Hvorfor vi alle bør vedta en resolusjon

DET stevnet som i fjor ble holdt for gudfryktige mennesker fra mange land, hadde mottoet «Det evige gode budskap». Det var av verdensomfattende karakter, for i løpet av ti uker (fra 30. juni til 8. september) ble det holdt i 24 byer nord og sør for ekvator, over hele jorden. Mange hundre som overvar New York-stevnet i denne serie stevner, dro østover for å overvære de etterfølgende stevner i mange land, til og med det siste stevne som ble holdt i det samme landet som det første, slik at det i virkeligheten ble ett, sammenhengende stevne hvor hovedvekten ble lagt på «det evige gode budskap». Alt i alt var det forkynnere av dette gode budskap fra 161 nasjoner til stede ved denne serie stevner som ble holdt jorden rundt.

 1. Hva er vi vitne til på jorden i vår tid?

ET SLIKT verdensomfattende stevne som dette henleder på en iøynefallende måte alles oppmerksomhet på det faktum at det er en bemerkelsesverdig, uimotståelig strøm som går rundt hele jorden. Den er en av de to strømmer som går rundt jorden. De har forskjellig mål og går i forskjellig retning, og de blir drevet framover av overmenneskelige, usynlige krefter. Det ligger nemlig mer i det som skjer på jorden, enn det menneskene kan se med sitt naturlige øye.

 2. På hvilken måte overgår Bibelens visdom langt denne verdens visdom?

² Mennesker som er fylt av denne verdens visdom, kan nok smile nedlatende av den uttalelse at krefter som er høyere enn menneskene og usynlige for dem, bevisst leder de to motsatte strømmene blant menneskene. Slike verdsligvise mennesker vet at det er en utbredt tro at det finnes såkalte «ånder som er frigjort fra legemet» til mennesker som engang levde på jorden, og de forkaster en slik tro som noe som ikke er vitenskapelig bevist. Mange tusen år før den moderne vitenskap ble til, lærte og beviste imidlertid Den hellige skrift, Bibelen, tydelig at slike «ånder» ikke eksisterer, for alle døde mennesker er døde, det vil si livløse, ubevisste og uvirksomme. Hvis døde mennesker skal få liv igjen, kan det derfor bare skje ved en oppstandelse av døde, dødelige menneskesjeler og ikke ved at såkalte «ånder som er frigjort fra legemet», blir ikledd kjød. Samtidig lærer Bibelen at det finnes fornuftutstyrte, overmenneskelige ånder, demoner, hvis onde innflytelse og virksomhet menneskene må være på vakt mot.

 3. Hvilken fornuftig advarsel ga Paulus de kristne i Efesos for 1900 år siden?

³ For 1900 år siden forkynte den kristne apostel Paulus i om lag tre år i byen Efesos i Asia, hvor den mytiske Artemis eller Diana ble tilbedt som gudinne i et tempel som var et av fortidens sju undere. Dette førte til at mange efesere som tok ved troen, laget et bål og brente for alles øyne sine bøker som omhandlet magiske kunster, bøker til en samlet verdi av «femti tusen sølvpenninger», det vil si tusenvis av kroner i våre penger. Senere advarte apostelen Paulus i et brev disse troende i Efesos mot demonene, de onde, fornuftutstyrte åndene. Paulus skrev: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.» — Ef. 6: 11, 12.

 4. Hvordan bekrefter uttalelser av Kristus Jesus og Paulus at ondskapens ånde-hær driver sin virksomhet på jorden?

⁴ Det eksisterer virkelig en slik «ondskapens ånde-hær i himmelrommet» selv om disse åndene er usynlige for oss, og de vitenskapelige framskritt som er blitt gjort nå i atom- og romalderen, har ikke ført til at de er blitt utslettet. Ikke engang de vitenskapelige bedrifter som er utført av de mest opplyste land, har redusert det tvingende behov for å være væpnet i åndelig henseende for å kunne føre en seierrik kamp mot disse makter, som er mektigere enn «blod og kjød». Den moderne vitenskap har ikke kunnet hindre «djevelens listige angrep». Apostelen Paulus omtaler Djevelen som «denne verdens gud», «den ånd som nå er virksom i vantroens barn». (2 Kor. 4: 4; Ef. 2: 2) Jesus Kristus, kristendommens grunnlegger, kalte Djevelen «denne verdens fyrste», og han ble selv fristet av Djevelen og måtte kjempe mot ham med Guds åndelige rustning. (Joh. 12: 31; 14: 30; Matt. 4: 1, 8—11) Djevelen blir også kalt «de onde ånders fyrste», og det betyr at han er fyrste for «ondskapens ånde-hær i himmelrommet». (Matt. 12: 24—27) Ettersom han er «denne verdens gud» og også «denne verdens fyrste», leder han og hans onde ånder fra det usynlige den største av de to strømmene blant menneskene i vår tid.

