Når det kommer til et sammenstøt mellom alle nasjoner og Gud
1, 2. a) Hvordan reagerer mange på den tanke at det skal bli et sammenstøt mellom alle nasjoner og Gud? b) Gjør denne kjensgjerning dette sammenstøtet til noe usannsynlig, og hvorfor er tiden nå inne til å undersøke dette spørsmålet alvorlig?
ET SAMMENSTØT som resulterer i en katastrofe, er ikke noe å le av. Men å si at det skal komme til et sammenstøt mellom alle nasjoner og Gud — er ikke det noe å le av? Er ikke selve tanken latterlig?
2 Det er nok så at bare det å antyde noe slikt, kan få millioner av mennesker til å le — iallfall på det nåværende tidspunkt. Men det faktum at de aldri tidligere har hørt noe slikt, gjør det ikke til noe umulig eller usannsynlig. Og hva bør vi gjøre hvis det er sannsynlig at det vil komme til et slikt sammenstøt i den nærmeste framtid, i vår generasjon? Hvis det er tilfelle, vil det være høyst tilrådelig at vi nå undersøker denne merkelige tanken alvorlig, selv om mange synes at den er helt latterlig. En ytterligere grunn til å foreta en slik undersøkelse er at dette sammenstøtet vil få katastrofale følger for bare den ene parten. Det betyr at vi kan slutte oss til den parten som slipper uskadd fra det kommende sammenstøt, og som følge av dette se en lykkeligere framtid i møte. Ettersom det forholder seg slik, er det virkelig umaken verdt å undersøke spørsmålet nå, mens det ennå er tid.
3. Beveger menneskeheten seg i en retning som er til gagn for den selv, og hva mener de som ikke tror på Gud, om å måtte stå til regnskap for sin handlemåte?
3 Som menneskelige skapninger er vi bundet til jorden og beveger oss gjennom rommet sammen med den. Denne kloden, som vi har under våre føtter, går en strålende framtid i møte. Men hva med den nålevende generasjon av mennesker som bor på jorden? Beveger den seg i en retning som tjener dens evige interesser? Mange velinformerte vitenskapsmenn, lærde historikere og klarsynte statsmenn sier nei! Også unge mennesker besvarer dette spørsmålet med nei, når de, ofte ved voldsomme demonstrasjoner, gir uttrykk for sin frykt for framtiden. Trass i de oppriktige anstrengelser som blir gjort av mange velmenende mennesker som ser at det går mot en katastrofe, beveger hele menneskeheten seg stadig hurtigere mot katastrofen, slik at det ikke engang lenger er mulig å lede den i en annen retning. Før eller senere — og alle ting tyder på at det vil bli før de fleste tenker seg — kommer menneskeheten til å måtte stå til regnskap for sin handlemåte. De mennesker som ikke tror på Gud, og som derfor ikke føler seg ansvarlig overfor ham, sier at det nok vil komme til et oppgjør, men ikke med Gud.
4. Hvordan er jorden sammenlignet med hele universet, og hvilke kjensgjerninger angående jorden viser at den er frambrakt av en Skaper?
4 Jorden, hvor disse menneskene bor, er bare som et lite fnugg i verdensrommet. Tenk bare på alle de gigantiske stjernesystemer som astronomene har oppdaget! Sammenlignet med hele det synlige univers er jorden uendelig liten. Den er så liten at den ikke engang er verd å legge merke til. Og likevel er den den eneste planet som en med sikkerhet vet er bebodd av intelligente skapninger, skapninger som er utstyrt med moralsk sans, slik som menneskene er. Er jorden blitt til ved en tilfeldighet, eller er den blitt skapt? Mennesket er i sannhet ikke blitt til av seg selv. Det utstyrte ikke jordens overflate med et slikt enestående miljø hvor det kan eksistere liv, før det selv befant seg på jorden. Hele jordkloden veier omkring 6600 trillioner tonn, og det er ikke mennesket som har dannet den. Den ble heller ikke til av seg selv. Den frambrakte ikke selv mennesker, dyr, fugler og fisker. Til dette trengtes det en Skaper som var mer intelligent enn mennesket. Denne Skaper og Kilde til alt liv er Gud.
5. Hva vil Gud bevise angående de mennesker som sier at det ikke er noen Gud, og hvorfor er det ikke nødvendig at nasjonene ser Gud, for å kunne støte sammen med ham?
5 For at det skal kunne finne sted et sammenstøt mellom alle nasjoner og Gud, må det eksistere en Gud. Det gjør det også, og han vil bevise at det er sant at mennesker som sier at det ikke er noen Gud og Skaper, er dårer. I den vanlige norske oversettelsen sies det i Salme 14, vers 1: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud.» Men New World Translation of the Holy Scriptures går tilbake til den hebraiske grunntekst og gjengir derfor dette verset slik: «Den uforstandige har sagt i sitt hjerte: ’Det er ikke noen Jehova.’» I dag sier alle nasjoner enten i ord eller ved sine gjerninger: «Det er ikke noen Gud,» ikke noen Jehova. Er dette grunnen til at alle nasjoner blindt vil støte sammen med ham? Nasjonene behøver ikke å se Gud for å kunne støte sammen med ham. Når vi befinner oss i fullstendig mørke, kan vi støte mot mange ting som vi ikke ser. Det faktum at vi på grunn av det mørke som omgir oss, ikke ser hva vi støter mot, beviser ikke at det vi støter mot, ikke eksisterer. Sammenstøtet forårsaker en smerte som lar oss forstå at vi har støtt mot noe.
6. Hvordan må forholdene være for at det skal kunne finne sted et sammenstøt mellom to ting, og hvilke spørsmål oppstår med hensyn til grunnen til dette sammenstøtet?
6 For at det skal kunne finne sted et sammenstøt mellom to ting, må de bevege seg i samme bane, men i motsatt retning. Beveger Gud og nasjonene seg mot hverandre? Og befinner de seg i samme bane? For at de skal kunne befinne seg i samme bane, må det eksistere et stridsspørsmål som skal avgjøres. De to partene må være uenige i dette stridsspørsmålet, og det må ikke finnes noen muligheter for å inngå kompromiss. Det må derfor finne sted en konfrontasjon. Det er akkurat slik situasjonen er. Hva går dette avgjørende stridsspørsmål ut på? Hvorfor er den tid nær da det skal avgjøres? Hvordan vil det bli avgjort?
