Høsten — en tid med glede
1. Hvordan betrakter en bonde høsttiden og det arbeid den medfører?
DET finnes ingen gledeligere tid for bonden enn høsttiden. Hva er vel vakrere i hans øyne enn en åker med gyllent korn som står ferdig til å høstes? Det betyr mat, liv, glede og velstand, ikke bare for ham, men også for folk i byene. Bonden og hans arbeidere kan føle stor tilfredsstillelse i høsttiden, for de har arbeidet hardt på åkeren. Først har de pløyd og harvet, deretter sådd og siden vist stor tålmodighet. Innhøstningen er også hardt arbeid, men den blir gjort med glede.
2. Hva betyr Guds høsttid for menneskene?
2 Hva menneskenes historie angår, er vi nå kommet fram til høsten. Selv om det kan se mørkt ut på grunn av forholdene i verden, ligger det i virkeligheten like foran oss en tid med velstand, materiell og åndelig føde og glede, en tid som det aldri har vært maken til på jorden, for vi lever i Guds høsttid. Det gleder oss å vite dette. Men hvordan kan vi vite at det virkelig forholder seg slik? Det vil gi deg stor glede å lese den beskrivelse Bibelen gir av denne høsten, og når du undersøker den, vil du få se hvilket tydelig og vakkert bilde Bibelen tegner av det Gud gjør nå, og av det han skal gjøre i den aller nærmeste framtid.
3. Hvordan kan vi få forståelse av det Åpenbaringen sier om Guds høst?
3 Høsten blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 14, men vi vil få en langt bedre forståelse av det som sies der, hvis vi først går til det som er blitt sagt av den største lærer som noen gang har vært på jorden, og som underviste på den enkleste og mest lettforståelige måte. Denne lærers og hans disiplers ord kaster et så klart lys over Åpenbaringen at det ikke kan bli noen misforståelser.
4. Hvem er den store høstens Herre, hvem er den som sår og fører tilsyn med såingen, og hvorfor er tiden for høsten fastsatt?
4 Jehova Gud er i likhet med en bonde interessert i sitt akerland. Apostelen Paulus sier om seg selv og sine medkristne: «For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» (1 Kor. 3: 9) Han forklarer at mens han og hans medkristne er arbeidere på akerlandet, er det i virkeligheten Gud som gir vekst og grøde. Jesus, som sådde hveten, har som Guds fremste arbeider ført tilsyn med såingen i 1900 år. (Matt. 13: 37) Det har vært et kolossalt arbeid, som har omfattet alle jordens folk. En kan imidlertid aldri høste like etter at en har sådd. Kornet må først vokse opp og bli modent. Gud har derfor fastsatt en tid for høsten, og han lar ikke hveten bli moden før tiden er inne.
5. a) Når var det høst for den jødiske tingenes ordning, og hva førte den til? b) Når skulle den endelige høst komme ifølge det Jesus sa, og hva er et av de mest fremtredende trekk ved høsten?
5 Det jødiske akerlands høsttid var ved slutten av den jødiske tingenes ordning, mellom 33 og 70 e. Kr. Og for en høsttid det var! Tre tusen mennesker ble samlet inn på den første høstdagen, og kort tid etter var det 5000 kristne bare i Jerusalem! (Joh. 4: 35—38; Ap. gj. 2: 41, 47; 4: 4) Når er det høst for hele akerlandet, hele verden? Jesus omtalte denne tiden som en «avslutning på en tingenes ordning». (Matt. 13: 39, NW) Når skulle den komme? Apostlene ønsket å få vite det og spurte Jesus hvordan de kunne avgjøre når avslutningen på tingenes ordning hadde kommet. I sitt svar beskrev han de store vanskeligheter verden har i vår tid, og fortalte om et iherdig arbeid som skulle bli utført i høsttiden, nemlig at «dette gode budskap om riket» skulle bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matt. 24: 3, 7—14, NW) Det må utføres hurtig, uten tidsspille, for høsttiden er alltid langt kortere enn veksttiden, og kornet må høstes inn før det er for sent.
6. Hva blir omtalt i Åpenbaringen, kapittel 14, før høsten blir beskrevet?
6 På dette grunnlag vil vi bedre kunne forstå Åpenbaringen. Jesus, som har gitt oss Åpenbaringen, omtaler i kapittel 14, versene 6 og 7, forkynnelsen av det evige gode budskap om Guds utfrielsesarbeid, som blir ledet av engler. Og i versene 8 til 12 sier han at dette skulle finne sted i vanskelige tider, som likevel skulle bety glede for mange, og gir så følgende symbolske beskrivelse;
7. Hvordan blir Guds fremste høstarbeider beskrevet i Åpenbaringen?
7 «Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, og på sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd.» — Åpb. 14: 14.