 5. a) Hvilke andre ånder er det som også virker i åndeverdenen, og hvem er deres Skaper? b) Kan de være til noen hjelp for rettferdige mennesker nå?

⁵ Det finnes imidlertid også ånder i himmelrommet som er gode, rettferdige, rene og hellige, og som ikke befatter seg med magiske kunster. De er ikke under Satan Djevelens ledelse. Deres hersker er Skaperen, universets Gud, og de er hans hellige engler som tjener foran hans trone. De er like virkelige som Djevelen og hans onde ånder, men angående de hellige engler er det skrevet: «Er de ikke alle ånder til offentlig tjeneste, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?» (Heb. 1: 13, 14, NW) Ønsker vi å bli hjulpet av disse «ånder til offentlig tjeneste»? Ønsker vi å høste gagn av deres tjeneste? Det at vi nyter godt av deres hjelp og tjeneste, betyr frelse for oss i Guds rettferdige, nye tingenes ordning som nå er så nær. I motsetning til de onde ånder som har Satan Djevelen som sin hersker, er disse engler eller «ånder til offentlig tjeneste» underlagt Kongen Jesus Kristus, som da han var et fullkomment menneske på jorden, sa angående vår tid: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre.» (Matt. 25: 31, 32) Denne profeti av Jesus viser at englene kommer til å ta del i dette arbeidet med å skille menneskene fra hverandre.

 6. Hvilket valg er vi stilt overfor i denne domstid, og hvilken tid nærmer seg nå raskt og sikkert?

⁶ Den siste boken i Bibelen, Apokalypsen eller Åpenbaringen, gir oss forskjellige billedlige beskrivelser av de viktige roller som de onde ånder på den ene side og de hellige engler på den annen side spiller i forbindelse med menneskenes anliggender i vår tid. Vi blir enten ledet av de onde ånder eller av de hellige engler. Vi kjemper enten mot de onde ånder og Djevelens, deres herskers, listige angrep eller mot de hellige engler og deres hersker, Kongen Jesus Kristus. Vi er under dom, for dette er en doms tid. Hvem er vi for? Hvem er vi imot? Vi kan ikke ignorere det faktum at denne dom nå pågår. Vi kan ikke vedbli å være uvitende og samtidig kjempe mot Djevelen og hans onde ånder. Vi kan ikke vedbli å være uvitende og samtidig bli ledet av Kongen Jesus Kristus og hans engler. Den tid nærmer seg nå raskt og sikkert da atskillelsesarbeidet blant alle folkeslag vil være fullført og Kongen Jesus Kristus vil si til dem som har unnlatt å følge den rette handlemåte: «Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» (Matt. 25: 41) Den bibelske boken Åpenbaringen viser hvordan vi må handle hvis vi ønsker å samarbeide med de hellige engler under Kongen Jesu Kristi ledelse. Å følge en slik handlemåte vil bety at vi blir velsignet i stedet for å bli forbannet og ødelagt for bestandig.

 7. Hvilken handlemåte har de fleste mennesker fulgt siden Noahs tid, og hva har det ført til?

⁷ I dag lyder det en befaling fra himmelen om å tilbe Gud, Skaperen av himmelen, jorden og dens vann. (Åpb. 14: 6, 7) I de mange tusen år som har gått siden den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid, har menneskene vendt ryggen til Skaperen og forsøkt å opprette stabile, ordnede forhold på jorden. For å skape ro og orden på jorden har de opprettet menneskelige styreformer, menneskelige ordninger. Disse har imidlertid hatt mange vanskeligheter å kjempe med, vanskeligheter som har tiltatt i en slik grad at de nå har nådd et høydepunkt, og for å opprettholde disse styreformene forlanger myndighetene at folket skal tilbe staten. De har også opprettet et internasjonalt forbund av nasjoner for å opprettholde fred og sikkerhet blant nasjonene og hindre menneskeslekten i å begå selvmord. De som tilber slike menneskelige ordninger, er ikke velsignet med liv, fred, velstand og lykke, men de lider av en åndelig sykdom som lik en farlig byll fører til døden. — Åpb. 16: 2.

