Vår tids ’kve’ for de «andre sauer»
«Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [denne kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» — JOHANNES 10: 16.
1. Hva skjedde i forbindelse med det åndelige Israels ’sauekve’ i år 36 e.Kr.?
DA DEN nye «sauekveen» for det åndelige Israel ble tatt i bruk på pinsedagen i år 33 e.Kr., opphørte den tidligere «sauekveen» for de kjødelige jøder under den mosaiske lovpakt å eksistere. Den hadde tjent sin hensikt. Tre og et halvt år senere ble den romerske offiseren Kornelius og hans troende familie og venner i Cæsarea omvendt, døpt og salvet med den hellige ånd. Dermed ble uomskårne hedninger som ikke var jødiske proselytter, ført inn i den «sauekveen» som Jesus Kristus er «døren» til. (Apostlenes gjerninger, kapittel 10) I denne ’kve’ er «Guds Israel», de åndelige israelitter. Kunne det sies om noen av disse — jøder eller hedninger — at de «ikke hører til denne flokken», den flokk som ble samlet inn i samsvar med ordningen med den nye pakt? Slett ikke! — Galaterne 6: 16; Johannes 10: 16.
2. Hvordan tjener Jesus fremdeles som den gode hyrde for dem som er tatt med i den nye pakt?
2 På dette sene tidspunkt er det fremdeles en rest av «Guds Israel» igjen på jorden. Det viser at Jesus Kristus, mellommannen for den nye pakt, har vært en trofast og god hyrde. Også i dag, over 1900 år senere, kan den herliggjorte Jesus Kristus med rette si uten å skryte det som han sa før sin død og oppstandelse, og som vi leser i Johannes 10: 14, 15: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen [den høyeste Hyrde] kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.»
3, 4. Hvorfor må vi skille mellom de «andre sauer» og den «lille hjord»?
3 På dette sene tidspunkt kom Jesus med en bemerkelsesverdig og storsinnet uttalelse: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [denne kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Johannes 10: 16) Hvem siktet han til med uttrykket «andre sauer»?
4 Ettersom disse «andre sauer» ikke hørte til «denne kveen», ville de ikke tilhøre «Guds Israel», som har en åndelig eller himmelsk arv. Disse åndelige israelitter ville i høyden utgjøre en ’liten hjord’, for Jesus sa følgende til de disiplene som den hellige ånd skulle bli utgytt over på pinsedagen: «Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.» (Lukas 12: 32) Den «lille hjord» av «sauer» som det himmelske rike skal bli gitt til, og som skal regjere sammen med den gode hyrde, Jesus Kristus, i dette riket, utgjør bare 144 000 åndelige israelitter. — Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—5.
5. Hvordan kan du bruke Åpenbaringen 14: 4 for å vise at de «andre sauer» har et annet håp enn den «lille hjord»?
5 Åpenbaringen 14: 4 sier: «Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet.» Hvordan kunne disse 144 000 åndelige israelitter være en symbolsk ’første frukt blant menneskene’ hvis det ikke skulle være noen annen frukt? Foruten de 144 000 åndelige israelitter, som utgjør den «lille hjord» av kongelige «sauer» i den nye pakts ’kve’, skulle det følgelig være «andre sauer», som skulle samles inn senere. Og slik har det vist seg å være, ikke sant?
6, 7. Hvordan får Åpenbaringen 22: 17 sin oppfyllelse, og hvem blir ikke innbudt til å ’komme’ her?
6 I Åpenbaringen 22: 17 var det forutsagt: «Ånden og bruden sier: ’Kom!’ Og den som hører dette, skal si: ’Kom!’ Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet.» Kristi åndelige ’brud’ sier ikke: «Kom!» til seg selv, til dem som Jehova Gud ennå ville trenge for at brudeklassen skulle bli fulltallig og bestå av 144 000. Det har vært nå i «avslutningen på tingenes ordning», som begynte i 1914, at vi har hørt «bruden» komme med sin innbydelse, i samarbeid med den høyeste Hyrdes hellige ånd. — Matteus 24: 3, NW.
7 Denne innbydelsen blir rettet til mennesker her på jorden som ønsker å oppnå fullkomment liv i Guds bilde i det paradiset som Guds rike med Kristus som konge skal gjenopprette på jorden. I dag, i «avslutningen på tingenes ordning», utgjør disse menneskene de «andre sauer» i Jesu profeti i Johannes 10: 16. De tilhører ikke «denne kveen» som den gode hyrde, Jesus, nevner der. Men de får denne innbydelsen gjennom resten av de ’sauene’ som er i «denne kveen», og sammen med den åndelige rest har de rettet denne innbydelsen til andre igjen, og det kommer de til å fortsette med helt til denne tingenes ordning ender.
