Hvordan en kan unngå den plage som rammer verdens ånd
«De ble alle som én fylt med den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.» — Ap. gj. 4: 31, NW.
1. Hva er Jehovas dom angående det som skal ramme Babylon den store før den blir ødelagt?
DEN religiøse Babylon den store har verdens ånd. Den kommer til å bli ødelagt akkurat som fortidens Babylon ved Eufrat ble det. Guds dom er at den skal rammes av plager eller slag fra ham før den blir ødelagt. I fortiden lot han Egypt bli rammet av en rekke fryktelige slag eller plager fordi denne fortidens verdensmakt mishandlet hans folk. Han sa til Egypts konge eller Farao, som ikke ville slippe Jehovas folk fri fra urettferdig slaveri: «Denne gang sender jeg alle mine slag mot ditt hjerte og mot dine tjenere og ditt folk for at du kan vite at det ikke er noen lik meg på hele jorden. For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd for at jeg kunne slå deg og ditt folk med pest, og for at du kunne bli utslettet fra jorden. Men jeg har i virkeligheten av denne grunn latt deg bli i live: for å vise deg min makt og for å la mitt navn bli kunngjort på hele jorden.» (2 Mos. 9: 13—16, NW) På lignende måte rammes den nåværende tingenes ordning av sju plager.
2. Hva er i virkeligheten disse sju plager?
2 Disse sju plager er slag, ugunstige domsavgjørelser, som Jehova Gud i egenskap av Dommer lar den nåværende tingenes ordning bli rammet av før Babylon den store, den babyloniske religions verdensrike, blir ødelagt. — Åpb. 15: 5 til 16: 21.
3. a) Hvordan har Babylon den store handlet overfor folkene og kongene? b) Hva har hun fått føle i noen år og hva kan enhver som leser Vakttårnet, gjøre i denne forbindelse?
3 Som det framgår av apostelen Johannes syn, sitter «kvinnen», Babylon den store, på folk, skarer og nasjoner som taler alle slags språk, og undertrykker dem, og dette gjør hun på en måte som medfører store materielle omkostninger for det stakkars villedte folket. Hun har også et «kongedømme over kongene på jorden». Med dem begår hun religiøs utukt ved å blande religion med politikk for å holde seg inne med de politiske herskerne og få deres beskyttelse og støtte. Hun har sammen med dem blodskyld overfor Jehova Gud. I noen år har hun nå fått føle de plager eller slag som han i egenskap av Dommer har latt henne bli rammet av. Du som nå leser dette nummer av bladet Vakttårnet, har kanskje klaget over disse plager fra Gud og kommet med innvendinger mot dem fordi du tilhører den babyloniske religions verdensrike: Ettersom plagene kommer fra den høyeste Gud, Jehova, har ingen på jorden kunnet hindre hans engler i å utgyte dem. Hva kan så du gjøre?
4. Hva sier stemmen fra himmelen at en bør gjøre, og hvorfor bør en gjøre det uten å nøle?
4 Du kan gjøre det som apostelen Johannes sier: «Jeg hørte,en annen stemme fra himmelen si: ’Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke ønsker å få del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke ønsker å få en del av hennes plager. For hennes synder har hopet seg opp så de når helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.’» Hennes endelige plager kommer til å bli i form av død og sorg og sult, og hennes død skal innebære at hun blir oppbrent med ild, «for Jehova Gud, som dømte henne, er sterk». (Åpb. 18: 4—8, NW) For å unngå de plager som nå kommer over henne, og for ikke å få del i de endelige, ødeleggende plager sammen med henne må du gå ut fra henne. Nøl ikke med å gjøre det, for som «på en dag» skal de endelige plager medføre hennes fullstendige ødeleggelse.
5. Hva vil det si å «gå ut fra henne»?
5 For «å gå ut fra henne» må du bli en av dem Gud kaller «mitt folk», Jehovas folk. Du må tilbe ham, akkurat som patriarken Noah gjorde like etter vannflommen og fortsatte å gjøre selv etter at hans sønnesønns sønn Nimrod hadde grunnlagt Babylon med dens falske religion. — 1 Mos. 6: 9; 8: 18—20; 9: 28 til 10: 12.
6, 7. a) Hvorfor kan en fatte mot når en tenker på at en ikke er alene om å gjøre dette? b) Hvem er i første rekke disse mennesker, og hva er de nå kjent som?