 8. Hvordan er det nå tydelig at de tilsynelatende stabile regjeringer blir kraftig rystet?

⁸ De forhold som har vært på jorden i flere tusen år under de tradisjonelle, religiøst påvirkede politiske styreformer, har skapt misnøye blant menneskene og ført til at radikale makter har oppstått. Disse har med stor kraft kastet seg mot de tilsynelatende stabile regjeringer, lik ville havsbølger som kaster seg mot klippekledde strender og odder. Siden 1914 har de forårsaket veldige revolusjoner, store politiske omveltninger, og de truer nå hele menneskeheten med sine planer om å sikre seg verdensherredømmet. De klarer å opprettholde blant menneskene en tilstand som er preget av uro, usikkerhet og frykt, men de kan ikke gi folket liv. Det er en politisk bevegelse som fører til døden, og som er like lite livgivende som det størknede blodet av en død mann. Alle som blir revet med av denne politiske bevegelse, kommer til å dø. — Åpb. 16: 3.

 9. Hvordan har menneskene forkastet Guds nye ordning som gir løfte om liv, og hva vil det til slutt føre til?

⁹ I stedet for å vende seg til det livgivende Guds Ord, som blir forkynt av Jehovas vitner, velger menneskene egenrådig og stolt å sette sin lit til menneskelige ’vannkilder’ og drikke av dem for å oppholde livet. De forkaster Jehova Gud som Kilden til det de virkelig trenger for å oppnå evig liv i en rettferdig, ny tingenes ordning, og de fortsetter å drikke vann i form av menneskelige filosofier, menneskelagde religiøse tradisjoner, materialisme og materialistisk vitenskap. Fordi de er fylt med slike ting, har de tilsølt historiens blad med blod. Å drikke slikt vann er som å drikke blod. Det at de drikker det, vil føre til at Gud gir dem deres eget blod å drikke, for han vil la dem betale med sitt eget liv. — Åpb. 16: 4—7.

10, 11. Hvordan har menneskene lagt stor uvitenhet for dagen i forbindelse med sin tilbedelse, og hva nekter mange mennesker å gjøre trass i at det blir avslørt at deres tilbedelse er falsk?

¹⁰ Menneskene gleder seg over solen; og de nyter godt av dens lys og dens mange gagnlige virkninger, men de vil ikke anerkjenne solens Skaper som sin åndelige Sol, som kilden til det åndelige lys, og som den som leder dem bort fra syndens og dødens mørke. De forherliger mennesker og menneskelige organisasjoner som solen på deres politiske, sosiale, økonomiske og religiøse himmel og betrakter disse som kilden til deres opplysning, som solen som skal lyse opp i deres liv og sikre dem frihet, materiell velstand, en høyere moral og bedre sosiale kår. Men siden den første verdenskrigs slutt har denne «solen» som de har sett hen til i håp om at forholdene skulle bedre seg, brent dem med sine forskjellige former for undertrykkelse. På grunn av dette spotter de Guds navn, Jehova, og legger skylden på Skaperen for den sørgelige tilstand de befinner seg i, og ikke på de menneskene som forsøker å skinne ved det de foretar seg i forbindelse med verdens anliggender. De omvender seg ikke og gir ikke Jehova Gud ære når han avslører de menneskelagde ordninger som lar den brennende heten komme over dem. — Åpb. 16: 8, 9.

¹¹ Menneskene har opphøyd sine politiske systemer og satt dem på linje med Gud, og de hevder at deres herskere hersker ved guddommelig rett og ved Guds nåde, som om Gud, himmelens og jordens Skaper, var kilden til deres politiske systemer. De nekter å tro at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste» som helt siden Nimrods, Babylons første konges, tid har vært kilden til deres politiske riker. Det har vært en plage for dem at Jehovas vitner under englers ledelse har påvist ut fra Bibelen at det rike som verdenspolitikken er et uttrykk for, er blitt formørket og ikke nyter godt av det lys som følger med det å ha Guds gunst og velsignelse. Mennesker som setter sin lit til denne verdens politikk og forkaster Guds rike, spotter derfor Gud, og i sin ubotferdighet fortsetter de å være plaget av åndelige «byller». — Åpb. 16: 10, 11.

