Et mislykket forsøk på å innføre en ny ordning
1. Hvilke spørsmål melder seg i forbindelse med en innføring av en ny ordning?
VIL det noen gang komme en fredelig, ny ordning? Hvem tror du i så fall skal innføre den? Vil det bli Gud, eller vil det bli mennesker som har Gud som sin hjelper? Finnes det noen tidstabell for når en slik ordning skal innføres? Er tidspunktet da den skal innføres, ugjenkallelig fastsatt, eller er tidstabellen elastisk, slik at tidspunktet kan avhenge av hva jordens politiske og religiøse ledere utretter, og når de utretter det?
2. Hvorfor har svaret på disse spørsmålene stor betydning?
2 Det er ikke likegyldig hva svaret på disse spørsmålene er, for det betyr enten «blod, svette og tårer» eller behagelig arbeid, enten skuffende slit eller styrkende og oppbyggende virksomhet, ja, enten liv eller død. — Sl. 127: 1; Hab. 2: 13; Hag. 1: 6.
3. Hvordan kan vi finne svaret på spørsmålet om hvorvidt verdens ledere kan innføre en ny ordning?
3 Bør vi vende oss til verdens herskere og ledende prester? Kan de forandre styreformene slik at de vil være bygd på Guds rikes prinsipper? Vi kan finne svarene på disse spørsmålene i Bibelen, for det er fra Bibelen og ingen annen kilde vi får opplysninger om at det skal komme en varig, ny ordning hvor mennesker kan få leve evig. Hva sier så Bibelen?
4. a) Hva handler verdens ledere med ifølge Bibelen når de ved egne anstrengelser forsøker å innføre en ny ordning? b) Hvordan tenker verdens ledere å frambringe en ny ordning uten å måtte fullstendig omdanne Djevelens politiske organisasjon?
4 Bibelen sier at de som gjennom styremessige og sosiale reformer forsøker å frambringe en slik ny ordning, innbefattet de ting Guds rike skal skaffe til veie, har grepet fatt i et dyr. Det er ikke noe alminnelig dyr, for det har sju hoder og ti horn på sine hoder. Det representerer den verdensomfattende, menneskelige, politiske organisasjon som står under ledelse av Djevelen.a Dyret er vilt, og det har i flere tusen år ikke latt seg temme. De tenkte imidlertid at de kunne gjøre et bilde av dyret, noe menneskene kunne betrakte som en autoritet hva angår det å skape fred og enhet blant nasjonene, noe nasjonene kunne handle gjennom. Selv om nasjonene ikke oppga sin uavhengighet, kunne de samarbeide i fredsspørsmålet med henblikk på til slutt å oppnå fredelig sameksistens. Det å spille dyrets horn ut mot hverandre i større eller mindre grad og tilskynde dem til å avgjøre sine stridigheter ved voldgift i stedet for kamp og gi en fredsorganisasjon tilstrekkelig makt til å håndheve de avgjørelser som blir truffet, så for dem ut til å være det eneste fornuftige.
Fredsbestrebelsene og resultatene av dem kjent på forhånd
5. Hva visste Gud på forhånd at verdens ledere ville gjøre?
5 Jehova Gud, Bibelens forfatter, visste på forhånd nøyaktig hvordan denne verdens ledere ville tenke, og forutsa akkurat hva de ville gjøre. I sitt Ord viser han at de ville gjøre et bilde til dyret og stille det opp, slik at menneskene ville vende seg til det for å få de goder Guds rike skulle bringe. Men når de gjorde det, ville de skape noe som var like fryktinngytende som det første dyr og like vanskelig å få til å bli fredelig og rettskaffent! Slik beskriver Johannes det syn han fikk av det:
6. Hvordan forutsier Åpenbaringen det verdens ledere ville gjøre for å innføre en ny ordning?
6 «Og jeg undret meg storlig da jeg så henne [kvinnen Babylon den store]. Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn. Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige opp av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll ble lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre seg [med beundring undre seg, NW] når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen.» — Åpb. 17: 6—8.
