Kapittel 3
Leder verdens religioner menneskeheten på rette måte?
1—3. a) Hvilke viktige spørsmål angående verdens religioner blir her stilt? b) Hvorfor er det på sin plass å stille disse spørsmålene?
UANSETT hvilken holdning du inntar til religion, er du uten tvil klar over hvilken stor innflytelse religionen har øvd på menneskeheten. Som World Book Encyclopedia for 1970 uttrykker det: «Religionen har vært en av de sterkeste krefter i historien.»15
2 Har verdens religioner ved den innflytelse de har øvd på millioner av mennesker, virkelig bidratt til å skape fred og sikkerhet? Eller har de bidratt til å øke urolighetene på jorden? Kan det være at de må bære hovedansvaret for at menneskeheten nå står overfor en verdenskatastrofe?
3 Du blir kanskje forbauset over disse spørsmålene, men vi må huske at Kristus Jesus sa om de religiøse ledere på sin tid: «La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» (Matteus 15: 14) I vår tid er det hundrevis av religionssamfunn som hevder at de er kristne, og de skryter av at de til sammen har nærmere en milliard medlemmer. Nasjonene i kristenheten er blant de mektigste nasjoner i verden. Det kristenhetens trossamfunn har lært folk, har hatt stor innvirkning på forholdene i verden. Lever de så opp til sin påstand om at de representerer Gud og Kristus Jesus og følger Bibelen, som er Guds Ord? Eller er det mulig at de og også de andre religionssamfunn i verden i virkeligheten leder menneskeheten inn i en konflikt med Gud, en konflikt som bare kan føre til en katastrofe?
4, 5. Hvordan kan svarene på disse spørsmålene hjelpe oss til å finne ut hvor pålitelig Bibelen er?
4 Hvis du ønsker å leve sammen med din familie under fredelige og trygge forhold, bør du være glad for å kunne få en likefram redegjørelse for disse spørsmålene. Svaret på dem vil åpenbare noe for deg. Det vil hjelpe deg til å forstå hvor pålitelig Bibelen er, og hvordan den med rette kan gjøre krav på å være Guds Ord. Hvorfor er det slik?
5 Fordi Bibelen sier at det finnes både sann og falsk religion. Og den viser at Gud bare godkjenner og velsigner den tilbedelse som er basert på sannhet, og som er fri for hykleri og bedrag. (Matteus 15: 7—9; Johannes 4: 23, 24; Titus 1: 16) Den erklærer at bare sann tilbedelse, som fullt ut er i samsvar med Guds Ord, kan få mennesker til å leve sammen i fred og enhet og vise ekte kjærlighet til hverandre. (Esaias 32: 17, 18; Johannes 13: 35) Hvis det er tilfelle, kan naturligvis aldri en religion som er i strid med Bibelen, lede menneskeheten på en vei som fører til virkelig fred og sikkerhet. Har det vist seg at det forholder seg slik?
HVILKEN HOLDNING INNTAR VERDENS RELIGIONER TIL KRIG?
6. Hva må menneskene gjøre for at det skal bli virkelig fred?
6 Bibelen omtaler Gud som «fredens Gud». (Romerne 16: 20) Og hans folk blir oppfordret til å «søke fred og jage etter den», å «smi sine sverd om til hakker» og ikke mer lære å føre krig. (1 Peter 3: 11; Esaias 2: 2—4) En slik fred kan først bli opprettet overalt på jorden når folk ’elsker sin neste som seg selv’. — Matteus 22: 39.
7—12. Hva viser kjensgjerningene med hensyn til hvorvidt verdens religioner har lært sine tilhengere å vise en kjærlighet som vil fremme internasjonal fred?
7 Har denne verdens religioner lært sine tilhengere å vise en slik kjærlighet? Har de lært dem at denne kjærlighet bør strekke seg over landegrensene og ikke bli hindret av motsetninger på grunn av rase eller språk? Har kristenhetens kirkesamfunn, både de katolske og de protestantiske, levd opp til sin påstand om at de følger Jesus Kristus, som er «fredsfyrste»? Mange vil kanskje bli overrasket over å høre at historien viser det stikk motsatte.
