Et bedre grunnlag for troen

«Kunngjør for oss de ting som kommer, så vi kan kjenne deres utfall. Fortell oss om de ting som kommer heretter, så vi kan kjenne at dere er guder.» — Es. 41: 22, 23, AT.

 1. Hva bør vår tro ikke være avhengig av?

TROEN på Bibelen er ikke avhengig av hva vitenskapsmennene sier. Når deres fremadskridende og økende kunnskap mer og mer bekrefter Bibelen, blir de ikke kristne av den grunn. De klamrer seg fremdeles til sin evolusjonsreligion. Troen er heller ikke avhengig av arkeologene for å bli grunnfestet. Deres oppdagelser bekrefter bare hva Bibelen alltid har sagt, men denne bekreftelse fører ikke til at de omvender seg til kristendommen. Og når det kommer til et tydelig sammenstøt mellom Bibelen og den tolkning de gir et funn, da stoler de på sin egen forstand og ikke på Bibelen. (Ordspr. 3: 5) Vitenskap og arkeologi er ikke absolutt nødvendige faktorer. De kan tjene et formål ved å få fritenkere og ateister til å våkne opp og undersøke Bibelen mer alvorlig, men troen burde ikke være avhengig av slike studier i vitenskap og arkeologi for å få et grunnlag. Vår tro burde ikke være avhengig av at man har funnet en samstemmighet mellom Bibelen og slike vitenskaper som biologien og geologien. En slik samstemmighet gjør ikke i seg selv Bibelen til Guds Ord. Det er heller ikke det at arkeologien bekrefter Bibelen, som gjør den til Guds Ord. Den ting at Bibelen inneholder historiske beretninger som arkeologien nå har bekreftet, er ikke det springende punkt, for mennesker kan nedtegne sanne beretninger. Nøyaktige historiske beretninger kan skrives både av Gud og mennesker.

 2. Hva er prøven på om et skrift er inspirert og av guddommelig opprinnelse?

² Men det er bare Jehova Gud som kan la historien bli skrevet på forhånd. Med andre ord, han kan profetere, forutsi framtiden. Dette er den gjennomgripende prøve som viser om det finnes guddommelige egenskaper og krefter ved noe. Jehova Gud erklærer at denne makt til å profetere har sitt utspring hos ham alene, og at hans folk på grunn av hans kjennskap til framtiden ikke behøver å frykte for eventuelle uforutsette begivenheter: «Hvem er lik meg? La ham komme fram med sitt krav, la ham føre fram sin sak for meg. Hvem forutsa framtiden for lang tid siden? Vær så snill å la oss få høre hva som ennå skal komme! Frykt intet, vær ikke redd i de kommende dager; har ikke jeg forutsagt det og kunngjort det for lenge siden? Dere er mine vitner om hvorvidt det er noen gud, noen Makt, noen ting, foruten meg.» (Es. 44: 7, 8, Mo) Hvis noen ønsker å kappes med ham om å være guder, oppfordres de til å støtte sine påstander om guddommelighet ved å demonstrere at de har makt til å profetere: «La dem komme fram og fortelle oss hva som skal skje, fortelle oss hva de tidligere ting var, så vi kan legge oss dem på hjerte; eller kunngjør for oss de ting som kommer, så vi kan kjenne deres utfall. Fortell oss om de ting som kommer heretter, så vi kan kjenne at dere er guder.» (Es. 41: 22, 23, AT) Det er derfor ikke evnen til å skrive noe som er vitenskapelig korrekt, som teller, og det er heller ikke evnen til å nedtegne noe som er historisk riktig, som er avgjørende, men det er å kunne framlegge noe som er profetisk nøyaktig som må til forat det kan regnes å være inspirert av Gud. Han er den eneste kilde til profetisk kraft.

 3, 4. Hva regnet Peter som en bekreftelse av Guds Ord, og på hvilket grunnlag gir du ditt svar?

