20. del — ’Skje din vilje på jorden’

I den inspirerte drømmen som Daniel beskriver i 7. kapitel i sin profeti, var løven et bilde på den babyloniske verdensmakts dynasti eller kongerekke, bjørnen var et bilde på den medo-persiske verdensmakts kongerekke, leoparden på den makedoniske eller greske verdensmakts kongerekke, og det forferdelige fjerde dyret var en framstilling av et verdensherredømme som begynte med Romerriket under keiser Augustus. Dette riket ble oppløst i politiske makter som ble forbilledlig framstilt ved de ti horn på det fjerde dyrs hode. Det ’lille horn’ som skjøt opp blant dem, og som forårsaket at tre horn falt av, er den anglo-amerikanske verdensmakt, og de tre hornene som falt av på grunn av denne 7. verdensmakt som er omtalt i Bibelen, var 1) Spania, 2) Nederland og 3) Frankrike. Dette symbolske ’lille horn’ som har en stortalende munn og øyne, motarbeider Jehova Gud og hans hellige.

23, 24. a) Hvordan tenkte dette symbolske hornet på å forandre Guds «tider»? b) Hvordan tenkte det på å forandre hans lov?

²³ Helt til denne dag har dette symbolske horn tenkt på å «forandre hellige tider og lov». Høsten 1914 endte de «syv tider» eller «de fastsatte tider for folkeslagene», og de endte også for den anglo-amerikanske verdensmakt. Tiden var da omme for nedtråkkingen av «det Jerusalem som er der oppe», som er fritt og som er «mor» til Guds «hellige». Tiden var inne til at Guds og hans salvedes lovte rike skulle stå fram som den makt som har rett til herredømmet over jorden. Den rette tid var kommet til at denne verdens riker, og særlig kristenhetens riker, skulle bøye seg for den nye verdens nyfødte regjering og overlate sin suverenitet og sitt herredømme over jorden til den. — Sl. 2: 1—12.

²⁴ Den anglo-amerikanske verdensmakt hadde en annen oppfatning angående ’tidene’ og drev gjøn med den sannhet at «de fastsatte tider for folkeslagene» hadde endt i 1914.a Den kastet seg inn i verdenskrigen, ikke for å støtte Guds rike som nettopp var blitt født i himmelen, men for å holde fast på sin egen politiske makt og sin stilling som verdens fremste handelsmakt. (Åpb. 11: 15—18) Siden 1914 har det vært Guds lov at det gode budskap om opprettelsen av det lovte rike som vi har lært å be om, skulle forkynnes av hans innvigde vitner på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matt. 24: 14, NW) Den anglo-amerikanske verdensmakt motsto på en særlig fremtredende måte de bestrebelser Jehova Guds hellige folk gjorde seg for å følge denne lov. Ved å gjøre dette oppfylte den denne gamle profetien: «Han skal . . . undertrykke den Høyestes hellige; . . . og de skal gis i hans hånd én tid og tider og en halv tid [en tid, to tider og en halv tid, RS].» — Dan. 7: 25.

25. Hvor lang var tidsperioden på en tid, tider og en halv tid, og hva slags krig førte det symbolske hornet mot Guds «hellige»?

²⁵ En tid, to tider og en halv tid blir tilsammen tre og en halv tid eller halvparten av sju tider. De «syv tider» som skred fram over kong Nebukadnesar mens han var sinnssyk i Babylon, var på sju bokstavelige år. Hvis vi beregner tiden på dette grunnlaget, er halvparten av «syv tider», eller tre og en halv tid, det samme som tre og et halvt år.b I løpet av denne tiden ble den høyeste Guds «hellige» gitt i den anglo-amerikanske verdensmakts hånd, og «dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem». (Dan. 7: 21) Dette skjedde under den første verdenskrig, som begynte i 1914, det året da de sju «fastsatte tider for folkeslagene» endte. Den britiske del av denne verdensmakten kom med i den første verdenskrig den 4. august 1914 og den amerikanske del den 6. april 1917. Men de førte en åndelig krig mot Jehovas ’hellige folk’, det åndelige Israel, og særlig i løpet av den forutsagte tidsperiode på tre og en halv tid.

