket eller graven. Når det femte segl blir brutt, gis det en forsikring om at Gud vil hevne dem av de kristne som er blitt forfulgt og har lidd martyrdøden. Det Johannes ser når det sjette segl blir åpnet, viser at det vil skje forandringer i himmelen og på jorden, og at menneskene vil forsøke å skjule seg for Guds kommende vrede. — 6: 1—17.

Under et opphold før det sjuende segl blir brutt, får Johannes se hvilket arbeid som må utføres før Gud lar den ødeleggende storm som forårsaker trengsel, bli sloppet løs. (7: 1—17) Det arbeid som består i å besegle de 144 000, må fullføres. (Senere, i kapittel 14: 1—3, ser vi at arbeidet er blitt fullført.) På grunn av at englene holder den ødeleggende trengsel tilbake, får den ’store skare’ mulighet til å oppnå Guds godkjennelse og til å tilbe ham sammen med de 144 000. Nå blir det sjuende segl brutt, og deretter følger en kort stund med bønn og forberedelse til det som videre skal skje. — 8: 1—6.

Sju basuner

Sju engler skal nå blåse i sju basuner. (Guds tjenere på jorden begynte å kunngjøre domsbudskaper på sine stevner i 1922—1928.) Åpningen av denne rekken av sju segl avsluttes altså med at det siste seglet viser seg å inneholde et syn av sju andre ting, sju basuner. Det lyder fem basunlignende budskaper som vedrører deler av Satans organisasjon. Det femte innbefatter en plage i form av gresshoppelignende forkynnere, og det sies også at dette budskapet utgjør det første av tre veer. Når det blir blåst i den sjette basun, nevnes det at de som står bundet ved Eufrat, hvor det gamle Babylon lå, blir løst. (I vår tid ble noen kristne løst fra fangenskapet i Babylon etter den første verdenskrig.) Synet viser også en hær på 200 millioner ryttere. — 8: 7 til 9: 21.

Den sjette basun blir nå avbrutt, og Johannes ser en engel med en liten, spiselig bok. (10: 1—11) Apostelen får vite at i de dager den sjuende basun lyder, skal Guds hemmelige plan være fullført. Så gir engelen ham boken å spise, og han blir fortalt om enda et profeteringsarbeid som han skal utføre. Han må også måle templet (det åndelige templet). Johannes får høre om vitner som profeterte en tid (1914—1918), ble drept av dyret og til slutt ble gjenopplivet. Legg merke til at et dyr blir brakt inn i bildet, men ennå ikke forklart. Like etter at vitnene er blitt reist opp til liv, blir det frafalne Jerusalem rammet av et jordskjelv, og dermed avsluttes den sjette basun og det annet ve. — 11: 1—14.

Når det blåses i den sjuende basun, lyder det en kunngjøring om det opprettede rike (det «tredje ve» over Guds fiender). Dette resulterer i forfølgelse fra nasjonene, som er blitt harme. (11: 15—19) Det neste kapitlet gir en mer fullstendig forklaring på hva som har skjedd. Johannes ser at en strålende kvinne (Guds himmelske organisasjon) trygt føder en sønn (Riket) på tross av motstand fra Djevelen. Den krig som deretter bryter ut i himmelen, fører til at Satan blir kastet ned på jorden, hvor han forfølger den kristne rest på grunn av dens trofasthet. (12: 1—18) Dette utgjør en advarsel mot hovedfienden, Satan. Men vi blir også gjort oppmerksom på andre fiender. En av dem er et dyr (Djevelens dyrlignende, politiske organisasjon) som stiger opp av havet. Det fører krig mot de kristne, som derfor trenger utholdenhet og tro. (13: 1—10) Et annet dyr som framstår, har to horn og oppfordrer menneskene til å tilbe bildet av det dyret som steg opp av havet. Dette andre dyret er et godt bilde på den mektige, angloamerikanske politiske sammenslutning, som har dominert verdens skueplass i de senere år. — 13: 11—18.

Vil disse fiendene sette en stopper for beseglingen av de 144 000? Nei! Johannes ser de 144 000 stå på Sions berg, hvor de glade synger «en ny sang». (Alt dette hører med til den sjuende basun.) Deretter kommer det tre engler som spesielt bærer bud om at fiendene har vanskeligheter i vente. Den første engelen forkynner at Gud vil fullbyrde sin dom. Derfor befaler han: «Frykt Gud og gi ham æren!» Den andre engelen kunngjør at Babylon den store har falt. Den tredje gir løfte om at de som tilber dyret og dets bilde, vil bli pint. Andre engler forutsier så et innhøstningsarbeid og kunngjør at vinpressen vil bli tråkket i Harmageddon. — 14: 1—20.