³ Peter viste at det var denne kraft, og ikke vitenskapelige eller arkeologiske studier, som bekreftet Guds Ord. Det var oppfyllelsen av en profeti som fikk ham til å si at ’ordet var gjort fastere’. Ved én anledning sa Jesus til en gruppe av sine disipler: «Sannelig sier jeg dere at det er noen av dem som står her, som ikke skal smake døden i det hele tatt før de først ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» Dette var en profeti. Den ble snart oppfylt: «Seks dager senere tok Jesus med seg Peter og Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell der de var alene. Og han ble forklaret foran dem, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble skinnende som lyset.» Ut av en klar, beskyttende sky kom Guds røst: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør på ham.» (Matt. 16: 28; 17: 1, 2, 5, NW) At denne tilsynekomst i Rikets herlighet var en oppfyllelse av det løfte Jesus hadde gitt seks dager tidligere, blir gjort klart for oss av Peter. Da han talte om Kristi makt og nærvær, sa han at han og andre hadde kjennskap til den herlige tid da Jesus skulle få kongemakten, ikke på grunnlag av «listig uttenkte løgnhistorier», men fordi de hadde «vært øyenvitner til hans herlige storhet» «på det hellige fjell». — 2 Pet. 1: 16—18, NW.

⁴ Peter henviste altså til en profeti som var oppfylt, og på grunn av det sa han at «det profetiske ord [er] gjort fastere for oss». Synet som oppfylte Jesu ord, bestyrket andre profetier om Jesu virkelige komme eller nærvær med kongemakten ved slutten på folkeslagenes tider. (Luk. 21: 24) Etter hvert som flere og flere profetier blir oppfylt, øker lyset og overbevisningen blir større, og vi må la oss lede og opplyse av disse tingene: «Følgelig er det profetiske ord gjort fastere for oss, og dere gjør vel i å legge merke til det som til en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en dagstjerne står opp, i deres hjerter for først vet dere dette at ingen profeti i Skriften har sitt utspring fra noen privat kilde. For aldri er noen profeti blitt ført fram ved et menneskes vilje, men mennesker talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» (2 Pet. 1: 19—21, NW) Pålitelige vitenskapelige funn og korrekte historiske beretninger kan stamme fra en privat kilde ved et menneskes vilje, men det kan ikke en profeti og dens oppfyllelse.

 5. Hvordan er menneskene som profeter? og hvordan er Gud i sammenligning med dem?

⁵ Vi vet av erfaring at mennesker ikke kan profetere nøyaktig. Bare fra vår egen tid vet vi hvordan mennesker sa at den første verdenskrig skulle trygge demokratiets framtid i verden. Det gjorde den ikke. Folkeforbundet skulle være det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. Det ble det ikke. Den annen verdenskrig skulle rense jorden for diktatorer. Nå blomstrer et større diktatur. De Forente Nasjoner skulle føre nasjonene sammen i et fredelig samarbeid. Men de er splittet i en østblokk og en vestblokk, og disse to fraksjoner utkjemper en ordkrig i De Forente Nasjoner og en blodig krig i Korea. Nei, mennesker er ikke sanne profeter. De forutsier nok en masse ting, men de oppfyller ikke så mye av det. Men sånn er det ikke med Jehova Gud. Når han profeterer, kommer oppfyllelsen etter. Og det er logisk at jo flere av hans profetier vi ser oppfyllelsen av, desto større lit setter vi til de Guds ord som ennå ikke er blitt oppfylt. For å styrke vår tro på Bibelen enda mer, skal vi derfor ta for oss noen få av de mange oppfyllelser.

