Dere unge, bevar deres ulastelighet i skoleårene!
ALLE kristne, enten de er unge eller gamle, er forpliktet til å bevare sin ulastelighet overfor Jehova Gud. Noen unge mennesker mener imidlertid at de ikke har så stort ansvar i denne henseende som de eldre kristne har. Men hvis dere unge hevder at dere er sanne vitner for Jehova Gud, gjør dere vel i å huske at også dere må bevare deres ulastelighet til alle tider. Tro ikke at deres unge alder kan brukes som en unnskyldning for å krenke de bibelske prinsipper. Hvis dere ønsker å vise dere verdige til å få evig liv i Guds nye tingenes ordning, må dere nidkjært følge Bibelens prinsipper og derved bevare deres ulastelighet i skoleårene.
La oss nå undersøke noen av de bibelske prinsipper som vil hjelpe dere til å bevare deres ulastelighet.
«Fly fra avgudsdyrkelsen!»
Et av disse prinsippene finner vi i 1 Korintierne 10: 14: «Fly fra avgudsdyrkelsen!» Denne befalingen som blir gitt til de kristne, inneholder den samme tanke som det annet av De ti bud, som sier: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem; for jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som fordrer udelt hengivenhet, NW].» — 2 Mos. 20: 4, 5.
For å kunne vise Gud udelt hengivenhet har sanne kristne opp gjennom århundrene flydd fra avgudsdyrkelsen. Boken A History of Civilization av Brinton, Christopher og Wolff viser hvordan de første kristne bevarte sin ulastelighet ved å fly fra enhver form for avgudsdyrkelse. Det heter der: «For å kunne holde hele denne brokete forsamling av folkeslag [i Romerriket] sammen i et felles troskapsforhold, for å gi dem noe i likhet med et flagg som et symbol på denne enhet, ble keiseren guddommeliggjort. . . . [Men] de sanne kristne . . . kunne ikke få seg til å gjøre dette som av utenforstående bare ble betraktet som en ærbødig gestus i likhet med det å ta hatten av hodet i vår tid når et flagg blir båret forbi i en prosesjon.»
Ikke engang under forfølgelse ga de første kristne etter for menneskers krav om at de skulle utføre en religiøs handling overfor nasjonale bilder eller guddommeliggjorte mennesker, for å gjøre det ville være ensbetydende med å dyrke dem og gi dem ære, noe som bare tilkommer Gud. (Rom. 1: 25) Vi gjør i vår tid vel i å følge de første kristnes eksempel og fly fra enhver form for avgudsdyrkelse.
«Ikke av verden»
Et annet bibelsk prinsipp som unge innvigde kristne må følge, er prinsippet om å holde seg atskilt fra denne verden av ugudelige mennesker. Det var dette Jesus Kristus lærte sine etterfølgere, og han sa om dem: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 16) Jesus Kristus viste oss hva det vil si å holde seg atskilt fra verden. Han forkastet ikke bare de lave moralnormer verden omkring ham fulgte, men han unnlot også å blande seg opp i dens politiske anliggender. Da Djevelen tilbød Jesus herredømmet over alle de politiske riker på jorden, avviste Jesus dette tilbudet. (Matt. 4: 8—10) Jesus Kristus ville ikke ha noen andel, hverken liten eller stor, i det politiske system som denne verden av vantro mennesker hadde bygd opp. Jesus avviste derfor et lokalt forsøk på å gjøre ham til konge ved at ’han gikk fra dem og opp i fjellet igjen, han selv alene’. — Joh. 6: 15.
