Engler — Guds åndelige sendebud
FINNES det virkelig engler? En del moderne teologer svarer nei på dette spørsmålet. De sier: «Troen på engler er ikke lenger en læresetning, men hører snarere hjemme blant psykiske foreteelser og i poetisk språkbruk.» «Oppdagelsen av teleskopet og mikroskopet har ikke levnet noe spillerom for mirakuløs innblanding fra himmelske veseners side.» «En lovmessig verden i utvikling behøver ikke en levende stige som forbindelsesledd mellom jorden her nede og Gud der oppe.»
Den omstendighet at moderne vitenskapsmenns instrumenter ikke har kunnet oppdage engler, er imidlertid ikke noen anstøtsstein for de kristne: Har vitenskapsmennene kunnet se Gud ved hjelp av sine instrumenter? Nei, men ikke desto mindre eksisterer Gud. Ettersom Bibelen er Guds sannhetsord, noe Jesus Kristus bekreftet, vet vi at det virkelig finnes engler. Gjennom hele Bibelen, fra et av de første kapitler til siste kapitel, tales det om engler, åndelige, himmelske sendebud, ja, hundrevis av ganger. — 1 Mos. 3: 24; Åpb. 22: 8.
Både i den hebraiske og i den greske delen av Bibelen betyr de ordene som er gjengitt med «engel», et sendebud eller redskap. Ja, det hebraiske ordet for engel blir nesten like ofte gjengitt med «sendebud» eller «bud» og anvendt på mennesker, som det blir gjengitt med «engel». Ordet «engel» blir vanligvis brukt om åndelige sendebud i Bibelen, men undertiden, som for eksempel i Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3, blir det brukt om mennesker. — 1 Mos. 32: 3; Jak. 2: 25.
Apostelen Paulus viser tydelig at det finnes åndelige legemer: «Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.» Ettersom englene er åndeskapninger, blir de undertiden omtalt som ånder, og det med rette, for det som er ånd, er både usynlig og mektig. Vi leser for eksempel: «Da gikk ånden fram og stilte seg for [Jehovas] åsyn.» «Han gjør sine engler til ånder.» «Er de ikke alle tjenende ånder?» I Bibelen blir englene også kalt «Guds sønner», «morgenstjerner» og «hellige», hvis bolig er i himmelen, for vi leser om «englene i himmelen». — 1 Kor. 15: 44; 1 Kong. 22: 21; Heb. 1: 7, 14, vers 7 fra NW; Job 1: 6; 2: 1; 38: 7; 5 Mos. 33: 2, NW, fotn.; Mark. 12: 25.
Når ble de skapt? Noen teologer hevder at de ble skapt i løpet av de seks skapelsesdagene som er omtalt i 1 Mosebok, men det er ikke tilfelle. Selv stjernehimmelen og jorden ble skapt i begynnelsen før den første skapelses-«dag» begynte. (1 Mos. 1: 1) Guds Ord viser at englene, morgenstjernene eller Guds sønner, jublet og ropte av fryd da jorden ble grunnfestet, så de må altså ha blitt skapt før jorden ble dannet. Og ettersom Jesus Kristus i sin førmenneskelige tilværelse som Logos var «begynnelsen til det Gud skapte», og ble brukt av Gud til å skape alle andre ting, må englene ha blitt skapt etter at Gud skapte Logos og før det materielle univers ble skapt. — Job 38: 7; Åpb. 3: 14, NW.
Bibelen støtter derfor ikke den tanken at mennesker kan bli engler. Da Jesus var på jorden, sa han at ’ingen hadde steget opp til himmelen’ inntil da, men de hebraiske skrifter fra før den tiden har mange uttalelser om engler. Da Jesus hadde fart opp til himmelen, ble han opphøyd langt over englene, og de som skal dele himmelsk herlighet med ham, mennesker i et antall av bare 144 000, skal som hans brud også bli opphøyd langt over englene. — Joh. 3: 13; Heb. 1: 4; Åpb. 14: 1, 3.
Hva englenes antall angår, så viser Bibelen oss at det er umåtelig stort. Daniel så i et profetisk syn at «tusen ganger tusen tjente ham [Gud], og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham». Apostelen Johannes forteller at tallet på de symbolske himmelske hærer var «to ganger ti tusen ganger ti tusen», det vil si 200 millioner, og vi leser andre steder om englenes mange tusener eller de mange tusen hellige. — Dan. 7: 10; Åpb. 9: 16; Heb. 12: 22; Jud. 14.
Engler av forskjellig rang og slag
Ettersom Jehova Gud er en ordenens Gud, er det rimelig å trekke den slutning at hans myriader av himmelske engler er organisert, i likhet med hans folk Israel, som ikke bare var organisert i 12 stammer, men også hadde høvdinger over tusen, hundre, femti og ti. (5 Mos. 1: 15) Fyrsten over alle englene er Jesus Kristus, Ordet, den eneste overengel, Mikael. (Dan. 12: 1; Joh. 1: 1; Jud. 9; Åpb. 12: 7) Han kalles også paktens engel i Malakias 3: 1, og er den engelen som omtales i Åpenbaringen 20: 1, 2, som binder Satan og hans demoner for 1000 år og kaster dem i dødens avgrunn. Han var også utvilsomt den engelen Gud satte til å føre Israels barn på deres vandring gjennom ørkenen: «Jeg sender en engel foran deg for å vokte deg på veien . . . min engel skal gå foran deg.» «Hans åsyns engel frelste dem.» — 2 Mos. 23: 20—23; Es. 63: 9.
