Dommens dag for gudene

«Hvem er en Gud som du?» — Mi. 7: 18.

1. Hva tror de fleste på når det gjelder overmenneskelig intelligente vesener, selv om de benekter Jehovas eksistens?

I DAG er det flere og flere som sier: «Det finnes ingen Gud!» Uansett hvilken grunn de har for å si dette, sier Bibelen: «Dåren sier i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Gud.!» (Sal. 14: 1) Selv om mange benekter Jehova Guds eksistens, tror de fleste på utallige guder. Bare i India tror hinduene på mange hundre millioner av guder.

2. Hvem handler som Dommer nå da dommens dag har kommet for alle dem som kaller seg guder?

² Bibelen erkjenner at det er mange som kaller seg guder, eller som forsøker å gjøre seg til guder. Salme 82: 1, 6 sier: «Gud står fram i gudenes forsamling, blant guder holder han dom. Jeg har sagt: ’Dere er guder, Den Høyestes sønner er dere alle.’» Salme 97: 1, 7 sier: «[Jehova] er konge! . . . Til skamme blir alle som dyrker bilder, som roser seg av gagnløse guder. Alle guder må bøye seg for ham.» Når det gjelder alle disse gudene som menneskene tilber, blir det nå reist tvil om deres stilling som guder. Dommens dag har kommet for dem. Jehova dømmer.

3. Hvilket navn på en jødisk profet i det åttende århundre før Kristus var en utfordring til alle gudene i verden, og hvorfor?

³ I det åttende århundre før vår tidsregning levde det en profet hvis navn var en utfordring til alle gudene i verden. Hans navn var Mika, som betyr «Hvem er lik Jah?», det vil si, lik Jehova. — Mi. 1: 1; Jer. 26: 18.

4. Hvilket utfordrende spørsmål til alle dem som kalles guder, berører Mika og hans profetiske bok?

⁴ Profeten Mika stiller seg selv opp som en motsetning til folkene i hedningenasjonene og sier om seg selv og andre trofaste: «Alle folkene vandrer, hvert i sin guds navn; men vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» (Mi. 4: 5) Mot slutten av sin profetiske bok stiller Mika med rette det utfordrende spørsmålet: «Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk?» — Mi. 7: 18.

5. Hva har Jehova ifølge Mika 1: 2—4 i sinne å gjøre, og hvem lar han få vite dette?

⁵ Spørsmålet om hvem som er den sanne Gud, er av verdensomfattende betydning, og Jehova lar nå alle mennesker, særlig de som hevder at de representerer ham på jorden, få vite hva han har i sinne å gjøre. Dette fremgår tydelig av hans ord som er gjengitt i Mika 1: 2—4: «Hør, alle dere folkeslag! Lytt, du jord, og alt som finnes der! [Jehova] skal være vitne mot dere, vitne fra sitt hellige tempel. Se, [Jehova] går ut fra sin bolig, stiger ned og skrider fram over jordens høyder. Fjellene smelter under ham, og dalene slår sprekker, som voks når det smelter i ild, som vann når det styrter utfor stup.»

6. Hvordan forklarer Jehova betydningen av denne billedlige tale i Mika 1: 12; 2: 3, 4 og 4: 10?

⁶ I sitt videre vitnesbyrd forklarer Jehova betydningen av denne skremmende, billedlige tale og sier:

«Ulykke fra [Jehova] slår ned ved Jerusalems port.» (Mi. 1: 12) «Derfor sier [Jehova]: Jeg tenker ut en ulykke mot denne slekt, den kan dere aldri fri dere fra. Dere skal ikke lenger gå stolte omkring, for dette blir en ond tid. Den dagen skal de synge en nidvise og stemme i en klagesang over dere. ’Det er ute med oss, ’ skal de si, ’vi er herjet og ødelagt! Mitt folks jordlodd skifter eier. Å, han har tatt våre marker fra oss.’» (Mi. 2: 3, 4) «Skrik og vri deg, Sions datter, som en fødende kvinne, for nå . . . skal du komme til Babel.» — Mi. 4: 10.

7. Hvilket moderne motstykke bør vi ha i tankene når vi leser om hvorfor Jehova går til slike drastiske skritt, og særlig med hensyn til hvilke onde ting?

