Den synlige delen av Guds organisasjon
1, 2. a) Er det noe nytt at Jehova blir omtalt som en ektemann? b) Hvordan kan Jesaja 54: 1—5, 13 brukes for å besvare dette spørsmålet?
FOR dem som er godt kjent i Bibelen, er det ikke noe nytt at Gud blir omtalt som en ektemann. Da Jesus Kristus sa: «Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud» (Joh. 6: 45), siterte han fra en profeti hvor Gud blir omtalt som en ektemann. I denne profetien, i Jesaja 54: 1—5, 13, sies det blant annet:
2 «Rop av glede, du ufruktbare, du som ikke fødte! . . . For han som skapte deg, er din ektemann, [Jehova], Allhærs Gud, er hans navn. Israels Hellige er din forløser, . . . Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.»
3. Hadde apostelen Paulus bokstavelige kvinner på jorden i tankene da han i Galaterne 4: 27 siterte fra den samme profetien til Jesaja?
3 Apostelen Paulus siterte fra den samme profetien i Jesaja, kapittel 54, da han sa: «For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann.» (Gal. 4: 26, 27) Apostelen Paulus talte så visst ikke her om bokstavelige kvinner på jorden, for Jehova Gud var ikke en enkelt kvinnes ektemann, verken i forbilledlig eller i symbolsk betydning. Guds «kvinne» stod for noe langt større.
4. Hva var så dette som var noe større?
4 Hva var det? Guds organisasjon, som Gud skapte til seg selv, og som aldri kan bli forledet til å tro at Gud er en selvisk løgner. Som ektemann vil han gjøre den fruktbar, slik at den får avkom eller føder en «ætt», som han vil benytte for å tilintetgjøre Satan og den organisasjon denne dannet med Adam og Eva som de to første medlemmene.
5. Når ble den som i første rekke utgjør ’ætten’, som blir omtalt i 1. Mosebok 3: 15, frembrakt, og hvordan?
5 Guds ’kvinnes’ eller ’hustrus’ «ætt» begynte å bli frembrakt da Guds enbårne Sønns liv, som han inntil da hadde tilbrakt i åndeverdenen, i himmelen, ble overført til den jødiske jomfruen Marias morsliv for at hun skulle kunne bli fruktsommelig, nærmere bestemt i år 2 f. Kr. Maria var således ikke den «kvinnen» som blir omtalt i 1. Mosebok 3: 15. Maria var heller ikke mor til dem som Åpenbaringen 12: 17 omtaler som «de andre av hennes ætt». — Se også Galaterne 4: 26—31.
6. a) Hvilken organisasjon tilhørte Jesus da han var på jorden som et fullkomment menneske? b) Når begynte Jesu disipler å bli en del av Guds åndelige organisasjon?
6 Akkurat som Adam, det første menneske på jorden, da han var fullkommen i Edens hage, var en «Guds sønn» og var en del av Guds universelle organisasjon, var Jesus som et fullkomment menneske på jorden en synlig del av Guds organisasjon av sønner. (Luk. 3: 21—38) I bønn til Gud sa Jesus angående seg selv og sine disipler: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 14, 16) Senere sa Jesus til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Grunnen til det var at Jesus Kristus var en del av Guds åndelige organisasjon, av Guds «kvinne», og var den som i første rekke utgjorde hennes «ætt». Fra og med pinsedagen i år 33 e. Kr., da den herliggjorte Jesus i himmelen utgjøt den hellige ånd over sine trofaste disipler på jorden, ble disse en del av Guds ’kvinnes’ «ætt». De utgjorde den synlige delen av Guds åndelige organisasjon. Selv om de var i verden, var de ikke noen del av verden. — Apg. 2: 1—47.