8. a) Hvordan blir det i Åpenbaringen 14: 14 vist når høsten skulle komme? b) Hva betegner det at Menneskesønnen sitter på en sky?
8 Menneskesønnen som har en gullkrone på sitt hode, kan ikke være noen annen enn Herren Jesus Kristus etter at han er blitt innsatt på tronen på det himmelske Sions berg, noe han ble da hedningenes tid endte i 1914 e. Kr. I den profetien hvor Jesus omtalte det atskillelsesarbeid han skulle utføre, sa han at han skulle komme i himmelens skyer. Mange hundre år tidligere hadde profeten Daniel i et syn sett Menneskesønnen komme med himmelens skyer for å motta kongemakten. Dette fant sted foran Guds trone i de usynlige himler. Skyer betegner usynlighet, for da Jesus fór opp til himmelen, skjulte en sky ham, slik at disiplene ikke kunne se ham. Åpenbaringen 14: 14 stemmer overens med Åpenbaringen 1: 7, hvor det sies at Jesus kommer med skyene. Den innsatte konge er derfor usynlig nærværende som åndeskapning når han retter sin oppmerksomhet mot jorden. Han kan bare ses med hjertets opplyste øyne, ikke med de bokstavelige øyne. (Ef. 1: 18) Han er innsatt som konge, og jorden er blitt underlagt ham. Han har derfor rett til å skjære ned alt som vokser på jorden.
9. Hvilken opplysning om høsten får Guds fremste høstarbeider fra engelen?
9 «Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet; for høsten på jorden er overmoden. Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.» — Åpb. 14: 15, 16.
10. Hva betyr det at engelen sier: «Send ut din sigd og høst»?
10 Det som her blir beskrevet, stemmer fullt ut overens med Jesu ord i lignelsen om hveten og ugresset: «Høstfolkene er englene.» (Matt. 13: 39) Har denne engelen myndighet til å si kongen hva han skal gjøre? Nei, han gir bare kongen beskjed om at grøden er klar til å bli høstet.
11. a) Hvilket arbeid må bli utført før hveten kan bli samlet inn i Guds lader? b) Hvordan er atskillelsesarbeidet til gagn for hveten?
11 Ifølge Jesu ord skulle det utføres et atskillelsesarbeid i høsttiden: «La dem begge [hveten og ugresset] vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; men samle hveten i min lade!» (Matt. 13: 30) Alle skulle tydelig kunne se hvem «hveten» var: «Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» — Matt. 13: 41—43.
12. Hvorfor var det behov for et atskillelsesarbeid, og hvem er ugresset?
12 Da Jesus fikk makten som konge i 1914 ved slutten av hedningenes tid (Luk. 21: 24), måtte han derfor skille sine sanne etterfølgere, hveten, fra de mange millioner mennesker som kaller seg kristne. I tiden fra det store frafallet, som fant sted etter apostlenes død, og fram til Jesu annet komme, var det umulig å avgjøre hvem de sanne kristne var, for så meget «ugress», så mange Djevelens barn, uekte kristne, hadde skutt opp at det hersket en uriktig oppfatning av hva sann kristendom er. «Ugresset» var utøvere av babylonisk religion, de som i sin tilbedelse rettet seg etter den babyloniske religions verdensrike. Etter at Babylon den store falt i 1919 og derved mistet sin makt over dem som ønsket å flykte ut av den, måtte de sanne tilbedere skilles fra utøverne av babylonisk religion, innbefattet de uekte kristne.
13. a) Når begynte høsten? b) Beskriv hvordan atskillelsesarbeidet skred fram. c) Hva skjedde i tidens løp?
13 Høsten begynte i 1919 da levningen av de 144 000 arvinger til Riket begynte å bli utfridd av Babylon den store. I det året begynte Jehovas vitner offentlig og fryktløst å forkynne budskapet om at Guds rike er blitt opprettet i himmelen. Jesus sa at hans får ville høre hans røst og kjenne den. Det gjorde de, og forkynnelsen av dette gode budskap om Riket førte til at den ekte hvete ble skilt fra ugresset. Mange flere hørte Jesu røst og kom ut av Babylon den store og resten av Djevelens organisasjon for så å ta del i forkynnelsesarbeidet. Deres antall økte raskt fra den tiden av. At dette er tilfelle, framgår av den stadige økning i antallet av dem som hvert år kom sammen for å feire Herrens aftensmåltid og tok av emblemene, noe som viste at de fulgte etter i Kristi fotspor og hadde det samme himmelske håp som de 11 trofaste apostler, som tok del i aftensmåltidet da Jesus innstiftet det for 1900 år siden. Men det kom en tid da tallet på dem som tok av emblemene, begynte å avta. Hva betydde det? Det betydde at tallet på dem som var blitt kalt til det himmelske rike, nemlig 144 000, var blitt fullt, og at flere døde enn det ble lagt til. Hvordan kunne dette være en tid med glede for de 144 000 salvede?