6 Men fatt mot! Hundretusenvis av gudfryktige mennesker har allerede adlydt denne stemme fra himmelen og har kommet ut fra Babylon den store. De vil ikke at den skal få fortsette å sitte på dem og utnytte dem og holde dem i trelldom. Disse mennesker som elsker religionsfriheten, finnes i de fleste deler av verden. Vi har mottatt rapporter fra dem i 194 land, og de taler og leser 162 forskjellige språk.
7 De har forlatt den babyloniske religions verdensrike og har begynt å tilbe den eneste levende og sanne Gud, Bibelens Gud, som alene har navnet Jehova. (Sl. 83: 19; Es. 12: 2; 26: 4, NW) De er kristne, men ikke av det slaget kristenheten frambringer. De ser hen til Jesus Kristus og etterligner ham som sin Fører, sitt eksempel, ettersom Jesus Kristus er den fremste tilbeder av Jehova som Gud. Han viste seg å være Jehovas «troverdige og sanndrue vitne» og var således den fremste i en lang rekke vitner som begynte med den første martyr, Abel, og fører fram til de kristne vitner innenfor vår tidsregning. (Heb. 11: 4 til 12: 3; Åpb. 1: 5; 3: 14; Joh. 18: 37) Disse gudfryktige mennesker som har kommet ut fra Babylon den store (innbefattet kristenheten), er nå kjent som Jehovas kristne vitner. — Se Esaias 43: 10—12; 44: 8.
8. Hva er å si om disse lydige mennesker angående de plager som nå blir utgytt?
8 Ingen av dem som har adlydt den himmelske befaling og har gått ut fra den babyloniske religions verdensrike, føler de plager som på Jehova Guds befaling blir utøst over denne tingenes ordning før Babylon den store blir ødelagt. De er i virkeligheten selv med på å utøse de symbolske plagene.
9, 10. a) Hvem er disse plagene under kontroll av, og hva er plagene uttrykk for? b) Hvorfor er de som slag for verdslig innstilte mennesker?
9 Ifølge det synet som Johannes fikk, og som omtales i det 15. kapittel i Åpenbaringen, er det i alt sju plager, og de er under kontroll av sju engler som kommer ut fra Guds himmelske helligdom eller tempel. I vår tid, da denne profetien i Åpenbaringen blir oppfylt, blir ikke de sju plager utgytt fra bokstavelige skåler, og de har ikke i bokstavelig forstand de virkninger som blir beskrevet i det 16. kapittel i Åpenbaringen. Ettersom det blir sagt at skålene er «fylt med Guds vrede», er plagene uttrykk for Guds vrede over de ting som plagene blir utgytt over. De er Guds domsutsagn over de ting han misbilliger.
10 Plagene er ugunstige domsavgjørelser som avslører hva disse onde tingene i virkeligheten er, hvordan Gud i egenskap av Dommer i virkeligheten ser på dem, og hvordan de mennesker som ser med velvilje på slike ting og støtter dem og søker å dra fordel av dem, i virkeligheten blir berørt av Guds dommer. Slike domsavgjørelser går imot den oppfatning som menneskeverdenen har, villedet som den er av «denne verdens fyrste». Når Guds domsavgjørelser blir kunngjort over hele verden, blir de derfor som plager, som slag, for denne verdens mennesker.
11. a) Hvem må forkynnelsen av Guds domsavgjørelser bli utført av, og hvorfor? b) Hvem viser de historiske kjensgjerninger i nyere tid at disse forkynnere er?
11 Ettersom disse skålene, som var fulle av plager, var betrodd sju engler som handlet på Guds befaling, må kunngjøringen av disse domsutsagn, som er uttrykk for Guds vrede, finne sted under usynlig oppsyn og ledelse av hellige himmelske engler. Disse engler materialiserer seg ikke i kjød, slik at de kan oppfattes av det menneskelige øye. Arbeidet med å forkynne Guds domsavgjørelser som går imot denne tingenes ordning, må derfor bli utført av Jesu Kristi trofaste etterfølgere, som apostelen Johannes på sin tid var en av. Forkynnelsesarbeidet må bli utført av de mennesker på jorden som de himmelske engler er «tjenende ånder» eller «ånder til offentlig tjeneste» (NW) for. (Heb. 1: 13, 14) De historiske kjensgjerninger i nyere tid viser at disse forkynnerne er Jehovas kristne vitner som har adlydt Guds befaling og har gått ut fra Babylon den store!
