-
Lid ikke skibbrudd på din tro på grunn av motløshet eller andres personlighetVakttårnet – 1976 | 1. januar
-
-
dette må ikke være så. Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann?» — Jak. 3: 4, 5, 10, 11.
24 Når tendensen til å gi uttrykk for vrede eller å gi seg av med skadelig sladder eller baktalelse gjør seg gjeldende, så husk at det er skipets fører som kontrollerer fartøyets kurs ved hjelp av roret. Hvis vi i vårt hjerte ikke tenker ondt om våre brødre, vil vi heller ikke bli tilskyndt til å bruke tungen til å uttale sårende ord. «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste.» «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på.» — Ef. 4: 25, 29.
25. Hvilken veiledning blir gitt med hensyn til det å bringe personlige uoverensstemmelser ut av verden?
25 Sørg for å få brakt uoverensstemmelser hurtig ut av verden. Mindre ting kan ofte rett og slett overses. Hvis problemet vedvarer, bør en henvende seg til den bror som har forsett seg, og drøfte saken med ham på tomannshånd på en kjærlig og vennlig måte. Og hvis en bror kommer til deg for å føre klagemål mot deg, bør du vise selvkontroll og først lytte til det han har å si, slik at du forstår situasjonen, og ikke straks forsøke å forsvare deg eller komme med motbeskyldninger. — Ef. 4: 26, 32.
26. Hvilken forsikring gir Guds Ord oss om at vi vil kunne fullføre vår ferd gjennom den stormfulle tiden som ligger foran oss, og inn i Jehovas nye tingenes ordning?
26 Guds motstander, Satan Djevelen, vet at hans tid er kort, og han forsøker derfor å piske opp menneskehavet, slik at det blir villere og villere fra dag til dag. (Dan. 7: 2, 3; Åpb. 13: 1) Denne Guds store motstander ser gjerne at vi lider skibbrudd på vår tro, og han forsøker derfor å gjøre oss motløse eller å få oss til å ta anstøt av andres personlighet. Men når vi holder vår tro «sjødyktig» og passer nøye på å navigere i samsvar med Guds pålitelige Ord, vil vi med Jehovas ufeilbarlige hjelp og ufortjente godhet fullføre vår ferd i denne stormfulle tiden, gjennom den «store trengsel» og inn i Jehovas nye tingenes ordning, hvor ’havet ikke er mer’. (Åpb. 21: 1) Hvor takknemlige vil vi ikke da være mot Jehova for at vi ikke lot noen tillokkelser eller vanskeligheter få oss til å lide skibbrudd på vår tro og gå glipp av de storslåtte velsignelser som de som elsker Gud, vil få del i til evig tid. «Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» — Heb. 10: 39, NW.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1976 | 1. januar
-
-
Spørsmål fra leserne
● Er en mann som lar seg sterilisere, eller som godkjenner at hans hustru blir sterilisert, uskikket til å ha en ansvarsfull stilling i menigheten?
Bibelen viser tydelig at Gud tillegger forplantningsevnen, som han har utstyrt menneskene med, stor betydning. (1 Mos. 1: 28; 9: 1) «Livsfrukt» ble betraktet som en lønn og en ’Jehovas gave’. (Sl. 127: 3) Under lovpakten fikk en mann hvis kjønnsorganer var alvorlig skadd, ikke «være med i [Jehovas] menighet». Dette blir nevnt i forbindelse med at folk av visse nasjonaliteter ikke fikk «være med i [Jehovas] menighet», og synes derfor å vise at denne bestemmelsen gjaldt for ikke-israelittiske menn som begynte å tilbe Jehova. (5 Mos. 23: 1—8) Det sies ikke noe om hvorvidt bestemmelsen siktet til en lemlestelse som var utført med forsett, eller en lemlestelse som var skjedd ved et ulykkestilfelle. Noe som også viser at Gud tillegger forplantningsevnen stor betydning, er bestemmelsen om at en kvinne som kom sin mann til hjelp i et slagsmål ved å gripe tak i motstanderens kjønnsorganer, skulle få sin hånd hogd av. (5 Mos. 25: 11, 12) De kristne er naturligvis ikke underlagt lovpakten, men de er likevel interessert i de prinsipper den inneholder.
Ut fra dette kunne en kanskje trekke den slutning at den eneste handlemåte som ville være i samsvar med Guds hensikt, er å gifte seg og få så mange barn som mulig. Bibelen tillater imidlertid at en treffer en personlig avgjørelse i spørsmål som har med forplantningsevnen å gjøre. Hvis ikke det hadde vært tilfelle, ville en kristen vise mangel på respekt for denne evnen hvis han eller hun unnlot å gifte seg og sette barn til verden. Men Kristus Jesus, som selv unnlot å gifte seg, sa: «Det er gildinger som er født slik fra mors liv av, og
-