Hva står i veien for verdensfred?

UANSETT hva menneskene i denne verden har prøvd, har de ikke vært i stand til å oppnå virkelig fred. Hvorfor ikke?

Fordi det aldri kan komme noen sann fred før to hindringer blir fjernet.

Den første av disse hindringer er i henhold til Bibelen verdens falske religiøse systemer. Velinformerte mennesker begynner også å betrakte de religiøse systemer i verden som en hindring.

Under overskriften «Nå setter kirken verden på ende» retter John Chamberlain, en lederskribent for King Features Syndicate, oppmerksomheten mot kirkesamfunnenes innblanding i politikken. Han peker på at de til og med går så langt at de støtter revolusjonære bevegelser, og skriver:

«Ironisk nok er det slik at de største fiender av den stadig sterkere ånd av universell détente [avspenning mellom nasjonene] er et par institusjoner som påstår at de taler i kristendommens navn. Kirkenes verdensråd er den verste synderen. Men den romersk-katolske kirke har frambrakt sine egne radikalere, som den burde støte fra seg.» — The Daily Oklahoman, 8. august 1973.

Og USA’s president knyttet presteskapet sammen med innblanding i politikk og med lovbrudd da han i sin fjernsynstale til det amerikanske folk den 15. august 1973 sa at i 1960-årene

«tiltok individer og grupper seg i stigende grad retten til å ta loven i sine egne hender, idet de hevdet at deres mål representerte en høyere moral. Deres innstilling ble da i pressen og selv fra enkelte av våre prekestoler lovprist som tegn på en ny idealisme. De av oss som holdt på gamle grenser, som advarte om hvor bydende nødvendig det var å operere innenfor grensene for lov og rett, ble anklaget for å være reaksjonære.

Den samme innstilling brakte med seg en voksende bølge av vold og frykt, av opptøyer og brannstiftelser og bombeattentater, alt i fredens og rettferdighetens navn».

Bibelen sier faktisk at Guds sanne tjenere skulle holde seg helt vekk fra politikken. De skulle være fullstendig nøytrale og forkynne Guds rike som verdens håp. Men i stedet har religionssamfunnene i verden, og spesielt kristenhetens kirkesamfunn, blandet seg inn i politikken, tatt parti i nasjonale tvistemål og framstilt Gud i et falskt lys. De har derfor fått hans mishag over seg. Han har sagt at han vil ødelegge dem. Hvordan vil han gjøre det?

Guds redskap kommer til å være de politiske elementer som de religiøse organisasjoner har ’drevet hor med’. For øyeblikket er det imidlertid slik i de fleste såkalte «kristne» land at de religiøse ledere står på god fot med politikerne og ofte inntar en fremtredende plass ved deres politiske sammenkomster. Selv om det nok kan være enkelte gudløse herskere, er det ikke å vente at de politiske elementer på egen hånd skal handle samlet og ødelegge falsk religion. Hva er det da som vil få dem til å gjøre det? Legg merke til hvordan Gud sier han skal gå fram mot det verdensomfattende, skjøge-lignende religiøse system.

«Dyret»

I sitt Ord, Bibelen, beskriver Gud den store, verdensomfattende politiske organisasjon som et «dyr». Vi kjenner til dette fra det Gud for mange hundre år siden åpenbarte for profeten Daniel. Daniel fikk et syn, og i det så han ville dyr — en løve, en bjørn, en leopard og et forferdelig dyr med jerntenner. Guds engel forklarte at «disse fire store dyr betyr at fire konger skal oppstå av jorden». Disse kongene viste seg å være Babylon (som da hadde makten), Medo-Persia, Hellas og Romerriket. — Dan. 7: 4—7, 17; se til sammenligning Daniel 8: 3—8, 20, 21.

I Åpenbaringsboken gjengir også apostelen Johannes et syn han hadde hatt av et «dyr» med sju hoder og ti horn. Dette dyret, som var sammensatt av forskjellige elementer, representerer den verdensomfattende politiske organisasjon som har utøvd sin makt og myndighet gjennom sju verdensmakter. (Åpb. 13: 1, 2) Det blir vist at Djevelen er dens virkelige hersker og gud. — 2 Kor. 4: 4; Matt. 4: 8, 9.