Noen slående oppfyllelser av profetier

 6. Hvordan ble Guds makt til å profetere vist i Tyrus’ tilfelle?

⁶ Om lag ett hundre og femti år før Nebukadnesar ødela fastlandsbyen Tyrus, forutsa Esaias det, og flere år før denne begivenheten ble den forutsagt av både Jeremias og Esekiel. Men mange år etterpå holdt Sakarias fremdeles på med å forutsi den. Hvorfor? Fordi det om lag en kilometer ut i havet fra kystbyen Tyrus lå en øy, og på denne øya lå sjøbyen Tyrus. Da Nebukadnesar ødela fastlandsbyen, hadde de fleste av innbyggerne evakuert med sine eiendeler til byen ute på øya, og Nebukadnesar erobret aldri den. Men det gjorde Aleksander den store, i året 333—332 f. Kr. For å greie det, bygde han en molo eller en steinbrygge ut i sjøen og fram til øya, og denne moloen laget han av ruinene etter den gamle fastlandsbyen Tyrus.a Derved fikk disse Esekiels ord en fullstendig oppfyllelse: «De skal. . . . bryte ned dine murer og rive ned dine herlige hus og kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.» (Es. 23: 1—13; Jer. 27: 1—11; Esek. 26: 1—14; Sak. 9: 2—4) Den fullstendige oppfyllelse kom nesten to hundre år etterat Sakarias hadde sagt det, nesten tre hundre år etterat Jeremias og Esekiel hadde sagt det, og over fire hundre år etterat Esaias hadde sagt det!

 7. Hvordan ble den vist i Ninives tilfelle?

⁷ Profeten Nahum forutsa følgende om Ninive før byen falt: «Med en overskyllende flom skal han tilintetgjøre grunnen det står på, . . . Portene ut mot elvene blir åpnet, og palasset forgår av angst. Og Ninive er som en dam full av vann . . . ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer.» (Nah. 1: 8; 2: 7, 9; 3: 13) Ninive ble ødelagt av kaldeerne og mederne i 632 f. Kr. Men legg merke til hvordan det skjedde. Elva Tigris var i flom. Den slo en bresje i bymuren og overskylte byen, og derved fikk de fiendtlige styrkene lett adgang til byen. En historisk beretning sier at assyrerkongen laget et kjempestort likbål i slottet, og på det ble både han og mange av hans tjenere og medhustruer brent da fakkelen ble satt borttil. Brenningen og plyndringen av byen ble fullbyrdet da fienden rykket inn i den brennende og delvis oversvømte byen. Ninive ble så fullstendig ødelagt at den ble en legende, men nå er den jo blitt kjent igjen ved utgravninger. Vi leser: «De fikk meget stor hjelp ved at Tigris plutselig steg voldsomt, og rev bort en stor del av bymuren og gjorde stedet forsvarsløst. Så fullstendig var ødeleggelsen at det forsvunne Ninive i grekernes og romernes tid ble en legende. Men hele tiden lå en del av byen begravd under tykke lag av noe som nærmest så ut som søppel.»b Gjennom sin profet Nahum hadde Jehova forutsagt dens skjebne og måten den skulle falle på.

 8, 9. Hvilke profetier lot Jehova bli uttalt om Babylon?

⁸ Profetiene om Babylon er enda mer bemerkelsesverdige. Mange år før Juda falt for Babylon, forutsa Jeremias dette, men han sa også at landet skulle bli gjenopprettet etter å ha ligget øde i sytti år. Dette skulle bli gjort mulig ved at babylonierne ble slått ned, og da kom de ikke til å gjøre noen virkelig motstand: «Babels kjemper har holdt opp å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner.» Den engang så mektige verdensmakt skulle legges i ruiner: «Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.» (Jer. 29: 10; 51: 30, 37) Det er alt hva Babylon er i dag, noen forlatte jordhauger.

⁹ Hele ett hundre og femti år før jødene ble ført som fanger til Babylon, hadde Esaias forutsagt det, og over to hundre år på forhånd hadde han forutsagt den gjenopprettelse som ble muliggjort ved at Babylon falt, ja, han hadde til og med oppgitt navnet på den seirende general. Etter å ha erklært at Jehova «stadfester sin tjeners ord og fullbyrder sine sendebuds råd», at Kyros skulle tjene som hans hyrde, at Jerusalem skulle bli gjenoppbygd og at templet skulle bli grunnlagt, sier den guddommelige beretning videre: «Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt: Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge.» — Es. 13: 17—22; 14: 1, 4, 8, 12—16; 39: 6, 7; 44: 24—28; 45: 1, 2

10, 11. Hvordan ble disse profetiene om Babylons fall og Israels løslatelse og gjenopprettelsen for den sanne tilbedelse, oppfylt?