Sju skåler og Babylon den store

Etter at Johannes har hørt disse dommene og innledende kunngjøringene, får han se sju engler med sju plager. (Dette hører også inn under den sjuende basun, så igjen glir ett sammensatt syn over i det neste.) Det er mange som kommer seirende ut av forfølgelsen, og de synger en lovsang for Gud. Nå står de sju englene klar til å tømme ut de sju skålene med vrede, som gjør det klart hvilket syn Gud har på forskjellige sider ved forholdene i verden, og hvilke resultater eller virkninger den dom han avsier, vil ha. I likhet med den sjette basunen har den sjette skålen tilknytning til Eufrat. Det blir også nevnt at «kongene» samles til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» (Harmageddon), men det blir ennå ikke gitt noen detaljer om dette. Idet den sjuende skal tømmes, sier en røst: «Det er skjedd!», og Babylon den store blir rystet i stykker og faller. — 15: 1 til 16: 21.

Åpenbaringen redegjør så for ødeleggelsen av vår tids Babylon, noe som får oss til å tenke på at det gamle Babylon var et opphav til falsk religion. Det Babylon som Åpenbaringen omtaler, blir sammenlignet med en skjøge som rir på et skarlagenrødt dyr med sju hoder, som representerer konger. Dyret selv er den åttende kongen, som har sitt utspring i de sju foregående. (Dette er et treffende bilde på Folkeforbundet og dets etterfølger, FN, som begge ble dannet ved en sammenslutning av mange nasjoner.) En engel sier at dyrets militariserte horn i sin tid skal føre krig mot Lammet. Men først kommer de ti horn til å vende seg mot skjøgen og ødelegge henne. (17: 1—18) Enkeltpersoner blir oppfordret til å dra bort fra det religiøse Babylon den store før dette skjer. Etter at hun er blitt ødelagt, vil kongene og kjøpmennene savne henne, men himmelen gleder seg over hennes fullstendige og endelige ødeleggelse. (18: 1—24) Gud er verdig til å bli prist fordi han har fullbyrdet denne dommen. Dette er særlig en kilde til glede for Lammets brud av «hellige», for hun har seiret over skjøgen. — 19: 1—10.

Nå tar Åpenbaringen opp tråden fra tidligere kapitler ved å gi en grundigere fremstilling av Guds krig og dem som kjemper mot Lammet. Organisasjoner og enkeltpersoner som er motstandere av Gud, går sin ende i møte. (19: 11—21) Hva med de onde ånder? Satan blir nå kastet i avgrunnen, hvor han skal være i 1000 år. I denne tiden skal Kristus og de 144 000 være konger og prester i en spesiell forstand. Synet gjør så et raskt hopp fram til enden på de 1000 år for å skildre den endelige ødeleggelsen av Satan. Det viser at han vil bli sloppet løs, og at noen mennesker vil gjøre opprør. Disse blir alle kastet i ildsjøen. (20: 1—10) Når synet deretter går tilbake til å beskrive begivenheter som vil finne sted under tusenårsriket, blir det vist hvordan de oppstandne dømmes til enten å få evig liv eller til å bli tilintetgjort. — 20: 11—15.

Den gamle himmel og den gamle jord er nå borte, og Johannes ser en ny himmel og en ny jord og de velsignelsene de vil føre over menneskene. Han får også se en by, ikke Babylon, men Kristi brud. Den er hellig og fullkommen, og en elv med livets vann renner ut fra den. Det blir truffet rikelige foranstaltninger med tanke på et sunt liv. Dette strålende bilde av regjeringsorganisasjonen i den nye tingenes ordning danner høydepunktet på den rekken av syn som Åpenbaringen inneholder, og som med dette går mot slutten. — 21:1 til 22: 7.

Johannes er overveldet av følelser og vil tilbe den budbringeren som overbrakte ham synet, men det blir han irettesatt for. Profetien skal ikke forsegles. De som hører den, skal også innby andre til å få «livets vann for intet». Ingen må legge noe til eller ta noe bort fra boken. Jesus minner igjen leserne om at han kommer snart. Johannes svarer ham og avslutter med en velsignelse over de hellige. — 22: 8—21.

Når du nå ser på oversikten til venstre, kan du da si at du har fått bedre tak på det Åpenbaringen inneholder, og hvordan dens forskjellige deler er forbundet med hverandre? Det er imidlertid nødvendig å gjøre mer. Vi bør studere og tilegne oss en nøyaktig forståelse av det som synene i denne inspirerte boken betyr, og anvende bokens budskap i vårt liv. Da vil vi få del i rike velsignelser, deriblant den lykke som Johannes omtalte i de innledende versene.

[Fotnote]

[Bilder på side 30]

Åpningen av de sju segl fører til at det blir blåst i sju basuner

Samtidig med at det blåses i de tre siste basunene, blir det uttalt tre veer. Det tredje ve munner ut i en rekke på sju skåler

Sju engler tømmer ut skåler med Guds vrede, sju plager, over jorden