14. Hva sies det i Åpenbaringen 14: 13?
14 Vi trenger bare å gå til Åpenbaringen 14: 13 for å få svaret: «Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren heretter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem.»
15. a) Hvilken parallell viser når Jesus skulle rette oppmerksomheten mot det å holde dom over tempelklassen? b) Hva er det første han gjør i templet?
15 Salomo rettet oppmerksomheten mot tempelbyggingen i det fjerde år etter at han var blitt konge. Jesus kom til Johannes ved Jordan-elven i år 29 e. Kr. og ble døpt og salvet med Guds hellige ånd som Messias, kongen, og tre og et halvt år senere besøkte han templet i Jerusalem og så seg om overalt. Dagen etter holdt han dom der og drev ut de griske pengevekslerne. Som en fullkommen parallell til dette kom Jesus til sitt åndelige tempel for å holde dom tre og et halvt år etter at han var blitt konge i himmelen. (Mark. 11: 11, 15—17) Han rettet først oppmerksomheten mot dem av sine trofaste etterfølgere som var døde, innbefattet sine trofaste apostler. Av hvilken grunn? Apostelen Paulus forklarte dette i 1 Tessalonikerne 4: 16 da han skrev: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.»
16. Hvem blir omtalt i Åpenbaringen 14: 13?
16 Men hvordan forholder det seg med dem av hans åndelige brødre som tok del i forkynnelsen etter den tid og så døde? Det er om dem det sies i Åpenbaringen 14: 13 at de dør i Herren, for de blir forent med ham ved likheten med hans død, slik at de kan bli forent med ham ved likheten med hans oppstandelse. Det kan sies at de blir begravd med ham ved en dåp til hans død. (Rom. 6: 3—5) Selv om det ikke er gledelig å måtte dø, er de lykkelige. Hvorfor er de det? Grunnen er at de ikke behøver å sove i døden og vente på Herren Jesu komme i Rikets herlighet, slik de trofaste apostler og andre trofaste fra de forløpne århundrer måtte gjøre.
17. Hvordan beskriver apostelen Paulus den forandring Kristi åndelige brødre må gjennomgå?
17 Da Jesus døde for 1900 år siden, måtte han sove i døden i deler av tre dager. (1 Kor. 15: 20) Hans etterfølgere opplever det Jesus opplevde, for de «blir gjort lik med ham i hans død», slik at de kan bli gjort lik med ham i hans oppstandelse. (Fil. 3: 10) Deres leder «led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden». (1 Pet. 3: 18) Hans etterfølgere får derfor en åndelig, himmelsk oppstandelse, som ikke kan ses av menneskelige øyne. De opplever det apostelen Paulus forutsa: «Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.» — 1 Kor. 15: 51—54.
18. Hva vil det si at de døde i Herren skal «hvile fra sitt arbeid [strev, NW] for deres gjerninger følger med dem»?
18 «Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid [strev, NW]; for deres gjerninger følger med dem.» Da de var på jorden, arbeidet de hardt i tjenesten for Jehova på hans akerland, og de gjorde dette under ufullkomne forhold og i ufullkomne, kjødelige legemer. Etter at de er blitt oppreist og har fått udødelighet i himmelen, fortsetter de straks sin tjeneste for Riket og inntar sin plass sammen med Guds lam på det himmelske Sions berg, og det strev de har hatt, den forfølgelse de har utholdt, og den død de har erfart, er ikke for noe å regne mot den store glede de for alltid har gått inn til i himmelen. Apostelen uttrykte det slik: «For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» — Rom. 8: 18.
19. a) Er levningen av de salvede de eneste som blir høstet? b) Hvordan ble dette vist?
19 Men høsten var på ingen måte fullført, for til da var bare førstegrøden blitt samlet inn. Ingen høst ender med innsamlingen av førstegrøden. Enhver høsts førstegrøde skulle ifølge Guds lov til Israel ofres til Gud i hans tempel. Denne høsts førstegrøde er på samme måte Guds eiendom. (1 Pet. 2: 9) Men det var flere han skulle høste. Ytterligere tusener hørte det gode budskap om det opprettede rike og begynte å slutte seg til den avtagende salvede levning i forkynnelsesarbeidet. Men disse forsynte seg ikke av emblemene under Herrens aftensmåltid som åndelige brødre av Jesus Kristus. De viste ikke på noen måte at de hadde fått et himmelsk håp ved å bli født av Guds ånd, men ga uttrykk for at de håpet å få leve i det jordiske paradis, som nå ble vigd større oppmerksomhet. — Rom. 8: 16, 21—23.