Alle nasjoner forent mot en felles fiende
7. Hvilket stridsspørsmål er nasjonene opptatt av i dag, og hva er to grupper av nasjoner fast bestemt på?
7 Det er interessant gang på gang å legge merke til hvordan en gruppe mennesker kan være uenige og i konflikt med hverandre, men hvis det dukker opp en felles fiende, forener de seg straks mot denne ene fienden. Nasjonene befinner seg i en slik situasjon i dag. På grunn av nasjonalistiske egeninteresser er de alle i konflikt med hverandre på et eller flere områder. I ett spørsmål står hver nasjon helt alene, og det er i spørsmålet om nasjonal suverenitet. Med unntagelse av noen få nasjoner tilhører de fleste nasjoner én av to motstridende leirer som er opptatt av et verdensomfattende stridsspørsmål. Hvilket stridsspørsmål er det? Det er stridsspørsmålet om verdensherredømmet. I den radikale leir er det for eksempel blitt kunngjort at sovjetiske ledere sier at de venter at hele verden vil være kommunistisk senest i 1975. Blokken av nasjoner i den kapitalistiske, demokratiske leir er imidlertid fast bestemt på at det ikke skal bli en slik politisk situasjon, hverken i 1975 eller i noe som helst annet år. Skal jorden for bestandig være underlagt et splittet herredømme? Kan menneskene avgjøre det?
8. Hva kan sies med hensyn til den retten en hvilken som helst blokk av nasjoner har til verdensherredømmet, og hva kan sies angående Skaperens overherredømme?
8 De som elsker fred, håper ikke det, for det vil bety at verden aldri vil bli befridd for truselen om en kjernefysisk krig, selv om De forente nasjoner fortsetter som en organisasjon for verdensfred og sikkerhet. Men har menneskene en naturlig rett til å ha herredømmet over hele jorden bare fordi de bor på den? Har én blokk av nasjoner som holder fast ved en bestemt politisk ideologi, rett til å ha et fullstendig verdensherredømme på grunn av sin militære og tallmessige styrke? Eller er det noen utenfor alle disse nasjonene, ja, utenfor selve menneskeheten, som har førsterett til og krav på verdensherredømmet? Hva med ham som har skapt jorden og dens beboere, menneskene? Hvem har større rett til å ha herredømmet over hele jorden enn Gud? Hvem har et mer gyldig krav på verdensherredømmet enn han som er livets kilde, han som hele menneskeverdenen skylder sitt liv, og som sørger for at den har det den trenger til livets opprettholdelse? Som himmelens og jordens Skaper har han med rette overherredømmet, ikke bare over en nasjon, men over hele universet!
9. Hvilket stridsspørsmål har nasjonene lagt vekt på siden den første verdenskrig, og til fordel for hvem har det vært?
9 Den første verdenskrig, fra 1914 til 1918, ble utkjempet på grunn av stridsspørsmålet om verdensherredømmet. Hvem er ikke klar over at nasjonene siden den første verdenskrig i stadig større grad har lagt vekt på stridsspørsmålet om verdensherredømmet? Og med tanke på hvem har de gjort dette? Med tanke på Gud, Skaperen og universets Overherre? Nei! De har gjort det utelukkende med tanke på mennesker, representert ved den ene eller den andre politiske blokk av nasjoner.
10. Hva ignorerer tydeligvis nasjonene, og på hvis side stiller de som elsker fred og rettferdighet, seg, og hvorfor?
10 Det er tydelig at nasjonene tenker bare på seg selv. De ignorerer Guds ufravikelige rett til verdensherredømmet. Kan det fortsette slik for alltid? Neppe! Denne sammentørning av interesser må på et eller annet tidspunkt nå et høydepunkt. Hvem avgjør når dette skal skje? Ingen bestemt blokk av nasjoner og heller ikke De forente nasjoner, men Gud, Skaperen. De som elsker fred og rettferdighet, håper at Guds tid til å avgjøre dette stridsspørsmålet snart er inne. De er enige i at det bør avgjøres ved et sammenstøt. Det kan bare være en av partene som overlever dette sammenstøtet, som vil ryste hele verden, og de stiller seg nå på hans side som vil komme uskadd fra det.
11. Hva slags verdensherredømme er tenkende mennesker redd for, og hvordan kan vi få kjennskap til hvordan et verdensherredømme som blir utøvd av Gud, vil bli?
11 Tenkende mennesker frykter et totalitært verdensherredømme som blir utøvd av ett parti. I betraktning av den måten de forskjellige regjeringer blir ledet på i dag, kan de lett forestille seg hvordan verdensherredømmet til en hvilken som helst gruppe menneskelige herskere ville komme til å bli. De frykter et slikt herredømme. Det er ikke noe ønskverdig ved det. Men hvordan ville et verdensherredømme som ble utøvd av Gud, bli? Vi kan ikke vite det med mindre vi undersøker den boken som Gud har latt nedskrive for å fortelle hva som er hans hensikt med menneskene, og hvorfor han har tillatt internasjonale konflikter, vold og anarki inntil nå. Denne boken er de inspirerte hellige skrifter, Bibelen. I denne boken hevder han gang på gang at han er dens Forfatter, og dette gjør han idet han oppgir sitt eget navn, Jehova. Hvis vi ikke rådfører oss med denne boken, som Gud har tilveiebrakt, kommer vi til å forbli i et stort mørke av uvitenhet, en uvitenhet som er dødbringende.
12. Hva lærer vi i denne boken angående forskjønnelsen av jorden, og hvor ble mennesket ifølge denne boken satt i begynnelsen?