¹⁰ Som en oppfyllelse av disse profetier tok Kyros Babylon i 539 f. Kr. Byen var midt oppe i et svirelag, det var ikke satt slå for portene, og de overraskede soldatene gjorde ikke noen virkelig motstand. I sitt første regjeringsår utstedte Kyros følgende proklamasjon, ifølge den bibelske beretning: «[Jehova], himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det noen blant eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge [Jehovas], Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.» (2 Krøn. 36: 22, 23; Esras 1: 1—3) Legg merke til at han tilskriver Gud æren for sin seier. På sine egne ruller beretter han om sin seier over Babylon og gir æren for det til guddommelig hjelp, og på en av sine teglsteiner sier han: «De store guder har gitt alle landene i min hånd.»c

¹¹ Det var helt i samsvar med Kyros’ politikk at han lot jødene vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppta den sanne tilbedelse av Jehova der. Kyros var naturligvis en polyteistisk gudsdyrker og ikke monoteistisk, så vi kan ikke si at han selv ble en sann tilbeder av Jehova. Jehova brukte Kyros for sitt eget formål, som det framgår av Esras 1: 1 og Esaias 44: 28 og 45: 1. Hans hensikt var å føre jødene tilbake til sitt land, og han brukte Kyros til det i 537 f. Kr., akkurat som han sytti år tidligere hadde brukt en annen hedensk konge til å føre det troløse Juda i fangenskap, en konge som han kalte «Babels konge Nebukadnesar, min tjener». (Jer. 25: 9) Men Kyros’ politikk gikk ut på å føre gudebildene tilbake til sine tidligere helligdommer, for på en av hans ruller står det skrevet: «Jeg førte gudene tilbake til deres helligdommer.»d Kyros var klar over at Jehova var jødenes Gud, og at hans tempel hadde vært i Jerusalem, og følgelig beordret hans proklamasjon at Jehovas tilbedelse skulle gjenopprettes der, siden «han er den Gud som bor i Jerusalem». (Esras 1: 3) Men uansett hva Kyros’ politikk gikk ut på, så er poenget at Jehova forutkjente og forutsa disse tingene mange hundre år før de hendte.

12. Hva forutsa Daniel i 8. kapitel og versene 3—8 av sin bok?

¹² Jehovas profetiske forutkunnskap om de menneskelige regjeringers oppkomst og fall fortsetter å gjøre seg gjeldende. Mens Babylon fremdeles var den tredje verdensmakt og virket helt uovervinnelig, identifiserte Daniel den fjerde og femte verdensmakt som skulle komme, og viste hvordan de igjen skulle falle når tiden kom. Vi leser: «Og da jeg så opp, fikk jeg se en vær som sto foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høye, men det ene høyere enn det andre, og det høyeste vokste sist fram. Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunne stå seg for den, og det var ingen som kunne frelse av dens vold; den gjorde som den ville, og tedde seg overmodig. Og da jeg videre ga akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór fram over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellom øynene. Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft. Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå seg for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunne frelse væren av dens vold. Og gjetebukken ble overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, ble det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det opp fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.» — Dan. 8: 3—8.

13. Hva er den korrekte fortolkning av dette, og hvordan fant oppfyllelsen sted?

¹³ Vi blir ikke latt i tvil om hva som er den korrekte fortolkning av disse ting: «Væren som du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia. Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellom dens øyne er den førstekonge. Og at dette horn ble avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.» (Dan. 8: 20—22) Noen år etterat Daniel var blitt brukt til å forutsi disse betydningsfulle begivenhetene, knuste dobbeltriket Medo-Persia Babylon og ble dermed den fjerde verdensmakt. Den tohornede væren er et godt symbol på det. Det høyeste hornet vokste sist fram, for det mediske riket var det første, men det persiske som fulgte, overgikk det i styrke. Over to hundre år etterat Daniel hadde nedskrevet denne profetien, kom Aleksander den store til makten og beseiret Medo-Persia, og ved hans død i 323 f. Kr. ble Grekenland, den femte verdensmakt, delt i fire deler. Hver del ble styrt av en av Aleksanders fire generaler: Ptolemaios i Egypt, Selevkos i Asia, Lysimachos i Lilleasia og Kassandros i Makedonia. På den måten kommer fire mindre horn fram etterat bukkens store horn er brutt av. Hvor umulig ville det ikke være for et menneske å komme med slike forbausende forutsigelser, og hvor slående bekrefter det ikke at Bibelen er Guds inspirerte Ord!

