Hvorfor Gud ennå ikke har fullbyrdet sin dom

OMKRING 20 år etter Jesu død ventet noen kristne allerede at Jehova skulle «komme» og fullbyrde sin dom. Det fikk apostelen Paulus til å skrive følgende til dem: «Bli ikke skremt . . . av . . . påstander . . . om at Herrens dag alt er kommet. . . . For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse.» Paulus medgav riktignok at «lovløshetens hemmelighet» ’alt var virksom’ på hans tid, men den var tydeligvis ennå ikke virksom i tilstrekkelig grad til at Guds dom kunne bli fullbyrdet. — 2. Tessaloniker 2: 2, 3, 7, 8.

En todelt innsamling

Selv om frafallet var uunngåelig, skulle dette frafallet ikke få hindre det Gud hadde til hensikt å gjøre, nemlig å velge ut 144 000 trofaste kristne som skulle herske sammen med hans Sønn, Jesus, i himmelen. (Se Åpenbaringen 14: 1—5.) Det var først etter at de var blitt fulltallige og endelig var blitt beseglet av Gud, at Jehovas dom kunne bli fullbyrdet. Åpenbaringen 7: 2, 3 forklarer: «Med høy røst ropte han til de fire engler som hadde fått makt til å skade jorden og havet: ’Rør ikke jorden eller havet eller trærne [ved å sende Guds ødeleggende vinder mot nasjonene når han fullbyrder sin dom] før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.’» Vi vet nå at dette arbeidet enda ikke var blitt fullført da Riket ble opprettet i 1914.

Guds dom ble følgelig ikke fullbyrdet på det tidspunktet, selv om noen hadde håpet at den skulle bli det. Vagt-Taarnet for februar 1914 holdt muligheten åpen for denne utviklingen. Det stod der at selv om «1914 [er] det siste år av det som Bibelen kaller ’hedningenes tider’, . . . er vi på ingen måte sikre på at inneværende år, 1914, vil bli vitne til så gjennomgripende og hurtige forandringer som vi hadde ventet». Men som det videre ble forklart i nummeret for mars, var de kristne allikevel takknemlige for at Bibelens tidsregning hadde gjort dem oppmerksom på at Guds dom er nær. Det stod: «Vi tror at tidsregningen er en velsignelse. Om den har vekket oss noen minutter eller noen timer tidligere om morgenen enn vi ellers ville ha våknet, så er det jo bare godt. Det er de som er våkne, som får velsignelsen.»

Også andre skulle få del i velsignelsen, nemlig dem Bibelen omtaler som «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». Det var ikke før i 1935 at en fullt ut forstod at denne ’store skare’ skulle bestå av mennesker «som kommer ut av den store trengsel», det vil si de som forlater Satans organisasjon og stiller seg på Guds side, slik at de kan få overleve fullbyrdelsen av Guds dom. I omkring 50 år har det arbeid som består i å samle inn denne ’store skare’, pågått i samsvar med Jehovas hensikt. Vi kan glede oss over at Guds dom ikke vil bli fullbyrdet før dette livreddende arbeidet er blitt fullført. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

Den politiske utvikling

Det er også blitt forutsagt visse trekk ved den politiske utvikling som skal komme til syne før Guds dom blir fullbyrdet. Vi ser nå tydelig hvordan oppfyllelsen av Daniels profeti om to ’konger’ (kapittel 11) nærmer seg sin fullførelse.a Når denne oppfyllelsen kulminerer, vil Gud fullbyrde sin dom. — Jevnfør Daniel 2: 44.

Supermaktene og deres respektive blokker — «kongen i sør» og «kongen i nord» — er riktignok motstandere. Men begge disse partene er representert i den verdensomfattende politiske organisasjonen som i dag får folk til å ’undre seg med beundring’. Dette er en treffende beskrivelse av Folkeforbundet, som oppstod etter den første verdenskrig, og av dets etterfølger, De forente nasjoner, som oppstod etter den annen verdenskrig. — Se Daniel 11: 40; Åpenbaringen 17: 8, NW.

