Religionens framtid i Sovjetunionen
DET er ingen tvil om hvordan det vil gå med religionen i Sovjetunionen. Det er allerede avgjort. Av hvem? Av kommunistene? Av religionssamfunnene i og utenfor kristenheten?
Nei, ingen av dem har det avgjørende ord i denne saken. Mennesker kommer ikke til å avgjøre religionens skjebne i dette landet. Hvorfor ikke? Fordi både kommunistene og menneskene i kristenheten og i de hedenske religionssamfunn har unnlatt å ta Gud og hans hensikt i betraktning.
Gud har bestemt hva som skal skje med religionen i Sovjetunionen. Angående gjennomføringen av hans hensikt sier hans Ord: «Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Es. 46: 10) Uansett hva kommunistene i Sovjetunionen gjør, eller hva de tradisjonelle religioners tilhengere gjør, vil derfor Guds hensikt med det landområde som Sovjetunionen nå behersker, bli gjennomført. — Es. 14: 27; 55: 8—11.
Når vil den bli det? I nærmeste framtid! Guds Ord viser tydelig at det snart vil være slutt på den tid da Gud har tolerert menneskenes ondskap. Den tid han har gitt menneskene til rådighet, er i ferd med å løpe ut. Når den gjør det, vil det finne sted store forandringer i det menneskelige samfunn, ikke bare i Sovjetunionen, men overalt.
Og hva har Gud til hensikt å gjøre i vår tid? Han vil fjerne enhver person og enhver organisasjon som bryter hans lover, fra alle nasjoner, Sovjetunionen innbefattet. Det betyr at hele den onde tingenes ordning som nå dominerer jorden, vil bli ødelagt. Den vil bli erstattet med en ny ordning, som Gud vil opprette, og hvor det bare vil finnes mennesker som respekterer Guds lover. Det er slike mennesker som vil få overleve enden på den nåværende ordning og fortsette å leve på jorden. Guds Ord sier: «Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» — Sl. 145: 20.
Både i Sovjetunionen og i resten av verden lever det i dag mennesker som virkelig elsker Jehova. De holder hans lover og utøver den sanne kristendom. Er det mange av dem i Sovjetunionen? Burde vi vente at det var det? Nei, for Guds Ord viser at slike mennesker skulle være i mindretall: «Den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matt. 7: 13, 14.
Bibelen sier også profetisk om vår tid: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Gud lar altså «dette evangelium om riket» bli forkynt for verden, ikke for at verden skal omvendes, men «til et vitnesbyrd» og som en advarsel, for at folk skal få anledning til å treffe et valg. Bare en liten minoritet, de som virkelig elsket det som er rett fra Guds synspunkt, skulle reagere positivt på dette budskapet.
De som forkynner ’evangeliet’
Hvem er det som forkynner ’evangeliet’ om den nær forestående enden på den nåværende onde ordning og om den kommende, nye ordning, som Gud vil opprette? Det er ikke menneskene i kristenheten eller i den hedenske verden som gjør det. Hvem er det da? I boken These Also Believe påpeker Charles S. Braden hvem som gjør det, når han sier: «Jehovas vitner har bokstavelig talt avlagt sitt vitnesbyrd over hele jorden. . . . Det kan i sannhet sies at ingen religiøs gruppe i verden har utfoldet større iver og vedholdenhet i forsøket på å bekjentgjøre det gode budskap om Riket enn Jehovas vitner.»
Har de sovjetiske myndigheter merket noe til Jehovas vitners virksomhet? Toronto-avisen Daily Star meldte: «All religion er bannlyst i Sovjetunionen. . . . ingen gjør dem så rasende som Jehovas vitner. Pravda skriver at vitnene stadig blir mer aktive. . . . [Deres tro] får større utbredelse, og staten synes med all sin makt ikke å være i stand til å utslette den.»
Sovjetlederne liker ikke å høre at Gud vil gjøre slutt på den nåværende ordning og erstatte den med en rettferdig, ny ordning. Jehovas vitner adlyder alle lover i et land så lenge de ikke er i strid med Guds lover; de vil ikke gå på akkord med sin tro ved å unnlate å ’forkynne evangeliet’.
I boken The Kremlin’s Human Dilemma sier forfatteren Maurice Hindus at Jehovas vitners uvilje mot å delta i politikk og «deres ukuelige vilje til å forkynne evangeliet har gjort dem spesielt upopulære i Moskva og gjør at det stadig kommer til sammenstøt mellom dem og det sovjetiske politi. De arbeider under jorden, men blir oppsporet og får strenge fengselsstraffer. Dette stanser dem imidlertid ikke. Blir de tvunget til å forlate ett sted, dukker de opp et annet». Han sier at ’det synes umulig å utslette dem’.
Hvordan har Jehovas vitner kunnet få så mange tilhengere i Sovjetunionen? De er jo ikke anerkjent av myndighetene, og de får ikke lov til å holde møter, og deres misjonærer får heller ikke slippe inn i landet. Hva er forklaringen?
Husk at Gud gjennomfører sin hensikt uansett hva mennesker gjør. I Sovjetunionen har Gud sørget for at myndighetene selv bidrar til at ’evangeliet’ blir forkynt. På hvilken måte?
