«Gå ut fra henne, mitt folk!»
Hva er det vi må flykte for livet fra? Hvorfor er det så om å gjøre?
INNBYGGERNE i det gamle Babylon i 539 f. Kr. gjenspeilte den trygghetsfølelse som deres herskere var fylt av. Hvor sikre følte de seg ikke på grunn av sin militære, økonomiske og politiske makt! Var ikke Babylon dronningen blant rikene, hele verdens stolthet? Fantes det noen annen nasjon som var så sterk? Var den ikke ytterst religiøs og beskyttet av sine guder?
Den befestede byen Babylon syntes å være uinntagelig. Det var derfor en merkelig uttalelse Jeremias, en tilbeder av Jehova, kom med. Han hadde gitt denne advarsel: «Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for [Jehova]; han gjengjelder Babel det som det har gjort.» Hva var det som ifølge denne skremmende forutsigelsen ville komme til å skje? Jeremias fortsatte: «Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.» — Jer. 51: 6, 37.
I det skjebnesvangre året 539 f. Kr. fikk disse ordene som var blitt uttalt for lang tid siden, sin oppfyllelse da den gudfryktige Daniel tolket skriften på veggen for Babylons konge og sa: «Telt har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.» (Dan. 5: 26) Samtidig som disse tilsynelatende utrolige ordene ble uttalt inne i palasset, ble de oppfylt utenfor, idet medopersiske hærstyrker hadde avledet vannet i elven Eufrat, som rant gjennom Babylon, og de strømmet nå inn i byen over det uttørkede elveleiet. «Samme natt ble kaldeerkongen [babylonerkongen] Belsasar drept. Og mederen Darius mottok riket.» — Dan. 5: 30; 6: 1.
Hvor forferdet ble ikke datidens verden! Det stolte, mektige Babylon hadde falt helt uventet på én natt! Hvem hadde kunnet tenke seg noe slikt? For babylonierne var det helt utenkelig, men ikke for slike menn som Jeremias og Daniel.
Av betydning for oss som lever i dag
Alt dette er av meget stor betydning for oss som lever i dag. Fortidens Babylon var Guds motstanders, Satan Djevelens, stolthet og glede. Den var hans organisasjon. Satans gjerninger ble begått i så stor utstrekning der at den i Bibelen, spesielt i Åpenbaringsboken, ble brukt som et symbol på hans onde verdensorganisasjon. Satan Djevelen, «denne verdens gud», har bygd opp en verdensomfattende babylonsk organisasjon. I 1 Johannes 5: 19 (LB) sies det: «Hele verden er i den ondes vold.» Åpenbaringen 17: 5 sier følgende om den onde innflytelse som denne organisasjon øver: «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.»
Denne babyloniske verden roser seg av sin militærmakt, sine politiske ideologier, sin økonomiske velstand og sine store religioner. Gud har imidlertid bestemt at vår tids Babylon skal lide samme skjebne som sitt motstykke i fortiden, idet han gir følgende advarsel: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» I advarselen om den ulykke som skal komme over Babylon, sies det videre: «Hennes plager [skal] komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli oppbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.» — Åpb. 18: 4, 5, 8.
Uforstandig å ignorere advarsler
Innbyggerne i det gamle Babylon forsto ikke før det var for sent at advarselen hadde vært sann. Deres tilfelle var imidlertid ikke noe usedvanlig tilfelle. Opp gjennom historien har mennesker og nasjoner gjentatte ganger ignorert advarsler, idet de har følt seg trygge og selvtilfredse på grunn av sin egen visdom og styrke. Legg merke til hvilke følger denne holdningen fikk for byen Johnstown i Pennsylvania i USA.
Den 31. mai 1889 ble byen ødelagt av en av de verste katastrofer i historien. En flom som skyldtes et ødelagt vannreservoar, tilintetgjorde Johnstown og de omkringliggende byene. Tusener ble drept. Innbyggerne, som hadde fått gjentatte advarsler i løpet av dagen, ga ikke akt på advarslene! Ut på ettermiddagen løp en ingeniør ned gjennom dalen og ropte at alle måtte flykte for livet, men det var for sent. Like bak ham kom en kjempemessig vannmur som var nesten ti meter høy og 800 meter bred, feiende inn i byen med en fart av over 240 kilometer i timen. Johnstown ble jevnet med jorden. Den hadde ignorert advarselen!
Hvor like innbyggerne i Johnstown var menneskene på Noahs tid! Da de ble advart om at det skulle komme en vannflom, og ble innbudt til et sted hvor de ville finne sikkerhet, brydde de seg ikke om det. Men Gud hadde bestemt at det skulle komme en ødeleggelse. Første Mosebok 6: 5, 11 viser hvorfor: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Men jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett.» Hvor forferdet må de ikke ha blitt da vannmassene styrtet ned! I likhet med innbyggerne i Babylon og Johnstown forsto de ikke før det var for sent, at de burde ha gitt akt på advarselen.
Skriften på veggen i vår tid
Skriften har nå tydelig vist seg på veggen for vår tids Babylon, Satans verden. Da den første verdenskrig begynte i 1914, gikk denne verden inn i sin forutsagte «endens tid», og Jehovas vitner i nyere tid har trofast latt advarselen om dette lyde i over 80 år. Vi kan se Bibelens profetier gå i oppfyllelse like til minste detalj. Mange framstående menn ser framtiden i møte med bange anelser.