7. Hva slags ’brud’ har den framtidige brudgommen Jesus Kristus, og hva sier hun ifølge Åpenbaringen 22: 17?
7 Jesus Kristus ble også omtalt som en brudgom som har en vordende ’brud’. Det er naturligvis ikke en bokstavelig kvinne. Hvis det ikke er det, hva er så denne kvinnen? Hun er en ’brud’ som består av mange, en sammensatt ’brud’, og således en organisasjon som følger og etterligner sin framtidige brudgom, og som gjør hans vilje. Denne organisasjonen kan omtales som en forsamling eller en menighet (gresk: ekklesía) hvis du foretrekker det. (5. Mos. 4: 10; 9: 10; 18: 16, den greske oversettelsen Septuaginta; Apg. 7: 38) Den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, sikter til denne framtidige himmelske ektefellen til den herliggjorte Kristus når den i kapittel 22, vers 17, sier: «Ånden og bruden sier: ’Kom!’»
8. a) Hva sammenligner apostelen Paulus den kristne menighet på hans tid med i 2. Korinter 11: 2? b) Hvem er den kvinnen som blir ført til den messianske konge for at han skal være hennes herre, i betraktning av at Paulus siterer Salme 45 og forbinder den med Jesus?
8 Til menigheten i Korint i Hellas skrev apostelen Paulus: «Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru.» (2. Kor. 11: 2) I Hebreerne 1: 8, 9 (NW) anvender apostelen Paulus Salme 45 på Jesus Kristus som Guds Sønn. Denne profetiske salmen sammenligner Guds Sønn med en brudgom, for i Salme 45: 14—16 sies det videre: «I all sin prakt trer kongsdatteren inn, hennes kjole er gjennomvevd med gull, i sin fargerike drakt blir hun ført til kongen. Etter henne følger unge piker, hennes venninner som føres fram for deg. De ledes fram under glede og jubel og går inn i kongens slott.»
9. Hva sammenlignet døperen Johannes Jesus Kristus og hans disipler med?
9 Også døperen Johannes omtalte Jesus Kristus som en brudgom og hans framtidige disipler som den brud han skulle få. Fordi Johannes hadde det privilegium å presentere de første disiplene for den døpte, salvede Jesus, sa han: «Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne glede er nå blitt min, helt og fullt.» (Joh. 3: 28, 29) Døperen Johannes ventet ikke å bli en del av Kristi åndelige brud. Han var bare «brudgommens venn», og det fortsatte han å være. Ikke desto mindre gledet han seg i likhet med de jomfruene, brudepikene, som blir omtalt i Salme 45: 14—16, på en uselvisk måte.
10. a) Hvorfor er det riktig å si at brudeklassen utgjør den synlige del av Guds åndelige organisasjon? b) Hvordan blir dette støttet av det Paulus skrev angående Kristus, Hodet, i sine brev til romerne og korinterne?
10 Poenget i alt dette er at akkurat som den himmelske brudgom er en del av Guds åndelige organisasjon, så utgjør den framtidige brudeklassen, som er avlet av Guds ånd, den synlige delen av Guds åndelige organisasjon, mens den ennå befinner seg på jorden. At det forholder seg slik, blir bekreftet av den kjensgjerning at denne «bruden», som har en ektemann eller et hode, samtidig utgjør Kristi åndelige legeme. Til menigheten i Roma skrev Paulus: «På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.» (Rom. 12: 5) Til menigheten i Korint skrev Paulus: «For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, . . . Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer.» (1. Kor. 12: 13, 27) Ettersom hodet på dette åndelige legeme, den herliggjorte Jesus Kristus, er en del av Guds åndelige organisasjon, er de som utgjør hans «legeme», en del av Guds organisasjon. Det er bare det at de nå utgjør den synlige delen av den. Det er ikke feilaktig å si at de utgjør Guds synlige organisasjon på jorden. «Gud [har] føyd sammen legemet.» (1. Kor. 12: 24) «Men Gud har organisert legemet.» — The Riverside New Testament av William G. Ballantine.
GUDS ORGANISERTE, INNVIEDE FOLK PÅ JORDEN I DAG
11. Hvorfor var det behov for en reorganisering av de verdslige nasjoner og også av de «andre av [kvinnens] ætt» etter den første verdenskrig?