Blant de himmelske hærskarer er også serafene. Det er bare Esaias som omtaler dem, for han så dem i et syn han hadde av Jehova i sitt tempel. Deres navn betyr de «brennende» eller de «herlige». — Es. 6: 2, 6.
De engler som kalles kjeruber, er nevnt oftere i Bibelen, i alt om lag 90 ganger. Det var en kjerub som var i Edens hage, og hvis ærgjerrighet førte til at han ble Satan Djevelen. Det var kjeruber som voktet inngangen til Eden da det første menneskepar ble drevet ut av paradiset, og framstillinger av kjeruber var anbrakt på paktens ark, som sto i det aller helligste i tabernaklet i ørkenen og senere i Salomos tempel. Det sies i Bibelen at kjerubene bærer eller omgir Guds trone; — Esek. 28: 16; 1 Mos. 3: 24; 2 Mos. 25: 18—22; Sl. 80: 1.
Så er det den store hærskare av engler eller himmelske sendebud. Vi må ikke betrakte dem bare som visergutter, men vi må se på dem som Guds redskaper og utsendinger, som ikke bare tjener som forbindelsesledd, men også utfører Guds hensikt, enten det nå dreier seg om beskyttelse og befrielse av hans folk eller ødeleggelsen av de onde.
Englenes egenskaper
Noen vil benekte at englene er individuelle personligheter, men Bibelen lærer noe annet. Det faktum at de har spesielle navn, for eksempel Mikael og Gabriel, viser at de er individuelle personligheter. (Dan. 12: 1; Luk. 1: 26) Det blir imidlertid sagt lite om deres navn, noe som tyder på at de enkelte engler ikke skulle framheves på noen utilbørlig måte. Da Samsons foreldre ba om å få vite navnet på den engelen som hadde vist seg for dem, irettesatte engelen dem og sa: «Hvorfor spør du om mitt navn? — Det er et undelig navn!» — Dom. 13: 18.
Engler blir gjerne framstilt som mannlige personer, fordi Gud og hans Sønn blir omtalt som mannlige personer. De er imidlertid uten kjønn, for Jesus sa at de som kommer fram på jorden i oppstandelsen, ikke skal gifte seg, for de skal være som englene. Det var kjønnslivets tillokkelser som fikk noen engler til å forlate sin himmelske stilling i Noahs dager. Engler meddeler seg til hverandre ved hjelp av «englers tunger» eller språk. — Matt. 22: 30; 1 Kor. 13: 1.
Ettersom englene er åndeskapninger, er det ikke mulig for mennesker å vite hvordan de ser ut. Når de hadde med mennesker å gjøre, viste de seg gjerne i menneskeskikkelse, og undertiden som vingede skapninger. Ved visse anledninger framtrådte de i herlige og strålende skikkelser, skinnende som lynet, for å vende oppmerksomheten hen på sitt ærefulle oppdrag. — Dan. 10: 6; Matt. 28: 3.
I likhet med menneskene er englene skapninger med fri vilje, det vil si, de kan velge om de vil handle rett eller galt. De er utstyrt med forstand, og kan tilbe Jehova Gud eller la være å gjøre det, og må ta følgene av sine handlinger. Noen av dem har gjort opprør imot Gud, og den fremste av dem er deres fyrste, Be’elsebul, Satan Djevelen. De som har fortsatt å være trofaste, blir kalt «hellige engler», og de har i likhet med trofaste mennesker del i herliggjørelsen av Jehovas navn. — 2 Pet. 2: 4; Matt. 12: 24; Mark. 8: 38.
Ettersom Gud skapte mennesket «ringere enn englene», har englene utvilsomt større åndsevner enn mennesket, men likevel er det visse ting Gud har holdt skjult for dem. Jesus sa for eksempel at englene ikke visste hvilken dag og time den onde himmel og jord skal forgå, og Peter sier at det er visse ting englene ønsker å få innblikk i. De må være dypt interessert i det som foregår på jorden, for det sies at de gleder seg over en synder som omvender seg, og at de betrakter det «skuespill» de kristne er for verden. Det er også rimelig å trekke den slutning at englene kan lære av å betrakte de kristne, for det blir sagt til kvinnene i den kristne menighet at de skal ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld, for på den måten å sette et rett eksempel for dem på undergivenhet under Guds forordning. — Matt. 24: 36; 1 Pet. 1: 12; Luk. 15: 10; 1 Kor. 4: 9; 11: 10.
