Navn som brukes på Kristus og hans menighet
NAVN er nødvendige for at en skal kunne utpeke personer eller ting. Navn kan også påpeke visse egenskaper eller påvise forbindelsen mellom enkelte personer og ting. For å beskrive den kristne menighets virksomhet og forskjellige forbindelser med andre ting blir den derfor gitt en rekke navn og betegnelser i de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes sa følgende om tallet på dem som tilhører denne utvalgte gruppen: «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.» — Åpb. 14: 1.
Husk at selv om et navn eller en betegnelse blir brukt på en spesiell måte i ett tilfelle, betyr ikke dette at navnet alltid betegner nøyaktig det samme. En må ta sammenhengen og den tilsiktede betydning i betraktning. Et navn kan ha en omfattende betydning eller en begrenset betydning. «Riket» i slike uttrykk som «himlenes rike» sikter for eksempel vanligvis til Jesus Kristus og dem som er kalt fra jorden til himmelsk liv med ham, med andre ord til de alt i alt 144 001 som er utnevnt som konger. Jesus lot imidlertid den samme betegnelsen få en begrenset betydning da han brukte den og seg selv alene dengang han sa til sine motstandere: «Guds rike er midt iblant dere.» I et annet tilfelle brukte han betegnelsen «riket» om det rike han og hans 144 000 medarvinger skal herske over. — Matt. 13: 24—33; Luk. 17: 21, NW; Matt. 25: 34.
«Nye himler» er et annet uttrykk som tydeligvis gjelder både Jesus og hans legemes lemmer, det vil si de 144 001 medlemmer av den himmelske regjering som er utnevnt av Gud. «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Pet. 3: 13; også Fil. 3: 20.
«Tempel» blir også brukt på en symbolsk måte om Jesus Kristus og hans legemes lemmer, de 144 001, som utgjør en helligdom hvor Gud kan bo ved ånden, og som er hans ordning for at det skal bli utført en sann tilbedelse. Dette forstår en ved å lese Efeserne 2: 20—22. På Paulus’ tid ble dette symbolske tempel representert ved de salvede kristne som da var på jorden, og Paulus kunne derfor på en representativ måte omtale dem med dette navnet da han skrev til menigheten i Korint: «Vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd?» (1 Kor. 6: 19) Og i Åpenbaringen 21: 22 har «tempel» enda en betydning, for der blir Jehova Gud og Lammet Jesus Kristus omtalt som det nye Jerusalems tempel.
Abraham fikk det løfte at alle jordens folk skulle velsignes gjennom hans ætt. Uttrykket «Abrahams ætt» innbefatter i sin videste betydning de 144 001, men det anvendes spesielt og i første rekke på Jesus Kristus alene, slik det blir vist i Galaterne 3: 16. Det er fordi de 144 000 tilhører Kristus, at de i sekundær betydning er «Abrahams ætt, arvinger etter løfte». (Gal. 3: 29; 1 Mos. 22: 17, 18) De inspirerte, kristne skribenter brukte således de samme navn eller betegnelser på forskjellige måter. Dette var ingen tilfeldighet, men ble gjort av hensyn til den tanken som skulle framheves.
Uttrykkene «kongelig presteskap» og «hellig folk» i 1 Peter 2: 9 blir også anvendt på alle de 144 001. Uttrykket «ny skapning» anvendes ikke bare på de 144 001 som et hele, men også på hver enkelt av dem, slik det framgår av den måten uttrykket blir brukt på i 2 Korintierne 5: 17: «Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» — Gal. 6: 15.
Guds menighet
La oss nå betrakte det uttrykket som blir mest brukt i forbindelse med de kristne, nemlig «menigheten». Hvordan skal en forstå det? Omfatter det også Jesus Kristus, slik at den kristne menighet kan sies å bestå av 144 001 medlemmer? Hvis vi går ut fra at Jesus Kristus er innbefattet som hode eller den viktigste personen i menigheten, kan vi med rette bruke uttrykket «menighet» i den mest omfattende betydning, og dette er i samsvar med hvordan Salme 22: 23 blir anvendt på Jesus. (Heb. 2: 12) David, som skrev Salme 22, var et medlem av denne menigheten og sto midt i den og kunngjorde Jehovas navn, derfor kan også Jesus Kristus, som dette skriftstedet får sin oppfyllelse på, sies å være en av menigheten, og i samsvar med dette blir de andre i menigheten kalt hans «brødre». I Davids tilfelle var menigheten Guds menighet, og i 33 1/2 år var Jesus Kristus også et medlem av den og forkynte i dens midte mens han var på jorden. En levning av den ble en del av hans menighet eller åndelige legeme. Når «menigheten» blir omtalt i de kristne, greske skrifter, siktes det imidlertid som oftest til de 144 000 som et legeme under hodet Kristus Jesus. Derfor kunne Paulus i Efeserne 1: 22, 23 tale om «menigheten, som er hans legeme», og senere si: «Jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.» — Ef. 5: 32.
Ordet «menighet» (gresk: ekklesía) kan også brukes i andre betydninger enn dem som er nevnt ovenfor. En av disse kommer fram i 1 Korintierne 10: 32, hvor vi leser: «Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet.» Det er tydelig at skribenten her ikke tenker på «menigheten» som alle de 144 000. Nei, han anvender uttrykket på de kristne som levde nettopp på den tiden.