Utgytelsen av dem
12. Når begynte disse å la det budskap lyde som svarte til den første plagen?
12 La oss gå tilbake til året 1922. Undersøk hva det var som hendte i det året, og du vil finne at disse innvigde kristne som studerte Bibelen, da begynte å la et budskap lyde ut over det organiserte menneskesamfunn som forsøkte å oppnå legedom og styrke ved hjelp av Folkeforbundet. Det var et budskap fra Guds Ord som svarte til den plage som den første engelen ifølge Åpenbaringen 16: 2 utgjøt. Det begynte med den resolusjon som disse bibelforskere vedtok ved sitt internasjonale stevne i Cedar Point i Ohio i 1922, og virkningen av den var slik som den er beskrevet i profetien.
13. Når og hvor begynte de øvrige plagene å bli utgytt?
13 I hvert av de følgende seks år ble det holdt internasjonale stevner eller hovedstevner — i Los Angeles i California (1923), i Columbus i Ohio (1924), i Indianapolis i Indiana (1925), i London i England (1926), i Toronto i Ontario i Canada (1927) og i Detroit i Michigan (1928). Ved disse viktige stevnene vedtok deltagerne med stort mot resolusjoner som deretter skulle distribueres i trykt form på mange språk over hele verden. I disse resolusjonene eller i andre framstillinger som var knyttet til dem, ble det forkynt forskjellige budskap om Guds dommer, og disse svarte til de øvrige symbolske plagene, hvis virkninger er beskrevet i Åpenbaringen 16: 3—21. Disse resolusjonene, sju i alt, var sammen med lignende erklæringer som en kom med i disse årene, de viktigste midler i arbeidet med å sende ut ytterligere domsbudskap, et arbeid som har fortsatt like til denne dag.
14, 15. a) Når ble disse plagene på en kraftig måte bekreftet, og hvor fant det sted? b) Hva var det som gjorde disse stevnene til et eneste sammenhengende, verdensomfattende stevne?
14 I løpet av sommeren 1963 ble innholdet av de omtalte sju plagene i det 16. kapittel i Åpenbaringen bekreftet på en så kraftig måte at det faktisk i bokstavelig forstand ga gjenlyd over hele jorden. Jehovas vitner arrangerte i løpet av de ti ukene fra 30. juni til 8. september en rekke stevner som hadde mottoet «Det evige gode budskap», og de ble holdt i Nord-Amerika, Europa, Asia, Australia og på øyer i Stillehavet både nord og sør for ekvator. Det første av disse stevnene ble holdt i Milwaukee i Wisconsin og det siste i Pasadena i California, og de varte begge i åtte dager.
15 Det som gjorde disse stevnene til et eneste sammenhengende, verdensomfattende stevne, var ikke bare programmet som ble gjennomført fra plattformen, men også dette: Etter først å ha overvært stevnet på Yankee stadion i New York (det andre i denne serien av stevner) fløy en velorganisert gruppe på 583 stevnedeltagere østover rundt jorden og gjorde opphold på alle stevnestedene og tok del i de møtene som ble arrangert av Jehovas vitner i de respektive land. De gjorde også opphold i Hellas, Libanon og Jordan, besøkte steder av bibelsk interesse og var sammen med de Jehovas vitner som bodde i disse landene, selv om disse lands lover ikke ga tillatelse til at det kunne bli holdt noe offentlig stevne der.
16. a) Hva ble vedtatt både ved de offentlige stevnene og i Hellas, Libanon og Jordan? b) Hvor mange var det i alt som vedtok den, og hvordan blir den nå utbredt?
16 Ved hvert av disse offentlige stevnene ble det holdt et innledende foredrag for stevnedeltagerne over emnet «Hvorfor vi alle bør vedta en resolusjon» og deretter lest opp en resolusjon som var formulert i kraftige ordelag, og som ble vedtatt med den største begeistring og stort alvor. Ja, tenk på at i Milwaukee var det 53 112 personer som vedtok resolusjonen ved stevnet med mottoet «Det evige gode budskap», i New York var det 84 890, i London 39 663, i Stockholm 22 009, i München 91 748, i Milano 16 262, i Manila 24 508, i Melbourne 9427, i Auckland 4293 og i Pasadena 81 082. I Hellas, Libanon og Jordan ble eksemplarer av resolusjonen delt ut til menighetene på de forskjellige stedene, avfattet på deres eget språk,og de vedtok den etter at de først hadde lyttet til det innledende foredraget. På den måten var det i alt 454 977 personer som vedtok denne likelydende resolusjonen viva voce, det vil si muntlig. Og nå blir denne resolusjonen framlagt og vedtatt ved landsstevner i enda flere land. Den er også gjengitt i Vakttårnet for 1. april 1964 (The Watchtower for 15. november 1963), og ettersom dette bladet nå kommer ut på 66 språk og i et opplag på 4 250 000 eksemplarer, har den fått en verdensomfattende utbredelse.