26. Når begynte og sluttet perioden på tre og en halv tid? Forklar.

²⁶ Denne perioden på tre år og seks måneder svarer til de 42 måneder eller 1260 dager som Jehovas «to vitner» skulle profetere, kledd i sekk i åndelig forstand eller i sorg. (Åpb. 11: 1—3) Denne perioden begynte i første halvdel av november 1914 og sluttet den 7. mai 1918. Denne dagen ble Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps president og sekretær og redaksjonsmedlemmer arrestert på grunnlag av falske anklager. De ble i all hast sendt til et føderalt fengsel og måtte være der i ni måneder inntil det lyktes å få stille kausjon for dem, noe som med urette var blitt nektet dem. Først da kunne de bli løslatt.c Som en følge av denne aksjonen ble det bibelske undervisningsarbeidet som den høyeste Guds vitner var opptatt med, forstyrret overalt på jorden.

27. Hvordan nådde denne krigen mot Guds hellige sitt klimaks?

²⁷ Den 12. februar 1918 hadde den britiske dominion Canada allerede tatt de første skritt til dette sluttangrepet. Den dagen utstedte den kanadiske innenriksminister forbud mot en av Selskapets bøker, det sjuende bind av Studier i Skriften, som het «Den fullbyrdede hemmelighet», og også mot Selskapets traktatserie «The Bible Students Monthly» («Ekko fra talerstolen»). De som var i besittelse av noen av de forbudte bøkene, kunne risikere å bli ilagt en bot på opptil 5000 dollar og få fem års fengsel. Måneden etter, den 14. mars 1918, erklærte U.S.A.’s justisdepartement i Washington at distribueringen av det sjuende bind av Studier i Skriften var en krenkelse av spionasjeloven. Konfiskering av litteratur, husundersøkelser hos Jehovas folk og beslagleggelse av bøker og arrestasjoner av den høyeste Guds tjenere etterfulgte disse vedtakene som den kanadiske og den amerikanske regjering gjorde. I de påfølgende måneder fulgte så arresteringen av Selskapet Vakttårnets fremste representanter, den farseaktige rettergang mot dem og deres fengsling.

28. Hvilken kjensgjerning ble ikke omstøtt selv om det ble rettet på disse overgrepene etter krigen, og hva viser dette om profetien?

²⁸ Myndighetene opphevet riktignok forbudet mot litteraturen etter den første verdenskrig, og Selskapets fengslede ledere og redaksjonsmedlemmer fikk full rettslig oppreisning, som rettferdigheten krevde. Dette kunne imidlertid ikke omstøte den kjensgjerning at disse myndighetene hadde kjempet mot himmelens Gud, hvis vilje ble utført på jorden av hans tjenere. Disse skammelige tiltakene bekrefter dessuten at profetien er sann, og gir oss forvissning om at resten av Daniels syn kommer til å gå i oppfyllelse.

Guds domsavsigelse angående verdensherredømmet

29. Hvilket himmelsk syn får Daniel så se? Hvem er den gamle av dager, hvilken sak skal det dømmes i, og hva står det om i de bøker som blir åpnet?

²⁹ Idet Daniel vendte sitt blikk bort fra det forferdelige fjerde dyret som kom opp av havet, fikk han et syn av en begivenhet i himmelen. «Mens jeg så på dette, ble det satt stoler fram, og en gammel av dager satte seg; hans kledebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild. En strøm av ild fløt fram og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; retten ble satt, og bøker ble åpnet.» (Dan. 7: 9, 10) Den gamle av dager er Jehova, han som er Gud fra evighet til evighet. (Sl. 90: 2) «Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre opphøyer han.» (Sl. 75: 8) Den saken som den høyeste Gud må dømme i, gjelder herredømmet over jorden. I 2520 år har jordens verdslige nasjoner styrt den uten noen innblanding fra jordens skapers side. Men nå er høsten 1914 kommet, og de «fastsatte tider for folkeslagene» har løpt ut. Bøkene, beretningene om nasjonenes historie i løpet av de «syv tiden, blir åpnet. En avskyelig, dyrisk beretning stirrer den store Dommer i øynene. Nasjonene fortjener ikke å få utøve herredømmet over jorden lenger.