7. a) Hvem spilte en fremtredende rolle under dannelsen av fredsorganisasjonen? b) Hvorfor ser fredsdyret meget tiltalende ut for kvinnen Babylon den store, og hvorfor er det lett for henne å få sine tilhengere til å støtte det?
7 Den kvinnen som rir på dyret, er en skjøge. Hun blir kalt Babylon den store og er et symbol på den falske religions verdensrike, noe som er blitt forklart i tidligere numre av dette blad. Hun spilte en fremtredende rolle under dannelsen av fredsorganisasjonen. Det dyr hun rir på, utgjør som henne en hemmelighet, noe som ikke kunne bli forstått før tiden var inne til det. Dette skarlagenrøde dyr er det samme som det bilde som blir omtalt i Åpenbaringen 13: 14, 15. Det blir imidlertid ikke fullstendig beskrevet der. Ettersom det er et bilde, er det tiltalende for Babylon den store, for den er meget fortrolig med bilder og bruken av dem. Billeddyrkere sier ofte at de bildene de bruker, ikke blir tilbedt, men utelukkende er hjelpemidler i tilbedelsen av de guder som blir framstilt ved bildene, som bare får en relativ tilbedelse. Dette er i strid med Guds lov, som fordømmer alle former for avgudsbilder og forbyr relativ tilbedelse selv gjennom mennesker. (1 Joh. 5: 21; Åpb. 19: 10) I dette tilfelle blir menneskene vendt mot dette bilde, slik at de derfra vil vente å få de goder Guds rike skal bringe, og de blir tilskyndt til å støtte det uansett om det virkelig representerer Guds rike eller ikke.
Dyret dør, men får nytt liv
8. a) Når ble dyret til? b) Når begynte den tiden da det «ikke er»? c) (fotnote) Når fant Folkeforbundets «begravelse» sted?
8 Dyrets skarlagenrøde farge representerer kongeverdighet. Når ble dyret til, og når ble det tillagt denne kongeverdigheten? I 1920, da pakten om Folkeforbundet ble ratifisert. Fram til den annen verdenskrig «var» det. Jehovas vitner ga i likhet med Johannes akt på det som fant sted, og forkynte at Folkeforbundet var en bedragersk etterligning av Guds rike. I det syn Johannes fikk, sa engelen at dyret «var og ikke er». Når begynte den tiden da det «ikke er»? Den begynte i september 1939 da den katolske nazidiktatoren Hitler satte i gang den annen verdenskrig.b Folkeforbundet klarte ikke da å oppfylle det formål som var fastsatt i dets pakt, og sluttet i gagnet å virke. Det sank ned i avgrunnen, den urolige, larmende menneskehet under verdens største krig til da, ned i en tilstand av uvirksomhet, og det var på en måte skinndødt. Jehovas vitner så at det sank ned i uvirksomhetens avgrunn, hvor det «ikke er».
9. a) Hva ventet Jehovas vitner nå på? b) Vis ut fra foredraget «Freden — blir den varig?» at de fikk denne forståelsen før dyret ’kom igjen’.
9 Ettersom det var blitt sagt til Johannes at dyret skulle komme igjen, stige opp av avgrunnen, ventet Jehovas vitner nå på at dette skulle skje. I 1942, midt under den annen verdenskrig, påpekte Selskapet Vakttårnets president dette klart og tydelig i det offentlige foredraget «Freden — blir den varig?», som ble holdt ved et nasjonalt stevne hvor Cleveland i Ohio var hovedbyen og 52 andre byer var knyttet til den ved hjelp av telefonlinjer. Han sa:
«. . . Selv om 40 medlemmer fremdeles gir uttrykk for at de holder fast ved Folkeforbundet, er Folkeforbundet i virkeligheten skinndødt, og hvis det noen gang skal være til igjen, må det bli pustet nytt liv i det. Det har sunket ned i uvirksomhetens og kraftløshetens avgrunn. Det ’er ikke’.