17. Hva innbefattet denne omfattende resolusjonen, og hva framla den for det jordiske samfunn?
17 Ved hjelp av det innledende foredraget tok denne omfattende resolusjonen opp til drøftelse det vesentlige ved alle de sju plagene som blir omtalt i det 16. kapittel i Åpenbaringen. Den innbefattet således en redegjørelse for de domsbudskap som tidligere var blitt kunngjort i de sju på hverandre følgende resolusjoner og lignende erklæringer i løpet av de sju årene fra og med året 1922 til og med året 1928. Uten hensyn til de mulige følger det kunne få, framla denne resolusjonen de harde kjensgjerninger for hele det organiserte jordiske samfunn. Hvilke harde kjensgjerninger var det? Jo, disse:
18. Hva var den første harde kjensgjerning?
18 Det at menneskene ignorerer Guds lovte rike og opprettholder tilbedelsen av de nåværende politiske organisasjoner, vil ikke tjene til å bevare deres menneskelagde tingenes ordning på jorden. I Guds øyne lider disse menneskene av smertefulle, ondartede «byller», som de ikke kan bli leget for, men som fører til døden for dem.
19. Hva var den andre harde kjensgjerning?
19 De radikale politiske bevegelser og organisasjoner som den urolige menneskehet har dannet, rammes også av den plage som Gud i sin vrede lar komme over dem, I hans domsavgjørelser blir slike radikale foretagender erklært for å være lik utgytt menneskeblod som har størknet, og som ikke kan gi eller opprettholde noe liv.
20. Hva var den tredje harde kjensgjerning?
20 Det forhold at menneskene foretrekker å drikke av menneskelige kilder, å ta til seg av det som disse kilder sier, lærer, forkynner og kunngjør, i stedet for å ta til seg av den undervisning og de råd som kommer fra Jehova Gud, livets kilde, har vist seg å være dødbringende for dem. Det har ført til at kolossalt mye blod er blitt utgytt. I stedet for å drikke livsoppholdende vann vil menneskene komme til å drikke sitt eget blod i døden for den store Dommers hånd.
21. Hva var den fjerde harde kjensgjerning?
21 Menneskene har ikke villet anerkjenne Skaperen, Jehova Gud, som den store åndelige Sol som gir liv, lys og legedom. De har opphøyd menn og kvinner og gjort dem til sine politiske, økonomiske, sosiale og religiøse himler og vender seg til dem for å få lys og varme. Dette har ført til at Gud har latt dem bli rammet av en plage; de er blitt brent av det lys de selv har valgt seg. Når de så lider på grunn av den brennende heten fra disse undertrykkende menneskelige lys, spotter de Guds åpenbarte navn og gjør ikke noe som viser at de ønsker å omvende seg. Han lar dem derfor ikke få noen skygge, men lar en plage komme over dem.
22. Hva var den femte harde kjensgjerning?
22 Ingen av de politiske institusjoner på jorden, som fikk sin begynnelse i og med Nimrods rike, har hatt sitt utspring hos Gud, Skaperen, men de har alle hatt sitt utspring hos hans motstander, Satan Djevelen. Det sete eller den «trone» hvorfra hele det menneskelige politiske system hersker over menneskene, symboliserer en avtale som er blitt inngått med Guds fremste motstander. (Åpb. 16: 10; 13: 1—4; Matt. 4: 8—10; Luk. 4: 5—8) Gud holder derfor tilbake sitt velsignelsens lys, og menneskenes rike er et mørkets rike, og politikerne kjenner ikke til noe menneskelig uttenkt middel som kan hjelpe dem ut av den stadig mørkere situasjon som verden befinner seg i.
23. Hva var den sjette harde kjensgjerning?
23 Babylon den store, den babyloniske religions verdensrike, har behersket folkene akkurat som fortidens Babylon behersket elven Eufrat. Den har hindret menneskene i å søke først Guds rike. Jehova Gud og hans stedfortredende Konge Jesus Kristus vil sørge for at Babylon den stores beskyttende ’vann’ tørker bort, noe som kommer til å føre til dens ødeleggelse. De militariserte «kongene» eller politiske herskerne på jorden, som den har begått åndelig utukt med, er blitt et bytte for demonene. Under innflytelse av demoner blir de nå ledet framover til sin egen undergang i Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». De kommer alle til å miste sin nasjonale suverenitet.