Evangeliet forkynnes
Det var noen få vitner i Russland så tidlig som i 1904. I 1939 og 1940 ble det imidlertid stor fart i arbeidet. I disse årene ble de østlige deler av det daværende Polen, foruten Balkanlandene, innbefattet Bessarabia og Nord-Bukovina, annektert av Sovjetunionen. I disse områdene var det mange nidkjære vitner. En dag befant de seg plutselig på sovjetisk territorium, og de fikk etter hvert kontakt med andre borgere i Sovjetunionen. De forkynte for dem og gjorde evangeliet om Guds rike kjent.
Vitnene hadde igjen stor framgang under og etter det tyske angrepet på Sovjetunionen. I løpet av krigen ble mange vitner kastet i nazistiske konsentrasjonsleirer. Der fikk de kontakt med andre fanger som var sovjetiske borgere. Noen av disse ble Jehovas vitner. Da de vendte tilbake til sine hjem i Sovjetunionen etter krigen, tok de med seg sin nye religion. De snakket om sin tro med sin familie, sine venner og sine naboer.
Det som skjedde i den tyske konsentrasjonsleiren Ravensbrück, er typisk. Da den ble tømt for fanger etter krigen, viste det seg at omkring 300 unge russiske kvinner var blitt Jehovas vitner fordi de hadde hatt kontakt med vitner som var i leiren på grunn av sin tro.
Senere, spesielt i 1950 og 1951, deporterte Sovjetunionen en mengde Jehovas vitner til Sibir. Dette bidro imidlertid bare til at deres budskap ble spredt til landets fjerneste avkroker. I dag er det tusenvis av Jehovas vitner i de forskjellige deler av Sovjetunionen. De henleder folks oppmerksomhet på det faktum at denne onde verden nærmer seg sin ende, at Guds rike som den eneste regjering snart vil utøve et direkte styre over hele jorden.
All falsk religion og kommunismen skal fjernes
Når Gud går til handling for å ødelegge den nåværende ordning, vil ifølge Bibelen den falske religion være det første som blir ryddet av veien. I Sovjetunionen så vel som andre steder vil det som er igjen av kristenhetens og den hedenske verdens hyklerske tilbedelse, bli fullstendig fjernet. Som de bibelske profetier viser, vil den falske religion, som har opptrådt som en skjøge overfor de politiske herskere, bli gjort «øde og naken», og den vil bli «oppbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne». — Åpb. 17: 16; 18: 8.
Hvorfor vil det bli avsagt en slik ugunstig dom over disse religionene og dem som holder seg til dem? Guds Ord svarer: «De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger.» (Tit. 1: 16) De har brutt hans lover og forlatt hans sannheter, og de har båret råtten frukt i mange hundre år. Og den bibelske regel lyder: «Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» (Matt. 7: 19) Den kjensgjerning at den tradisjonelle religion er i oppløsning i Sovjetunionen, som alle andre steder, viser at Gud ikke støtter den. Han har latt den øde med tanke på dens ødeleggelse. — Se til sammenligning Matteus 21: 43; 23: 38.
Men hva med de styrende, de politiske elementer? Vil det gå bedre med dem? Nei, for også de har brutt Guds lover, og de har vætet jorden med uskyldiges blod. Gud vil også rette sin oppmerksomhet mot dem. Åpenbaringen, kapittel 19, viser at Gud kommer til å utslette «kongene på jorden og deres hærer» og de som støtter dem. I sitt Ord har han sagt at han «skal knuse og gjøre ende på alle hine riker» som eksisterer i dag. Alle eksisterende menneskelige styreformer, den sovjetiske innbefattet, vil bli skiftet ut. Det betyr at det vil bli opprettet en ny ordning her på jorden, og at Gud vil styre fra himmelen. Hans himmelske regjering er det rike som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. — Åpb. 19: 11—21; Dan. 2: 44; Matt. 6: 9, 10.
Det er ikke urettferdig av Gud å utrydde alle som ikke respekterer ham og hans lover. Slike mennesker ønsker å gå sine egne, lovløse veier i stedet for å holde seg til Guds normer for rettferdighet. Som Bibelen sier: «Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet.» (Es. 26: 10) De vil derfor bli fjernet.
En kamp mot Gud
Sovjetunionen har hatt stor framgang i sin kamp mot religionene i kristenheten og den hedenske verden. Kampen mot Guds hensikt har imidlertid ikke vært framgangsrik. Det kommer den heller ikke til å bli. Den vil ende med nederlag.
Sovjetlederne hadde gjort klokt i å følge et råd som ble gitt av en lovlærer i det første århundre av vår tidsregning. Denne læreren, Gamaliel, sa til dem som forfulgte Jehovas kristne vitner den gang: «Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» — Ap. gj. 5: 38, 39.
Gud vil snart gå til handling mot dem som viser at de er imot hans herredømme, ved å kjempe mot hans folk. De som på denne måten kjemper mot Gud, vil bli fjernet fra jorden: «De oppriktige skal bo i landet [på jorden, NW], og de ustraffelige skal bli tilbake i det, men de ugudelige skal utryddes av landet [jorden, NW], og de troløse skal rykkes bort fra det.» — Ordspr. 2: 21, 22.
Ja, som en straff fra Gud vil både den hyklerske religions og den ateistiske kommunismes tilhengere bli ’utryddet av landet’ eller jorden. Bare de som nå velger å ha Gud som hersker og å adlyde hans lover, vil «bli tilbake i det».
I Guds nye ordning vil jorden til slutt vise seg å være «full av Herrens kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». (Es. 11: 9) Bibelen viser altså at det vil bli slike forhold både i de landområder som nå hører inn under Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker, og overalt ellers på jorden.