11 Da den første verdenskrig var over i 1918, måtte de krigsherjede nasjonene foreta en reorganisering innen Satans synlige tingenes ordning. Det hadde trådt fram noe nytt på den internasjonale skueplass i form av bolsjevikene eller kommunistene, som satte i gang en revolusjon i Russland og overtok den politiske kontroll over dette store riket som bredte seg utover i Europa og Asia. For en verden de «andre av [kvinnens] ætt» ble stilt ansikt til ansikt med! Det var behov for reorganisering også blant dem. De måtte se på framtiden fra et nytt og nokså revolusjonerende synspunkt, i lys av Bibelens profetier, som de nå fikk stadig større forståelse av. Bibelens kronologi og profetier og verdensbegivenhetene viste tydelig at hedningenes tid eller «folkeslagenes tid» hadde endt i oktober 1914. (Luk. 21: 24) Siden da har den gamle verden befunnet seg i sin ’endetid’ eller i sine «siste dager». (Dan. 12: 4; 2. Tim. 3: 1) Ettersom det forholdt seg slik, var tiden nå inne til at et nytt folk, ikke kommunistene, men gudfryktige mennesker, trådte fram på verdens skueplass for å gå til handling. Hvem disse menneskene var, ble tydeligere etter hvert som tiden gikk.
12. a) Når og hvor ble et jordisk håp holdt fram for gudfryktige mennesker før den første verdenskrig sluttet? b) Hvem forbandt således den boken som hadde tittelen «Guds Harpe», Johannes 10: 16 med?
12 Disse menneskene hadde håp om å overleve ødeleggelsen av den onde tingenes ordning i Harmageddon og få komme inn i den nye tingenes ordning under Kristi himmelske rikes styre. De hadde mulighet for aldri å behøve å dø bort fra jorden, som Riket vil forvandle til et paradis. Dette håpet, som ikke var blitt kunngjort tidligere, ble offentlig kunngjort i Los Angeles i California i USA i februar 1918, over åtte måneder før den første verdenskrig endte. De som fikk et slikt håp, ville aldri vente å komme til himmelen for å bli en del av Guds organisasjon der. Etter krigen så en med friske, nye øyne på Jesu profetiske ord i Johannes 10: 16. I 1921 utgav derfor Selskapet Vakttårnet en bok (på engelsk) med tittelen «Guds Harpe», som sa følgende, på sidene 315, 316, avsnittene 577, 578:
«At det skal bli andre frelst enn dem som går til himmelen, fremgår av Jesu ord da han sa: ’Jeg har andre får, som ikke hører til denne fold; også dem bør jeg føre, og de skal høre min røst.’ (Johannes 10: 16) ’Denne fold’ betyr menigheten. Etter at denne skaren er blitt utvalgt, må alle få en leilighet til å komme inn i Kristi fold. Og dette vil bli tilfellet, fordi han kjøpte dem alle med sitt dyrebare blod.
Gud lot profeten David skrive: ’Alle hedninger, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.’ (Salme 86: 9) Dette er et ytterligere bekreftende bevis for at alle vil få en leilighet.»
13. Hvordan ble Jesu lignelse om sauene og geitene knyttet til Johannes 10: 16 i hovedtalen på stevnet i Los Angeles i 1923?
13 I 1923 ble et ni dagers stevne holdt i Los Angeles i California. Høydepunktet på dette stevnet var et offentlig foredrag som ble holdt i Coliseum der i byen søndag den 26. august. I dette foredraget ble Jesu lignelse om sauene og geitene, som vi finner i Matteus 25: 31—46, drøftet, og forklaringen fravek fra kristenhetens tradisjonelle forklaring av lignelsen. Det ble vist at «sauene» var de samme som de «andre sauer» som Jesus profeterte om i Johannes 10: 16. Den talen som forklarte denne lignelsen, ble gjengitt i Vagttaarnet for desember 1923, og der leser vi blant annet (på side 182, avsnitt 33):
«Vi tror at det i navnkirken er mange millioner som blir stående i den på grunn av sin ærbødighet for Herren, og fordi de mener at navnkirken i noen betydning blir brukt av Herren. En stor del av dem gjør ikke påstand på å være innviet til Herren og har ingen himmelske forhåpninger eller lengsler. Vi tror at det er her vi finner den klasse Herren betegner som får. (Johannes 10: 16) Vår slutning er derfor den at både fårene og bukkene i lignelsen påstår at de er kristne og utgjør kristenheten, og begge disse klasser påstår at de gjør gjerningene i Herrens navn. — Matteus 7: 21—23.»