8. Hvilket syn hadde en på de «andre sauer» i 1905?
8 I Zion’s Watch Tower for 15. mars 1905 stod det en artikkel med tittelen «Den sanne hyrde, de sanne sauer, den sanne kve». Den skilte mellom sauene i «denne kveen» og dem som ble kalt de «andre sauer». Artikkelen understreket at «denne kveen» har å gjøre med den menighet av kristne som blir tatt ut i løpet av det som ble kalt «denne evangeliets tidsalder». Under underoverskriftene «Andre sauer i en annen flokk» og «Medarvinger til det samme løftet» (sidene 89, 90) stod det:
«Den flokk som Herren samlet på denne lignelsens tidspunkt, var ikke det kjødelige Israel, men det åndelige Israel. . . . Noen har hatt den oppfatning at vi som tilhører hedningene eller de ’andre sauer’ som blir nevnt, nå blir samlet inn i den ene kveen, men denne oppfatningen er ikke korrekt. . . . Disse ’andre sauer’ som er nevnt i denne lignelsen, er tydeligvis de som vil bli Herrens sauer etter at den nåværende ’lille hjord’ er blitt fulltallig.»
9, 10. a) Hvorfor kan ikke lignelsen om sauene og geitene få sin anvendelse i tusenårsriket? b) Når skulle de «andre sauer» bli samlet inn?
9 I et avsnitt lenger ute i artikkelen blir det satt likhetstegn mellom de «andre sauer» og de «sauene» som blir beskrevet i Jesu lignelse om sauene og geitene i Matteus 25: 31—46. I 1905 trodde en at denne lignelsen ville få sin anvendelse under Kristi tusenårige styre, etter «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» på Harmageddons slagmark. (Åpenbaringen 16: 14—16) Vi må imidlertid huske at lignelsen om sauene og geitene var slutten på det svaret Jesus gav da disiplene spurte om hva som skulle være tegnet på hans «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW) Denne profetiske lignelsen må derfor få sin oppfyllelse nå i «avslutningen på tingenes ordning», som begynte i 1914.
10 Vi forstår at den gode hyrde, Jesus Kristus, ikke begynte å samle de «andre sauer» som er nevnt i Johannes 10: 16, i det første århundre, da omskårne samaritaner begynte å bli omvendt til kristendommen. Han gjorde det heller ikke da den romerske offiseren Kornelius, en uomskåren hedning, ble omvendt, omkring år 36. Når begynte så den gode hyrde å samle sine «andre sauer»? Han gjorde det mange hundre år senere, ja, nå i det 20. århundre. Kjensgjerningene viser det. — Apostlenes gjerninger 8: 4—17; 10: 9—48.
11. Hva konsentrerte de åndelige israelitter seg om fram til 1935?
11 Vi merker oss at fram til våren 1935 var resten av de åndelige israelitter, som hører til «denne kveen», opptatt med å samle de siste av de 144 000 åndelige israelitter inn i «kveen». De ville være de siste som ble tatt inn i den nye pakt med den gode hyrde som mellommann, han som døde som «Guds lam» for å tilveiebringe «en evig pakts blod». (Hebreerne 13: 20; Salme 50: 5) Hva var det så som skjedde i 1935?
12. Hva skjedde i forbindelse med stevnet i 1935?
12 Jehovas vitner holdt et stevne i De forente staters hovedstad, Washington, D.C., og gudfryktige bibelstudenter som var lik ikke-israelitten Jonadab, ble spesielt innbudt til dette stevnet. På stevnets andre dag, 31. mai, begeistret Selskapet Vakttårnets daværende president stevnedeltagerne med sitt foredrag om den ’store skare’, basert på Åpenbaringen 7: 9—17. Han forklarte at denne forutsagte ’store skare’ skulle bestå av de «andre sauer», som ble forbilledlig fremstilt ved Jonadab, den ikke-israelitten som fulgte med Jehu, kongen i Israel, for å se hvor stor iver han hadde for Jehova, og hvor sterkt han var imot dem som tilbad den falske guden Ba’al. (2. Kongebok 10: 15—28; Jeremia 35: 6—19) Jehu viste som nevnt stor «iver for [Jehova]». Eller som New World Translation gjengir det han sa: «Kom med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering med Jehova.» — 2. Kongebok 10: 16.
13, 14. a) Hvem ble vår tids jonadaber? b) Hva var det på sin plass at de gjorde, og hvorfor?
13 Hundrevis av mennesker som ønsket å være lik Jonadab og tilhøre den gode hyrdes «andre sauer», reagerte positivt på den innbydelsen de fikk, og overvar stevnet i Washington. For å bli motbilledlige jonadaber måtte de ifølge Bibelen innvie seg fullstendig til Jehova Gud gjennom hans gode hyrde og symbolisere sin innvielse ved å bli døpt i vann. De ’sauene’ som hørte til «denne kveen», hadde allerede gjort det. Om lørdagen, 1. juni 1935, ble følgelig 840 stevnedeltagere døpt i vann. Dette minnet om den massedåp som fant sted i Jerusalem på pinsedagen i år 33. På denne epokegjørende måten viste den gode hyrde at han nå var klar til å samle inn de «andre sauer», som ville høre hans røst og dermed tilkjennegi at de foretrakk ham som hyrde. For en glede det må ha vært for ham! Etter stevnet i Washington i 1935 ble hovedforedraget, som forklarte Åpenbaringen 7: 9—17, gjengitt i Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935 under overskriften «Den store Skare» (første og annen del).