Oppfyllelser i våre dager

14. Hvilke nåværende begivenheter viser at Åpenbaringen 17: 8, 10—14 nå holder på å bli oppfylt?

¹⁴ Vi får enda et profetisk innblikk i rekken av menneskelige regjeringer når vi leser Åpenbaringen 17: 8, 10—14, NW: «Villdyret som du så, var, men er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og fare bort til ødeleggelse . . . Og det er sju konger: fem har falt, én er til, den andre har ennå ikke kommet, men når han kommer, må han bli en kort stund. Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men det skylder de sju sin tilværelse, og det farer bort til ødeleggelse. Og de ti horn som du så, betyr ti konger som ennå ikke har fått kongedømme, men de får myndighet som konger én time sammen med villdyret. Disse har én hensikt, og derfor gir de sin kraft og sin myndighet til villdyret. De vil kjempe mot Lammet, men fordi han er herrers Herre og kongers Konge, vil han seire over dem.» På den tiden da apostelen Johannes ble brukt til å skrive dette, hadde fem verdensmakter kommet og gått, det sjette, det romerske verdensrike, eksisterte da, og det i sjuende, den anglo-amerikanske verdensmakt, hørte ennå framtiden til. Nå er dette rike her, og også det åttende, den internasjonale sammenslutning som kalles De Forente Nasjoner, og som skylder nasjonene sin tilværelse og får sin myndighet fra dem. Det eksisterte først i form av Folkeforbundet, så gikk det ned i uvirksomhetens og dødens avgrunn, men nå er det steget opp i form av det nåværende Forente Nasjoner. Både det og alle nasjonene kommer til å fare bort til ødeleggelse når de kjemper mot Guds Lam, Kristus Jesus, i Harmageddon. Da skal Kristi rike ha et ubestridt herredømme over en ny jordisk ordning.

15. Hvilke profetier ble oppfylt ved Kristi første nærvær, i forbindelse både med tidsregning og faktiske begivenheter?

¹⁵ Mange andre profetier som er like bemerkelsesverdige, er blitt oppfylt, og har dermed bekreftet at Bibelen er Jehovas inspirerte Ord. Plassen tillater oss bare i all korthet å ta for oss noen få av dem, noen profetier som gjelder Jesu første nærvær som Messias og hans annet nærvær som innsatt konge. Over fem hundre år på forhånd forutsa Daniel det nøyaktige år for Messias’ fremtreden, og da dette året kom, ventet jødene seg et eller annet i forbindelse med Messias. (Dan. 9: 24—27; Luk. 3: 15) Daniels profeti forutsa også at Jesus skulle bli drept tre og et halvt år senere.e Andre profetier i de hebraiske skrifter forutsa at han skulle bli født i Betlehem, av en jomfru, at han skulle bli hatet, forkastet, forrådt av en etterfølger for tretti sølvpenger, dømt ved hjelp av falske vitner, pelfestet med syndere, at det skulle kastes lodd om hans kappe, at han skulle opp reises fra de døde, og mange andre ting. (Sl. 16: 10; 22: 17, 19; 35: 11; 41: 10; 69: 5; Es: 7: 14; 53: 3, 8, 12; Mika 5: 1; Sak. 11: 12) En bibelforsker beregnet faktisk at «det er tre hundre og tretti-to forskjellige profetier i det gamle testamente som er blitt bokstavelig oppfylt på Kristus». En matematiker regnet ut at sjansen for at én mann tilfeldigvis skulle oppfylle alt dette, var en på åttitre etterfulgt av nitti-sju nuller!f Muligheten for at dette skulle skje er så uendelig liten at vi må erkjenne at Jehova er disse profetiers opphavsmann.