⁷ Når vi nå leser om hvorfor Jehova går til slike drastiske skritt, bør vi ha i tankene kristenheten i vår tid, for den er motstykket til det utro Israel på Mikas tid. I sitt offentlige vitnesbyrd sier Jehova: «Alt dette skjer fordi Jakob er falt fra, fordi Israel har syndet.» Blant de synder Jehova nevner, er tilbedelse på «offerhauger» (EN), i stedet for i templet i Jerusalem, og tilbedelse av ’gudebilder’. — Mi. 1: 5—7.

8, 9. a) Hvordan plyndret israelittene hverandre ifølge Mika 2: 1, 2 og 3: 1—3? b) Hvem tjente Mika som et synlig vitne for, og ved hjelp av hva?

⁸ Foruten dette nevner Jehova «dem som tenker ut urett» og dem som «planlegger onde gjerninger mens de ligger på sitt leie». Han sier videre: «De setter det i verk når dagen gryr, fordi det står i deres makt. De trår etter marker og røver dem, de vil ha hus og ta dem. De slår under seg mann og hus, bonden og hans eiendom.» (Mi. 2: 1, 2) «Skulle ikke dere vite hva som er lov og rett? Men dere hater det gode og elsker det onde. Dere flår huden av folk og river kjøttet av knokene. De eter kjøttet av mitt folk, flår skinnet av og knuser deres ben. De brer det ut som i en gryte, som kjøttet i en kjele.» — Mi. 3: 1—3.

⁹ Med disse ordene tjente Jehova som et «vitne» mot det gamle Juda rike. Hans profet Mika måtte tjene som hans synlige vitne, og dette var noe som krevde stort mot fra hans side, ja, stor åndelig styrke. Men Mika hadde det som denne tjenesten krevde. Hvordan det? Han forteller det med disse ordene: «Jeg er full av styrke, av [Jehovas] Ånd, av rett og kraft, så jeg kan tale til Jakob om det onde han har gjort, til Israel om hans synd.» — Mi. 3: 8.

10. På hvilken måte behandlet Israel Gud urettferdig, og i hvilken forstand var Mika ingen religiøs svekling?

¹⁰ Den samme ånd fra Jehova som gav Mika styrke til å kunngjøre det kraftige domsbudskapet muntlig, tilskyndte ham også til å skrive ned dette strenge budskapet fra den sanne Gud. Mika hadde noe som de falske profetene, seerne og spåmennene på den tiden ikke hadde, og han satt derfor inne med Jehovas «svar» på de nasjonale problemer, på «det onde» som Jakob gjorde, og Israels «synd». Mika hadde selv rettferdighetssans, og han forstod derfor at hans eget folk behandlet Gud urettferdig. De brøt ubarmhjertig Guds lov og overtrådte den nasjonale pakt de hadde inngått med ham gjennom mellommannen Moses. Mika er et godt eksempel for Jehovas kristne vitner i dag. Han var ingen religiøs svekling, men full av åndelig kraft og i stand til å identifisere synd som synd.

DE FALSKE GUDERS ANSVAR FOR FORHOLDENE

11. Hvem var ansvarlig for de dårlige moralske og religiøse forholdene i det gamle Israel og hvem er ansvarlig for dem nå i kristenheten?

¹¹ Det var ikke Jehova som var ansvarlig for de dårlige forholdene i Israel i gammel tid. Han er heller ikke ansvarlig for de dårlige moralske og religiøse forholdene i Israels motstykke i vår tid, kristenheten. De som var ansvarlige på Mikas tid, og de som er ansvarlige i dag, var og er «denne verdens gud», Satan Djevelen, og alle de demonguder som har sluttet seg til ham. (Matt. 4: 3, 4; 2. Kor. 4: 4) I samsvar med dette står det skrevet: «Alle folkene vandrer, hvert i sin guds navn.» (Mi. 4: 5) «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’.» (1. Kor. 8: 5) Alle disse falske gudene har gjort så stor skade de bare kan. Men nå er deres tid forbi.

12. Hvordan vil Jehova nå med all ønskelig tydelighet fullbyrde dommen over alle disse falske guder?

¹² Nå har den tid kommet da den allmektige Gud, Jehova, skal dømme dem og sette en stopper for alle deres former for tilbedelse som de har utøvd gjennom templer, prester, avguder eller gudebilder og ritualer og offer. Gjennom sin profet Mika gav Jehova uttrykk for sin uforanderlige hensikt når det gjaldt å gjøre dette overfor det gamle Israel, med disse ordene: «Trolldomsmidlene vil jeg ta fra deg, og tegntydere skal du ikke lenger ha. Dine gudebilder rydder jeg ut, dine steinstøtter tar jeg bort. Du skal ikke lenger bøye deg og tilbe det du selv har laget. Asjera-pælene river jeg opp, og byene legger jeg øde. I vrede og harme tar jeg hevn over folkeslag som ikke vil høre.» — Mi. 5: 11—14.