Jesus holdt seg ikke bare borte fra politikk for sin egen del, men omkring år 96 ga den oppstandne Guds Sønn sin apostel Johannes et syn av et dyr som steg opp av havet, og som hadde sju hoder og ti horn. Ettersom Åpenbaringen ble kunngjort i tegn, var dette dyret symbolsk. I samsvar med Bibelens egen forklaring av de dyr som omtales i Daniel, kapitlene 7 og 8, var de dyr som Johannes så i sitt syn, et bilde på Djevelens synlige politiske organisasjon under sju overhoder som har fulgt etter hverandre opp gjennom århundrene. Hvem var det som ga dette symbolske politiske dyret sin makt? Bibelen sier: «Dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt.» (Åpb. 13: 2) Ettersom det er Dragen, Djevelen, som gir det symbolske politiske dyret dets makt, er det forstandig av de kristne å følge Jesu råd og eksempel ved å nekte å bli innblandet i politiske anliggender, som hører denne verden av vantro mennesker til.
«Mild imot alle»
Bibelen viser også at alle sanne kristne må frambringe Guds hellige ånds frukt i sitt liv. Denne frukt innbefatter kjærlighet, fred, mildhet, godhet og avholdenhet. (Gal. 5: 22, 23) Det blir derfor sagt til alle kristne, enten de er unge eller gamle: «En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt.» (2 Tim. 2: 24) For å kunne følge dette rådet må vi være milde både i vår tale og i vår oppførsel overfor andre. Vi bør ikke ha lett for å bli fornærmet, og vi bør ikke være stridslystne, nei, ikke engang vente at det skal bli ufred. Vi bør lære å beherske oss selv når vi blir provosert.
Når dere har lært å kjenne disse prinsippene som en kristen må følge for å kunne være ulastelig overfor Gud, bør dere tenke over hva det betyr for dere som skoleelever. Dere går på skolen for å få en utdannelse. Dere lærer å lese og skrive, får undervisning i historie eller kanskje opplæring i et yrke. Men mens dere går på skolen, ønsker dere som kristne ikke å få «verdens ånd», for Jesus sa at hans sanne etterfølgere «ikke [er] av verden». Og hans apostel Paulus skrev under inspirasjon: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» (1 Kor. 2: 12; Joh. 15: 19; Rom. 12: 2) En kristen kan derfor ikke ta del i alle denne verdens foretagender. Han må følge en handlemåte som er i samsvar med «Guds vilje», slik den kommer til uttrykk i Bibelen. Bibelen gir naturligvis ikke direkte påbud i forbindelse med enhver situasjon som kan oppstå, men den inneholder prinsipper som vi kan rette oss etter.
Flagghilsningsseremonier
Flagghilsningsseremonier blir for eksempel ofte utført i skoler over hele verden. Hvilke bibelske prinsipper bør en kristen la seg lede av når klassen hilser flagget?
Hva er et flagg? Det er et bilde som mennesker har laget. Det representerer staten. Flagg har ofte bilder av forskjellige ting i himmelen, for eksempel stjerner, og forskjellige ting på jorden. Hvis en innvigd kristen kneler foran et flagg eller hilser det, vil det være et brudd på det annet bud og på det bud de kristne har fått om å «fly fra avgudsdyrkelsen».
I noen land blir det forlangt at barna skal knele og kysse flagget. Andre steder hilser en flagget ved å strekke ut armen eller holde hånden til pannen eller over hjertet. Alle disse forskjellige måtene å hilse flagget på har den samme grunnleggende betydning. Enhver form for hilsen som er rettet til et bilde, enten den blir utført med hånden eller med kroppen, er en avguderisk handling, og det er derfor en handling som Jehovas vitner som innvigde kristne ikke kan utføre med god samvittighet. De prøver imidlertid ikke å hindre andre i å gjøre dette.
Men hvordan forholder det seg hvis dere ikke blir bedt om å hilse flagget, men bare om å holde eller bære det enten i prosesjon eller i klasseværelset, slik at andre kan hilse det? Kan en si at en ’flyr fra avgudsdyrkelsen’ ved å gjøre det? Nei, i stedet for å fly avgudsdyrkelsen vil en ved å gjøre det komme midt i sentret for den avguderiske seremonien.
Det forholder seg på samme måte med det å delta i patriotiske prosesjoner, noe som blir krevd av elever i mange land. De som gjør det, deltar naturligvis i seremonien og viser at de støtter det som blir æret ved prosesjonen. Jehovas vitner nekter av samvittighetsgrunner å gjøre dette.