24. Hva var den sjuende harde kjensgjerning?
24 I de forløpne 4000 år er det blitt skapt en bestemt atmosfære for menneskene i verden, og verden har levd både i den og ved den. Denne atmosfæren eller denne «luften» blir ikke velsignet av Jehova Gud, som på den annen skapelses dag frambrakte den atmosfæriske hvelving til gagn for de jordiske skapninger hvis liv skulle opprettholdes gjennom åndingen. Den «luften» som folkene og byene og Babylon den store innånder og lever ved, er «verdens ånd». Det er en ånd som utgår fra «guden for denne tingenes ordning», Satan Djevelen. Jehova retter i egenskap av Dommer sin oppmerksomhet mot den, og den rammes av et slag fra ham, en plage med alle de fryktelige virkninger den fører med seg. — Åpb. 16: 17—21.
25. Hvordan berører den sjuende plagen menneskene aller mest, når en sammenligner dens virkning med virkningen av de foregående plagene?
25 Alle de seks første plagene berørte slike ting som er av livsviktig betydning for menneskenes tilværelse på jorden, nemlig jorden, som menneskene henter sin næring fra, elvene og vannkildene og solen med dens lys, varme og energi. Men den sjuende og siste plagen berører menneskene aller mest, for den er et slag mot «luften» som de innånder. De kan ikke leve lenge uten den. En plage som rammer den, må få særlig alvorlige følger og føre til at begivenhetene når et høydepunkt. Det forholder seg da også slik!
26. Hvordan ga Jehova i og med vedtagelsen av resolusjonen fra 1963 større kraft til utgytelsen av plagene?
26 Gjennom disse 454 977 personer som vedtok resolusjonen ved den serie av stevner med mottoet «Det evige gode budskap» som Jehovas vitner holdt i fjor sommer, ga universets store Dommer større kraft til den fortsatte utgytelse av alle de sju symbolske plagene. Hundretusenvis av dem som vedtok denne resolusjonen i 1963, hadde ikke vært med på den første utgytelsen av disse «sju siste plager» i årene 1922—1928, og de hadde liten kjennskap til hva de gikk ut på. Gjennom denne omfattende resolusjon kunngjorde de nå offentlig at de var for disse plager fra den store Dommer, Jehova Gud, og at de støttet opp om utgytelsen av disse plager som blir profetisk omtalt i det 16. kapittel i Åpenbaringen.
27. Hva oppnådde på ett år alle de som vedtok resolusjonen, og hva må de nå gjøre?
27 Ved én handling, ved å vedta stevneresolusjonen fra 1963, stilte de seg således med vitende og vilje, med full forståelse og med overlegg bak utgytelsen av disse plagene. På ett år oppnådde de således også det som en tidligere hadde brukt sju på hverandre følgende stevner i løpet av like mange år på å oppnå. Nå må de holde sitt ord; de må leve i samsvar med den alvorlige beslutning som det ble gitt uttrykk for i stevneresolusjonen fra 1963.
Behovet for den rette ånd
28. a) Hvorfor var denne resolusjonen fra 1963 meget dyptgående, og hvordan framgår dette særlig tydelig av de to siste avsnittene i den? b) Hva ble det klart og tydelig gitt uttrykk for i disse to avsnittene?