Noe som også er en følge av deres opphøyde stilling, er den overmenneskelige makt de er utstyrt med. I samsvar med dette leser vi at Herren Jesus Kristus skal åpenbares «fra himmelen med sine mektige engler». «Lov [Jehova], I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord.» Hvor stor deres makt er, framgår av beretningene om deres gjerninger. Det var to engler som ødela Sodoma og Gomorra, og én engel slo på én natt i hjel 185 000 assyriske krigere som hadde leiret seg utenfor Jerusalem i kong Esekias’ dager. — 2 Tess. 1: 7, NW; Sl. 103: 20; 1 Mos. 19: 13; 2 Kong. 19: 35.
Vi har også grunn til å trekke den slutning at englene, Guds åndelige sendebud, beveger seg med en kolossal hastighet. Engang da Daniel begynte å be, sendte Gud en engel til ham som svar på hans bønn. Enda denne engelen befant seg utenfor det ytre rom, nådde den fram til Daniel før han hadde avsluttet sin bønn. — Dan. 9: 21.
Plikter og privilegier
Man kunne innvende, slik bibelkritikerne gjør, at det ikke er noe behov for en slik stige av engler som fører fra jorden til himmelen, som Jakob så i sin drøm. Jehova Gud kunne utvilsomt utføre sine hensikter ved andre midler, men han har helt enkelt valgt ikke å gjøre det. Han kunne også ha skapt alt selv, slik han frambrakte sin enbårne Sønn, Ordet, som senere ble Jesus Kristus. Men Gud valgte å la sin Sønn tjene som sitt redskap ved skapelsen av alle andre skapninger og ting. Dette ga hans Sønn stor glede, og det var også til glede for Gud selv å se sin Sønns trofaste handlemåte. (Ordspr. 8: 22—30) Denne vise handlemåte fulgte Jehova også når det gjaldt englene. De er ikke uunnværlige, men Gud fant det tjenlig å skape dem for at de skulle utføre det som var hans vilje med dem, og derved bli lykkelige.
Bibelen viser at englene tjener Gud: «Tusen ganger tusen tjente ham.» Det sies gang på gang at de er i hans nærhet: «Serafer sto omkring ham.» «Jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen.» De ble ofte sendt for å bringe gode budskaper til menneskene, og tjente da som evangelister, slik som da de kunngjorde Frelserens fødsel. Gud brukte engler til å meddele hans vilje til sine tjenere, til Abraham, Moses, Josva, Daniel, Peter, Paulus og andre. Og ettersom deres budskaper ble en del av Guds skrevne Ord, hadde de også andel i at Bibelen ble skrevet. — Dan. 7: 10; Es. 6: 2; Åpb. 5: 11; Luk. 2: 13.
Legg også merke til hvordan Gud brukte englene i forbindelse med Jesu liv. Englene kunngjorde hans unnfangelse og fødsel. De tjente ham etter hans 40 dagers faste, og styrket ham i hans siste prøvelse. Da folkehopen kom for å gripe ham, ville 12 legioner engler ha stått til hans rådighet, hvis han hadde bedt om det. Englene kunngjorde også hans oppstandelse, og var til stede ved hans himmelfart. — Matt. 4: 11; Luk. 22: 43; Matt. 26: 53; 28: 5—7; Ap. gj. 1: 10, 11.
Bibelen viser at Jesus Kristus skulle være ledsaget av engler når han kom for å holde dom og skulle skille hveten fra ugresset og fårene fra gjetene. Mikael ble hjulpet av engler i sin kamp mot dragen og dens demoner da Guds rike ble født i himmelen. De vil også kjempe sammen med Mikael i krigen på Guds, den allmektiges, store dag, Harmageddon, slik de kjempet i gammel tid og ble brukt av Jehova Gud til å tilintetgjøre de onde. — Matt. 13: 41; 25: 31; Åpb. 12: 7—10; 16: 14; 19: 14.
Vi får også den trøstefulle forsikring at Guds åndelige sendebud også sendes ut til hjelp for hans tjenere på jorden i dag: «Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?» «Se til at I ikke forakter en av disse små; for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fåders åsyn.» Det er ikke nødvendigvis slik at hver enkelt av Guds trofaste tjenere har en engel som tjener ham, men en engel kan tjene flere av Guds tjenere på jorden. — Heb. 1: 14; Matt. 18: 10.
Ja, «[Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem». «Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier.» Det er nok så at englene ikke viser seg i synlig skikkelse nå for tiden, slik de gjorde for apostlene da de utfridde dem fra fengslet, og slik en engel viste seg for Paulus da han led skibbrudd. Men vi kan være forvisset om at uansett hvor mørkt det ser ut, uansett hvor mange fiender som angriper oss, så ville vi, hvis vi kunne se åndeskapninger, se at vi er omgitt og beskyttet av hærskarer av Guds åndelige sendebud, akkurat som de omga og beskyttet profeten Elisa og hans tjener da kongen i Syria sendte en stor hær med hester og krigsvogner for å fange Elisa. — Sl. 34: 8; 91: 11; Ap. gj. 5: 19; 12: 7; 27: 23; 2 Kong. 6: 13—17.
Ja, det som Guds Ord har å si om hans åndelige sendebud, englene, er i sannhet opplysende og styrkende for vår tro.