«Skjøgen»

Et «bilde» av det symbolske «dyret», en internasjonal organisasjon for fred og sikkerhet, som nå er kjent som De forente nasjoner, er blitt opprettet, og den har som medlemmer de viktigste politiske makter på jorden, som utgjør det politiske «dyret». Dets «ti horn» representerer alle de nasjonale herskere som er en del av det. Dette «bilde» kalles også «et skarlagenrødt dyr», og på det rir «skjøgen», «Babylon, den store», den falske religions verdensrike. Det blir vist at hun leder dette «dyret» til en total krig mot «Lammet», Jesus Kristus, og hans rikes interesser på jorden. Den falske religions representanter har i sterk grad påvirket de politiske herskere til å gå imot Jehovas vitner, og de har forfulgt dem på det kraftigste. Den sterke innflytelse «Babylon, den store» har, gjør henne til et religiøst «verdensrike» over jordens politiske organisasjon, slik Bibelen sier: «Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden.» — Åpb. 17: 1—3, 5, 13, 14, 18.

Hvordan kommer så enden for hele dette falske religiøse systemet? Bibelen svarer: «De ti horn som du så [alle de nasjonale herskere], og dyret [det skarlagenrøde], disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild.» — Åpb. 17: 16

Hva driver dem til handling, når de ikke tidligere har gjort noe, enda de så at kirkesamfunnene blandet seg opp i politikken? Jehova Gud selv. «For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.» — Åpb. 17: 17.

Den falske religions undergang vil derfor komme brått og overraskende, mens hun tenker: «Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.» Men Gud sier: «Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli oppbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.» — Åpb. 18: 7, 8.

Den andre hindringen fjernes

Hva er så den andre hindringen for verdensfred? Det er «dyret» selv, den verdensomfattende politiske organisasjon som regjerer jorden.

«Dyrets» rulleblad er i sannhet stygt. Det er et rulleblad som viser langt flere år med krig enn med fred. Og selv i fredstid har millioner av mennesker alltid vært undertrykt eller i slaveri. Nå utgjør nasjonalismen en helt ugjennomtrengelig hindring for verdensfred. Guds Ord forteller oss derfor at når den falske religion er blitt «oppbrent», vil det neste som følger, bli ødeleggelsen av «dyret» og alle som støtter det.

Kommer denne ødeleggelsen ved en kjernefysisk og kjemisk krig? Det finnes nå tilstrekkelig med slike våpen på lager til å utslette hele menneskeslekten. Men nei, Bibelen viser at hele «dyret» kjemper mot Gud og hans rike ved Kristus Jesus. Kristus beseirer dem fra himmelen. Dette er det slag som finner sted ved det stadium av verdensbegivenhetenes utvikling som kalles Harmageddon. Som det står skrevet: «Og de samlet dem [jordens konger] på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.» — Åpb. 16: 14—16, UO.

Ingen reformvennlige individer må derfor tro at de ved protester og demonstrasjoner kan forvandle det ville «dyret» til et tamt ’fredsdyr’ som sikrer menneskerettighetene for alle folk. Heller ikke bør noen revolusjonære tro at de ved vold, geriljataktikk eller terrorisme kan frata «dyret» dets kontroll over jorden. Åpenbaringsboken åpenbarer i sin beskrivelse av Harmageddon den eneste måten «dyret» kan slås ned på:

«Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde; disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.» — Åpb. 19: 19—21.

Han som sitter på hesten, er tidligere (i versene 11—16) beskrevet som «kongers konge og herrers herre». Hvem annen enn «Lammet», Herren Jesus Kristus, kunne det være som sitter på hesten og kjemper dette slag, som er en «gjengjeldelse fra Gud, den suverene Herre»? (Åpb. 19: 15, The New English Bible) Vi legger også merke til at det sammen med «dyret» ses en ’falsk profet’. Han må tydeligvis være en del av «dyrets» styrker, en som tjener som talerør eller hovedtalsmann. Og vi finner at denne «falske profet» er nøyaktig den samme som den som gikk så sterkt inn for at «dyrets bilde» skulle stilles opp, så folk kunne tilbe det og vente at det skulle bringe verdensfred og sikkerhet.