28 Resolusjonen fra 1963 er meget dyptgående. Den berører selve den ånd som gjennomsyrer dem som i egenskap av innvigde, døpte kristne har antatt den, og som driver dem til å handle som Jehova Guds kristne vitner. Dette framgår særlig tydelig av de to siste avsnittene i Resolusjonen, som vi gjengir her:
AT selv om vi nå er nødt til å være i denne verden, vil vi ikke la oss påvirke av denne verdens ånd, for den er ikke Guds ånd, men den ånd som kjennetegner Djevelen, «denne verdens fyrste». Under ledelse av denne usynlige fyrstes ånd har menneskeheten i flere tusen år frambrakt det falne, fordervede kjøds gjerninger. Verden høster nå fruktene av at den har latt seg påvirke av Satan Djevelens ånd og frambrakt kjødets gjerninger i fiendskap mot Gud. Babylons religiøse motstykke i vår tid har ikke framelsket Guds ånd i menneskene, slik at de kunne høste Guds ånds frukter og oppnå evig liv i Hans nye tingenes ordning. Verden står derfor overfor et jordskjelv i form av vanskeligheter som den ikke har opplevd maken til tidligere, og alle dens politiske’ institusjoner og dens religiøse Babylon skal bli fullstendig ødelagt, idet til og med de institusjoner som har vært så imponerende og stødige som fjell, eller de som har vært isolert som øyer, skal forsvinne;
AT den mest kritiske tid i menneskenes historie derfor ligger like foran oss. Tiden for fullbyrdelsen av Guds rettferdige dom er meget nær, for vi lever på avgjørelsens dag. Ettersom vi ser alle nasjoner i denne dødsdømte verden marsjere av sted under overmenneskelig, demonisk innflytelse, er det vår beslutning å forbli urokkelige på Jehova Guds opprettede messianske rikes side og alltid be om at han må gi oss stadig mer av sin ånd. Og mens vi bestreber oss på å framelske Guds ånds frukter og utøve en ren og usmittet tilbedelse av Ham, vil vi ha på oss Guds fulle rustning og fortsette å kjempe, ikke mot blod og kjød, men mot «ondskapens ånde-hær i himmelrommet» helt til Satan, «denne verdens fyrste», og hans onde ånder er blitt kastet i avgrunnen hvor de skal være under Kristi tusenårige styre. Vi takker Jehova Gud for den tjeneste som hans hellige engler under Jesus Kristus utfører til gagn for oss. Ved deres hjelp og ved hjelp av hans hellige ånd og Ord vil vi fortsette å forkynne uten partiskhet for alle mennesker det «evige gode budskap» om Guds messianske rike og om hans dommer, som er som plager for hans fiender, men som vil bli fullbyrdet for å frigjøre alle mennesker som ønsker å tilbe Gud, Skaperen, i ånd og sannhet.
29. a) Ved hvilke midler blir disse plagene utgytt? b) Hva kreves det av en som skal ta del i utgytelsen av plagene?
29 De ugunstige dommene eller domsbeslutningene som kommer til uttrykk i de sju symbolske plagene som Gud i sin vrede lar menneskene bli rammet av, er ikke bare blitt kunngjort gjennom stevneresolusjonen fra 1963. De blir kunngjort, ja, så å si utgytt, i alle de publikasjonene som blir utgitt av Selskapet Vakttårnet, som er det selskap Jehovas vitner overalt bruker som sitt redskap når det gjelder organisasjon og trykkerivirksomhet. En som under usynlige englers ledelse skal ta del i denne utgytelsen av de «sju siste plager», trenger å være uredd og frimodig. Det kreves frimodighet av en som skal ta standpunkt mot den nasjonalistiske tilbedelse av staten og mot den forente tilbedelse av den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet, nemlig organisasjonen De forente nasjoner med dens 113 medlemsland. Den første plagen rammer direkte tilbedelsen av disse politiske institusjonene.
30. a) Hvorfor kan det være lett å stå imot det symbolske «havet» i Vestens demokratiske land? b) Men hvordan må en sann kristen forholde seg også i slike land?
30 I land hvor radikale former for politisk styre er upopulære og forfatningsstridige og derfor ikke vil kunne oppstå, kan det være lett for et menneske å stå imot det symbolske «havet» som raser mot den stabile, symbolske «jorden», det vil si de eldre, grunnfestede, tradisjonelle former for statsstyrelse. Men selv i Vestens «demokratiske» land må en sann, innvigd, døpt etterfølger av Jesus Kristus forholde seg absolutt nøytral i alle denne verdens politiske stridigheter. Han har klart for seg hvorfra det symbolske villdyret, hele jordens synlige politiske organisasjon, har fått sin «trone», sin bemyndigelse til å herske. Som det framgår av det som blir sagt om den femte plagen, hersker «villdyret» over et formørket rike, og dets undersåtter spotter himmelens Gud. Åpenbaringen 13: 1—4 viser at det politiske «villdyret» har fått sin trone, sin myndighet, fra den samme kilde og på samme grunnlag som Nimrod, som var en «mektig jeger i opposisjon til Jehova», fikk sin trone. — 1 Mos. 10: 8—12, NW.
31. Hvem må de kristne i alle land underordne seg under, men hva må de ikke ta del i?
31 I Romerne 13: 1—7 får disse nøytrale Jesu Kristi etterfølgere befaling om å underordne seg under de «foresatte øvrigheter» eller «høyere myndigheter» (NW) i den nåværende jordiske tingenes ordning. Men de må etterligne sin Fører, Jesus Kristus. De må ikke være «av verden»; de må ikke ta del i verdens politiske liv og være med på dens blodsutgytelse, som den tredje plagen retter oppmerksomheten mot. (Joh. 15: 18, 19; 17: 14—16) Av den grunn hater verden dem.
