Det skarlagenrøde dyret

DET fjerde og siste dyret som apostelen Johannes så i det synet han fikk, var også det siste som i oppfyllelsen av Åpenbaringen skulle vise seg i vår tid. Johannes skrev angående dette dyret: «Jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde sju hoder og ti horn. Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige opp av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, . . . skal undre seg [vil med beundring undre seg, NW] når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen. . . . De sju hoder er sju fjell, som kvinnen sitter på, og de er sju konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennå ikke kommet; og når han kommer, skal han bare holde seg en kort tid. Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av [utspringer fra, NW] de sju, og farer bort til undergang.» — Åpb. 17: 3, 8—11.

Legg merke til likheten mellom disse tre dyrene, den ildrøde dragen (Satan Djevelen), dyret som steg opp av havet (Satans synlige organisasjon), og det skarlagenrøde dyret; de har alle sammen sju hoder og ti horn. De ti hornene er hos alle dyrene et bilde på fullstendig makt. Når det derimot gjelder de sju hodene, er de hos dragen et bilde på den makt han har utøvd over de sju verdensrikene gjennom demonfyrster, og hos det dyret som steg opp av havet, er det selve de sju verdensrikene som blir billedlig framstilt ved de sju hoder, og hos det skarlagenrøde dyret er disse sju verdensmaktene billedlig framstilt som sju hoder som tilhører en organisasjon som er blitt dannet i vår tid. Dette skarlagenrøde dyret kan ikke være en av disse sju verdensmaktene, for det blir uttrykkelig sagt at det «utspringer fra de sju», og at det også er et åttende rike. Det må derfor på en eller annen måte innbefatte dem alle sammen. Kan da dette dyret være et bilde på noe annet enn den organisasjonen som først ble kalt Folkeforbundet, og som nå kalles De forente nasjoner? Er ikke denne organisasjonen en verdensomspennende organisasjon i likhet med Satans synlige organisasjon? Er ikke levningene av disse sju verdensmaktene innbefattet i denne verdensorganisasjonen, og er den ikke i virkeligheten en åttende verdensmakt? Dyrets ti horn er et bilde på alle kongene eller herskerne på jorden.

Hvor treffende den profetiske uttalelsen om dette skarlagenrøde dyret er når det sies at «dyret var og ikke er og skal komme igjen»! Det «var» først som Folkeforbundet, som begynte sin virksomhet den 10. januar 1920. Under den annen verdenskrig, fra 1939 til 1945, var dette «dyret» ikke mer hva dets hensikter og mål angår, for det ble ignorert av nasjonene i verden, selv om det ikke formelt ble oppløst før etter at De forente nasjoner var blitt dannet.a I og med opprettelsen av Folkeforbundets etterfølger har så dette skarlagenrøde dyret igjen vært til. Og i de siste 17 år har verden i sannhet sett med beundring på denne åttende verdensmakt, De forente nasjoner.

Hva så med de sju kongene som Johannes på sin tid skrev følgende om: «De fem er falt, den ene er til, den annen er ennå ikke kommet; og når han kommer, skal han bare holde seg en kort tid»? De er et bilde på de samme sju verdensmaktene som blir omtalt i Bibelens historiske beretning og profetier, og som blir billedlig framstilt som dragen og som det dyret som steg opp av havet. På Johannes’ tid hadde fem av disse verdensmaktene falt, nemlig Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Grekenland. Den sjette var til på den tiden, nemlig det hedenske Romerriket, som senere fortsatte som Det hellige romerske rike, og et rike skulle ennå komme, nemlig det anglo-amerikanske verdensrike, det to-hornede dyr. Det at det skulle holde seg bare en kort tid, viser at enden for disse verdensmaktene er nær.

Dette skarlagenrøde dyret blir også framstilt på en annen måte i Åpenbaringen. Det er imidlertid ikke så merkelig, for i Bibelens profetier blir undertiden forskjellige personer og organisasjoner framstilt på mange måter, som alle er betegnende og treffende; og som blir benyttet for å vise forskjellige sider ved en person, organisasjon, nasjon eller politisk sammenslutning. Vi har for eksempel allerede fått vite at den sjuende verdensmakt, den anglo-amerikanske verdensmakt, er framstilt både som det sjuende hodet på det dyret som steg opp av havet, som det dyret som hadde to horn liksom et lam og likevel talte som en drage, og som den falske profet på grunn av sin propagandavirksomhet. Det forholder seg på samme måte med dette skarlagenrøde dyret. Det blir ikke bare omtalt som en åttende verdensmakt, men ifølge Åpenbaringen 13: 14, 15 også som «et bilde til det dyr» som steg opp av havet: «Og [det to-hornede dyr] forfører dem som bor på jorden, for de tegns skyld som er det gitt å gjøre for dyrets øyne, idet det sier til dem som bor på jorden, at de skal gjøre et bilde til det dyr som fikk såret av sverdet og ble i live. Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde endog kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes.»