Kan en innvigd kristen i betraktning av det bibelske prinsipp det her dreier seg om, stå stille under en flagghilsningsseremoni? Vil det at en står, gjøre en til en avgudsdyrker? Nei, det at en bare står mens andre hilser flagget, viser bare at en er en hensynsfull iakttager. Det som for Jehovas vitner vil være avgudsdyrkelse, er å hilse flagget, ikke det at de står på vanlig måte.
Men sett at det ble krevd at en skulle stå rett eller i givakt under flagghilsningsseremonien. Ved å gjøre det vil en delta i den avguderiske seremonien.
Det kan oppstå mange situasjoner i forbindelse med flagghilsningsseremonier. Hva skal så de unge kristne rette seg etter? Skal de rette seg etter en rekke talmudlignende regler som vil vise hva de skal gjøre i alle tenkelige situasjoner? Nei, de bør rette seg etter prinsipper. Dere vet hvilket prinsipp det dreier seg om, nemlig prinsippet «fly fra avgudsdyrkelsen». Følg derfor alltid dette prinsippet, og dere vil da kunne avgjøre hva en innvigd kristen må gjøre for å kunne bevare sin ulastelighet.
La oss ta et annet eksempel. Sett at en elev blir tatt ut til å representere hele skolen, og at denne eleven hilser flagget utenfor skolebygningen ved flaggstangen mens de andre elevene som er inne, bare står mens deres representant hilser flagget. Vil en innvigd kristen kunne stå i dette tilfellet? Hva ville det innebære at dere sto i et slikt tilfelle? Jo, det ville innebære at dere samtykket i å la eleven utenfor skolen hilse flagget for dere. Han står der i deres sted og handler som deres representant. Ettersom det forholder seg slik, forstår dere at å stå på en hvilken som helst måte i et slikt tilfelle, ville være ensbetydende med å delta i en avguderisk seremoni. En som ønsker å «fly fra avgudsdyrkelsen», vil derfor bli sittende rolig.
Vi kan ta enda et eksempel. Sett at en er til stede ved en sportsbegivenhet og at flagget blir båret forbi i prosesjon og folk tar hatten av for flagget. Denne handlingen er i prinsippet en hilsen, selv om folk ikke holder hatten over hjertet, slik det ofte blir gjort. Hvis det blir krevd av et av Jehovas vitner at han skal være til stede på et slikt sted når flagget blir båret forbi i prosesjon, må han følge Bibelens prinsipp. Men hvis en kristen ikke er nødt til å være til stede, bør han oppholde seg på et annet sted på det tidspunktet. Hvis han ønsker å være til stede ved en offentlig begivenhet, er det ikke nødvendig å overvære den avguderiske seremonien, som vanligvis finner sted ved begynnelsen av en slik begivenhet, men han kan komme senere, etter at seremonien er over. Hvis den vanligvis finner sted ved slutten av begivenheten, kan han stille og rolig gå før det er slutt.
Å stå når verdslige sanger blir sunget
Kristne ungdommer som ønsker å bevare sin ulastelighet overfor Gud, blir ofte i vår tid stilt overfor spørsmålet om de skal reise seg mens det blir spilt eller sunget sanger, for eksempel nasjonalsanger. Hvilke bibelske prinsipper bør de rette seg etter i slike tilfelle? De vet at Jesu Kristi sanne etterfølgere må holde seg atskilt fra verden, og i samsvar med Jesu eksempel ber de ikke for verden. Hvordan kan en kristen vise at han samstemmer i de tanker og følelser som det ofte blir gitt uttrykk for i en sang som i prinsippet, i det minste delvis, ofte er en bønn til Gud for en av verdens nasjoner? Det er nok så at de kristne er lovlydige og viser respekt for offentlige embetsmenn, men hvordan kan de samstemme i en sang som lovpriser en nasjon som er en del av «denne tingenes ordning», hvis gud ifølge Bibelen er Satan? — Joh. 17: 9; 2 Kor. 4: 4, NW.