12 Når vi gjennom denne boken får kjennskap til hvorfor Jehova Gud skapte jorden og satte menneskene på den, vil vi bli klar over hvorfor det vil komme til et katastrofalt sammenstøt mellom alle nasjoner og Gud nå i vår generasjons levetid på jorden. Da astronautene i Apollo-romskipene reiste fram og tilbake mellom jorden og månen, ga de uttrykk for at jorden var vakker sett fra verdensrommet. Den vil komme til å bli enda vakrere når Gud har brakt menneskeheten fram til avslutningen av de 7000 år av menneskenes tilværelse på jorden. Forskjellen mellom de forhold som er på jorden nå, og de forhold som vil herske da, vil være like stor som forskjellen mellom en avfallsplass og en vakker, paradisisk hage. Gud satte i begynnelsen mennesket i et gledens paradis, i en «Edens hage». Men det skulle en ikke tro i dag. I Bibelens første bok, kapittel 2, sies det angående dette paradiset: «Gud [Jehova] plantet en hage i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. Og Gud [Jehova] lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i hagen livsens tre.» — 1 Mos. 2: 8, 9.
Hvorfor jorden ennå ikke er et paradis
13. Hva kan sies angående jordens befolkning og dyrelivet i dag, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til jordens tilstand?
13 I dag, etter at menneskene har vært på jorden i nesten 6000 år, finner vi til tross for at det ropes opp om en «befolkningseksplosjon», at jorden er bare delvis befolket, og at dyrelivet er i ferd med å bli utryddet eller dø ut. Hvorfor utvidet ikke det første menneske som Gud satte i Edens hage, paradiset, slik at det kom til å omfatte hele jorden? Det var det som var Guds hensikt da han skapte jorden, nemlig at det til slutt skulle bli paradisiske forhold overalt på den.
14. Når åpenbarte Gud hva hans hensikt med jorden var, og hvem ga han den oppgaven å utvide paradiset til det omfattet hele jorden?
14 Han åpenbarte at dette var hans guddommelige hensikt, da han velsignet den første mann og hans hustru og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 27, 28) Gud gjorde ikke hele jorden til et paradis før han skapte den første mann og kvinne. Han lot det meste av jordens overflate ligge i en udyrket tilstand, og plantet bare en hage som ikke var større enn at det første menneskepar kunne ta seg av den til å begynne med. Han overlot det til etterkommerne av den første mann og kvinne, Adam og Eva, å utvide paradiset mot øst og vest og mot nord og sør helt til det omfattet hele jorden.
15. Er Guds hensikt blitt forpurret, og hvorfor var det han gjorde i denne forbindelse, ikke inkonsekvent?
15 I betraktning av den tilstand menneskenes naturlige omgivelser er i i dag, vil en kanskje i første omgang være tilbøyelig til å si at Guds hensikt har slått feil eller på en eller annen måte er blitt forpurret. Men forholder det seg slik? Vi behøver ikke å gjette oss til svaret, for Guds skrevne Ord sier nei! Gud hindret selv at paradiset ble utvidet til å omfatte hele jorden. Var ikke dette en inkonsekvent handling? Var ikke det å si til Adam og Eva at de skulle gjøre én ting, og så selv gjøre noe annet? Nei! Hvorfor ikke? Fordi Gud fant det nødvendig å drive Adam og Eva ut av dette paradiset, ut på den udyrkede jord. Det var fordi Adam og Eva hadde et sammenstøt med Gud, et sammenstøt som resulterte i at de ble drevet ut av paradiset.
16. Hva gjorde Gud med eiendomsretten til jorden da han skapte mennesket, og i hvilket spørsmål hadde Adam og Eva et sammenstøt med Gud?
16 La oss ha situasjonen klart for oss. Da Jehova Gud satte det fullkomne menneske på jorden, gjorde han det ikke til jordens eier. Guds hensikt var at det bare skulle bo og arbeide på den. Gud ga ikke avkall på sin eiendomsrett til paradiset eller til noen annen del av jorden. Som jordens Skaper var han den som eide den, og han kommer alltid til å forbli dens Skaper. Over 2900 år etter menneskets skapelse, skrev salmisten David i Betlehem følgende salme: «Jorden hører [Jehova] til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der. For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.» (Sl. 24: 1, 2) Dette er noe alle nasjoner i dag velger å ignorere og avfeie. Hvor lik er de ikke sine første foreldre! Da Adam og Eva ignorerte Guds eiendomsrett til paradiset og spiste av den frukten som han uttrykkelig hadde forbudt dem å spise av, besto de ikke den prøven som de var satt på, og som skulle vise hvorvidt de ville underordne seg under ham og være ham lydige. Derved syndet de mot Gud. I stedet for å fortsette å vandre med Gud, deres Skaper, valgte de et selvstyre, og det kom til et sammenstøt mellom dem og Gud i spørsmålet om overherredømmet. — 1 Mos. 3: 1—14; Rom. 5: 12.
17. Hvorfor var Adam og Eva bare midlertidig i besittelse av jorden utenfor paradiset, og hvorfor forholder det seg på samme måte med oss, deres etterkommere, og nasjonene?
17 Gud ønsket ikke at opprørske syndere skulle utvide Edens hage like til jordens ender. Han ønsket ikke engang at de skulle forsøke å gjøre det. Han drev derfor med rette Adam og Eva ut av gledens paradis, hans personlige eiendom, bort fra «livsens tre» og ut på den udyrkede del av jorden. Der måtte de dø som straff for at de hadde gjort opprør, en straff som de tidligere var blitt gjort kjent med. (1 Mos. 2: 15—17; 3: 16—24) For omkring 6000 år siden opphørte således utvidelsen av paradiset. Utenfor paradiset kunne menneskene få styre seg selv; der kunne de få utøve sitt selvstyre på en hvilken som helst måte de måtte ønske. Men i paradiset, hvor livsens tre sto, kunne de ikke få gjøre det. Utenfor paradiset ble ikke mennesket eier av jorden. Den var et sted hvor mennesket ville komme til å dø; ikke et sted hvor det skulle bo for alltid som en evig eier. (1 Mos. 5: 1—5) Ettersom Adam var blitt skapt som et fullkomment menneske med mulighet til å leve evig på jorden, levde han i 930 år, men så døde han, og var ikke lenger noe sted på jorden. Adam og Evas etterkommere var også bare midlertidig i besittelse av jorden, ettersom de var født i synd og underlagt dødens fordømmelse. På samme måte forholder det seg med nasjonene.
