Kapittel 24
Jehovas hensikt gjennomføres
1, 2. a) Hvilken hensikt har Jehova med sine fornuftutstyrte skapninger? b) Hvem utgjorde Guds forente familie av tilbedere? c) Hvilket spørsmål blir stilt med tanke på oss?
AT ALLE fornuftutstyrte skapninger skal bli forent i den sanne tilbedelse og få Guds barns herlige frihet — det er Jehovas vise og kjærlige hensikt. Det er også dette alle de som elsker rettferdighet, oppriktig ønsker å få oppleve.
2 Jehova begynte å gjennomføre denne storslagne hensikt da han tok fatt på sin skapergjerning. Hans første skapning var en Sønn, en som viste seg å være «en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen». (Hebr. 1: 1—3) Han var enestående i den forstand at det bare var Gud som skapte ham. Ved ham ble andre sønner skapt — først engler i himmelen, deretter mennesket på jorden. (Job 38: 7; Luk. 3: 38) Alle disse sønnene utgjorde en familie. Jehova var Gud for dem alle. Han var universets Overherre. Og han var deres kjærlige Far. Er han også din Far? For et dyrebart forhold det kan være!
3. a) Hvorfor har ingen av oss vært Guds sønner fra fødselen av? b) Hvilken kjærlig foranstaltning traff Jehova med tanke på Adams etterkommere?
3 Vi må ikke desto mindre se den kjensgjerning i øynene at da våre første menneskelige foreldre ble dømt til døden som forsettlige syndere og ble vist ut av Eden, ville ikke Gud lenger kjennes ved dem. De sluttet å være en del av Jehovas universelle familie. (1. Mos. 3: 22—24; jevnfør 5. Mosebok 32: 4, 5.) Fordi vi er etterkommere etter synderen Adam, blir vi alle født med syndige tilbøyeligheter. Vi kan ikke hevde at vi er Guds sønner bare på grunnlag av at vi er født som mennesker. Men Jehova visste at noen av Adams etterkommere ville elske rettferdighet. I sin kjærlighet sørget han for at de kunne få del i «Guds barns herlige frihet». — Rom. 8: 20, 21. NW.
Israels begunstigede stilling
4. a) På hvilket grunnlag var israelittene Guds «sønner»? b) Hva innebar dette ikke?
4 Omkring 2500 år etter Adams skapelse gav Jehova på nytt noen mennesker det privilegium å bli hans sønner. I harmoni med den pakt han hadde inngått med Abraham, utvalgte han Israel til å være sitt folk. Derfor sa han til farao i Egypt: «Israel er min . . . sønn.» (2. Mos. 4: 22, 23; 1. Mos. 12: 1, 2) Senere gav han Israel sin lov på Sinai-fjellet, gjorde dette folket til en nasjon og brukte det i forbindelse med sin hensikt. Ettersom dette folket var Jehovas «eiendomsfolk», ble de omtalt som «sønner» av Gud. (5. Mos. 14: 1, 2; Jes. 43: 1) Og fordi Jehova handlet spesielt med noen enkeltpersoner i denne nasjonen, omtalte han dem som sønner. (1. Krøn. 22: 9, 10) Denne status var basert på deres paktsforhold til Gud. Det betydde imidlertid ikke at de fikk del i den herlige frihet som Adam hadde hatt som en sønn av Gud. De var fortsatt i trelldom under synd og død.
5. Hvordan mistet Israel sin spesielle stilling innfor Gud?
5 Men som sønner stod de i et begunstiget forhold til Gud. De var også forpliktet til å respektere sin Far og til å handle i samsvar med hans hensikt. Jesus understreket hvor viktig det var at de oppfylte den forpliktelsen. (Matt. 5: 43—48, NW; Mal. 1: 6) Men jødene unnlot som nasjon betraktet å gjøre dette. I det siste året Jesus tjente her på jorden, sa de jødene som forsøkte å drepe ham: «Vi har en far, det er Gud.» Men da påpekte Jesus at deres gjerninger og deres ånd viste at deres påstand var uriktig. (Joh. 8: 41, 44, 47) I år 33 opphevet Gud lovpakten, og grunnlaget for det spesielle forhold som Israel hadde nytt godt av, opphørte. Likevel sluttet ikke Jehova å ha noen blant menneskene som han godkjente som sønner.
Jehova forener sitt folk
6. Hvilken «administrasjon» omtalte Paulus i Efeserne 1: 9, 10 (NW) og hva er formålet med den?
6 Apostelen Paulus skrev til de kristne i Efesos om det program Jehova har med tanke på å forene sitt folk. Det er ved denne ordning de som viser tro, kan bli medlemmer av Guds familie. Paulus sa: «[Gud] gjorde oss kjent med sin viljes hellige hemmelighet. Den er i samsvar med hans gode hensikt, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon [husholdning eller forvaltning] ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden.» (Ef. 1: 9, 10, NW) Denne «administrasjon» er knyttet til Jesus Kristus. Ved ham blir mennesker ført inn i et godkjent forhold til Gud. Noen får utsikter til å oppnå liv i himmelen, mens andre får utsikter til å leve på jorden. De kan nå tjene i forening med trofaste engler, som er Guds sønner.