Når ordet «menighet» blir brukt i de kristne greske skrifter, er det imidlertid som oftest om en forsamling av kristne på et sted. Det kan innbefatte alle de kristne i en bestemt by eller en mindre gruppe som kommer sammen i et privathjem. Det fortelles for eksempel at det ble «en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem». Et annet sted sies det: «Hils menigheten i deres hus.» (Ap. gj. 8: 1; Rom. 16: 5) Det er følgelig på sin plass å snakke om «menigheter» eller «menighetene», og dette blir ofte gjort i Bibelen. (1 Kor. 11: 16; Ap. gj. 15: 41; 2 Tess. 1: 4) Når vi i dag bruker uttrykket «menighet» om en forsamling på et sted, omfatter det alle de innvigde kristne som hører til den, uansett hvilket håp eller mål de har.
Det er mange bibelske uttrykk som helt opplagt sikter til de 144 000 medlemmer av Kristi legeme atskilt fra Hodet, for eksempel uttrykk som «Kristi legeme» og «bruden, Lammets hustru». Og ettersom «Lammets hustru» også blir omtalt som «den hellige stad, det nye Jerusalem», forstår en at dette uttrykket utelukkende kan anvendes på de 144 000. Dette framgår av den måten den blir beskrevet på i Åpenbaringen, kapittel 21. — 1 Kor. 12: 27; Ef. 4: 12; Åpb. 21: 2, 9, 10.
«Lille hjord» er et annet bibelsk uttrykk som sikter til de 144 000 medlemmer av Kristi legeme. Jesus sa: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» Jesus tok ikke med seg selv og sa: ’Det har behaget Faderen å gi oss riket,’ og uttrykket «lille hjord» sikter derfor utelukkende til de 144 000 medlemmer av hans legeme som er arvinger til Riket sammen med ham. Jesus er den gode hyrde både for disse og andre «får». — Luk. 12: 32; Joh. 10: 11, 16.
Jesus benyttet også en annen særegen betegnelse på sitt legemes salvede lemmer, nemlig «den tro og kloke tjener». Dette er en betegnelse som sikter til det sammensatte legeme av salvede på jorden på hvilket som helst tidspunkt etter pinsedagen i år 33, da Kristi etterfølgere, og særlig hans apostler, ble betrodd hans interesser på jorden. Ettersom denne «tjener» avlegger regnskap for Kristus, er det tydelig at betegnelsen ikke innbefatter ham. Da de som dengang utgjorde «den tro og kloke tjener», avla regnskap etter at Kristus tok makten som Konge, velsignet han dem og ga dem flere privilegier og forpliktelser i forbindelse med Riket. — Matt. 24: 45—47.
Kristus
Vi skal nå ta for oss de betegnelser eller titler som blir anvendt på Jesus Kristus atskilt fra sitt legemes lemmer. I de kristne, greske skrifter finner vi slike betegnelser som «amen», «Trofast og Sanndru», «det troverdige vitne», «kongers konge og herrers herre», «Guds lam», «lærer», «løven av Juda stamme», «Herre», «Mektige», «frelser» og «Ordet». Det er innlysende at disse betegnelsene ikke sikter til Jesu legemes lemmer, men til ham selv, akkurat som de av hans navn som blir mer brukt, nemlig «Jesus», «Jesus Kristus» og «Kristus Jesus». — Åpb. 3: 14; 19: 11; 1: 5; 19: 16; Joh. 1: 29; Matt. 23: 10; Åpb. 5: 5; 1 Pet. 3: 14; 1 Tim. 6: 15; Luk. 2: 11; Joh. 1: 1; Matt. 1: 21; Rom. 7: 25; 8: 1.
Men hvordan skal en forstå Hebreerne 11: 26? Det sies der at Moses «aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter». Hvem eller hva er det som omtales som ’Kristus’ i dette tilfelle? Den «rikdom» Moses tenkte på, kan ikke ha vært det at han var et forbilde på den Kristus som skulle komme, for han visste ikke at han var det. Nei, betegnelsen ’Kristus’ sikter til det privilegium Moses hadde i og med at han var Guds salvede (gresk: christós) og skulle tjene som mellommann og befrier. Dette betydde mer for Moses enn alle Egypts skatter.
Ut fra denne drøftelsen ser vi at det blir anvendt mange forskjellige betegnelser på Jesus Kristus og hans legemes lemmer. Noen blir anvendt utelukkende på Jesus. Andre, for eksempel «nye himler», omfatter alle de 144 001, Kristus Jesus og hans legeme. Atter andre betegnelser omfatter bare de 144 000, men illustrerer vanligvis disses forhold til sitt hode, Kristus Jesus, slik det for eksempel er tilfelle med betegnelsene «Kristi legeme», «bruden», «lille hjord» og «det nye Jerusalem». Men som vi også har sett, er det noen betegnelser som til sine tider har en omfattende betydning og innbefatter de 144 000 som et legeme, og noen ganger også Kristus, mens de andre ganger har en mer begrenset betydning. Et godt eksempel på dette er ordet «menighet». Det er derfor viktig å ta sammenhengen i betraktning, slik at en kan få klart for seg hvilken tanke skribenten ville ha fram. Navn er beskrivende. Når en har en korrekt forståelse av navnene på de forskjellige ting og personer og anvender dem på en rett måte, vil en få fullstendig klarhet i hva disse navnene står for, og dette er meget viktig for at en skal kunne få nøyaktig kunnskap om Guds Ord.