20. a) Hvilket nytt syn på forkynnelsesarbeidet fikk en i 1931? b) Hvilken forståelse fikk en i 1935?
20 I 1931 antok den salvede levning det bibelske navnet Jehovas vitner. Det året ble oppmerksomheten rettet mot et arbeid som var forbundet med innsamlingen av de salvede, nemlig et arbeid med å ’sette tegn’. En forsto da ut fra Esekiels profeti, kapittel 9, at det fantes mange andre som sukket over de vederstyggelige ting som fant sted blant de uekte kristne i kristenheten, og at Kristi åndelige brødre skulle sette et tegn i deres panne for å vise at disse tilba Jehova og var kongen Jesu Kristi undersåtter. Oppmerksomheten ble med andre ord nå rettet mot et stort undervisningsarbeid. I 1935 fikk en forståelse av at den ’store skare’ som blir beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17, er en jordisk klasse av gudfryktige mennesker, som skulle bli utfridd av Babylon den store.
21. Hva ga denne nye forståelse mulighet til, og hva har den ført til?
21 Dette førte til stor lykke og glede for Rikets forkynnere og ga en talløs «stor skare» over hele jorden mulighet til å oppnå lykke. Den siste del av høsten har betydd at ytterligere hundretusener er blitt samlet inn. Dette er de «andre får», som hyrden Jesus Kristus omtalte profetisk i Johannes 10: 16, «som ikke hører til denne sti», den «lille hjord» av arvinger til Riket, men som har utsikter til å få evig liv i lykke på jorden. Vi kan nå se at et overveldende flertall av dem som forkynner det gode budskap om Riket, tilhører de «andre får», for da Herrens aftensmåltid den 16. april 1965 ble feiret over hele verden, hadde tallet på dem som forsynte seg av emblemene, brødet og vinen, sunket til 11 550, mens tallet på alle de får-lignende mennesker som regelmessig forkynner budskapet om Riket, hadde økt til 1 034 268. — Matt. 25: 31—40.
22. a) Hva er i beredskap for dem som blir samlet inn, etter at høsten er blitt fullført? b) Hvor tjener de «andre får», som nå blir innsamlet?
22 Det kan ikke herske noen tvil om at høstarbeidet nå er i ferd med å nå sitt høydepunkt. Snart vil jorden bli høstet både for alle Rikets barn, de salvede Rikets arvinger, og for den store skare av «andre får», som skal komme ut av Babylon den store, og som hyrden og kongen Jesus Kristus skal føre trygt gjennom ødeleggelsen av denne tingenes ordning og inn i den nye tingenes ordning, ’de nye himler og den nye jord’. (2 Pet. 3: 13) Jehova Gud viser dem sin kjærlighet. Han bruker dem til å tjene ham i hans tempel sammen med hans «førstegrøde», Kristi salvede, åndelige brødre. (Jak. 1: 18) I fortiden ble medlemmene av den ’store skare’ forbilledlig framstilt ved dem av de ikke-jødiske nethinim, slaver og slavinner, sangere og sangerinner og «Salomos tjeneres barn» som fulgte den jødiske levning som forlot Babylon og vendte tilbake til det lovte land i 537 f. Kr. etter at Kyros hadde utstedt sitt dekret om løslatelse. — Esras 1: 1—6; 2: 43—58, 64—70.
23. Hvem vekker høsten glede hos, og hvorfor?
23 For et omfattende høstarbeid Jehova Gud fullfører på sitt store akerland, verden! Den innsatte konge Jesus Kristus og hans høstfolk, englene, vil med stor omhu samle inn all hveten. For en velsignelse og glede det betyr for dem som hjelper til under høsten ved å forkynne det gode budskap om Riket her på jorden, på Guds akerland! For en glede de som nå blir samlet inn, erfarer fordi de hjelper til under høstarbeidet og får utsikter til å leve evig i fullkommenhet og lykke i den nye tingenes ordning! Men framfor alt føler den store akerlandets Eier og høstens Herre den største glede ved å se sin hensikt bli gjennomført og ved å gi evig liv til dem som hører det gode budskap og viser at de er av det slag som kan bli høstet og ført inn i hans forrådshus med evige velsignelser.
24. Hva finner alltid sted etter at grøden er blitt samlet inn, og hvilket profetisk syn kommer til å bli behandlet i dette bladet?
24 Men etter enhver høst blir kornet tresket eller druene presset. Åpenbaringen beskriver dette også og gir et profetisk syn av det som skal skje etter at all høstens grøde er blitt samlet inn. Dette vil bli behandlet i senere numre av Vakttårnet.