16. Hvilke kronologiske og håndgripelige vitnesbyrd beviser at vi nå lever i tiden for hans annet nærvær?

¹⁶ Hva tiden for Kristi annet nærvær angår, er det igjen Daniels profeti som gir kronologien, for det. (Dan. 4: 16) Det ble regnet ut at den pekte fram til året 1914 e. Kr., og Vakttårnets moderorgan, The Watchtower, henledet i 1879 oppmerksomheten på hvor betydningsfullt året 1914 var. De kristne greske skrifter forutsier mange håndgripelige ting som skulle kunne iakttas ved tiden for Kristi annet nærvær, så menneskene på jorden kunne vite om hans nærvær, idet Kristus selv jo er en åndeskapning og usynlig for menneskeøyne. (Joh. 14: 19) Det ble forutsagt at det skulle komme verdenskrig, hunger, sott, jordskjelv, oppdeling i sekter, forfølgelse av hans etterfølgere, en verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om det opprettede rike, en omfattende kriminalitet og et alminnelig moralsk sammenbrudd, og mange andre foreteelser som vi har kunnet iaktta siden 1914. Det slektledd som erfarte begynnelsen til disse tingene, skulle få oppleve slutten på dem i Harmageddon.g (Matt. 24: 1—34; 2 Tim. 3: 1—5, 13) Deretter vil et evig liv i endeløse velsignelser begynne for lydige mennesker i en ny verden. — 2 Pet. 3: 13.

17. Hvorfor burde vi nå mer enn noensinne før stole på Guds profetier?

¹⁷ Men kan vi feste lit til disse forutsigelsen av Harmageddon og den nye rettferdighetens verden som skal følge? Nåvel, hvis det er en som har fortalt deg sannheten hundre ganger, skal du da plutselig begynne å tvile på ham hvis han forteller deg noe nytt? Hvis du aldri har kunnet oppdage at han lyver, hvis han har hatt rett hundre ganger, skal du så plutselig tvile på hans rettskaffenhet uten noen grunn? Hvor ufornuftig og ulogisk ville ikke det være! Jehova har sørget for at mange profetier er blitt nedskrevet, og mange av dem er blitt oppfylt på forunderlige måter, som vi har sett av dette studiet. Oppfyllelsen av enkelte av hans profetier hører ennå framtiden til. Kan vi da ikke tillitsfullt stole på at de kommer til å bli oppfylt i hans rette tid, når vi tenker på alt det han har latt skje, på det ry for sanndruhet han har gjort seg fortjent til, trass i at vitenskapsmenn, ateister og bibelkritikere har hatt motstridende synsmåter? De har tatt feil så ofte, men Jehova har aldri gjort det. Når derfor mennesker drar hans Ord i tvil og dømmer ham å være løgnaktig, da vet vi at det er menneskene som er løgnaktige, og Gud som er sanndru: «La Gud bli funnet sanndru, selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner, som det står skrevet: ’Forat du kan bli rettferdiggjort i dine ord og kan vinne når du blir dømt.’» — Rom. 3: 4, NW.

18. Hva har hendt med de verdslige mennesker som har gått til angrep på Guds Ord?

¹⁸ Når denne verdens visdom stiller seg opp til motstand mot Bibelen, kan den ikke unngå å lide nederlag: «Det er skrevet: ’Jeg vil få de vises visdom til å forgå, og de intellektuelles intelligens vil jeg feie til side.’ Hvor er vismannen? Hvor er den skriftlærde? Hvor er ordkjemperen for denne tingenes ordning? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?» (1 Kor 1: 19, 20, NW) Vitenskapsmennene har brukt sin viten for å slå ned Bibelen, men deres egne nye funn ødelegger deres teorier, og de må brygge sammen nye. I den vitenskapens galge som de setter opp for å henge Bibelen i, blir deres egne teorier hengende og dingle. (Ester 7: 10) Ateistene og bibelkritikerne bruker sin verdslige historie i et forsøk på å bevise at Bibelen er falsk, men etter som flere historiske kjensgjerninger blir gravd fram, blir deres egne våpen vendt mot dem selv, og Bibelen blir rettferdiggjort. «De stilte opp et garn for å fange mine føtter, og de ble selv fanget i det; de gravde en grav foran meg, og de falt selv i den!» (Sl. 57: 6, Mo) De ortodokse religionslederne anklager oss for at vi fornekter Gud ved vår lære, og så er det deres egne lærdommer som er hedenske. De prøver å bruke Bibelen for å bevise at vi har urett, men den slår tilbake som en bumerang og beviser at det er de som er hedenske. «Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.» — Sl. 9: 16.

