«Ildsjøen» og formålet med den
HVA er «ildsjøen»? Det er bare i Åpenbaringsboken at dette uttrykket blir brukt i Bibelen, og der finner vi det bare i kapitlene 19 til 21. Det er mulig at det også hentydes til ildsjøen i Matteus 25: 41.
Hvem eller hva er det som blir kastet i «ildsjøen»? Det sies blant annet at «dyret» og den «falske profet» blir det. Døden og dødsriket blir kastet i denne «sjøen». Vi leser også at Djevelen (og hans demoner) blir kastet i denne «sjøen» etter å ha rettet sitt endelige angrep mot Guds overherredømme. — Åpb. 19: 20; 20: 10, 14.
Et symbol
Ved å undersøke disse skriftstedene vil vi lett kunne se at «ildsjøen» ikke er en sjø med bokstavelige flammer. «Dyret» er symbolsk, slik det tidligere blir vist, i kapittel 13 i Åpenbaringen. Dets «bilde» blir beskrevet i kapittel 17, hvor vi får vite at de sju hodene på «dyret» representerer sju «fjell» eller riker. Bibelkommentatorer har den oppfatning at disse rikene er de sju verdensmakter som blir omtalt i Bibelen. De fem som var «falt», var Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Grekenland (Hellas). Den ene som ’var’ da apostelen Johannes skrev dette, var Romerriket. Den sjuende har ut fra de historiske begivenheter vist seg å være den angloamerikanske verdensmakt. — Åpb. 17: 9, 10; jevnfør Daniel, kapittel 8.
Den «falske profet» er likeledes ikke en person, men han representerer et system eller en organisasjon. En «profet» hevder at han som følge av inspirasjon har mottatt opplysninger til veiledning for andre. En ’falsk profet’ vil villede andre for å få dem til å vende seg bort fra Gud og til falsk tilbedelse. Hva gjør den «falske profet» for å oppnå en slik hensikt? I Åpenbaringen 13: 11—17 blir han framstilt i en annen skikkelse, nemlig som et tohornet «dyr». Det blir vist hvordan han i denne skikkelse like for øynene på det sjuhodete «dyret» gjorde de tegn hvorved han forførte «dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde». — Åpb. 19: 20.
Ettersom «dyret» og den «falske profet» er symbolske, må «ildsjøen» nødvendigvis også være symbolsk.
Noe som ytterligere bekrefter dette, er det at «døden», som er et abstrakt begrep, også blir kastet i «ildsjøen». Døden kan ikke brennes i bokstavelig forstand.
Demonene blir også kastet i denne ’sjøen’. De er engler eller åndeskapninger. Ettersom de er åndeskapninger, kan de ikke bli skadd av bokstavelig ild, som er et fysisk produkt av en kjemisk forbrenning. Vi kan faktisk ofte lese om åndeskapninger som åpenbarte seg for mennesker i en ild. — 2 Mos. 3: 1—5; Ap. gj. 7: 30; Dom. 13: 20; Sl. 104: 4; Dan. 7: 9, 10.
Hva er så «ildsjøen», et bilde på? Bibelen sier at den er, det vil si betyr eller symboliserer, den «annen død». (Åpb. 20: 14) Dette kan ikke bety at alt det som kastes i den, dør for annen gang, for «døden og dødsriket [gresk: hades]» har ikke dødd eller sluttet å være til i fortiden. Uttrykket den «annen død» blir brukt for å skille denne død, som er evigvarende, og som det ikke er noen oppstandelse fra, ut fra den død som Adam førte over menneskeslekten. Den adamittiske død er én «slags» død, en død som alle mennesker arver uten at de selv kan noe for det. Den «annen død» er en annen «slags» død. De som går i den «annen død», har gjort seg fortjent til det på grunn av at de med overlegg har valgt å synde og står i et fiendtlig forhold til Gud. Dette framgår av den handlemåte som blir fulgt av dem som Bibelen sier blir dømt til den «annen død».
I Åpenbaringen 21: 7, 8 blir det ytterligere vist hva «ildsjøen» betyr, og hvem det er som til sist blir dømt til å lide en slik død. Etter først å ha beskrevet alt det gode som det nye Jerusalem vil gjennomføre på jorden, fortsetter profetien med å gjengi følgende ord av Gud: «Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.» Alle som velger å leve et slikt liv og kaster vrak på den foranstaltning Gud har tilveiebrakt ved Kristi sonoffer for å utfri dem fra en slik fordervet tilstand, kommer således til å bli tilintetgjort for bestandig.
Guds brennende dom kommer således over alle dem som er hans erklærte fiender. Vi leser om dem som omtales som «Gog og Magog», og som slutter seg til Djevelen når han på nytt retter et angrep mot Guds overherredømme når de 1000 år er til ende: «Ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» De lider den «annen død». «Ildsjøen» vil på lignende måte fortære alle mennesker som ikke adlyder det som er «skrevet i bøkene», det vil si de forskrifter som vil bli gitt i løpet av Kristi tusenårige styre. Ingen av disse vil til slutt få sitt navn oppskrevet i «livsens bok». (Åpb. 20: 9, 12, 15) Satan og hans demoner blir idømt samme straff, den «annen død», for de blir kastet i «ildsjøen». De vil være døde for bestandig.
Det finnes ikke det minste tegn til liv i den «annen død», som er den evige straff for dem som med vilje er ulydige mot Gud. Det var ikke det minste tegn til liv i den første slags død, den død som Adam førte over sine etterkommere ved sin første synd. Denne død ville ha vært evigvarende hvis det ikke hadde vært for den kjærlighet og ufortjente godhet som Jehova Gud viste ved å skaffe til veie Kristi offer. Den «annen død» er evigvarende, for det finnes ikke noe sonoffer til gagn for dem som lider den. Apostelen Paulus skrev:
«For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.» — Heb. 10: 26, 27.