14. Hva sa Vagttaarnet i nummeret for februar 1924 om tidspunktet for innsamlingen av de «andre sauer»?
14 Året etter, i nummeret for februar 1924, sa Vagttaarnet videre (på side 28):
«’Folkeslagene skal vorde ham lydige.’ — 1. Mos. 49: 10.
Dette er en profetisk uttalelse angående Kristi verk. Tiden for oppfyllelsen herav er nå nær. Det betyr at folk av alle nasjoner, stammer og tungemål som ønsker og elsker rettferdighet, skal samle seg til Kristus og bli ham lydige. Jesus sa: ’Jeg har andre får, som ikke hører til denne fold; også dem bør jeg føre, og de skal høre min røst; og der skal bli én hjord, én hyrde.’ (Johannes 10: 16) Et får er et føyelig, fredelig og lærvillig dyr; det benyttes derfor som et symbol på mennesker som elsker fred og ønsker bedre tilstander.»
15. Hvordan viste Vagttaarnet for 15. oktober 1934 at Gud i sin godhet har til hensikt å frelse flere enn dem som tilhører den «lille hjord», og som har et himmelsk håp?
15 Ti år senere, i 1934, sa Vagttaarnet for 15. oktober i det aller første avsnittet (side 307):
«Jehovas miskunnhet når ut til alle som beflitter seg på å lære hans vilje å kjenne og å gjøre den. Han skjenker dem sin miskunnhet som tror på Herren Jesus Kristus. (Johannes 3: 16) Gud har ordnet det således at Jesus Kristus er veien til livet, men ikke alle mennesker som oppnår liv, vil bli åndelige skapninger. Det er andre får, som ikke hører med til ’den lille hjord’. (Johannes 10: 16) Det er til disse ’andre får’ at Kristus Jesus etter sitt komme til templet for å dømme henvender disse ord: ’Kom hit, I min Fars velsignede! Arv det rike som har vært eder beredt fra verdens grunnleggelse.’ (Matteus 25: 34)»
(Se også avsnitt 28, på sidene 312, 313.)
16. Hvordan ble det forklart hvilken klasse av de symbolske «sauene» den ’store skare’ tilhørte, på stevnet i Washington, D.C., og hvordan reagerte flere hundre neste dag på det som var kommet fram?
16 Året etter, 1935, viste seg å bli epokegjørende. Et betydningsfullt stevne som de som ønsket å være den gode Hyrdes «andre får» eller «andre sauer», ble spesielt invitert til, ble holdt i Washington, D.C. Dette viste at det nå ble gjort bestemte anstrengelser for å samle inn disse «andre sauer». Fredag den 31. mai ble det holdt en tale hvor de «andre sauer» (Jonadab-klassen) ble identifisert med den ’store skare’, som har et jordisk håp, og som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. At det var mange av stevnedeltagerne som ønsket å tilhøre denne ’store skare’, ble vist ved at det neste dag var 840 som fremstilte seg for å bli døpt i vann som et symbol på at de betingelsesløst hadde innviet seg til Jehova Gud gjennom den gode Hyrde, Jesus Kristus.
ET «NYTT NAVN» FOR DEN JORDISKE DEL
17. Hvilken forklaring inneholdt Vagttaarnet for 1. mai 1925 på fødselen av guttebarnet som blir omtalt i Åpenbaringen, kapittel 12?
17 La oss imidlertid gå tilbake til det betydningsfulle året 1925. Synet i Åpenbaringen 12: 1—17, som lenge var blitt misforstått, ble da forklart. Vagttaarnet for 1. mai 1925 avskaffet den tanke at det at «kvinnen» fødte et guttebarn i himmelen, var et bilde på at pavedømmet ble frembrakt av et frafallent, religiøst system i det fjerde århundre. Det ble i stedet pekt på at guttebarnets fødsel var et bilde på at Guds messianske rike ble født av Guds «kvinne», av hans hustru-lignende, himmelske organisasjon. Dette fant sted i himmelen da hedningenes tid eller «folkeslagenes tid» utløp i 1914. Den jordiske delen av Jehovas åndelige organisasjon ble fylt av begeistring da dette ble åpenbart!