«Vil Folkeforbundet forbli i avgrunnen? . . . Forbundet av verdens nasjoner vil igjen komme opp. . . . Ettersom det er nødvendig for nasjonene å møte den totalitære aggresjon og stanse den, vil de bli tvunget til å gå sammen i et siste forbund av nasjoner for å skape en ny ordning uansett hvilken form det vil anta. . . .
«. . . Politikernes og religionsutøvernes gjentatte rop og krav om ’mer religion’ viser klart at religionen igjen vil ri på fredsdyret. Det at landets [USA’s] president har sendt en personlig utsending til Vatikanet for å arbeide sammen med det religiøse overhode for å skape fred, er et nytt varsel om hvilken stor oppmerksomhet og respekt som vil bli vist den ’kvinnen’ som blir kalt Babylon, når den totale krigen ender. Den omgang hun da vil ha med verdens herskere, vil tilfredsstille hennes verdslige lyster, og hun vil kalle fredsslutningen en ’kristen fred’, et av de ’bespottelses-navnʼ som er blitt brukt i forbindelse med ’dyret’.»c
10. Når kom freds- og sikkerhetsorganisasjonen opp av avgrunnen?
10 Den sjuende verdensmakt, dobbeltmakten Storbritannia og De forente stater, arbeidet for å få grunnlagt Folkeforbundet, og nå arbeidet den samme dobbeltmakten for å få denne internasjonale freds- og sikkerhetsorganisasjonen opp av avgrunnen. Den 26. juni 1945 undertegnet 50 nasjoner (ikke medregnet Vatikanstaten og aksemaktene) De forente nasjoners pakt i San Francisco. Den 24. oktober hadde 29 nasjoner ratifisert pakten. Den trådte da i kraft og ble samtidig en del av folkeretten. Organisasjonen De forente nasjoner var blitt til.
Kristne forkynner mot den
11. a) Ble Jehovas vitner overrasket og fylt med ærefrykt da dyret kom opp igjen? b) Hva hadde selskapets president sagt i foredraget «Freden — blir den varig?» om den skjebne dyret ville få?
11 Jehovas vitner ventet at Johannes’ profeti skulle bli fullstendig oppfylt, og de var nå klar over at det skarlagenrøde dyr hadde steget opp av avgrunnen. Men Jehovas vitner hverken undret seg med beundring over det skarlagenrøde dyr, dyrets «bilde», eller tilba det. I det foredraget som det er sitert fra ovenfor, sa taleren også:
«. . . De ti horn og dyret vil plutselig gå under, ikke på en fredelig, men på en voldsom måte i Harmageddon-slaget. Denne gang vil ikke dyret og dets hoder og horn komme i ’avgrunnen’, men i ’sjøen med ild og svovel’, hvor de vil bli fullstendig fortært og ødelagt. — Åpb. 19: 20; 20: 10.»
12. Hvilken holdning inntar Jehovas vitner i motsetning til mange andre overfor De forente nasjoner?
12 Jehovas vitner forkynner derfor i dag for menneskene at De forente nasjoner er det samme gamle bilde som Folkeforbundet, som er blitt gitt et nytt navn, at denne organisasjonen ikke vil bestå, og at den ikke vil bringe fred til menneskene. Men mange tror at ettersom De forente nasjoner er blitt grunnlagt for å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet, som pakten sier, vil denne nye internasjonale organisasjon bevare fred og sikkerhet for det dyr som steg opp av havet, og holde det i live.
Pavelig støtte
13. a) Hva skrev i 1963 en høy geistlig i kristenhetens største trossamfunn om pavens encyklika og dyret? b) (fotnote) Fra hvilken Johannes regnet pave Johannes XXIII sitt nummer i rekken av paver med navnet Johannes?