Ifølge denne profetien var det det to-hornede dyret, det vil si Storbritannia og De forente stater, som sa til dem som bor på jorden, at de skulle gjøre dette bildet av dyret, nemlig Folkeforbundet. Viser så de historiske kjensgjerninger at det gjorde det? Ja, for det sies i The Encyclopædia Britannica, Bind 20, side 846, 1959-utgaven, i biografien om den sørafrikanske statsmannen Jan Christiaan Smuts: «Etter våpenhvilen [i 1918] skrev Smuts sitt memorandum over Folkeforbundet, The League of Nations: A Practical Suggestion (Folkeforbundet: Et praktisk forslag), som fikk støtte både av president Wilson og Lloyd George, og som i det alt vesentlige kom til å utgjøre Folkeforbundets pakt.» Wilson og Lloyd George var på den tiden statsoverhodene for De forente stater og Storbritannia. De forente stater sluttet seg aldri offisielt til Folkeforbundet, men dets statsoverhode tok virkelig ledelsen i å oppfordre verden til å gjøre dette bildet av dyret. I årenes løp trådte De forente stater ved sin støtte av pakter og overenskomster som var blitt sluttet av Folkeforbundets medlemmer, i virkeligheten inn i Folkeforbundet gjennom en bakdør. Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt gjorde enda mer i denne henseende da de som statsoverhoder for disse to nasjonene eller dette dobbeltriket tok ledelsen i å oppfordre menneskene på jorden til å bringe det skarlagenrøde dyret i form av De forente nasjoner ut av den uvirksomhetens avgrunn som den annen verdenskrig hadde styrtet det ned i.

Hva så med den skarlagenkledde kvinnen som rir på dette skarlagenrøde dyret? I hele Bibelen, fra 1 Mosebok 3: 15 til Åpenbaringen 22: 17, blir en kvinne brukt som et bilde på en organisasjon, særlig en religiøs organisasjon. Det utro Jerusalem blir for eksempel omtalt som en horkvinne og den trofaste kristne menighet som en ren jomfru. (Es. 1: 21; 2 Kor. 11: 2) Denne kvinnen er derfor et godt bilde på den falske religion, særlig på den frafalne kristenhet, som hevder at den er trolovet med Jesus Kristus, men som har vist seg å være utro mot ham, for den har holdt seg til og gjort felles sak med denne verdens regjeringer i stedet for å vente på Guds rike. Følgende fordømmelse gjelder derfor henne: «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.» Det er også verdt å merke seg at mens det er Jesus Kristus, kongers Konge, som skal fullbyrde dommen over de forskjellige dyrene, er det det skarlagenrøde dyrs ti horn eller konger som påbegynner ødeleggelsen av dette falske religionssystem, noe som kommunismens åpenlyse fiendskap mot alt religiøst allerede er et forvarsel om. — Åpb. 17: 5.

Ved en slik kort utredning om dyrene i Åpenbaringen som denne er det klart at en ikke kan berøre alle detaljene. Ved å studere disse vil en imidlertid finne at de stemmer overens med det som allerede er blitt nevnt, og med det som ellers kommer fram i Selskapet Vakttårnets publikasjoner.

I samsvar med sitt løfte om å gjøre sine tjeneres sti stadig mer opplyst, kaster nå Jehova Gud i sannhet lys over sine profetier som ble nedskrevet for lang tid siden. Alle hans tjenere har derfor nå enda større grunn til å tro at han til enhver tid er situasjonens herre, og at Bibelen er hans inspirerte Ord. Det burde styrke deres håp om at rettferdigheten vil seire til slutt, og hjelpe dem til å tjene Gud ved å utøve «en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen» og holde seg selv uplettet av verden. — Jak. 1: 27.

[Fotnote]