30. Hva ser Daniel at det blir gjort med det fjerde dyr og de andre dyrene, hvem føres fram for Dommeren, og hva blir gitt ham?

³⁰ Se der! Det er en som er blitt innstevnet for den guddommelige domstol. Daniel forteller: «Mens jeg så på dette, ble dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp ble tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes. De andre dyrs herredømme ble tatt fra dem; for deres levetid, var fastsatt til tid og stund [men deres liv ble forlenget for en tid og en stund, RS]. Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 9—14.

31. Hvem er den som ligner en menneskesønn, når trer han fram for dommertronen, og hva er det han ber Dommeren om?

³¹ Da Jesus var på jorden, omtalte han seg selv gjentatte ganger som Menneskesønnen. (Matt. 16: 13; 25: 31) Da sannedrinet eller høyesterett i Jerusalem tok Jesus i ed og påla ham å si hvem han var, sa Jesus: «Dog, jeg sier eder: Fra nå av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer.» (Matt. 26: 59—64) Den som i Daniels himmelske syn kom i himmelens skyer og ble framstilt for den gamle av dager, er derfor den oppstandne, herliggjorte Jesus Kristus. Han er den som Jehova, den gamle av dager, har gjort en pakt om et rike med, noe som ble forbilledlig vist ved den pakten om riket som ble gjort med kong David, som var et profetisk forbilde på Jesus Kristus. Gjennom den inspirerte kong David hadde Jehova profetisk innbudt sin Sønn Jesus Kristus til, når den rette tiden for det var kommet, å be Ham om å få nasjonene til arv og jordens ender til eie. (Sl. 2: 7, 8; Ap. gj. 4: 24—26) Den rette tiden er ved avslutningen på de «fastsatte tider for folkeslagene» i 1914. Nå, på det tidspunktet som Jesus Kristus har ventet på i himmelen, trer han fram for den dommertrone som den gamle av dager sitter på. Han ber Dommeren om å få de ting som han har krav på ifølge pakten om riket over hele jorden. Alle vitnesbyrd, både synlige og åndelige, beviser at han fikk herredømmet over alle jordens innbyggere som en oppfyllelse av Daniels syn.

32. Hva må skje med hornene på det fjerde dyr og særlig med det som har øyne og munn, og hvor skal dette finne sted?

³² Mellom Menneskesønnen, som ble innsatt på den himmelske trone som den nye verdens konge i 1914, og de symbolske villdyrene i Daniels syn kan det ikke være noen varig fredelig sameksistens. Det symbolske fjerde dyret, nemlig den anglo-amerikanske verdensmakt og de andre ti «hornene» eller «kongene» som oppsto av det romerske verdensrike og fremdeles gjør krav på sin suverenitet og forsøker å bevare sin stilling på jorden, må ifølge synet ødelegges. De må forsvinne som om de blir kastet i en ildsjø som brenner med svovel. (Åpb. 19: 19, 20) Spesielt angående det symbolske horn som har øyne og munn, sa engelen: «Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.» (Dan. 7: 26) Denne fullstendige ødeleggelse skal iverksettes etter den avgjørelse som er truffet av den store Dommer, den gamle av dager, og den skal finne sted på Harmageddons slagmark i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». — Åpb. 16: 14, 16.