Dean Acheson, tidligere utenriksminister i De forente stater, sa at vår tid er «en tid som er preget av ustabilitet og vold i en utstrekning som mangler sidestykke i historien, en tid da det skjer revolusjonerende forandringer». Han sa videre: «Jeg vet tilstrekkelig om det som skjer, til å kunne si dere med sikkerhet at verden om 15 år fra nå av kommer til å bli altfor farlig å leve i.» Han nevnte også hvilken likegyldig holdning folk inntar til slike advarsler, og sa: «Det kan bli fortalt oss at alle mulige ting kommer til å skje, men vi tror det aldri før det virkelig skjer. Da er det for sent å foreta seg noe.»
Journalisten David Lawrence sa: «Har verden noen gang tidligere vært mer urolig i en såkalt ’fredstid’ enn den er i vår tid? Fra nesten alle kanter av jorden kommer det meldinger om voldshandlinger.» Dette har vært så karakteristisk for tiden etter 1914 at utgiveren av The New Cambridge Modern History ga Bind XII, som omhandler vår tid, titelen «Voldshandlingenes æra». London-avisen Daily Telegraph and Morning Post for 27. mai 1960 sa: «For en forferdelig tid vårt 20. århundre er når man tar i betraktning at det er en såkalt sivilisert verden vi lever i, og når man tenker på det håp menneskene i det 19. århundre hadde om stadig å gå framover til det bedre. Vi har opplevd to verdenskrigers barbari og ødeleggelser, tapet av millioner av dyrebare menneskeliv, tilblivelsen av slike brutale makter som den sovjetiske kommunisme og den tyske nasjonalsosialisme med deres kaldblodige myrderier av ytterligere millioner, masseutryddelsen av jødene i Europa, oppdagelsen av atomspaltningen, som kan gjøre slutt på alt sammen, uten at menneskene samtidig har fått noen større visdom og politisk innsikt, slik at de kan hindre det.»
Avisen Sun i Clearwater i Florida i USA sa i nummeret for 6. juni 1960: «I 30 år har innledningen til et nytt tiår vært som om det skulle ha blitt åpnet en boks med djevler.» Det var nøyaktig slik forholdene ifølge Åpenbaringen 12: 12 skulle bli fra 1914 av og framover: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.»
I tillegg til dette kommer det moralske sammenbruddet i vår tid. En høytstående embetsmann sa: «Alle som legger merke til hvor fort fengslene våre fylles, kan se at det er et eller annet som er galt.» En sørafrikansk avis, Eastern Province Herald, sa: «Vår tids moralske forfall bør betraktes som en alvorlig advarsel. Det har alltid vært slik opp gjennom historien at et moralsk forfall har gått forut for imperiers og sivilisasjoners fall.»
Det hviler et tungt ansvar på det falske religiøse element innen den babyloniske verden, som har splittet menneskene og gjort dem forvirret med hensyn til kunnskapen om Gud. Legg merke til disse uttalelsene i pressen: «Kirkesamfunnene har sviktet.» «Våre kirkesamfunn praktiserer en kristendom uten Kristus; våre prester lar seg lede bort fra sin egentlige hensikt.» En prest innrømte: «Vi har vært uærlige overfor Gud, uærlige overfor vår neste og uærlige overfor oss selv. Vi har tilranet oss den ære som tilkommer Gud . . . vi har slokket sannhetens lys.»
En kommentar som sto i avisen The Scotsman for 23. november 1959, oppsummerte disse synspunktene: «Etter mitt skjønn har vår tids kirkesamfunn . . . liten eller ingen kraft igjen til å holde under kontroll de skjulte krefter som forårsaker de forferdelige krigene og det vanvittige rustningskappløpet i vår tid.» Skribenten sa at han ikke kunne la være å tro «at hele vår sivilisasjon nærmer seg et alvorlig vendepunkt».
Gå ut fra henne nå!
Alle disse tingene hører med til det store tidenes tegn som Jesus ga, og viser at enden for denne verden er nær. Den fullstendige ødeleggelse av vår tids Babylon med dens skadelige politikk, handel og falske religion nærmer seg med raske skritt, ja, den vil finne sted i vår generasjons levetid!
Gud holder dom over nasjonene nå i vår tid. Det advarselsarbeid som blir utført av Jehovas vitner over hele jorden, blir mer og mer omfattende for hver dag som går. Gi akt på advarselen slik at du kan bli bevart i trygghet under den kommende universelle Harmageddon-krig. Hva er det du bør gjøre? Du bør studere Guds Ord for å sette deg inn i hans vilje og hensikter. Når du så etter hvert fornyer ditt sinn for å bringe det i overensstemmelse med hans vilje, bør du ta avstand fra denne verdens onde handlemåte og planer. Sett ditt håp og din lit til Guds opprettede rike.
Om kort tid vil Guds eksekusjonsstyrker gå til handling som en oppfyllelse av Åpenbaringen 18: 21, der det sies profetisk: «Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» Fly for livet ut fra vår tids Babylon nå mens det ennå er tid!