Fordelen ved å vandre med Gud
18. Hvorfor har de fleste av Adams etterkommere ikke vandret med Gud, og hvorfor fjernet Gud plutselig Enok fra skueplassen?
18 Det en må gjøre for å unngå et sammenstøt med Gud, er å vandre med Gud. De fleste av Adams og Evas etterkommere, som befant seg utenfor paradiset, vandret ikke med Gud, ettersom de var født av mennesker som hadde gjort opprør mot Gud. I Bibelen sies det at Enok, den sjuende fra Adam, «vandret med Gud; så [i en alder av 365 år] ble han borte, for Gud tok ham til seg». (1 Mos. 5: 21—24; Jud. 14, 15) På Enoks tid var menneskene i sannhet «ugudelige» og vandret derfor ikke med Gud. De ønsket tydeligvis å slå Enok i hjel. Den sanne Gud fjernet derfor Enok fra skueplassen, og sparte ham derved for en voldsom død for deres hånd. (Heb. 11: 5) Han har håp om å få en oppstandelse fra de døde.
19. Hvordan ble den tiende mann fra Adam belønnet fordi han vandret med Gud, og hvorfor er paradiset ikke blitt utslettet for alltid?
19 Den tiende mann fra Adam vandret også med sin Skaper. Den guddommelige beretning sier angående ham: «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige; Noah vandret med Gud.» (1 Mos. 6: 9) Ble Noah belønnet for dette, slik Enok ble? Ja! Noah unngikk et sammenstøt med Gud. Dette framgår av den forbausende kjensgjerning at han og hans familie overlevde vannflommen, som omfattet hele jorden og druknet hele det ugudelige samfunn av mennesker. (1 Mos. 6: 13 til 9: 20; Heb. 11: 7; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 2: 5; 3: 5, 6) Denne verdensomfattende vannflommen resulterte ikke bare i at det ble dannet iskalotter på nordpolen og sydpolen, men den førte også til at det opprinnelige paradis forsvant fra jorden. Den guddommelige Skaper og Eier av paradiset, som utslettet det i en vannflom, kan imidlertid også gjenopprette det. Dette har han lovt å gjøre. Hans løfter er en forsikring om at hans opprinnelige hensikt ikke er blitt forpurret, men at han til sin fastsatte tid vil gjennomføre sin storslåtte hensikt og forskjønne hele jorden som menneskenes evige, lykkelige hjem. Det var dette gjenopprettede paradis Jesus Kristus siktet til da han hang på pelen.
20. Hvordan omtalte Jesus dette gjenopprettede paradiset da han hang på pelen mellom to ugjerningsmenn?
20 Den bibelske beretning sier angående dette: «Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre svarte og irettesatte ham . . . Og han sa: Jesus! kom meg i hu når du kommer i ditt rike! Og [Jesus] sa til ham: ’Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.’» — Luk. 23: 38—43, vers 43 fra NW.
21. Hva sammenlignet Jesus enden på det samfunn av mennesker som eksisterte før vannflommen, med, og hvorfor kan ikke engang nasjonene i kristenheten unngå et sammenstøt med Gud?
21 Jesus Kristus trodde således på dette kommende paradis, som skal opprettes under hans rike og omfatte hele jorden. Han trodde også på vannflommen, som fant sted på Noahs tid. Hvis vi er sanne kristne, vil vi også tro på den, selv om nasjonene i denne verden ikke gjør det. (Matt. 24: 38, 39; Luk. 17: 26, 27) Noe annet som nasjonene ikke tror på, er det Jesus profeterte angående avslutningen på denne tingenes ordning. Hva sa han? Han sa at akkurat som den ordning som eksisterte på jorden før vannflommen, endte i den verdensomfattende katastrofe som vannflommen var, skulle den nåværende tingenes ordning som har eksistert i så lang tid, ende i en verdensomfattende katastrofe. Kristenhetens nasjoner burde ifølge sine religiøse påstander ha vist at de var annerledes enn de såkalte hedenske nasjoner. Men fordi kristenheten har gjort seg selv lik disse nasjonene, vil det komme til et sammenstøt mellom den og Gud, for den er et motstykke til Israels nasjon i fortiden.
Oppfordringen til å gjøre seg rede til å møte Gud
22, 23. Hva slags land bodde israelittene en gang i, og i hvilken henseende unnlot de å vandre med Eieren av dette landet?
22 Israelittene bodde en gang i et land som ble kalt «et land som flyter med melk og honning». (Esek. 20: 6; 2 Mos. 3: 8, 17; 13: 5; 33: 3) Dette landet var Palestina.
23 Selv i det 20. århundre før vår tidsregning, før Jehova Gud førte ødeleggelse over de umoralske innbyggerne i byene Sodoma og Gomorra, var området omkring Jordan-elven nesten som et paradis. Den første boken i Bibelen sier at det var «som [Jehovas] hage». (1 Mos. 13: 10) Før Jehova førte Israels folk inn i dette landet i det 15. århundre før vår tidsregning, sa han til dem: «Meg hører landet til, I er fremmede og gjester hos meg.» (3 Mos. 25: 23) Men behandlet israelittene dette vakre, fruktbare land som Guds eiendom? Nei, sier Guds profeter. De forurenset dette hellige land med avgudsdyrkelse, umoral, vold og blodsutgytelser. På grunn av den måten de vandret på i religiøs henseende, sa profeten Mika: «Hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» (Mika 6: 8) Men de nektet å gjøre det Gud krevde.
24, 25. Hva måtte det derfor komme til, og hva sa Gud advarende angående dette gjennom sin profet Amos?