Selv om disse to ’kongene’ er uenige ideologisk og politisk sett, er de på samme tid «forent». De har mye å si om hvordan verdensomfattende «fred og sikkerhet» kan bli oppnådd. Dette er også betydningsfullt, for en av Bibelens profetier sier at «når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem». I hvilken utstrekning disse ’kongene’, alene og i samarbeid med De forente nasjoner, vil klare å løse verdens politiske, økonomiske, miljømessige og sosiale problemer, slik at de synes de kan komme med dette utropet, vet vi ennå ikke. — 1. Tessaloniker 5: 2, 3, NW.

Det vi derimot vet, er at De forente nasjoner sammen med alle sine medlemsland — med disse to ’kongene’ i spissen — kommer til å bli rammet av Guds dom og ’gå sin undergang i møte’. Og vi vet at 1914-generasjonen er kommet langt inn i sitt livs aften, slik at det ikke kan være lenge igjen før denne profetien blir oppfylt. Men vi vet også — det har vi Jesu eget ord på — at «denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer». — Åpenbaringen 17: 11; Markus 13: 30, NW.

Jehova kommer ikke til å nøle — nøler du?

Hvis du holder på å studere Bibelen og lære om Jehovas hensikter, må du ikke nøle med å flykte til Guds symbolske tilfluktssted. «Legg vinn på rettferd og ydmykhet», så du kan bli «spart på [Jehovas] vredesdag!» — Sefanja 2: 1—3.

Ha i tankene de kristne i det første århundre som flyktet fra Jerusalem i år 66 da de gjenkjente det tegnet som Jesus hadde gitt på at byens dom var nær forestående. Alle som ventet med å flykte — uansett årsak — ble sannsynligvis lullet inn i en falsk trygghetsfølelse da romerne, som hadde omringet byen, men så helt uventet trakk seg tilbake, ikke kom igjen. Ukene gikk. Ukene ble til måneder, og måneder ble til år. Noen kan ha ment at Jehova nølte med å fullbyrde sin dom. Men plutselig kom romerne tilbake i år 70. For dem som var inne i byen, var det ikke mulig å unnslippe. — Lukas 21: 20—22.

Mennesker i dag som allerede har innviet sitt liv til Gud for å gjøre hans vilje, og som har flyktet til hans tilfluktssted, må på den annen side ikke nøle med å oppfylle sine kristne forpliktelser. De må ikke la være å forkynne budskapet om Jehovas dom, slik som Jona gjorde da han fikk beskjed om å advare ninivittene om Guds dom. De må heller ikke bli uvirksomme og begynne å surmule, slik som han gjorde, fordi det ikke har gått slik som de hadde ventet, eller fordi utviklingen ikke har gått så raskt som de hadde håpet. — Jona 1: 1, 2; 4: 2, 5, 10, 11; 2. Peter 3: 15.

The Watch Tower for 1. juni 1906 sa med rette følgende om fullbyrdelsen av Guds dom: «Tiden vil til fulle åpenbare den guddommelige visdom i det som for kortsynte mennesker fortoner seg som en ubarmhjertig utsettelse . . . Gud har i sin godhet gitt oss sitt syn på tingene og innbudt oss til å få et glimt av den storslåtte framtiden . . . og i den grad vi er i stand til å fatte det og tro det, kan vi slå oss til ro med det og glede oss over det. Men når vi nå så nådig er blitt forfrisket av disse glederike utsiktene, må vi tålmodig vente på enden, uansett hvor smertefull ventetiden kan være.»

Ja, vi vil vente, i full overbevisning om dette: «Det kommer sikkert og uteblir ikke.» — Habakkuk 2: 3.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

DET SOM MÅ GÅ FORUT FOR DOMSFULLBYRDELSEN

Frafallet — 2. TESSALONIKER 2: 2, 3

Beseglingen av de 144 000 — ÅPENBARINGEN 7: 2, 3

Innsamlingen av den ’store skare’, som skal overleve — ÅPENBARINGEN 7: 14

Folkeforbundet framstår og blir etterfulgt av De forente nasjoner — ÅPENBARINGEN 17: 8

Den endelige konfrontasjonen mellom de to store blokker av nasjoner — DANIEL 11: 40, 44, 45

Det verdensomfattende ropet om «fred og sikkerhet» — 1. TESSALONIKER 5: 2, 3, NW

[Bilde på side 7]

Peter betraktet Guds tålmodighet som en mulighet til frelse, mens Jona klaget. Hvem vil du etterligne?