Den falske religions verdensrike, Babylon den store, har ikke noen åndelige eller moralske verdier å tilby menneskene. Det er grunnen til at Guds skrevne Ord sier: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» (Åpb. 18: 4, 5) Hundretusenvis av mennesker har gått ut fra Babylon den store og har vendt seg til den rene, sanne tilbedelse av Gud og er blitt virkelig kristne. De kommer nå sammen med Jehovas vitner fordi de føler at det er nødvendig å studere Bibelen og komme sammen med mennesker som tror på hele Guds Ord. Disse menneskene har innvigd sitt liv til å gjøre Jehovas vilje, og deres religiøse sedvane består nå i å forkynne om Guds rike, som er menneskenes eneste håp. For å stå fast i den tro som en gang ble gitt de hellige, kommer Jehovas vitner regelmessig sammen i «vår Guds hus», for de vet ’at vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende’. (Jak. 4: 4) Hensikten med den kristne menighet er at Guds folk skal bygge hverandre opp i troen og få opplæring i å forkynne det gode budskap som Guds Ord inneholder, ikke at de skal inngå kompromiss og bli ’verdens venn’. Vær en sann kristen. Gå i Kristi Jesu fotspor. Gjør det han gjorde. Vær en kristen hver eneste dag i året, ikke bare på kristenhetens «helligdager». Gjør det til din sedvane å tilbe i den sanne Guds, Jehovas, hus, og du vil erfare sannheten i det Jesus sa: «Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg, og jeg gir dem evig liv.» — Joh. 10: 27, 28.

Hva har kristenheten gjort for deg?

 1. Hva hadde Paulus for sedvane å gjøre etter at han var blitt omvendt til kristendommen?

I DE to foregående artiklene har vi sett at Kristus Jesus, kristendommens grunnlegger, og Paulus, en av Kristi Jesu etterfølgere og apostler, hadde for sedvane å gå til «vår Guds hus» på sabbatsdagen. Der tilba de Jehova og forkynte om Guds rike og om hvordan en kan vinne evig liv. Paulus måtte foreta en stor forandring i sitt liv for å bli en kristen, og han var den første til å innrømme det. Da han skrev til menigheten i Galatia, sa han: «I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mer nidkjær for mine fedrene lærdommer.» (Gal. 1: 13, 14) Lukas beretter at en gang da denne forfølgeren var på vei til Damaskus, strålte det med ett et klart lys om ham, og han falt til jorden, og Jesus talte til ham og sa: «Saul! Saul! hvorfor forfølger du meg?» (Ap. gj. 9: 4) Saulus ble omvendt til kristendommen, og han mistet aldri sin nidkjærhet med hensyn til å forkynne i synagogene. «Etter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene, . . . Og noen av dem lot seg overbevise og holdt seg til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.» — Ap. gj. 17: 2—4.