32. a) Hvordan blir verdens militarisme berørt av det som sies om den sjette plagen? b) Hva vil de kristne vitner ikke gjøre, og hvilke følger får det for dem?
32 Under slagord og propaganda som de djevelske demoner inspirerer til, og som blir omtalt i det som sies om den sjette plagen, rykker alle «kongene» eller de politiske herskerne på jorden og deres hærer nå fram. De er på marsj mot Harmageddon, det vil si, de stiller seg opp for å utkjempe en endelig og avgjørende kamp mot Skaperen, himmelens og jordens Overherre. Dette slaget kalles «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Vil disse «kongene» og deres hærer kunne beseire den allmektige Gud? Jehovas kristne vitner vet at disse militariserte motstanderne av Guds universelle overhøyhet ikke har noen som helst mulighet til å seire over den allmektige Gud. De kristne vitnene vil ikke marsjere sammen med de menneskene som ønsker å kjempe mot Herren Gud. Blant nasjonene er det imidlertid meget populært å marsjere sammen med disse politiske herskerne og deres stridskrefter. De kristne vitner for den allmektige Gud blir av den grunn ofte utsatt for skarp kritikk. I en rekke land forbyr loven dem å forkynne det gode budskap om Guds rike og til og med å komme sammen med andre kristne for i fellesskap å tilbe Gud. I slike land blir de tvunget til å arbeide under jorden.
33. Hvilket forkynnelsesarbeid skal utføres i vår tid, og trass i hvilken kjensgjerning blir Jehovas kristne vitner hatet av alle nasjoner?
33 Det skal utføres et forkynnelsesarbeid i vår tid på hele den bebodde jord og for alle nasjoner uten unntagelse. Med den kraft som ligger i en befaling, sa Jesus Kristus til sine sanne etterfølgere i sin profeti angående enden på denne tingenes ordning: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og så skal enden komme.» (Matt. 24: 3, 14, NW) Enden på denne tingenes ordning med dens politiske regjeringer vil ikke si enden på alt styre over menneskeheten, slik at det blir det rene anarki. Når det blir gjort slutt på menneskenes ufullkomne regjeringer i Harmageddon, skal den allmektige Guds rike under hans Sønn Jesus Kristus fullstendig overta makten til evig velsignelse for alle mennesker av god vilje. Men selv om Jehovas kristne vitner forkynner dette gode budskap, blir de hatet av alle nasjoner, slik Jesus forutsa. — Matt. 24: 9—12.
34. a) Hva sier Åpenbaringen 13: 10 og 14: 12 at de sanne kristne trenger nå? b) Hvorfor ønsker vi å unngå den sjuende plage som nå blir utgytt?
34 Alt dette krever standhaftighet og tålmodighet av dem som forkynner det gode budskap i disse dager da det symbolske villdyret og dets bilde er i virksomhet. Men dette er akkurat hva Åpenbaringen 13: 10 og 14: 12 har forutsagt at de sanne kristne ville trenge i denne tiden da verdenspolitikken har ført verden inn i den tilstand den nå er i. Hvis de skal kunne legge tro for dagen og holde ut til den endelige seier, må de ha en ånd som er annerledes enn «verdens ånd». Som et lufthav omgir denne verdens ånd «den store by», Babylon den store, og alle «folkenes byer» og de symbolske «fjell» og øyer. Under innflytelse av «guden for denne tingenes ordning» er de alle døpt i denne ånd og innånder den som luft. Som det framgår av det som sies angående utgytelsen av den sjuende og siste plagen, er Jehova Guds vrede rettet mot den ånden eller «luften» som Babylon den store og folkenes byer lever ved. Denne plagen fører til ulykke for dem alle. Vi ønsker naturligvis å unngå Guds plage som rammer denne «luften».
35, 36. Hva må vi ifølge Efeserne 5: 17—20 gjøre for å unngå denne plagen og dens virkninger?
35 For å unngå denne plagen fra Gud og den ødeleggelse som han iverksetter ved hjelp av det symbolske jordskjelvet og de store haglsteinene, må vi gjøre noe. Vi må gjøre det som vi har besluttet å gjøre ifølge den resolusjonen som vi vedtok ved stevnet med mottoet «Det evige gode budskap», som ble holdt jorden rundt i 1963. Apostelen Paulus, som ved det han skrev, uttalte seg mot «verdens ånd», sier oss hva vi bør gjøre i denne tiden da de symbolske plagene blir utgytt:
36 «Fortsett å forstå hva Jehovas vilje er! Og bli ikke drukne av vin, noe det er ryggesløshet i, men fortsett å bli fylt med ånd, idet dere taler til hverandre med salmer og lovprisning til Gud og åndelige sanger og synger og ledsager med musikk i deres hjerter til Jehova og i vår Herre Jesu Kristi navn alltid gir takk for alle ting til vår Gud og Far.» — Ef. 5: 17—20, NW
37. a) Hvorfor er det en fordel for oss å bli fylt med Guds ånd? b) Hvilke skritt kan vi ta for å bli fylt med den?