7. Hva er «det som er i himlene»? Hva betyr det at de blir samlet inn for dem?
7 Oppmerksomheten ble først, fra pinsedagen i år 33, viet «det som er i himlene», det vil si de som skulle bli medarvinger med Kristus til det himmelske rike. På grunnlag av deres tro på Jesu offer ble de «erklært rettferdige» av Gud. (Rom. 5: 1, 2, NW) De ble så «født på ny» eller frembrakt som sønner av Gud med utsikter til å få leve i himmelen. (Joh. 3: 3; 1: 12, 13) Gud inngikk den nye pakt med dem. Med tiden skulle både jøder og hedninger tas inn i denne pakten. Det samlede antall skulle være 144 000. — Gal. 3: 26—29; Åp. 14: 1.
8. Hvordan er det forhold Rikets arvinger står i til sin Far, sammenlignet med det forhold jøder under Moseloven stod i til ham?
8 Selv om de som er igjen av det himmelske rikes arvinger, fortsatt er ufullkomne mens de er i kjødet, står de i et dyrebart og fortrolig forhold til Faderen. Paulus skrev: «Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper ’Abba, Far!’ Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.» (Gal. 4: 6, 7) Det arameiske ordet «Abba» betyr «far», men det er et tiltaleord som uttrykker hengivenhet. Det er et slikt ord som et lite barn bruker om sin far. På grunn av Jesu offers overlegenhet og Guds egen ufortjente godhet står disse åndssalvede kristne i et mer fortrolig forhold til Gud enn det var mulig for noe ufullkomment menneske under loven å gjøre. Men det som ligger foran dem, er enda mer storslagent.
9. Hvordan oppnår de å bli sønner helt og fullt?
9 Hvis de fortsetter å være trofaste helt til døden, blir de helt og fullt sønner ved at de blir oppreist til udødelig liv i himmelen. Der vil de få det privilegium å tjene forent for Guds ansikt. Bare et forholdsvis lite antall av disse Guds sønner er fortsatt på jorden. — Rom. 8: 14, 23; 1. Joh. 3: 1, 2.
Innsamlingen av «det som er på jorden»
10. a) Hva er «det som er på jorden»? Siden når er de blitt samlet inn som forente tilbedere? b) Hvilket forhold står de i til Jehova?
10 Den samme «administrasjon» som gjør det mulig for mennesker å bli samlet inn til Guds familie med tanke på at de skal få leve i himmelen, vier også «det som er på jorden» oppmerksomhet. Særlig siden 1935 er mennesker som har vist tro på Kristi offer, blitt samlet inn med tanke på at de skal få leve evig på jorden. Sammen med resten av de salvede opphøyer de Jehovas navn og tilbedelsen av ham. (Sef. 3: 9; Jes. 2: 2, 3) Med dyp respekt tiltaler de også Jehova som «Far», for de anerkjenner ham som livets kilde. De gjør seg oppriktige anstrengelser for å gjenspeile hans egenskaper, noe han venter at hans sønner skal gjøre. De står i et godkjent forhold til ham på grunnlag av sin tro på Jesu utgytte blod. (Matt. 6: 9; Åp. 7: 9, 14) Men de vet at gleden ved å være fullstendig anerkjent av Gud som hans barn ennå hører framtiden til for deres vedkommende.
11. a) Hva lover Romerne 8: 19—21 (NW) menneskeheten? b) Hva innbefatter «Guds sønners åpenbarelse», som menneskene venter på «med spent forventning»?
11 Som det fremgår av Romerne 8: 19—21 (NW), venter de spent på «Guds sønners åpenbarelse». Da vil nemlig tiden være inne til at disse medlemmene av den menneskelige skapning skal «bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen». Denne «åpenbarelse» vil finne sted når mennesker her på jorden ser beviser for at Guds åndssalvede sønner som har fått sin himmelske belønning, har gått til handling sammen med Jesus Kristus. Dette vil komme til uttrykk når hele den ugudelige tingenes ordning blir tilintetgjort. Deretter følger Kristi tusenårige styre, som skal velsigne menneskeheten. Da skal disse ’Guds sønner’ tjene som konger og prester sammen med ham. — Åp. 2: 26, 27; 20: 6.