8 New York Times sa: «Før i tiden støttet de lokale katolske hierarkier nesten alltid sine lands kriger, velsignet soldatene og framsa bønner om fred, mens andre grupper av [katolske] biskoper på den andre siden av fronten ba offentlig om det motsatte utfall.»16 Protestantiske religiøse ledere gjorde det samme.
9 Typisk var det som hendte under den første verdenskrig, som brøt ut midt i kristenheten. Det store flertall av de stridende på begge sider av fronten tilhørte de samme religionssamfunn. Den belgiske avisen La Dernière Heure forteller at den katolske kardinal Amette i Paris sa til de franske soldater under krigen:
«Mine brødre, kamerater i den franske hær og i dens prektige allierte hærer, den allmektige Gud er på vår side. . . . Gud er nær våre tapre soldater i kampen. Han gir dem kraft og styrker dem til å gå mot fienden. . . . Gud vil gi oss seier.»17
10 På den andre siden av fronten sa den katolske erkebiskop i Köln samtidig til de tyske soldater:
«Gud er med oss i denne kampen for rettferdighet . . . Vi befaler dere i Guds navn å kjempe til siste blodsdråpe til heder og ære for landet. . . . Gud vet at vi står på rettferdighetens side, og han vil gi oss seier.»17
11 Representerer kirkesamfunnene Gud når de får folk til å vise et slikt hat og kjempe mot hverandre? Etter at Italia hadde gjort invasjon i Etiopia i 1935, skrev Pittsburgh-avisen Courier:
«Kirken følger flagget, selv om flagget er gjennomvætet med blodet til uskyldige mennesker som er blitt offer for krigens vanvidd og er blitt myrdet i sivilisasjonens navn . . .
Og akkurat som den katolske kirke har godkjent og sjelden tatt avstand fra denne internasjonale utplyndring, utbytting og myrding, har også de protestantiske kirker gjort det. . . .
Den kristne kirkes svakhet i vår tid kan for en stor del tilskrives det at den stadig inngår kompromiss med de onder som det ventes at den skal bekjempe.»18
12 Under den annen verdenskrig fulgte kirkesamfunnene den samme handlemåte, og det har de også gjort under de kriger som er blitt utkjempet siden. Hvordan forholder det seg så med religionssamfunnene utenfor kristenheten? Har de fulgt en annen handlemåte? Nei, tilhengere av de samme ikke-kristne religioner har tvert imot ofte drept hverandre under voldsomme stridigheter og kriger, noe historien har rikelig med vitnesbyrd om. Deres religiøse læresetninger støtter ofte slike voldshandlinger og blodsutgytelser.
13. Handler de prester som i fredens navn deltar i voldspregede protestaksjoner mot de bestående myndigheter, i samsvar med Bibelen?
13 Det kan nok være at religiøse ledere lovpriser freden når det er fred; da er det populært å gjøre det. Og du hører eller leser kanskje fra tid til annen om prester som er imot krig til og med når et slikt standpunkt er upopulært. Men disse religiøse ledere viser ofte at de ikke er virkelig fredsommelige, for de tar del i protestaksjoner som ikke sjelden ledsages av vold. Noen av dem anbefaler til og med sabotasje og opprør mot de bestående myndigheter. Men Bibelen fordømmer en slik handlemåte. — Romerne 12: 17—19; 13: 1, 2.
14. a) I hvilket symbolsk språk blir verdens religioner omtalt i Bibelen? b) Hvilken anklage blir rettet mot «Babylon, den store»?
14 Den innflytelse verdens religioner øver på nasjonene, har vært så stor at Bibelen framstiller alle disse religionene som et verdensrike. De blir omtalt som «Babylon, den store», som «er den store by som har kongedømme over kongene på jorden». (Åpenbaringen 17: 3—5, 15, 18) Ettersom verdens religioner unektelig har ’prostituert’ seg selv for å oppnå politiske, forretningsmessige og sosiale fordeler, blir dette religiøse verdensrike billedlig framstilt som en «skjøge». Om dette skjøgelignende religiøse verdensrike, Babylon den store, blir det sagt: «I den ble funnet blod av . . . alle dem som er myrdet på jorden.» (Åpenbaringen 18: 24) Lyder dette sjokkerende — at verdens religioner bærer hovedansvaret for alle blodsutgytelsene i historien? Den innflytelse de har øvd, og det eksempel de har satt ved å støtte kriger foruten å iverksette fryktelige korstog og religiøs forfølgelse, viser imidlertid at de må bære dette ansvaret. — Se til sammenligning Matteus 23: 33—36; 27: 20—23, 25.