12. a) Hva vil til slutt skje med falsk religion, og hva vil ta dens plass? b) Er de politiske systemer i første rekke på marsj mot en tredje verdenskrig, eller hva er de på marsj mot?

¹² Den falske religions herredømme har ikke vært til noe gagn for menneskene. Akkurat som fortidens Babylon, som ble grunnlagt av Nimrod, lå på begge sider av elven Eufrat og så å si behersket den, har det store falske religionssystem som fortidens Babylon var et bilde på, behersket folkemassene og undertrykt og utnyttet dem i den hensikt å oppnå støtte og beskyttelse. Disse symbolske vann blir nå tørket bort, slik at dette store religionssystem blir liggende forsvarsløst og må vike plassen for Guds rike. De politiske konger på jorden er ikke for Guds rike ved hans Messias, som har den guddommelige rett til å herske over universet. De lytter til demonisk propaganda som kommer fra ’denne verdens usynlige fyrste’ og fra de politiske systemer som han har gitt makt til å herske over jorden. Kongene og deres hærer er følgelig under påvirkning av denne propaganda som er inspirert av demoner, og de marsjerer i forening framover, ikke i første rekke til en tredje verdenskrig med bruk av kjernefysiske våpen, men til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Det hebraiske navnet på slagmarken er Harmageddon. De føler det som en plage at Jehovas vitner gjør dem oppmerksom på at de under demoners, djevle-ånders, påvirkning kjemper mot den allmektige Gud, og at de kommer til å bli ødelagt i Harmageddon. — Åpb. 16: 12—16.

13. a) Hva er årsaken til alle de voldshandlinger og ugudelige gjerninger som blir begått i vår tid, og hva må derfor skje? b) Hvordan reagerer de politisk, religiøst og materialistisk innstilte mennesker på denne advarselen?

¹³ Menneskene i vår tid er ikke bare omgitt av den naturlige luften, men de er også omgitt av en dårlig åndelig atmosfære. De er fylt av denne verdens ånd, og verdens ånd er Satan Djevelens ånd. Dette er årsaken til all den vold og det falne kjøds ugudelige gjerninger som i så stor grad gjør seg gjeldende blant nasjonene i vår tid. Av den grunn kommer det menneskelige samfunn til å bli rystet som av et jordskjelv av en uhørt styrke, og menneskenes byer og politiske institusjoner kommer til å bli ødelagt og ikke være mer. Den tid har da kommet da den allmektige Gud vil ihukomme de onde gjerninger som er blitt begått av dette falske religionssystem, som ble forbilledlig framstilt av fortidens Babylon, og han vil gi det å drikke av hans beger den vin som vil gjøre det så døddrukkent at det aldri kommer til å våkne opp igjen. Dette forhåndsvarsel om denne gjerning som den allmektige Gud vil utføre, rammer de politisk, religiøst og materialistisk innstilte mennesker som hundre punds haglsteiner, men Jehovas vitner, som er under englers ledelse, må varsle menneskene om dette før jordskjelvet kommer i form av en katastrofe som det aldri har vært maken til. Det forbauser oss ikke at de hardt rammede menneskene spotter Jehova Gud for dette. Det viser bare at de er fylt av Djevelens ånd. — Åpb. 16: 17—21.

14. a) Hvor blir det gitt opplysning om disse fordømmelsene som er som plager, og hvem gir vi derfor æren for å ha gitt disse opplysningene? b) Hva er en fornuftig handlemåte nå, ettersom vi ikke ønsker å bli ledet av de onde ånder til å følge en handlemåte som vil føre til at vi blir blant dem som kjemper mot den allmektige Gud?

¹⁴ Disse tingene, som er som plager for denne verden, blir klargjort for oss i det 15. og 16. kapittel i Åpenbaringen som ble gitt til apostelen Johannes. Vi tar ikke selv æren for dette, men vi gir Gud æren gjennom Jesus Kristus og anerkjenner den rolle som Guds hellige engler spiller i denne forbindelse, noe som på en levende måte blir billedlig beskrevet i disse kapitlene i Åpenbaringen. Vi ønsker oppriktig å følge Guds hellige engler som er blitt utsendt for å lede oss. Vi ønsker ikke å bli tatt med i den strømmen som blir drevet framover av «ondskapens ånde-hær i himmelrommet», og derved være blant dem som kjemper mot den allmektige Gud i Harmageddon. Det er grunnen til at vi som er til stede ved disse stevnene som blir holdt jorden rundt, bør vedta en resolusjon.