Når det oppstår et spørsmål om hvorvidt en skal reise seg når slike sanger blir spilt eller sunget, må Jehovas vitner alltid spørre seg selv om hva det å stå betegner. Hvis det å reise seg og bli stående mens sangen blir spilt, er alt som ventes av de tilstedeværende som et tegn på at de samstemmer i det sangen gir uttrykk for, vil ikke en kristen reise seg, for de tanker Og følelser som sangen gir uttrykk for, er ikke i samsvar med Bibelens prinsipper.
Hva er så forskjellen mellom det å stå under en flagghilsningsseremoni og det å stå mens en nasjonalsang blir spilt eller sunget? Hvis en kristen reiser seg når andre reiser seg for å hilse flagget, vil så det at han står der stille og rolig, innebære at han hilser flagget? I de fleste tilfelle må en gjøre noe mer for å hilse flagget. Men når det gjelder nasjonalsanger, er det å reise seg som regel det eneste en må gjøre for å vise alle som er til stede, at en samstemmer i de tanker og følelser som sangen gir uttrykk for.
Men sett at elevene i et klasseværelse allerede står i en sangtime, og at en av de sangene som blir sunget, er en nasjonalsang. Må en kristen elev da sette seg ned? Nei, han kan bare fortsette å stå, for han har ikke reist seg spesielt fordi nasjonalsangen blir sunget.
Kommer skolesanger i samme kategori som nasjonalsanger? Ja, for de blir betraktet på samme måte av dem som er på skolen, som nasjonalsanger blir betraktet av en nasjon. De blir ofte sunget med religiøs hengivenhet og iver, og det ventes av elevene at de skal reise seg når de blir sunget. Ved å gjøre det hyller de en av denne verdens institusjoner, noe Jehovas vitner ikke kan gjøre. Hvorfor kan de ikke det? Fordi de utelukkende tilber og ærer Jehova Gud.
Det er av samme grunn at de unnlater å delta i seremonier (for eksempel å stå når det skal være et minutts stillhet) til ære for nasjonalhelter i forbindelse med slike helters død eller på årsdagen for deres død.
Skolevalg
På noen skoler velger elevene andre elever til visse stillinger, for eksempel til formann for elevrådet, tillitsmann for klassen, leder for heiagjengen og lignende. En kan kanskje bli foreslått og valgt uten at en har gått med på å bli foreslått. I noen høyere skoler tillates det at det blir ført fingerte politiske valgkampanjer, og elevene kan bære valgemblemer og slå opp plakater med forslag om hvem en skal stemme på.
Hvordan betrakter så de kristne slike stillinger? Vil de ta imot en slik stilling hvis deres klassekamerater velger dem? Vil de delta i valget, enten ved å rekke opp hånden eller ved å legge en stemmeseddel i valgurnen?
Hva er hensikten med slike valg på skolen? I de fleste tilfelle er hensikten å gjøre de unge kjent med de politiske valgmetoder. Hvilket bibelsk prinsipp må en så følge i dette tilfellet? Jo, en må følge prinsippet om å holde seg atskilt fra verden og dens politikk. Ettersom voksne Jehovas vitner ikke blander seg opp i politikk, er det bare rimelig at Jehovas vitners barn ikke blander seg opp i den politikk som drives på skolen, hverken ved å ta imot en stilling som de er blitt valgt til, eller ved å være med på å velge andre til en slik stilling. Hva bør så en kristen gjøre hvis han blir foreslått til en slik stilling? Han kan taktfullt avslå å la seg velge, og hvis han blir valgt uten at han har gitt sitt samtykke til det, kan han taktfullt avslå å ta imot stillingen. Ved å gjøre det følger han det eksempel som ble satt av Jesus, som trakk seg tilbake da folket ønsket å gjøre ham til konge.