13. Siden når har den største avsløring av falske guder pågått, og hvorfor innbefatter dette kristenheten?

¹³ I løpet av de siste 100 år er denne verdens falske guder blitt avslørt. Dette gjelder også kristenhetens falske guder. Denne avsløringen har ikke hatt sitt sidestykke i nasjonenes historie siden Jerusalem ble ødelagt av babylonerne i år 607 f. Kr., det vil si omkring 109 år etter at profeten Mika avsluttet nedskrivingen av sin profeti. Den har innbefattet avsløringen av kristenhetens egen gud, den såkalte treenigheten, som består av tre guder i én. Disse tre guddommene sies å ha vært til like lenge og å være like evige og jevnbyrdige. Denne treenige guddommen blir av og til fremstilt som et menneske med tre hoder eller med et hode med tre ansikter. I kristenhetens templer, katedraler og kirker er det tydelig å se at det blir brukt menneskelagde bilder i tilbedelsen.

14. a) Hvem på jorden har spilt en fremtredende rolle i denne avsløringen? b) Når og hvordan antok Mika-klassen navnet «Jehovas vitner», og hva forpliktet den seg derved til?

¹⁴ Hvem er det som har utført det arbeid som består i å avsløre alle de falske gudene i denne verden nå i deres domstid? Det er innviede, døpte kristne som er blitt salvet med Jehova Guds ånd gjennom Jesus Kristus. Som klasse betraktet ble de forbilledlig fremstilt ved Jehovas profet Mika. En virksomhet som er lik den Mika utførte, har pågått i vår tid, særlig siden den første verdenskrig endte i 1918. Etter denne krigen trådte Mika-klassen resolutt fram på skueplassen og handlet som et vitne for Mikas Gud mot kristenhetens og den hedenske verdens avguderiske systemer. På et internasjonalt stevne i Colombus i Ohio i USA i 1931 vedtok medlemmene av denne Mika-klassen en resolusjon hvor de med rette erklærte at de var «Jehovas vitner». De forpliktet seg derved til å være Guds vitner. Menigheter av innviede kristne over hele verden som betraktet seg selv som «Guds Israel», fulgte dette eksempel ved å samtykke i denne 1931-resolusjonen og anta det bibelske navnet «Jehovas vitner». (Jes. 43: 10—12, NW; Gal. 6: 16) Selv om kristenheten har dratt dette navnet i tvil, har disse kristne båret det like siden da.

15. a) Hvem er det største vitne for Jehova ifølge hans egen uttalelse? b) Hva var Satan derfor interessert i å gjøre med dette vitne da han var på jorden?

¹⁵ De som fikk dette nye navnet, erkjente at deres Leder, Jesus Kristus, var og er det største vitne for Jehova. I Bibelens siste bok, som inneholder den åpenbaring som Jehova Gud lot den herliggjorte Jesus Kristus gi videre til apostelen Johannes, sier den enbårne Sønn av Gud om seg selv: «Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphevet [begynnelsen, NW] til Guds skaperverk.» (Åp. 3: 14) I likhet med sin Far, Jehova, vitnet Herren Jesus mot de sørgelige forholdene i Israel på hans tid, forhold som kan sammenlignes med dem som Mika beskrev. Jehova bruker nå Jesus på en helt spesiell måte på denne dommens dag for alle de falske guder. Det er derfor ikke så merkelig at Satan Djevelen, som er «denne verdens gud», ønsket å utrydde Guds enbårne Sønn mens han var på jorden. En utmerket anledning til å gjøre dette var da Guds Sønn ble født som menneske. Det er ingen tvil om at Satan Djevelen på bakgrunn av profetien i Mika 5: 1 visste hvor denne fødselen skulle finne sted.

16. Hvordan viste Mika 5: 1 hvor Messias skulle bli født?

¹⁶ I Mika 5: 1 leser vi: «Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.»

17. a) Hvilken begivenhet måtte ifølge den sammenheng Mika 5: 1 står i, gå forut for den lovte fødsel? b) Hvor befant den jødiske jomfru seg da tiden var inne til at hun skulle føde, og hvorfor?