24 Det måtte derfor komme til et sammenstøt. De brøt den pakt Jehova Gud hadde inngått med dem som et folk. De fortjente derfor å få den straff som denne pakten tydelig viste ville komme over dem som brøt pakten. Allerede i det niende århundre før vår tidsregning oppreiste Gud profeten Amos. Gjennom ham advarte hele jordens Skaper de ulydige israelittene om hvilke forholdsregler han ville treffe overfor dem, og sa:
25 «Jeg har omstyrtet byer iblant eder, således som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og I ble som en brann som er revet ut av ilden; men I har ikke omvendt eder til meg, sier [Jehova]. Derfor vil jeg gjøre med deg, Israel, så som jeg har sagt. Og fordi jeg vil gjøre således med deg, så gjør deg rede til å møte din Gud, Israel! For se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker [forkynner mennesket sitt råd, MMM], han som gjør morgenrøden til mørke [som under et stormvær] og farer fram over jordens høyder — [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn.» — Amos 4: 11—13.
26. Hva slags konfrontasjon var dette en utfordring til, og hvem var det som kom med den? Hvorfor var ikke dette en latterlig tanke selv om den som kom med den, var usynlig?
26 «Gjør deg rede til å møte din Gud»! Dette er en utfordrende befaling som kommer fra en hærfører, fra «[Jehova], hærskarenes Gud». Det er en oppfordring til militær konfrontasjon! (Som i 4 Mosebok 20: 18, 20; 21: 23, 33; 2 Sam. 10: 9, 10, 17) Nå ble Israels nasjon utfordret til å møte en usynlig Gud. Det at han var usynlig, gjorde det ikke til en latterlig tanke. Denne usynlige Gud hadde skapt synlige ting, for eksempel fjell, som vitnet om at han var en virkelig Gud. Han var høyere enn de høyeste fjell i Israels land. Han kunne skape vinder og beherske dem, og han kunne forårsake stormvær tidlig på dagen og derved gjøre morgenrøden til mørke.
27. Hva kunne den usynlige Gud gjøre bruk av når han fullbyrdet sine dommer over denne nasjonen, og hvem gjorde han bruk av og med hvilket resultat?
27 Han kunne la hærene til Israels fiender tjene som sine synlige redskaper når han fullbyrdet sine dommer over denne nasjonen som hadde brutt sin pakt, dette folket som forurenset det hellige, gudgitte land. Det var nettopp dette han gjorde, i årene 609—607 f. Kr., da han førte Babylons hærer mot Juda land og Jerusalem. Israelittene kunne gjøre seg rede så mye de ville, de ville likevel ikke være i stand til å møte «[Jehova], hærskarenes Gud», slik han ble representert ved Babylons hærer. Jerusalem falt. Juda land ble lagt øde.
28. Hvorfor blir utfordringen om å gjøre seg rede til en militær konfrontasjon rettet til kristenheten i dag?
28 I dag hevder kristenheten at den er det åndelige Israel, det kristne Israel. (Gal. 6: 16) Den hevder at den har inngått en ny pakt med den samme Gud som det gamle Israel tilba. Den har fått Bibelen fra israelittene, for alle Bibelens skribenter var kjødelige israelitter. Men i tillegg til Bibelen er kristenhetens nasjoner også utstyrt med våpen, som de utkjemper blodige kriger med. De er rustet med mer våpen enn hele verden noen gang tidligere har vært i menneskenes historie. De forsøker å gjøre seg rede til en konfrontasjon. Den guddommelige utfordring om å gjøre seg rede til en militær konfrontasjon blir derfor med god grunn rettet til kristenheten, vår tids motstykke til det gamle Israel: «Gjør deg rede til å møte din Gud»! Omstendighetene gjør dette nødvendig.
29. Hvor finner vi en forsikring om at det vil finne sted en slik konfrontasjon, og hvorfor kan ikke kristenheten unngå den?
29 At det helt sikkert vil finne sted en slik konfrontasjon, står ikke «skrevet i stjernene», som astrologene ville si. Det står skrevet i Bibelen, de inspirerte profetiers bok. Kristenheten er uløselig knyttet til denne verdens nasjoner. Omkring halvparten av nasjonene i den verdslige organisasjonen De forente nasjoner er nasjoner som tilhører kristenheten. De øvrige er ikke-kristne eller hedenske nasjoner. Kristenheten dominerer i virkeligheten de fleste nasjoner i denne verden, og den kan ikke unngå å bli rammet av det som alle denne verdens nasjoner vil bli rammet av. Bibelens profetier viser gang på gang at det vil komme til et avgjørende sammenstøt mellom alle denne verdens nasjoner og Jehova Gud.
30. I hvilket år og i hvilken tidsperiode ble denne profetien gitt, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til avslutningen av denne perioden?
30 La oss først ta for oss den bibelske profetien som ble uttalt i år 606 før vår tidsregning. Den ble uttalt i det annet år etter at Nebukadnesar, Babylons konge, hadde ødelagt byen Jerusalem og dens tempel og derved var blitt den dominerende verdenshersker. Den ble således gitt i det annet år av «hedningenes tid», en «tid» da byen Jerusalem eller det messianske Guds rike som den representerte, skulle være nedtrådd av ikke-jødiske eller hedenske nasjoner. Ifølge Bibelens tidstabell skulle hedningenes tid, som begynte i 607 f. Kr. med Jerusalems ødeleggelse, vare i 2520 år og således utløpe om høsten i 1914 e. Kr. (Luk. 21: 24) Hva skulle skje etter at hedningenes tid utløp i 1914? Den profetien som ble gitt i det annet år etter Jerusalems ødeleggelse, viser dette. Profeten Daniel forklarer den under inspirasjon.
31. Hvordan tolket Daniel Nebukadnesars profetiske drøm, og hvor lenge har denne symbolske billedstøtten dominert verdenspolitikken?
31 Kongen i den babyloniske verdensmakt hadde en profetisk drøm som Daniel tydet for ham. Han så en fryktinngytende billedstøtte med hode av gull, bryst og armer av sølv, buk og lender av kobber, bein av jern og føtter som var dels av jern og dels av leire. Ettersom Daniel sa at hodet av gull representerte den babyloniske verdensmakt, må brystet og armene av sølv ha symbolisert den neste verdensmakt, nemlig Medo-Persia, buken og lendene av kobber den etterfølgende greske verdensmakt, beinene av jern det romerske verdensrike, og føttene, som var dels av jern og dels av leire, utløpere av dette romerske verdensrike, det vil si de forskjellige former for politisk styre. Blant disse er det den todelte, angloamerikanske verdensmakt som er den framherskende. Denne symbolske billedstøtten av politiske verdensmakter har dominert verdenspolitikken like fra begynnelsen av hedningenes tid i 607 f. Kr., da Jerusalem ble lagt øde, og til det siste år av hedningenes tid, 1914 e. Kr. Hva skulle skje i dette avgjørende år?