13 Hva sier kvinnen om det dyr hun rir på? Pave Johannes XXIII,d det tidligere overhode for det største trossamfunnet i kristenheten, som er den ledende del av Babylon den store, uttalte seg med stor tydelighet om denne organisasjonen. Før hans encyklika ble offentliggjort, gjenga New York Times for 6. april 1963 på side 2 under overskriften «FN’s rolle som politi støttet» en Associated Press-melding som var datert «ROMA, 5. april». Det het der:
Monsignore Pisoni har skrevet i Corriere della Sera i Milano at folkeretten «i vår tid er blitt gjort enda mer komplisert ettersom det finnes mellomfolkelige organer, for eksempel De forente nasjoner, som er blitt anmodet om å påta seg å opptre som ’internasjonalt politi’ ved hjelp av uavhengige militærstyrker». Han sa at encyklikaen ville komme inn på både «den plikt alle folk har til å anerkjenne De forente nasjoners styrker som internasjonalt politi», den kalde krigen og «borgerkrig hvor det blir tatt imot hjelp fra utlandet».
14. a) Hvem var encyklikaen Pacem in Terris stilt til? b) Hvordan gikk pave Johannes i encyklikaen inn for tanken om en internasjonal fredsorganisasjon? c) Hvilke håp ga han uttrykk for hva den angikk?
14 I den følgende, stille uke underskrev pave Johannes XXIII sin encyklika Pacem in Terris (Fred på jorden). Encyklikaen var ikke bare stilt til det romersk-katolske «presteskapet og de trofaste i hele verden», men også «til alle mennesker av god vilje». I Del IV talte paven om «verdenssamfunnets offentlige myndigheter», men han siktet naturligvis ikke til De forente nasjoner, for Vatikanstaten er ikke medlem av FN. Han sa deretter:
. . . Dette betyr at verdenssamfunnets offentlige myndigheter må ta opp og løse problemer av økonomisk, sosial, politisk og kulturell art som hensynet til det almene beste reiser, for disse problemene er så store, innviklede og presserende at de offentlige myndigheter i de enkelte stater ikke har forutsetninger for å ta dem opp med håp om å finne noen virkelig løsning.
Det er ikke meningen at verdenssamfunnets offentlige myndigheter skal begrense virkefeltet for de offentlige myndigheter i det enkelte statssamfunn, langt mindre ta deres plass. Tvert imot . . .
Organisasjonen De forente nasjoner (FN) ble som bekjent opprettet den 26. juni 1945, og siden er det blitt tilknyttet den organisasjoner som er opprettet ved avtaler mellom regjeringer, og som har vidtrekkende mellomfolkelige forpliktelser på det økonomiske, sosiale, kulturelle, undervisningsmessige og helsemessige felt. Organisasjonen De forente nasjoner har som sitt hovedformål å opprettholde og styrke freden mellom folkene, å utvikle vennskapelige forhold som er grunnlagt på prinsippene om likhet og gjensidig respekt, og å fremme forskjellige former for samarbeid på ethvert område innen det menneskelige samfunn.
En bedrift av den største betydning som organisasjonen De forente nasjoner har utført, var kunngjøringen av Den universelle erklæring om menneskerettighetene, som den 10. desember 1948 ble vedtatt av hovedforsamlingen. I innledningen til erklæringen blir anerkjennelsen av og respekten for disse rettigheter og respektive friheter kunngjort som et mål alle folk og alle land bør strebe mot.
Det ble reist noen innvendinger og tatt noen forbehold hva angikk visse punkter i erklæringen. . . .
Det er vårt alvorlige ønske at organisasjonen De forente nasjoner — både når det gjelder dens oppbygning og de midler den benytter — må komme enda mer på høyde med sine storslagne og edle oppgaver, og at den dag må komme da alle mennesker vil finne i den en effektiv beskyttelse av de rettigheter som direkte skriver seg fra deres menneskeverd, og som derfor er universelle, ukrenkelige og umistelige rettigheter. Det er enda større grunn til å håpe på dette i betraktning av at alle mennesker, når de stadig mer aktivt tar del i det offentlige liv i sitt eget statssamfunn, viser en stigende interesse for de anliggender som berører alle folk, og blir mer klar over at de virkelig er medlemmer av et verdenssamfunn.