15. Hvis mennesker som tilhører et kirkesamfunn, virkelig ønsker fred, hvilke spørsmål bør de da stille seg selv?
15 Bibelen lærer «at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde [Satan Djevelen] og slo sin bror i hjel». (1 Johannes 3: 10—12) Men menneskeheten fortsetter å følge Kains handlemåte, og verdens religioner har velsignet dem som følger en slik kurs. Hvis du er et kirkemedlem, bør du spørre deg selv: ’Hvordan forholder det seg med mitt trossamfunn? Hvis alle mennesker tilhørte det, ville det da ha blitt slutt på all krig, og ville det ha blitt virkelig fred på jorden?’
FREMMER VERDENS RELIGIONER EN GOD MORAL?
16. a) Hvorfor vil det å følge høye moralnormer bidra sterkt til fred og sikkerhet? b) Hva er det som ifølge Bibelen fremmer en god moral?
16 Kan det herske virkelig fred mellom naboer og kan en føle seg virkelig trygg hvis det ikke finnes noen moralnormer? Naturligvis ikke. Hvis det ikke finnes noen moralnormer, vil folk lyve, stjele og begå ekteskapsbrudd og lignende handlinger. Ekte nestekjærlighet gir seg utslag i god moral. Som Bibelen uttrykker det:
«Den som elsker den annen, har oppfylt loven. For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hva andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» — Romerne 13: 8—10.
17, 18. a) vil vi kunne ha fred med Gud hvis vi ikke følger rette moralnormer? b) Hvem er det som fastsetter disse normer?
17 Men noe som er enda viktigere, er dette: Tror du at en person kan ha fred med Gud og være sikker på at han har Guds godkjennelse og beskyttelse, hvis han ikke har en god moral? Kunne du respektere og ære Gud hvis han ikke krevde at de han godkjenner, skal ha en god moral?
18 Når det er slik at Gud krever rettferdighet, må han naturligvis gjøre sine skapninger kjent med sine moralnormer. Å si at hver enkelt bør få stille opp sine egne normer og følge dem, er ikke mer fornuftig enn å si at hver enkelt bør få lage sine egne trafikkregler og følge dem. Du vet hva resultatet ville bli. Bibelen viser at det bare finnes én vei som fører til Guds godkjennelse, og at enhver annen vei fører til ødeleggelse, og det er ganske logisk. — Matteus 7: 13, 14.
19. Hvis kristenhetens kirkesamfunn ga god veiledning når det gjelder moral, hva ville en da kunne finne hos deres medlemmer?
19 Holder så kristenhetens kirkesamfunn seg virkelig til Bibelen, forkynner de dens moralnormer, og setter de et godt eksempel for resten av verden? Hva viser det liv deres kirkemedlemmer lever? Bibelen sier at «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvbeherskelse, UO]». (Galaterne 5: 22, 23) Er det denne frukt verdens religioner frambringer? Eller finner du i stedet forbausende mye «dårlig» frukt, det vil si «kjødets gjerninger . . . såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt»? (Galaterne 5: 19—21) Bibelen sammenligner menneskene med trær og sier at hvert «tre» som bærer slik frukt, vil bli tilintetgjort. — Matteus 7: 17—19; 12: 33.
20—22. a) Hvilke spørsmål kan en i denne forbindelse stille angående medlemmene av ens eget kirkesamfunn? b) Hva skal ifølge Bibelen gjøres med et medlem av menigheten som praktiserer synd? c) Blir dette gjort i kirkesamfunnene?
20 Hvis du tilhører et trossamfunn, bør du spørre deg selv: ’Hvor overbevist er jeg om at dets medlemmer følger gode moralnormer? Hvis alle mennesker på jorden levde slik som medlemmene av mitt trossamfunn, ville det da bli slutt på kriminalitet, uærlige forretningsmetoder, stridigheter og seksuell umoral?’