19. Hvordan får man tro? og hvordan kan troen nå bli styrket?

¹⁹ De tallrike angrep som rettes mot vår tro nå i vår moderne tid, kan nok sette den på en prøve, men hvis den er grunnlagt på kunnskap og ikke på godtroenhet, kommer den til å tåle det. «Regn det bare for glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, for dere vet at denne prøvede egenskap ved deres tro virker til utholdenhet.» (Jak. 1: 2, 3; 1 Pet. 1: 6, 7, NW) Til hebreerne skrev Paulus: «Tro er den sikre forventning om ting som man håper på, . . . uten tro er det umulig å vinne hans velbehag.» (Heb. 11: 1, 6, NW) Vi må derfor ha tro, og holde fast på våre forventninger i forbindelse med den med sikkerhet, tillit, uten vakling eller tvil. (Jak. 1: 6—8) En urokkelig tro kommer ved kunnskap. Paulus sa: «’Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst’. Men hvorledes skal de kunne påkalle ham som de ikke tror på? Og hvorledes skal de kunne tro på ham som de ikke har hørt om? . . . Troen er altså en følge av beretningen.» (Rom. 10: 13, 14, 17, NW) Du må høre beretningen om disse ting fra Guds Ord før du kan bygge opp en virkelig tro, en tro som ikke vil si det samme som godtroenhet eller overtro og som heller ikke er død, nei, en tro som er levende og som viser dette ved gjerninger. (Jak. 2: 14—26) At tro ikke rett og slett er blind godtroenhet, men er basert på kunnskap, framgår av Jesu bønn: «Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ond kommer til å tro på meg.» (Joh. 17: 20, NW) Det var på grunn av de ord som ble forkynt, at de nye disipler som skulle komme, ville tro på Jesus. De oppfylte profetier som vi nå får kjennskap til, bekrefter troen og gjør troens grunnvoll fastere.

20. Hvordan kan vi bestå sammen med Guds Ord?

²⁰ «Det ord som er talt av Jehova, blir evindelig,» siterer apostelen Peter. (Es. 40: 8; 1 Pet. 1: 25, NW) Jehova Gud forsikrer oss at hans Ord skal bli oppfylt, at det ikke skal vende tomt tilbake til ham, men utføre det oppdrag som han sender det ut i. (Es. 46: 10, 11; 55: 11) Ja, Guds Ord kommer til å bestå. Men kommer vi til å bestå sammen med det? Vil vi, ved vårt studium av det og våre gjerninger i harmoni med det, gjøre vår tro sterk nok til å tåle alle prøver og motstå alle angrep som rettes mot den nå i de siste dager? Det lar seg gjøre hvis vi studerer, for selv om verdslige mennesker ynder å nedrakke oss og si at det bare er de uvitende som tror på Bibelen, så viser den økende viten at det motsatte er tilfelle! Det er de som med vilje er uvitende, som lukker øynene for at vitenskapelige funn og arkeologiske utgravninger bekrefter den. Framfor alt lukker de øynene for at den er blitt bekreftet av det stadig økende antall oppfylte profetier, som kaster lys over vår tid. Studer derfor Guds Ord, gjør etter det det sier, bygg på klippegrunn, og din tro kommer til å stå seg imot menneskers angrep nå og Harmageddons storm senere. På den måten kan vi bestå sammen med Guds Ord, og få nyte livet i den forutsagte nye rettferdighetens verden.

[Fotnoter]