32. Hva skulle skje når hedningenes tid var til ende, ifølge det Nebukadnesar så i sin drøm?
32 Kongen i Babylon så i sin drøm en stein bli revet løs fra et fjell, men ikke med hender. Hva ble det gjort med denne profetiske steinen? Den ble kastet mot billedstøtten. Et sammenstøt var uunngåelig. Til billedstøtten kunne det bli sagt: ’Gjør deg rede til å møte denne steinen!’
33. Var føttene i stand til å avverge sammenstøtet med steinen, og hva gjorde steinen?
33 Kunne jernet i føttene avverge sammenstøtet med steinen? Nei! Føttene blir knust. Billedstøtten faller sammen. Hele billedstøtten blir deretter knust og malt til støv av steinen og blåst bort. Hva steinen angår, så vokste den og ble til et fjell som fylte hele jorden. — Dan. 2: 1—43.
34, 35. Hvilket spørsmål kan en med rette stille, og hva fremgår tydelig av det Daniel sier?
34 Hva betyr alt dette? Vi gjør vel i å stille dette spørsmålet, for vi lever i den tid da profetien om billedstøttens føtter, som var dels av jern og dels av leire, får sin oppfyllelse.
35 Daniel, som var inspirert av Jehovas ånd, gir oss den nøyaktige tolkning, idet han sier: «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig; Den store Gud har kunngjort kongen hva som skal skje i framtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.» (Dan. 2: 44, 45) Det framgår tydelig av denne tolkningen at det stridsspørsmål som skal avgjøres ved det sammenstøt som kommer til å finne sted i vår generasjon, er stridsspørsmålet om verdensherredømmet, som har tilknytning til Guds universelle overherredømme. Jordens konger kjemper imot det rike Gud oppretter. Striden om hvem som skal herske over hele jorden, skal nå endelig avgjøres. Vi lever nå i den tiden da denne profetien får sin oppfyllelse. Den vil komme til å berøre hele menneskeheten.
Hvordan avslutningen på hedningenes tid ble avmerket
36. Når ble steinen revet løs, og hvordan? Hvilken erklæring henledet verdens oppmerksomhet på den virkning avslutningen på hedningenes tid hadde på verdensforholdene?
36 Når ble dette riket, som ble symbolisert ved den steinen som ble revet løs fra det universelle fjell, i virkeligheten «revet løs» med Guds hender og opprettet? Det var da hedningenes tid utløp, i det selvsamme år det brøt ut krig på jorden vedrørende verdensherredømmet. Vi vet alle hvilket år det var, nemlig 1914. Riket ved Guds Sønn, Jesus Kristus, ble da opprettet, ikke i det gamle Jerusalem i Midt-Østen, men i himmelen, hvor Guds Sønn sitter ved sin himmelske Fars høyre hånd. Den umiddelbare innvirkning som avslutningen på hedningenes tid da hadde på verdensforholdene, ble verden gjort oppmerksom på i slutten av 1917, til og med av kristenhetens prester. Like før de britiske hærer den 9. desember 1917 inntok det gamle Jerusalem, sendte dr. G. Campbell Morgan, dr. F. B. Meyer og seks andre kjente britiske geistlige ut en erklæring, som ble offentliggjort over hele jorden. Den lød slik:
37. Hva ble det sagt i denne erklæringen?
37 «1) At den nåværende krise peker hen imot avslutningen på hedningenes tider. . . . 5) At alle menneskelige gjenreisningsplaner må bygge på og ta sikte på Herrens annet komme, for alle nasjoner vil da bli underlagt hans styre. . . .» — Current Opinion for februar 1918.
38. Hvilket år hadde Jehovas vitner tidligere pekt på som det år da «hedningenes tid» skulle utløpe, hva begynte Guds rike å gjøre da, og hvem utfordrer Gud nå?
38 Flere tiår tidligere hadde Jehovas kristne vitner gjennom Selskapet Vakttårnets publikasjoner henledet oppmerksomheten, ikke på 1917, men på 1914 som det år da «hedningenes tid» skulle utløpe. (Luk. 21: 24) Avslutningen på hedningenes tid avmerket det kritiske tidspunkt da Jehova Gud som en oppfyllelse av kong Davids profeti i Salme 110: 1, 2 skulle gi sin Sønn som satt på tronen, en befaling: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» Den symbolske «stein», Guds rike ved Kristus, rammet derfor ikke den symbolske billedstøtten, de politiske makter i 1914. Guds rike begynte da bare å herske midt iblant sine fiender. Den symbolske steinen er blitt slynget framover med guddommelig kraft. Den er nå på vei mot den politiske billedstøtten. Jehova utfordrer nå kristenhetens nasjoner, som er blant «disse konger» som er symbolsk framstilt ved billedstøttens føtter, til en militær konfrontasjon ved å si: «Gjør deg rede til å møte din Gud»! — Amos 4: 12.
39. Hvorfor blir billedstøtten rammet på føttene, som tilsynelatende ikke gjør noe galt?
39 Hvorfor blir den politiske billedstøtten rammet på føttene, når disse er ubevegelige og tilsynelatende ikke gjør noe galt? Det er fordi denne billedstøtten er et avgudsbilde, og fordi menneskene i hele verden tilber dette politiske system. Billedstøttens ’føtter’ står dessuten på et sted hvor de ikke burde stå etter at hedningenes tid endte i 1914. De står i opposisjon til Guds rike, som blir styrt av Kristus. Dette riket ble født i himmelen i 1914, og det er den eneste regjering som har rett til å herske over hele jorden. — Åpb. 12: 1—10.
40. Hvordan blir det dyret som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 17, og som Babylon den store ri på, framstilt, og hvorfor? Hva er det et bilde på i vår tid?