Ja, han er et av hodene på dyret og er selv et «dyr» når han betraktes som en enkeltstående verdensmakt, i likhet med Babylon, Medo-Persia, Hellas og Romerriket. Han blir også framstilt som et dyr med «to horn». (Åpb. 13: 11—15) Og dette dyret viser seg å være den sjuende verdensmakt, som har «to horn», idet den består av to atskilte, men vanligvis samarbeidende politiske makter, Storbritannia og De forente stater.

Harmageddon varer ikke lenge

Ingen del av denne verdens politiske system vil derfor stå utenfor oppgjøret. Likevel vil det ikke ta lang tid for Jesu Kristi himmelske hærstyrker å utslette de militære styrker til alle jordens hærer og alt deres utstyr i Harmageddon. Jordiske våpen kan jo ikke ramme de himmelske styrker. Men våpen kan true dem på jorden som står på Guds herredømmes side. Disse jordiske Guds tjenere vil likevel ikke ta del i noen kamphandlinger. De setter sin lit til Kristi himmelske styrker, som «dyret» ikke kan unnslippe, hvor mektig og glatt det enn måtte være. Det vil bli «grepet» mens det begår sine siste misgjerninger mot Jehova Guds trofaste tilbedere.

Hvis én Guds engel kunne ødelegge 185 000 av de fremste ledere i Assyrias hær på én natt, hvor lang tid ville det da ta for de myriader av engler som står under Kristi kommando, å utslette denne verdens hærer, selv om de skulle telle opptil mange millioner? — 2 Kong. 19: 35; 2 Krøn. 32: 21; Dan. 7: 9, 10, 13, 14.

I Harmageddon gir kongenes konge ordre til de himmelske engler han har under sin kommando, om å ødelegge Guds fiender. Mens de politiske organisasjoner ennå er «levende» — sterke institusjoner i full funksjon — blir de tilintetgjort ved å kastes i den symbolske «ildsjøen». For en oppløsning og forvirring denne ødeleggelsen av deres organisasjon fører til blant alle de menige! Men det vil være for sent å flykte, og det vil være håpløst å kjempe. Med ’det sverd som går ut av hans munn’ vil Jesus Kristus gi ordre om at de skal henrettes. Det vil være som om en embetsmanns sverd blir brukt.

Overlevende

Legg merke til at beretningen ikke sier at Gud skal brenne opp den bokstavelige jorden, som verdens politiske system i århundrer har hersket over, og som det i stor utstrekning har forurenset og ødelagt. Profetien sier heller ikke at jorden skal bli til et dødt, ubebodd sted. Det kommer til å være overlevende. Hvordan vet vi det?

Jesus Kristus antydet selv at det var mulig å overleve, ved å gi rettledning med hensyn til hvordan det vil være mulig å gjøre det. Deretter sa han: «Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 36.

Følgelig kommer ikke alle til å tilbe «dyret» eller dets «bilde». Det press som blir øvd for å få alle til å gjøre det, kommer til å utgjøre en utholdenhetsprøve for dem av Kristi åndelige brødre som lever på jorden. (Åpb. 13: 7—10) Men de seirer over «dyret» og over verden uten væpnet strid. — Joh. 16: 33; Åpb. 2: 7, 17, 26.

Bibelen viser klart at det foruten disse åndelige Kristi brødre med et himmelsk håp også er andre som ikke tilber «dyret». Det er de som utgjør den ’store skare’, som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. Om dem sies det spesielt at de «kommer ut av den store trengsel», og at Gud skal reise sin «bolig» eller spenne ut beskyttelsens «telt», (NW) over dem, mens hans Lam skal «føre dem til livsens vannkilder». De tilhører ikke den ’nye skapning’, som utgjør «Guds Israel». (Gal. 6: 15, 16) Apostelen Johannes så dem dukke opp på skueplassen etter at han hadde vært vitne til beseglingen av de 144 000, som utgjør det åndelige Israel.

Denne gruppen blir også betegnet som «får» som gjør godt mot Kristi åndelige brødre mens han er nærværende etter å ha tatt kongemakten. De får denne innbydelsen: «Arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» — Matt. 25: 34.

Jorden vil følgelig ikke bli tom og ubebodd. Gud vil bare rense den for dem som forurenser og ødelegger den. (Åpb. 11: 18) Han vil utslette sine fiender. Alle som overlever, vil få se hvordan de som kjemper mot Gud, går til grunne i vanære, og alle levende vil love ham for hans rettferdighet og barmhjertighet. — Sl. 145: 9—21.