21 Det ligger en innlysende sannhet i Bibelens advarsel om at «en liten surdeig syrer hele deigen», og at «dårlig omgang forderver gode seder». (Galaterne 5: 9; 1 Korintierne 15: 33) Av den grunn skrev apostelen til de kristne under inspirasjon: «I [skal] ikke . . . ha omgang med noen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. . . . Støt da den onde ut fra eder!» — 1 Korintierne 5: 11—13.
22 Det kan naturligvis være at noen begår et enkelt feiltrinn og så vender om. Men hva med dem som apostelen skriver om, og som praktiserer slike ting og lar dem bli en del av sitt liv? Hvis slike mennesker hevder at de tjener Gud, er de hyklere. Du avskyr uten tvil hykleri, og Bibelen viser at Gud hater hykleri og hyklere. (Matteus 23: 27, 28; Romerne 12: 9) Hvordan forholder det seg så med ditt trossamfunn? Beskytter de religiøse ledere dets medlemmer mot åndelige farer ved å ’irettesette i alles påsyn dem som praktiserer synd’? (1 Timoteus 5: 20, NW) Utelukker de dem som fortsetter å handle urett, og som ikke viser ekte anger? Eller lar de slike fortsette å være respekterte medlemmer, slik at de kan besmitte andre? Er det slik at de bare snakker om en god moral, mens de i virkeligheten lukker øynene for eller overser urette handlinger? — Matteus 15: 7, 8.
23. a) Hva sier mange prester i vår tid om slike ting som utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger? b) Hva sier Bibelen om slike handlinger?
23 Over hele verden hoper det seg opp beviser for at verdens religioner i virkeligheten ikke har fremmet en god moral og den trygghet og fred som en slik moral bringer. Stadig flere religiøse ledere i vår tid sier offentlig at utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger ikke nødvendigvis er urette handlinger. Du har kanskje selv lest slike uttalelser i avisartikler. Disse uttalelsene representerer den tendens som gjør seg gjeldende innen kirkesamfunnene. Men de er ikke i samsvar med Bibelen, som sier:
«Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» — 1 Korintierne 6: 9, 10.
24. Hvordan kan en person finne ut hva presten i hans kirke mener om slike handlinger?
24 Du mener kanskje at lederne i ditt trossamfunn holder fast ved høye moralnormer. Men har du noen gang spurt presten hva han mener om disse spørsmålene? Du har rett til å vite det, og du trenger å vite det, for ditt håp om liv er berørt av det.
FRIHET FRA GRISKHET OG SELVISKHET
25. Hvilken virkning har «pengekjærhet» på menneskenes forhold til hverandre?
25 Det er åpenbart at griskhet og selviskhet er årsaken til mye av den strid og usikkerhet som gjør seg gjeldende i vår tid. Bibelen sier at «pengekjærhet er en rot til alt ondt». (1 Timoteus 6: 10) Er verdens religionssamfunn, og spesielt de som tilhører kristenheten, fri for dette?
26, 27. Hvordan har verdens religioner vist hvilket syn de har på penger og det å skaffe seg jordeiendommer?
26 Er det ikke vanlig at kirkesamfunn i kristenheten forlanger medlemskontingent, krever tiende, opptar kollekt, foretar innsamlinger og offentlig ber om penger i religiøse radio- og fjernsynprogrammer eller pr. brev? Når kirkemedlemmer ønsker at presten skal utføre spesielle tjenester for dem, føler de seg ikke da vanligvis forpliktet til å betale for det, for eksempel for en dåpshandling, vielse eller begravelse? Og verden over blir folk som kanskje er svært fattige, bedt om og presset til å finansiere byggingen av kostbare katedraler og templer.
27 I mange land er verdens religionssamfunn kjent for å ha hopet seg opp store rikdommer og svære jordeiendommer. I det 19. århundre eide den katolske kirke i Mexico ikke mindre enn halvparten av all fast eiendom der i landet.19 I mange land med ikke-kristne religioner finner en likeledes ofte den største samling av rikdommer i de religiøse templer, og dette utgjør vanligvis en sterk kontrast til den fattigdom som en stor del av de mennesker som bor omkring dem, lever i.