40 La det ikke herske noen misforståelse angående dette! Bibelen sier rett ut at ’disse konger’, disse politiske herskere på jorden, kjemper mot Guds opprettede rike. La oss vende oss til den siste bok i Bibelen, til Åpenbaringen, kapittel 17. Der får vi en billedlig framstilling av hvordan de politiske herskerne på jorden vil ødelegge Babylon den store, som er den falske religions verdensrike, som fikk sin begynnelse i det gamle Babylon. Det skarlagenrøde dyret som Babylon den store ri på inntil den blir ødelagt, blir framstilt som et dyr med sju hoder og ti horn. Disse sju hodene er et bilde på de sju verdensmakter i menneskenes historie som har fulgt etter hverandre, like fra det gamle Egypt, som ble etterfulgt av Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas, Roma og til den angloamerikanske verdensmakt. Vers 11 sier at dyret er selv «den åttende», det vil si, en åttende verdensmakt. Denne åttende verdensmakt er De forente nasjoner, vår tids internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet, som holder den avguderiske billedstøttens ’føtter’ stående der hvor de ikke lenger burde stå. — Åpb. 17: 11; Dan. 2: 33, 34.
41. Hva representerer De forente nasjoner, og hva sier nasjonene med hensyn til hvem som eier jorden?
41 De forente nasjoner representerer verdensherredømmet ved mennesker, ikke ved Gud. Innen denne organisasjonen representerer de to motstridende blokker av nasjoner verdensherredømmet utøvd ved hjelp av menneskelagde politiske systemer og ideologier. De ønsker ikke et verdensherredømme utøvd av Guds rike ved Kristus, og de betrakter heller ikke dette som noe realistisk. De foretrekker sitt eget politiske overherredømme framfor Jehova Guds universelle overherredømme. På spørsmålet: Hvem eier jorden? svarer de: Det gjør vi. Og vi kommer til å beholde den.
42, 43. Hvem vil nasjonene i virkeligheten stride mot etter at de har ødelagt Babylon den store, og hva viser Åpenbaringen 17: 12—14 at vi da kan vente?
42 Så snart de politiske herskerne har gjort det av med Babylon den store, den falske religions verdensrike, vil de som aldri før ’stride mot Gud’. (Ap. gj. 5: 39) Legg merke til hva Åpenbaringen, kapittel 17, versene 12 til 14, viser at vi da kan vente. Apostelen Johannes, som skrev ned Åpenbaringen, sier:
43 «Og de ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke [på Johannes’ tid] har fått rike [det vil si, som ennå ikke er blitt medlemmer av organisasjonen for verdensfred og sikkerhet], men de får makt som konger én time sammen med dyret [De forente nasjoner]. Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret [De forente nasjoner]. Disse skal stride mot Lammet [Jesus Kristus], og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.»
Hvordan nasjonene kjemper mot den usynlige
44. Hvordan kan de symbolske ti hornene og villdyret på jorden kjempe mot Kristi himmelske rike?
44 En kan nå spørre: Ettersom Lammet, Jesus Kristus, er en usynlig, himmelsk åndeskapning, og ettersom hans rike også er himmelsk, hvordan kan da disse symbolske hornene og dette dyret her på jorden kjempe mot Jesus Kristus, det «Guds lam, som bærer verdens synd»? (Joh. 1: 29, 36; Åpb. 5: 6—13) De kan gjøre det ved å nekte å vike plassen for Guds rike under Kristus, ved å nekte å overgi sitt nasjonale overherredømme til ham og ved derved å strebe etter å sikre sin egen politiske stilling på jorden for alltid. De kan også gjøre det ved å motarbeide og forfølge dem som er «sendebud i Kristi sted», dem som kunngjør det gode budskap om Guds rike på jorden. (Matt. 24: 14) Disse er Jesu Kristi salvede etterfølgere, som Åpenbaringen 17: 14 omtaler som «de kalte og utvalgte og trofaste». Da den kristne apostelen Paulus skrev til disse innvigde, døpte og salvede etterfølgere av Kristus, sa han:
45. Hva kaller Paulus Kristi salvede etterfølgere i 2 Korintierne 5: 20?
45 «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» — 2 Kor. 5: 20.
46. Hva sier Paulus at disse sendebud er borgere av?
46 Apostelen Paulus gir også disse Kristi sendebud en annen betegnelse. Han taler om «den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem» og «englenes mange tusener». (Heb. 12: 22) Etter at han har skrevet til sine kristne brødre om «den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus», retter han deres oppmerksomhet mot himmelen og sier: «Vårt rike er i himlene.» (Fil. 3: 14, 20) De er derfor borgere av «den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem».
47. I hvilken forstand vil nasjonene kjempe mot Gud og Kristus etter at de har ødelagt Babylon den store, og hva sa Jesus i denne forbindelse i Matteus 25: 40?
47 Kristenhetens nasjoner og nasjonene i den øvrige del av verden er beryktet for sin forfølgelse av de salvede kristne, som vitner om Jehova Gud, og som over hele verden forkynner det gode budskap om hans rike ved Kristus. Når disse nasjonene har ødelagt Babylon den store og deretter truende vender seg mot disse kalte, utvalgte og trofaste salvede, vil de derfor handle gudløst overfor disse «sendebud i Kristi sted», disse borgere av Guds stad, «det himmelske Jerusalem». Når de kjemper mot disse, som de kan se, kjemper de i virkeligheten mot Lammet, Jesus Kristus, kongers konge, selv om de ikke kan se ham eller Jehova Gud. Kan de på noen tydeligere måte vise at de kjemper mot den usynlige Gud og hans Kristus? Hva sa Jesus Kristus selv om dette i sin profeti angående «avslutningen på tingenes ordning»? Han sa: «Hva I har gjort imot én av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» — Matt. 25: 40; 24: 3, NW.
Sammenstøtet og de som overlever
48. Hva må bli følgen og hva blir dette profetisk omtalt som?
48 Et sammenstøt med Gud må bli følgen. Hva vil det bety? Det betyr intet mindre enn «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». På det tidspunkt vil nasjonene ha nådd stedet for det avgjørende slag, det vil si, den kritiske verdenssituasjon som profetisk blir omtalt som «det sted som på hebraisk heter Harmageddon». — Åpb. 16: 14—16.