37 Hvis vi blir fylt med Guds ånd, blir det ikke noen plass i oss for «verdens ånd». At vi blir fylt med Guds ånd, fører ikke til noen drukkenskap, til noen bedøvelse av sinnet, men denne ånd tjener som en kraft som tilskynder oss til å leve i samsvar med Guds vilje, slik at vi kan oppnå hans godkjennelse og ikke blir rammet av noen plage. For å bli fylt med denne ånd må vi regelmessig lese og grunne på Guds åndelige Ord, Bibelen, og deretter anvende det i vårt daglige liv. Vi trenger hans ånd til å hjelpe oss til å forstå hans skrevne Ord og leve i samsvar med det. Vi kan be Gud om å få av hans ånd. Hans Sønn Jesus Kristus sier: «Hvis derfor dere, skjønt dere er onde, vet å gi gode gaver til barna deres, hvor meget mer vil ikke Faderen i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» (Luk. 11: 13, NW) Gud besvarer derfor gjerne vår bønn om å få av hans hellige ånd.
38. Hvordan ble det sterke behov den nye menigheten i Jerusalem hadde for Guds ånd, dekket, og hvilken virkning hadde dette?
38 Vi husker hvordan den nydannede kristne menighet i det gamle Jerusalem ved en anledning følte et sterkt behov for Guds ånd. Mennesker, den jødiske høyesteretts dommere, hadde gitt dem som tilhørte menigheten, befaling om ikke å forkynne det gode budskap om Guds rike ved Kristus. Gud hadde imidlertid ved sin Sønn Jesus Kristus befalt dem og salvet dem til å forkynne dette budskap. De trengte hjelp og styrke for ikke å gi etter for mennesker som kjempet mot Gud. De ba til Gud. Hva ba de om? Jo, de ba om dette: «Gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet, idet . . . tegn og forvarsler skjer ved din hellige tjener Jesu navn.» Hvordan ble denne bønnen besvart? Beretningen lyder: «Og da de hadde bedt inntrengende bønner, ble det stedet hvor de var forsamlet, rystet; og de ble alle som én fylt med den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.» (Ap. gj. 4: 13—31, NW) Guds ånd hjalp dem til å adlyde ham — med frimodighet!
39. Hva er det som viser at det hadde samme virkning på dem som det hadde på profeten Mika?
39 Det at de ble fylt med Guds ånd, hadde den samme virkning på dem som det hadde på den hebraiske profeten Mika, som Jehova Gud ga i oppdrag å avsløre Israels (eller Jakobs) folks opprørskhet og synd. Mika sa: «Men jeg, jeg er full av kraft ved [Jehovas] Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.» (Mika 3: 8) Mika forkynte derfor trass i at folket gjorde innvendinger mot det.
40. Hva må vi gjøre foruten å lese Bibelen og be for å bli fylt med Guds ånd, og hvorfor?
40 For å bli fylt med Guds ånd må vi gjøre noe mer enn bare å lese Bibelen og be. Vi må også komme sammen med menigheten av Jehovas kristne vitner, akkurat som den kristne menighets medlemmer gjorde i Jerusalem på de 12 apostlers tid. Når vi kommer sammen med dem, slik hundretusenvis av dem gjorde i verdensomfattende målestokk ved Jehovas vitners stevne med mottoet «Det evige gode budskap» jorden rundt i 1963, kommer vi inn i en atmosfære som er helt forskjellig fra den dødbringende «verdens ånd». Hvordan det? Jo, for det er Jehova Guds ånd som gjennomsyrer disse menighetsmøtene og leder dem. Ved slike kristne sammenkomster vil vi således oppta mer av Guds ånd i våre mottagelige hjerter. Det er nettopp det vi har behov for.
41. Hvorfor må vi i vår tid adlyde befalingen om å bli fylt med Guds ånd?
41 Vi må i vår tid adlyde den apostoliske befaling om å bli fylt med Guds ånd, for vi ønsker å unngå den plage som nå rammer «verdens ånd», og vi ønsker å gå ut for å forkynne offentlig og fra hus til hus «Guds ord med frimodighet».