33. Hva skjedde i synet med de andre tre dyrene, og hvordan har dette gått i oppfyllelse?

³³ Med hensyn til de andre tre symbolske dyrene, det babyloniske rike, det medo-persiske rike og det makedoniske (greske) rike, så ble ikke disse nasjoners grunnvoller fullstendig ødelagt da de ble omstyrtet i fortiden. I 483 f. Kr. gjorde for eksempel Babylon væpnet opprør mot den persiske herskermakt, og Xerxes I måtte innta byen. Dette klarte han først etter flere måneders beleiring, og deretter plyndret han den. Alexander den store døde i Babylon i 323 f. Kr. Han var blitt sterkt påvirket av babylonisk tankegang og hadde ønsket å gjøre Babylon til hovedstad i sitt verdensrike, men Guds dom var imot Babylon. Persia har også hatt en sammenhengende historie siden Alexanders død helt fram til kongeriket Persia i vår tid. En av Alexanders etterfølgere, generalen Selevkos Nikator, som døde i 280 f. Kr., flyttet sitt regjeringssete fra Babylon til Selevkia i Syria, en ny by som han hadde bygd. Hellas har holdt seg i live som en nasjon til denne dag, og republikken Irak besitter det landområde som det gamle Babylon hadde i fortiden.

34. Hvordan er levningen av disse tre gamle verdensmaktene og hornene på det fjerde dyr forent i dag, men når vil det bli gjort slutt på deres forlengede liv?

³⁴ Levningen av disse gamle dyriske verdensmaktene er i dag, sammen med de symbolske hornene på det forferdelige fjerde dyret, forent med andre nasjoner over hele kloden i den internasjonale organisasjon De Forente Nasjoner, som er den åttende verdensmakt i Bibelens historiske beretning. (Åpb. 17: 11) Daniels syn forutsa helt korrekt at den babyloniske, den medo-persiske og den greske verdensmakt skulle fjernes, men at deres liv skulle bli «forlenget for en tid og en stund». I Harmageddon vil Guds rike i likhet med den stenen som rammet føttene på billedstøtten i Nebukadnesars drøm og så knuste den til, støv, ødelegge alt som er igjen av disse gamle symbolske dyrene, innbefattet det fjerde dyret.

35. Kommer den som lignet en menneskesønn, til å være alene i sitt herredømme og sitt rike, og hvordan gir Daniels syn oss svaret på dette spørsmålet?

³⁵ Den som lignet en menneskesønn, kommer ikke til å være alene i sitt evige herredømme og i sitt rike som ikke ødelegges. Guds «hellige» kommer til å være sammen med den herliggjorte Menneskesønnen i hans himmelske rike, hvor han er innsatt på tronen. Daniel bekrefter dette ved følgende uttalelse: «Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem, inntil den gamle av dager kom, og den Høyestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.» Som en forklaring på dette sa engelen til Daniel: «Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid. Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.» (Dan. 7: 21, 22, 26, 27) Den fremste blant «den Høyestes hellige» er Jesus Kristus. — Ap. gj. 3: 14; 4: 27, 30.

36. Hva utgjør de som er tatt inn i pakten om Riket, hvordan kommer de til å få sin herskerstilling, og hvor skal de være?

³⁶ De som Jesus Kristus fører inn i pakten om Riket sammen med seg, utgjør imidlertid «et hellig folk», et folk som består av hans åndelige «brødre», som alle er «kalt til å være hellige». (1 Pet. 2: 9; Heb. 2: 11; Rom. 1: 7, NW) Ifølge pakten om Riket vil de bli oppreist fra de døde når de dør trofaste, og de vil få være sammen med Jesus Kristus der han utøver sitt herredømme på det himmelske Sions berg. — Åpb. 2: 10; Heb. 12: 22—28.

37. Hva sies det om dem som blir oppreist til denne stillingen på Sions berg, og av hvilken grunn får de regjere sammen med Menneskesønnen?

³⁷ Apostelen Johannes, som var en av disse, hellige, uttalte i forbindelse med det syn som ble gitt ham: «Jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.» Og videre: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» (Åpb: 14: 1; 20: 6) Disse 144 000 etterfølgere av det ofrede lam har utholdt lidelser sammen med ham i løpet av den tiden da det symbolske fjerde dyret med dets ti horn har behersket verden. Derfor har de fått det løfte at de også skal «herske med ham». (2 Tim. 2: 11, 12) De skal herske for at den himmelske Fars vilje skal kunne skje på jorden så vel som i himmelen.

(Fortsettes)

[Fotnoter]