49. Hva er alle nasjoner på marsj mot, hva oppfordrer Gud dem til, og hva sammenligner han dem med?
49 Alle nasjoner er nå på marsj mot Harmageddon. Så mye kan med sikkerhet sies på grunnlag av Bibelens tidstabell og på grunnlag av det som nå skjer i verden som en oppfyllelse av Bibelens profetier. Sammenstøtet med Gud er nær forestående! For ham er alle nasjonene, som han selv sier, bare som en dråpe vann i et spann. (Es. 40: 15) Fordi hans tid til å gå til handling har kommet, innbyr han utfordrende alle nasjonene, slik profetien i Joel 3: 14—17 viser, til å gjøre seg rede til sammenstøtet. Uansett hvor grundig de har forberedt seg, uansett hvor sterke de føler seg, vil de ikke kunne trosse Gud og hans styre ved Kristus. Nasjonene befinner seg i samme situasjon som en maur som har plassert seg på en jernbaneskinne og utfordrende roper til det svære lokomotivet som nærmer seg: ’Stopp! Du kan ikke kjøre over meg. Du våger ikke å gjøre det!’
50. Vil De forente nasjoner kunne avverge sammenstøtet? Hva blir resultatet?
50 For et sammenstøt det kommer til å bli! Se, der er De forente nasjoner! Vil denne organisasjonen kunne avverge det guddommelige angrep? Guds profeti sier nei! Den symbolske «stein» som er blitt revet løs fra Guds universelle fjell, og som Gud selv har kastet, rammer nå den symbolske billedstøtten, som representerer menneskets herredømme over jorden. Når stein blir slynget mot jern, lyder det et øredøvende brak. Hør! Det er noe som blir knust! Er det steinen, Riket, som blir knust? Nei! Det er Steinen som knuser alle de jernlignende forkjempere for verdensherredømmet ved menneskelige herskere. Hør den knasende lyden! Det er Steinen som maler til støv hele den falne billedstøtten, det politiske styret som har vært underlagt Satan Djevelen, og som begynte med «hodet av gull», Babylon!
51. Hvordan vil det gå med restene av den symbolske billedstøtten, og hvem vil stå seierrike igjen på slagmarken?
51 Guds rettferdige vrede vil som en stormvind blåse bort de sønderknuste restene av den gudløse, politiske billedstøtten og spre dem som agner fra treskeplassen. Alle spor etter den gamle tingenes ordning vil være borte for alltid. «Krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, som blir beskrevet i Bibelens siste bok (Åpb. 19: 11—21), vil ende med at Jehova Gud og hans himmelske hærstyrker står seierrike igjen som de eneste overlevende på slagmarken. Stridsspørsmålet om verdensherredømmet vil for alltid være avgjort, til Jehovas fordel.
52, 53. Hvor kan de som ønsker å overleve dette sammenstøtet, søke tilflukt? vil de ta aktivt del i «krigen», og hvilken bønn vil de få se oppfylt?
52 Vil det være noe trygt sted på jorden når dette voldsomme sammenstøtet finner sted? Vil noen mennesker kunne overleve dette sammenstøtet? Ja, men det vil bare være de som står på Jehova Guds side. Det er bare de som stiller seg på hans og hans rikes side, som følgende guddommelige løfte får sin anvendelse på: «Du skal bare skue det med dine øyne, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn. For du, [Jehova], er min tilflukt. Den Høyeste har du gjort til din bolig; intet ondt skal vederfares deg.» (Sl. 91: 8—10) De som nå tar et avgjort standpunkt og støtter Jehovas universelle overherredømme, vil bare være tilskuere og ikke ta aktivt del i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Under guddommelig beskyttelse vil de fra sitt tilfluktssted se Jehova og hans Kristus vinne seier over alle nasjonene. De vil få se oppfyllelsen av profetien: «Han sprer folkene som har lyst til strid.» (Sl. 68: 31) De vil få se at Gud besvarer bønnen i Salme 83: 18, 19:
53 «La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! Og la dem kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!»
54. Hva vil Guds seirende rike da bli som?
54 Guds seirende rike, som ble billedlig framstilt ved den steinen som rammet føttene til den symbolske billedstøtten, vil deretter vokse slik som denne steinen gjorde, og bli som et «stort fjell» som fyller hele jorden. (Dan. 2: 35) Guds rike ved Kristus vil herske overalt på jorden. Hvilket privilegium vil det ikke være å få overleve det endelige sammenstøt mellom nasjonene og Gud og leve evig på dette kongelige fjell!
55. Hva sier profetien i Esaias angående dem som da vil bo på dette ’fjellet’?
55 Angående dem som får leve lykkelig på dette fjellet, sies det i profetien i Esaias 11: 9: «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» En annen vederkvegende profeti sier: «Og [Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk. . . . Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for [Jehova] har talt.» — Es. 25: 6—8.
56. Bør vi frykte andre mennesker når vi tar det rette standpunkt? Hvem bør vi etterligne, og hvilken belønning vil vi da få?
56 Frykt ikke for å bli hånt og spottet av andre mennesker fordi du stiller deg på Jehovas og hans rikes side. Vandre ikke med nasjonene, som følger en handlemåte som er i opposisjon til Gud, og som fører dem framover mot det uunngåelige sammenstøt. Vær lik Noah, som var lydig og foraktet menneskers hån og spott og «vandret med Gud». (1 Mos. 6: 9) Da kan du glede deg over å ha håp om å overleve avslutningen på denne internasjonale tingenes ordning og fortsette å leve i Guds evige, nye tingenes ordning under Riket ved hans regjerende konge, Jesus Kristus. Der vil du få se hvordan Gud oppsluker døden for evig, slik at du kan oppnå evig liv og tjene og tilbe ham i fullkommen sunnhet og lykke i et paradis som omspenner hele jorden.
[Bilde på side 473]
Det at en stein rammet og knuste billedstøtten, er et bilde på at alle verdens riker i vår tid skal bli ødelagt av Guds rike