Ingen bevissthet eller pine
De som er i «ildsjøen», har ikke liv. Deres navn finnes ikke oppskrevet i noen «livsens bok». Og liv er liv, enten det er et liv i lykke eller et liv i pine. Det kan ikke være noen bevissthet eller følelse av smerte eller lidelse i «ildsjøen», for det er overhodet ikke noe liv der. Hvorfor sier da Bibelen om Djevelen, «dyret» og den «falske profet» at de «pines dag og natt i all evighet» i denne «sjøen»? — Åpb. 20: 10.
Det er fordi de lider pine i form av frihetsberøvelse. Da Jesus var på jorden, ba de onde ånder ham at han ikke ville byde dem fare ned i «avgrunnen». (Luk. 8: 31) I en parallell beretning om den samme hendelsen spurte de onde åndene Jesus: «Er du kommet hit for å pine oss før tiden?» (Matt. 8: 29) Det å bli kastet i «avgrunnen» ville være en «pine», for det ville være en frihetsberøvelse.
Satan og hans demoner lider derfor «pine» i form av frihetsberøvelse i og med at de blir kastet i «avgrunnen» like før Kristi tusenårige styre begynner. De vil være forhindret fra å gjøre noe i løpet av disse 1000 år. Når de 1000 år er til ende, vil de så bli løslatt. (Åpb. 20: 7; jevnfør Åpenbaringen 11: 7; 17: 8.) Etter at Djevelen og hans demoner har rettet sitt endelige angrep mot Guds overherredømme, blir de kastet i «ildsjøen», hvor de lider «pine» i form av en evig frihetsberøvelse i den «annen død». De blir fullstendig tilintetgjort og vil aldri komme tilbake fra den. Alt det de har gjort, alle deres gjerninger, vil også bli utslettet fra universet. — 1 Joh. 3: 8.
At de som befinner seg i «ildsjøen», ikke er ved bevissthet og pines, framgår av det som blir sagt om «dyret» og den «falske profet», som begge er symbolske uttrykk for systemer eller organisasjoner. Det står at de skal «pines dag og natt». Systemer eller organisasjoner kan imidlertid ikke lide pine. «Ildsjøen» tilintetgjør dem. De blir for bestandig hindret i å drive sin virksomhet. Slike onde organisasjoner vil aldri mer framstå for å herske over eller skape forstyrrelser for menneskeheten.
Døden og dødsriket eller hades, menneskehetens felles grav, blir også tilintetgjort i «ildsjøen» ved at den adamittiske død blir fullstendig fjernet, og at hades blir tømt og ikke tar imot flere som har lidd en slik død. (Åpb. 20: 14) Disse to livløse tingene kan naturligvis ikke føle noen pine, men de vil bli fjernet for bestandig.
Formålet med den
«Ildsjøen», som betyr eller symboliserer den «annen død», skal også ’brenne med svovel’. (Åpb. 21: 8) Svovel antennes ved en meget lav temperatur og brenner fort og tjener således til å fortære ting som ellers ikke ville brenne så lett. Svovel ble i gammel tid brukt i forbindelse med desinfisering. «Sjøen som brenner med ild og svovel» er derfor et meget godt symbol på fullstendig og evig tilintetgjørelse av alt og alle som er blitt «besmittet» ved å gjøre motbydelige gjerninger, utfordre Guds overherredømme og føre vanære over hans navn. «Ildsjøen» eller den «annen død», som Gud alltid vil kunne gjøre bruk av overfor slike som med vilje handler ulydig, vil imidlertid ikke utgjøre noen trusel mot dem som for bestandig har bevist sin lojalitet ved å bestå den prøve de blir satt på når Satan blir løslatt etter Kristi tusenårige styre. Gud forsikrer dem som i trofasthet overlever denne prøven, om at de vil bli beskyttet av ham, og at han vil opprettholde deres liv for bestandig. — Rom. 8: 21.
«Ildsjøen» spiller derfor en viktig rolle i forbindelse med Guds hensikter. Den er ikke noe som er i strid med Jehova Guds personlighet, for han har aldri uttenkt eller godtatt at noen skulle lide en evig pine. (Jer. 19: 5; 32: 35) Den er imidlertid i harmoni med hans rettferdighet og kjærlige godhet og vil bli brukt av Gud til å fjerne onde urostiftere for bestandig. Det er nødvendig at rettferdigheten blir fullbyrdet i universet for at det skal bli innført fred og orden til gagn for dem som ønsker å gjøre det som er rett. — Sl. 145: 20.
Jehova er ikke en hersker som vil la forbrytere få fortsette å herje og forstyrre freden og berøve lovlydige mennesker gleden over livet. Gud er heller ikke hard, slik at det ikke er noen hjelp å få for dem som ønsker å forandre sin handlemåte (1 Tim. 2: 3, 4) Han lar alle få anledning til å forandre seg. De som blir kastet i «ildsjøen», som er den «annen død», velger faktisk av egen fri vilje evig død framfor livet, fordi de i selviskhet bryter den universelle Overherres lover. Han har med rette krav på å bli vist respekt og udelt hengivenhet. Den eneste måten han kan innføre fred i universet på, er å fjerne slike forherdede opprørere. Måtte alle som ønsker å leve, lære Jehovas veier å kjenne, slik at de kan få sitt navn oppskrevet i «livsens bok» og oppnå evig lykke.