12. Hvilken lovprisning vil de seierrike, åndssalvede Guds sønner istemme etter den store trengsel? Hva innebærer den?
12 Så befriende det vil være når den store trengsel er over! Da vil de av Guds sønner som er blitt forent med Kristus, samstemmig lovprise Gud med dette gledesropet: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.» (Åp. 15: 3, 4) Ja, hele menneskeheten, som består av mennesker av alle tidligere nasjoner, kommer til å bli forent i tilbedelsen av den sanne Gud. De som har vært i minnegravene, kommer også til å bli oppreist og få anledning til å slutte seg til det koret som lovpriser Jehova.
13. Hvilken vidunderlig frihet vil de som overlever den store trengsel, straks få glede seg over?
13 Satan Djevelen skal ikke lenger være «denne verdens gud». Tilbedere av Jehova her på jorden vil ikke lenger måtte kjempe mot Satans onde påvirkning. (2. Kor. 4: 4; Åp. 20: 1—3) Falsk religion kommer ikke lenger til å gi et galt bilde av vår kjærlige Gud og øve en splittende innflytelse. Den sanne Guds tjenere kommer ikke lenger til å bli urettferdig behandlet og utnyttet av de styrende. For en vidunderlig frihet det vil innebære for dem som overlever den store trengsel!
14. Ved hjelp av hva vil de bli befridd for synden og dens virkninger?
14 Jesus Kristus, som er «Guds lam, som bærer verdens synd», vil anvende verdien av sitt offer for å slette ut alle tidligere synder som menneskene har begått. (Joh. 1: 29) Da Jesus var på jorden, sa han til en person at hans synder var tilgitt. Og ved den samme anledning helbredet han ham som bevis for at syndene var tilgitt. (Matt. 9: 1 — 7) På samme måte vil han i sin himmelske stilling på mirakuløs måte helbrede de blinde, de døve, de stumme, de uføre, de sinnslidende og dem som har andre sykdommer. Alle som villig og lydig gradvis lar seg forme i samsvar med Guds rettferdige veier, vil få erfare at «syndens lov» blir fullstendig opphevet i dem. Derved vil alle deres handlinger, tanker og hjertes ønsker være til behag både for dem selv og for Gud. (Rom. 7: 21—23; jevnfør Jesaja 25: 7, 8 og Åpenbaringen 21: 3, 4.) Før tusenårsriket er slutt, vil de ha blitt hjulpet til å oppnå fullkommenhet. De vil ha blitt fullstendig syndfrie og befridd for syndens sørgelige virkninger. Da kommer de til å gjenspeile ’Guds bilde og avbilde’ på rette måte midt i et jordisk paradis som omfatter hele jorden. — 1. Mos. 1: 26.
15. Hva vil Kristus gjøre når de 1000 år er endt, og av hvilken grunn?
15 Når Kristus har løftet menneskene opp til fullkommenhet, vil han gi tilbake til Faderen den myndighet som han har fått med tanke på gjennomføringen av dette arbeid. Som det står i 1. Korinter 15: 28: «Når så alt er underlagt ham [Sønnen], skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.»
16. Hva kommer alle fullkomne mennesker nå til å bli satt på? Hvorfor?
16 Nå får de fullkomne menneskene anledning til å vise at de virkelig ønsker å tjene den eneste levende og sanne Gud for alltid. Før Jehova adopterer dem som sine sønner gjennom Jesus Kristus, vil han sette dem på en endelig prøve. Satan og hans demoner vil bli sloppet løs fra avgrunnen. Dette vil ikke føre til noen varig skade for dem som virkelig elsker Jehova og er lojale mot ham, universets Overherre. Men alle som blir illojale og blir forledet til å være ulydige mot Jehova, vil bli tilintetgjort for bestandig sammen med den opprinnelige opprører og hans demoner. — Åp. 20: 7—10.
17. Hvilken situasjon vil nå på nytt gjøre seg gjeldende blant alle Jehovas fornuftutstyrte skapninger i samsvar med Jehovas hensikt?
17 Alle som består den endelige, avgjørende prøve, vil Jehova nå i sin kjærlighet adoptere som sine sønner gjennom Kristus. Da vil de fullt ut få del i «Guds barns herlige frihet». (Rom. 8: 21, NW) Endelig blir de en del av Guds universelle, forente familie. Jehova vil for alltid være deres eneste Gud, universets Overherre, og deres kjærlige Far. Da vil alle i himmelen og på jorden igjen være forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud.
Repetisjonsspørsmål
● Hvilket forhold stod alle Jehovas tilbedere i til Jehova før opprøret i Eden?
● Hvilket ansvar påhviler dem som er Guds sønner?
● Hvem er Guds sønner i dag? Hvem kommer til å bli Guds barn i framtiden, og hvilken forbindelse har det med Jehovas hensikt, som går ut på å forene alle i tilbedelsen av ham?