18. a) Hvilken kjensgjerning ble oppmerksomheten henledet på i 1925? b) Hva gjorde de menigheter som tilhørte den gode Hyrdes «fold», i samsvar med dette i 1931?
18 Det var imidlertid ikke bare dette som kom fram i 1925. Fra og med det året ble det også lagt spesiell vekt på at den tid var kommet da Gud skulle gjøre seg et navn. Denne kjensgjerning ble kunngjort om sommeren i det året, på det stevne som ble holdt i Indianapolis i Indiana i USA. (2. Sam. 7: 23; Jes. 64: 1) I samsvar med Guds hensikt, som gikk ut på at han skulle ta ut ’et folk for sitt navn’ blant nasjonene, ble navnet «Jehovas vitner» kunngjort for verden i juli 1931, da de som tilhørte «denne fold» av den gode Hyrdes symbolske sauer, formelt antok denne bibelske betegnelsen på Guds innviede, døpte folk ved å vedta en resolusjon. (Jes. 43: 10) Dette eksemplet, som ble satt ved stevnet i Columbus i Ohio, ble fulgt av de menigheter jorden over som tilhørte «denne fold».
19. Utgjør de som befinner seg i «denne fold» eller «denne kve», alle den gode Hyrdes «sauer» i dag?
19 Jesus Kristus skilte mellom dem av hans etterfølgere som tilhørte «denne fold» eller «denne kve», og de «andre sauer». Vi leser: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [denne kve, LB]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.»
20. Hvilke «sauer» er det den gode Hyrde har organisert siden 1935, slik at de tjener i enhet på jorden?
20 De som tilhørte «denne kve», var en del av Guds åndelige organisasjon. De utgjorde «de andre» av Guds kvinnes åndelige «ætt», som blir omtalt i Åpenbaringen 12: 17. Ettersom de «andre sauer» ikke hører til «denne kve», er de ikke noen del av Guds åndelige organisasjon. De tilhører ikke den «lille hjord», som den himmelske Far har gitt «riket». (Luk. 12: 32) Men om våren i 1935 begynte den gode Hyrde, Jesus Kristus, tydelig å føre disse «andre sauer» med et jordisk håp sammen med den åndsavlede levning av «denne kve». De ble da de sauene som blir omtalt i Jesu lignelse om sauene og geitene i Matteus 25: 31—46. Denne gode Hyrde leder således «sauene» i «denne kve» sammen med de «andre sauer», slik at de blir «én hjord» under ham som deres ’ene hyrde’. ’Hjorden’ blir således én organisasjon.
21. Inntil når vil levningen av «denne kve» med mennesker som kan sammenlignes med sauer, samarbeide med de «andre sauer» som en organisert «hjord», og hva vil da måtte bli foretatt?
21 Det legger grunnlaget for at alle disse menneskene, som kan sammenlignes med sauer, hvilket håp de enn har, kan samarbeide som én organisasjon på jorden. Den atskillelse som til slutt vil finne sted mellom de to klassene, skyldes at de symbolske «sauene» som tilhører «denne kve», vil ha fullført sitt jordiske løp i trofasthet og vil få del i «den første oppstandelse» for å bli opptatt i den usynlige, himmelske organisasjon. (Åp. 20: 4, 6) Når så alle som tilhører den «lille hjord», er borte, vil det måtte bli foretatt visse forandringer blant de «andre sauer», som da er igjen, slik at de alle kan tjene sammen i harmoni som undersåtter av den større David, den messianske Konge, Jesus Kristus. — Åp. 22: 16.
[Bilde på side 24]
I dag utgjør den «lille hjord» og de «andre sauer» «én hjord», én organisasjon av lojale vitner for Jehova