Et Jehovas vitne vil altså avslå å ta imot en stilling som han blir valgt til ved et skolevalg, men han vil betrakte en utnevnelse fra læreren som noe helt annet. Hvis læreren gir en kristen ungdom i oppdrag å hjelpe til i skoletiden med å dirigere trafikken eller utføre andre plikter som ikke strider mot hans samvittighet, vil han samarbeide med læreren. Hvis han ikke kommer til å bryte noen av Bibelens prinsipper ved å utføre et slikt oppdrag, kan han være til hjelp for skolen og andre elever innenfor rimelighetens grenser.
Noen av de oppdrag en får på skolen, kan naturligvis medføre at Bibelens prinsipper blir brutt, selv om det er et oppdrag en blir utnevnt til og ikke valgt til å utføre. Hvordan forholder det seg hvis en for eksempel blir utnevnt til å være leder for en heiagjeng? Det er ikke i seg selv galt å oppmuntre andre, for eksempel når en spiller på et lag og roper oppmuntrende ord til sine medspillere. Men det er noe helt annet å føre an i å komme med ville bifallsrop for å hylle en institusjon i denne verden, få andre til å reise seg når skolesangen blir sunget, eller lede dem inn i heltedyrkelsens snare. Det ville være å bryte Bibelens prinsipper. En kristen som holder seg atskilt fra denne verden, og som viser Jehova Gud udelt hengivenhet, vil ikke ta imot en utnevnelse til å være leder for en heiagjeng.
Noen skoler velger en pike til «prinsesse». Hvordan kan en kristen pike gå med på å være det, selv om hun ble utnevnt til det og ikke valgt til det? Bibelens prinsipper viser at det ikke er riktig å tillegge en skapning for stor betydning. (Rom. 1: 25) Å sette en kvinne opp på en pidestall er også et brudd på Bibelens prinsipper. (1 Tim. 2: 12, 13) De kristne ønsker ikke å være med på å forherlige mennesker, og de ønsker heller ikke selv å bli gjenstand for avgudsdyrkelse. Det ventes dessuten av dem som blir valgt til slike spesielle stillinger, enten det er gutter eller piker, at de skal ta ledelsen i politiske, patriotiske og verdslige religiøse virksomheter, noe de kristne ikke kan gjøre.
Dere unge kristne bør imidlertid huske at ikke alle former for stemmegivning er av politisk art. Læreren oppfordrer undertiden elevene til å gi uttrykk for sine meninger. Det vil ikke være noe brudd på Bibelens prinsipper å gi uttrykk for at en foretrekker visse virksomheter framfor andre, eller at en er med på å bedømme kvaliteten av en tale eller en stil. En velger ikke noen på en politisk måte til en stilling når en gir uttrykk for sin mening ved å rekke opp hånden.
Undervisning i klasseværelset
Hvordan forholder det seg hvis noe av den skoleundervisning dere får, krever at dere skal gi uttrykk for noe dere vet er i strid med Bibelens prinsipper? Sett at dere blir oppfordret til å synge en nasjonalsang i sangtimen. Selv om Jehovas vitner ikke med god samvittighet, kan synge ordene, nynner noen tonene for å vise at de kan melodien. Hva skal dere gjøre hvis dere blir bedt om å framsi et troskapsløfte som en kristen ikke med god samvittighet kan avlegge? Selv om det bare er en prøve på hva dere kan eller husker, bør dere be om å bli fritatt for å framsi det, hvis det er mulig. Men hvis dere er nødt til å framsi det, kan dere vise at dere er i stand til det, og for ikke å gi et galt inntrykk, kan dere på forhånd eller etterpå si at dere ikke er enig i de tanker og følelser det gir uttrykk for.