15. a) Hvordan knyttet pave Johannes Guds rike sammen med De forente nasjoner? b) (fotnote) Hvilken ualminnelig hendelse fant sted i De forente stater i tilknytning til encyklikaen?
15 Pave Johannes XXIII knyttet så Guds rike sammen med alt det han tidligere hadde nevnt, og sa i det sjette avsnitt av encyklikaen regnet fra det siste:
. . . For at det menneskelige samfunn skal kunne gjenspeile Guds rike så nøyaktig som mulig, er hjelp fra det høye nødvendig.e
16. Hvilken ytterligere anerkjennelse av FN kom den katolske kirke nylig med, og hvordan kunne en samtidig se at den har forbindelse med politikerne?
16 Den 4. oktober 1966, på årsdagen for pave Pauls besøk i FN, da han ga uttrykk for at han fullt ut godkjente denne organisasjonen, samlet 150 000 katolikker seg i bønn på Petersplassen i Roma og millioner av mennesker hørte over fjernsyn og radio pave Paul holde bønn for fred i Vietnam. President Johnson og andre høye statsembetsmenn i De forente stater var til stede under en spesiell fredsmesse i St. Matthew’s Cathedral i Washington, mens en fredsklokkeseremoni fant sted ved FN’s hovedkvarter i New York. Kardinal Spellman avslørte to plater til minne om pave Pauls besøk og siterte den tale paven holdt til støtte for FN.f
17. Kommer organisasjonen De forente nasjoner til å overleve krigen på Guds, den allmektiges, store dag fordi kristenhetens største trossamfunn støtter den? Begrunn svaret.
17 Betyr det at de romersk-katolske paver viser så stor beundring for De forente nasjoner, at de «offentlige myndigheter i det enkelte statssamfunn» vil få overleve krigen på Guds, den allmektiges, store dag? Nei. Det betyr heller ikke at De forente nasjoner på noen måte gjenspeiler Riket eller fremmer dets sak, for denne organisasjonen gjenspeiler i virkeligheten det dyr som steg opp av havet, nemlig Satans synlige politiske organisasjon, som alltid har kjempet mot Gud og i vår tid kjemper mot hans rike med Messias som konge.
En avgjørelse en må treffe
18. Hvorfor bør vi som enkeltpersoner være interessert i om vi bør støtte De forente nasjoner?
18 Hvordan stiller saken seg for oss som enkeltpersoner? Bør vi støtte opp om den internasjonale fredsorganisasjon? Gud sier at han ikke skriver i sin livsens bok navnene på dem som tilber dyrets bilde eller setter sitt håp til det. Dette er naturligvis ikke en bokstavelig bok. Det er en symbolsk bok, og Jehova har skrevet i den navnene på dem som fra verdens grunnvoll ble lagt, har vist seg å være verdige til evig liv, det vil si fra han dannet menneskeslekten, grunnla menneskeverdenen. Martyren Abel, Adam og Evas sønn, er ifølge Guds skrevne Ord den første som ble «skrevet i livsens bok». (Heb. 11: 4; 12: 24; 1 Mos. 4: 2—10, 25; Matt. 23: 35) Navnene på billeddyrkerne er ikke skrevet sammen med Abels navn i denne boken.
19. Hva er sanne kristne klar over hva De forente nasjoner angår? Begrunn svaret.
19 Sanne kristne er derfor klar over at organisasjonen De forente nasjoner, dyrets «bilde» eller det skarlagenrøde dyr, er et surrogat og representerer et mislykket forsøk på å innføre Guds nye ordning på jorden. Hva angår det middel som vil bli benyttet for å skape fred på jorden, sa Jesus Kristus at hans rike ikke er av verden. Ingen nasjon eller gruppe av nasjoner som er imot Gud, kan med militærmakt skape fred. Som Jehova sier: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd.» — Sak. 4: 6.