¹⁷ De versene som står før og etter Mika 5: 1, viser at profetien skulle oppfylles etter at jødene hadde vendt tilbake etter 70 års fangenskap i Babylon. (Se Mika 1: 16; 4: 10.) Og den ble virkelig oppfylt 535 år etter at de utfridde jødene igjen hadde bosatt seg i Juda, hvor den lille byen Betlehem ble gjenoppbygd. Til fastsatt tid sendte Jehova en engel til en jødisk jomfru i kong Davids slektslinje. Engelen fortalte henne at hun skulle bli mor til den lovte Messias, Kristus. Da tiden var inne til at Maria skulle føde, oppholdt hun seg i sin hjemby, Betlehem, for å bli innskrevet i manntall, slik keiser Augustus hadde befalt. Der, omkring midt i den sjuende jødiske måned, tisjri, eller omkring begynnelsen av oktober, ble Marias førstefødte sønn født og fikk navnet Jesus, slik engelen hadde sagt. At Satan Djevelen var interessert i denne spesielle fødselen, fremgår av det faktum at hans tilbedere, nemlig hedenske astrologer, ble sterkt interessert i saken. En historieskriver, apostelen Matteus, skriver om dette:

18. Hvordan sørget Satan for at kong Herodes i Judea fikk kjennskap til Jesu fødsel?

¹⁸ «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, . . . ble han [Herodes] meget urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. ’I Betlehem i Judea,’ svarte de, ’for slik er det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.’» — Matt. 2: 1—5.

19. Hvorfor tjente ikke drapene på guttebarna i Betlehem, som kong Herodes gav ordre om, sin hensikt?

¹⁹ Kong Herodes sendte derfor astrologene til Betlehem. Men da disse stjernetyderne ikke vendte tilbake til Herodes og fortalte ham hvor han kunne finne den nyfødte Jesus, sendte han sine soldater til Betlehem med ordre om å drepe alle guttebarn som var to år og yngre. Maria og hennes mann, Josef, var imidlertid blitt advart og hadde forlatt Betlehem og flyktet til Egypt, for at ikke barnet Jesus skulle bli drept. Det er ingen tvil om at den sjalu og maktsyke kong Herodes ble påvirket av sin gud, Satan Djevelen, den symbolske Slangen, hvis hode skulle bli knust av Guds ’kvinnes’ «ætt». (1. Mos. 3: 15) Ikke bare kong Herodes, men også den usynlige herskeren over alle demongudene ble således hindret i å gjennomføre sitt forsett. — Matt. 2: 7—18.

20. Hvem fortjener Satan og hans demonguder å bli dømt av, og hva har Satan og hans engler allerede vært utsatt for i denne domstiden?

²⁰ Satan Djevelen og alle hans demonguder fortjener å bli dømt av ham som de hadde tenkt å utrydde. Dette er allerede under utvikling og har vært det siden 1914. Det året utløp nemelig den «tid» som er fastsatt for de folkeslagene som har Satan Djevelen til gud. (Luk. 21: 24; 2. Kor. 4: 4) I samsvar med Guds ord i 1. Mosebok 3: 15 forutsa profetien i Mika 4: 14 (EN): «Med staven slår de Israels dommer [det vil si Jesus Kristus] på kinnbenet.» Men nå da dommens dag for alle nasjonenes falske guder har begynt, har den store erkeengel, Mikael, hvis navn betyr «Hvem er lik Gud?», kjempet mot Satan Djevelen og hans demonengler og kastet dem ut av himmelen.

21. Hva skjedde på jorden mens krigen ble utkjempet i himmelen, og når skal Kristus herske over hele menneskeheten uten at Satan og andre demonguder griper forstyrrende inn?

²¹ Samtidig som denne krigen fant sted i de usynlige himler, ble den første verdenskrig i menneskenes historie utkjempet fra 1914 til 1918. Ettersom Djevelen og alle de andre demongudene har fått sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet er det virkelig blitt en spesiell tid da det med rette kan sies «ulykkelige jord og hav». (Åp. 12: 7—12) Denne dommens dag for alle de falske guder vil fortsette inntil «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon er over og Satan og alle de andre demongudene er kastet i avgrunnen for å være der under Kristi tusenårige styre. (Åp. 16: 14—16; 20: 1—3) Den herliggjorte høvding fra Betlehem, Jesus Kristus, skal da styre hele menneskeheten uten at alle de falske guder griper forstyrrende inn, og han skal veilede alle jordens slekter i den livgivende tilbedelse av den eneste levende og sanne Gud.