14 Tusener på tusener av lesere forstod at de hadde det privilegium å bli den gode hyrdes «andre sauer» og bli ledet til den rette ’kve’. De lot seg derfor døpe ved første anledning som et symbol på at de hadde foretatt en forstandsmessig innvielse til den høyeste Hyrde gjennom hans underhyrde, Jesus Kristus. Ettersom de erkjenner at Jehovas underhyrde gav sitt menneskeliv til gagn for alle sauene, har de «vasket sine klær», som kjennetegner dem, i «Lammets blod» og «gjort dem hvite», slik at de kan bli godtatt når Gud foretar sin inspeksjon. — Åpenbaringen 7: 14.
15. Hvor tallrike er de «andre sauer» blitt, og hva vitner det om?
15 «Avslutningen på tingenes ordning», som begynte da folkeslagenes tid endte i 1914, utløp ikke i 1935, det året den gode hyrde vendte sin oppmerksomhet mot de «andre sauer». Denne perioden har fortsatt helt fram til nå, til 1984, og når den endelige forkynnelsen av Riket er blitt utført, kommer enden. Under feiringen av Herrens aftensmåltid viser det seg at det allerede er flere millioner «andre sauer» som har kommet inn i «kveen», og utallige andre er på vei inn. De er allerede mange flere enn de 144 000, som hører hjemme i den «kveen» som er forbeholdt de åndelige israelitter, den gode hyrdes medarvinger til det himmelske riket. Dette er også et bevis for at de «andre sauer» ikke befinner seg i den samme ’kve’ som den gode hyrdes «lille hjord». — Lukas 12: 32.
16, 17. a) Hvilket forhold er det mellom de «andre sauer» og den «lille hjord»? b) Hvordan er Jesu ord om «én hjord» blitt oppfylt?
16 Har det at disse to gruppene har forskjellige håp — «sauene» i «denne kveen» et himmelsk håp og de «andre sauer» i den andre «kveen» et jordisk håp — fått dem til å skille lag, som om de ikke hadde noe til felles? Det som har skjedd siden 1935, viser at svaret er et avgjort nei! Jesus, den gode hyrde, forutsa at det ikke skulle være slik. Han sa: «Det skal bli én hjord.» (Johannes 10: 16) Vi merker oss at han ikke sa: «Én hjord i én kve.» Men selv om det skulle være to forskjellige ’kveer’, skulle det være bare «én hyrde», nemlig den hyrde og konge som har regjert i himmelen siden folkeslagenes tid endte i 1914. I samsvar med dette har «sauene» en felles oppgave, nemlig å ’forkynne evangeliet om riket i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag’ før enden kommer for denne gamle tingenes ordning. — Matteus 24: 14.
17 De «andre sauer» føler på ingen måte at de er atskilt fra den «lille hjord». Begge gruppene utgjør til sammen den gode hyrdes ’ene hjord av sauer’. De «andre sauer» gleder seg over å kunne samarbeide med den «lille hjord». De ser det som et stort privilegium å få tjene en tid sammen med disse framtidige kongene og prestene, som de vil bli undersåtter av under det tusenårige rike.
18. a) Hva kommer til å skje med den nye pakt og de salvede «sauer» i «denne kveen»? b) Hvilke framtidsutsikter har de «andre sauer»?
18 Til Guds fastsatte tid kommer resten av de åndelige israelitter til å fullføre sitt jordiske løp og få sin himmelske belønning. Den nye pakt, som var basert på blodet til mellommannen, den gode hyrde, Jesus Kristus, vil da ikke lenger gjelde. Den vil ha tjent sin hensikt. Dermed kommer også den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid på påskedagen til å opphøre. Da opphører også «kveen» til de åndelige israelitter å eksistere. De innviede, døpte «andre sauer» vil bli værende på jorden. Riket, som består av den gode hyrde, Jesus Kristus, og hans 144 000 medprester og medkonger, vil utøse velsignelser over dem. Den «hjord» som blir tilbake på den rensede jord, vil utelukkende bestå av forente «andre sauer». De vil fortsette å lytte til sin hyrdes og konges røst, og det vil føre til at de oppnår evig liv som fullkomne mennesker på en paradisisk jord.
Kan du forklare dette?
◻ Hva er det som viser at de «andre sauer» ikke tilhører den «lille hjord»?
◻ Hvordan får Åpenbaringen 22: 17 sin oppfyllelse i dag?
◻ Når og hvor begynte de «andre sauer» å komme i forgrunnen?
◻ Hvordan utgjør de «andre sauer» og de salvede «én hjord», når de befinner seg i forskjellige kveer?
[Bilde på side 17]
Artikkelen «Den store Skare», som kom i 1935, bidrog til å vise hvem de «andre sauer» er
[Bilde på side 19]
Etter hvert som Jesus sluttet å kalle sammen den «lille hjord», begynte han å samle inn en skare av «andre sauer»