20. a) Hvordan har de som vil innføre en «ny ordning», tatt feil hva Guds tidstabell angår? b) Hva må vi gjøre i stedet for å sette vårt håp til dette mislykte forsøk på å innføre en «ny ordning»?
20 De politiske og religiøse ledere tar også feil hva Guds tidstabell angår. Guds rike er allerede opprettet i himmelen med Messias, Kristus, som konge. Gud har forutsagt gjennom sin profet Daniel at hans rike skal knuse alle andre riker, og at det skal bestå for alltid. (Dan. 2: 44) Guds nye ordning, hvor Guds himmelske rike i fullt mål vil utøse velsignelser over menneskene, skal snart bli innført, ja, i denne generasjon, men det vil ikke skje før alle avgudsbilder, innbefattet De forente nasjoner, er blitt ødelagt. De politiske og religiøse ledere mangler derfor tro på Gud, og deres forsøk på selv å opprette Guds rike og innføre en ny ordning har vært mislykket, og det vil få et meget uheldig utfall til skuffelse for alle dem som har satt sitt håp til det. Alle de som virkelig elsker rettferdighet, bør nå lytte til det Gud sier i sitt Ord, Bibelen, og lære om hans rike og hans varige, nye ordning, som vil være bygd på virkelig rettferdighet, ikke på en utrygg sameksistens. De bør vende seg bort fra all billeddyrkelse og innvie seg til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus og få sitt navn skrevet i Jehovas livsens bok.
[Fotnoter]
a En nærmere redegjørelse for de dyrene som her blir nevnt, blir gitt i boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules!, utgitt av Selskapet Vakttårnet.
b Folkeforbundets forsamling sluttet å komme sammen etter 14. desember 1939, da den utelukket Sovjetunionen etter at den den 30. november hadde angrepet Finnland uten å komme med noen krigserklæring. Da forsamlingen kom sammen igjen i tiden 8. til 18. april 1946, var det for å oppløse Folkeforbundet. Dette var som en begravelse for Folkeforbundet.
c Se sidene 20—26 i Peace — Can It Last?, utgitt av Selskapet Vakttårnet den 20. september 1942.
d Ingen må tro at pave Johannes XXIII mente at han var den 23. pave som hadde navnet Johannes, regnet fra apostelen Johannes. Apostelen Johannes var aldri pave, for da han var på fangeøya Patmos og fikk Åpenbaringen, antar en at en biskop som het Clemens, var pave i Roma fra år 88 til år 97 e. Kr., og at han ble etterfulgt av Evaristus som pave (97—105 e. Kr.). Pave Johannes XXIII regnet sitt nummer i rekken fra martyren Johannes I, som var pave fra år 523 til 526 e. Kr. — Se 1963 National Catholic Almanac, sidene 162 og 163, under overskriften «De romerske paver».
e Under en stor overskrift som lød «Kennedy hyller encyklika som veiviser for alle», brakte New York-avisen Sunday News for 21. april 1963 et telegram som var datert «Boston, 20. april», og hvor det het: «President Kennedy hyllet i dag pave Johannes’ encyklika om freden som en ’dyptgående analyse’ av aktuelle problemer som viste hvordan ’en stor religion og dens tradisjoner’ kan gi sunn veiledning til alle menn og kvinner av god vilje. . . . ’Som katolikk,’ sa han, ’er jeg stolt av den, og som amerikaner har jeg lært av den.’»
De forente staters utenriksdepartement ga for første gang i historien en kommentar til en encyklika fra en pave i vatikanet.
f New York Times for 5. oktober 1966, siste byutgave, sidene 1 og 5.