Noe av skoleundervisningen innbefatter kanskje slike filosofier som utviklingslæren, som er i strid med Bibelen. Hva skal en gjøre hvis en får i oppdrag å redegjøre for en lære som en vet er falsk eller hedensk? Hvorfor ikke benytte anledningen til å avlegge et vitnesbyrd om det dere vet er sannhet? Når dere får i oppdrag å holde et foredrag for klassen, har dere en god anledning til å avlegge et vitnesbyrd. Hvis dere får i oppdrag å tale om utviklingslæren, kan dere først framholde hva læreboken sier, og så si hva dere selv tror i samsvar med Bibelen. Det forholder seg på samme måte med skriftlige prøver. Hvis et spørsmål krever at dere skal gi lærebokens svar, kan dere gi det svaret og så tilføye om nødvendig at dere personlig godtar Bibelens svar som det riktige framfor lærebokens svar. Betrakt de oppdrag dere får til å holde foredrag for klassen, som anledninger til å hjelpe andre. Hvis det er nødvendig å lære mange detaljer i forbindelse med slike falske teorier som utviklingslæren, bør dere ikke betrakte den tid dere bruker til å sette dere inn i dem, som fullstendig bortkastet. Når dere har skaffet dere kunnskap om dette, kan dere bedre forstå andres syn, og dere vil kunne gjøre god bruk av denne kunnskapen når dere skal hjelpe dem til å frigjøre seg fra menneskenes tomme filosofier. — Kol. 2: 8.
Gymnastikkundervisning
I noen skoler omfatter gymnastikkundervisningen flere forskjellige greiner. En bryter ikke Bibelens prinsipper ved å gjøre noe slikt som for eksempel å løpe. Men hvordan forholder det seg hvis skolen ønsker å undervise en i bryting, boksing og jiu-jitsu eller andre måter å skade mennesker på? Hvilket bibelsk prinsipp må en følge i et slikt tilfelle? Dere vet at «en Herrens tjener må ikke stride». En kristen vil derfor ikke øve seg opp til å slåss eller skade andre, og ettersom han ikke går rundt og er stridslysten eller venter at det skal bli noe ufred, vil han ikke øve seg opp til å øve noen form for fysisk vold. En kristen «må være mild imot alle» og «i stand til å tåle ondt». (2 Tim. 2: 24) Han vil ikke la seg opplære til noe som er i strid med det Bibelen sier i Esaias 2: 4. Et Jehovas vitne kan altså ikke ta undervisning i noen teknikk som går ut på å skade andre, men han har ikke noe imot å delta i annen gymnastikkundervisning i skoletiden.
Det er ikke lett å leve i samsvar med Bibelens prinsipper i en verden som er fremmedgjort for Gud. Noen av dere unge kan bli utvist fra skolen eller bli nektet avgangsvitnesbyrd når dere går ut av skolen, fordi dere ikke vil delta i visse virksomheter som er i strid med Bibelen. Hvis loven innrømmer samvittighetsfrihet i slike spørsmål, vil det oppstå færre problemer. Men hvis den ikke gir noen adgang til å nekte å delta i slike ting, er det ofte forstandig å snakke med læreren på forhånd og på en vennlig måte forklare ut fra Bibelen hvilken holdning dere inntar. Kanskje deres foreldre vil gå sammen med dere når dere skal gjøre det. Når deres lærer forstår at dere ikke nekter å delta i disse ting fordi dere er opprørske, men at dere setter pris på de anstrengelser han gjør seg for å undervise dere, og at dere har den rette respekt for de «foresatte øvrigheter», kan det være at han vil ta hensyn til deres tro. Men det vil kreve at dere viser tålmodighet og god oppførsel. — Rom. 13: 1.
Uansett hvordan andre reagerer, er det livsviktig at dere retter dere etter Guds Ord hvis dere vil vise dere som sanne kristne. Ved å be deres foreldre eller tilsynsmannen i menigheten om hjelp vil dere kunne bli klar over hvilke bibelske prinsipper dere må anvende, og så treffe deres avgjørelser i samsvar med dem. Da vil dere ikke måtte spørre noen andre om hva dere skal gjøre i enhver situasjon som oppstår, men dere vil vite hva som behager Gud. Det at dere bevarer deres ulastelighet mens dere går på skolen, vil bringe gode frukter, for dere beviser derved overfor Gud at dere er slike mennesker som han sier skal få leve i hans evige, nye tingenes ordning.