ting som får oss til å synde, og spesielt er dette tilfelle med svakheten i vårt eget kjød.

Hvorfor er det slik? Det har med arv å gjøre. Til å begynne med hadde ikke våre første foreldre, Adam og Eva, dette problemet. De var fullkomne og kunne treffe likevektige, fornuftige avgjørelser hva synd angår. Men de traff et urett valg, besluttet å gjøre opprør mot Gud, og opplevde dermed et fall fra fullkommenhet til ufullkommenhet. På grunn av dette gav de alle sine barn en arv som består av syndige, urette tendenser. Apostelen Paulus forklarte det slik: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Rom. 5: 12.

Selv om vi har all verdens gode motiver, kan vi derfor ikke unngå å synde. Hvorfor ikke? Apostelen Paulus bekjente selv: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom. 7: 19) Vi har alle det samme problemet.

Dette har vært katastrofalt for menneskeheten. Menneskenes aller beste forsetter er blitt gjort til intet av deres egen ufullkommenhet. Selviskhet og griskhet fører til forurensning, fattigdom og urettferdighet. Mistenksomhet og mistillit skaper ustabile forhold både internasjonalt og i den enkelte familie. Korrupsjon og forbrytelser hindrer fremskritt i mange land. Og det er lite vi mennesker kan gjøre ved det.

Og i tillegg har vi så regelen i Romerne 6: 23, som på grunn av vår syndighet henger som en illevarslende sky over hodet på oss: «Syndens lønn er døden.» Det finnes ikke noe vi kan gjøre av egen kraft for å unngå å lide dødsstraff på grunn av våre synder, for vi kan ikke gjøre noe for helt å unngå at vi synder. Vi er i det store og hele blitt offer for vår egen ufullkommenhet.

Er det så ikke noe som kan gjøres ved det? Skal menneskenes svakheter alltid hindre dem i å virkeliggjøre sine inderligste drømmer og forhåpninger? Nei. Det finnes en som kan hjelpe oss. Etter at apostelen Paulus har bekjent hvordan han personlig er ute av stand til å unngå å falle i synd, fortsetter han med å si: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» Og hva svarer han? «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom. 7: 24, 25) Ja, det er når vi innser hvor fullstendig vi er i syndens vold, og hvor hjelpeløse vi er når det gjelder å kunne frelse oss selv, at vi setter pris på den store kjærlighet og omsorg som er vist oss av Gud, som har hjulpet oss. Men hvordan har han gjort det?

Graham frykter Harmageddon

I EN tale på baptistenes verdenskongress i Toronto utbrøt evangelisten Billy Graham: «Gud, fri oss fra Harmageddon-krigen . . . for det er den vi går i møte.» Spaltisten Dick Beddoes i avisen The Globe and Mail, som gjengav uttalelsen, bemerket også at Graham betrakter Harmageddon som en krig mellom supermaktene.

Bibelen viser imidlertid tydelig at Harmageddon ikke er en krig mellom nasjonene. Harmageddon er Guds krig mot alle verdens militariserte nasjoner. I Åpenbaringen 16: 14—16 blir den omtalt som «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Ingenting, ikke engang inntrengende bønner, kan avverge denne krigen, for det er Guds erklærte vilje at den skal komme. (Sef. 3: 8; Åp. 19: 17—21) Denne Guds krig kommer for all framtid til å fastslå Guds rett til å herske, og den vil innføre virkelig fred og sikkerhet ved å fjerne organisasjoner og enkeltpersoner som motarbeider Guds rettferdige styre. Bare på denne måten ’vil de tålsomme arve jorden’. — Sal. 37: 11; Matt. 5: 5.

Graham burde følgelig be om at Harmageddon må komme, for det betyr at ’Guds rike vil komme’, slik at ’Guds vilje kan skje på jorden som i himmelen’. (Matt. 6: 10) Når det skjer, vil Guds rike «knuse og gjøre ende på alle de andre rikene [som mennesker har bygd opp], men selv skal det bestå i evighet». — Dan. 2: 44.