28. Er denne handlemåte i samsvar med Jesu Kristi og apostlenes lære?
28 Sammenlign dette med det Jesus Kristus lærte. Han sa til sine disipler: «For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» (Matteus 10: 8) Bibelen viser at de bidrag de første kristne ga, alltid ble gitt frivillig, uten at det ble øvd press på dem. (Apostlenes gjerninger 11: 29, 30; 2 Korintierne 9: 7) De som tok ledelsen, apostlene og andre, utgjorde ikke en byrde for sine kristne brødre, og de beriket seg ikke på sine brødres bekostning. De arbeidet med sine egne hender. (Apostlenes gjerninger 18: 1—4; 20: 33—35) Kan dette sies om de religiøse ledere du kjenner?
29. Hvilke likhetstrekk finner vi mellom verdens religiøse ledere i vår tid og dem som motarbeidet Jesus i det første århundre?
29 Sammenlign vår tids religiøse ledere med de religiøse ledere som motarbeidet Jesus i det første århundre. De gjorde riktignok visse velgjerninger, men de traktet etter ære og fremtredende stillinger og søkte de politiske lederes gunst. (Matteus 6: 2; Markus 12: 38—40; Johannes 11: 47, 48; 19: 15) Jesus sa rett ut til disse «pengekjære» menn at de var avskyelige i Guds øyne, for de var hyklere. Han sammenlignet dem med «kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet» og sa så til dem: «Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.» — Lukas 16: 14, 15; Matteus 23: 27, 28.
HVA HAR DET AT BIBELEN ER BLITT FORKASTET, FØRT TIL?
30. Hva viser Esaias 48: 17, 18 følgen blir når folk ikke gir akt på Jehovas bud?
30 Jehova Gud sa til Israels folk, som hevdet at det tjente ham: «Jeg er [Jehova] din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn . . . Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger.» — Esaias 48: 17, 18.
31—33. Hvilket syn har mange prester på Guds Ord?
31 Men de kjensgjerninger vi har undersøkt, viser at verdens religionssamfunn ikke har gitt akt på Guds bud. I kristenheten er det i virkeligheten slik at stadig flere prester åpent gir uttrykk for at de ikke tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord. Bladet Science for november 1972 forteller om et skolekommisjonsmøte i California hvor en «mormonbiskop og domprosten ved den episkopale domkirke i San Francisco» argumenterte til fordel for utviklingslæren og imot skapelsesberetningen i 1 Mosebok.20
32 Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia, som hevder at det i det store og hele betrakter Bibelen som inspirert, sier: «Det er ikke desto mindre innlysende at mange uttalelser i Bibelen rett og slett ikke er riktige når de bedømmes ut fra vår tids vitenskapelige og historiske viten.»21
33 Det blir gitt uttrykk for et lignende syn i det baptistiske verket Broadman Bible Commentary.22 På en kongress som Southern Baptists (det største protestantiske trossamfunn i De forente stater) holdt i 1972, ble det framsatt en resolusjon hvor det ble krevd at dette verket skulle tilbakekalles og omskrives fordi det ikke støttet den oppfatning at Bibelen er sannferdig. Men resolusjonen ble forkastet med et stemmetall som svarte omtrent til forholdet fire til én. — The Christian Century for 2. august 1972.
34, 35. a) Hva er følgen blitt av at Bibelens lære er blitt forkastet? b) Er det så rimelig å vente at verdens religioner skal kunne hjelpe menneskeheten til å oppnå fred og sikkerhet?
34 Hva har alt dette ført til? Har verdens religionssamfunn vist at de kan ringeakte Bibelens lære og likevel frambringe en god moral, som bidrar til fred og sikkerhet? Nei, forholdene blir tvert imot verre overalt på jorden, og landene i kristenheten har lenge vært blant dem som er blitt hardest rammet av kriminalitet, umoral, narkotikamisbruk, raseopptøyer og krig. I de land hvor ikke-kristne religioner er framherskende, har også politisk uro og splittelse, korrupsjon og moralsk forfall gjort seg stadig mer gjeldende. Som Bibelen uttrykker det: «[Jehovas] ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» — Jeremias 8: 9.
35 De beviser vi finner verden over, kan ikke gjendrives. De slår fast at verdens religioner ikke virkelig bidrar til å skape fred og sikkerhet. Hva betyr så dette for oss?
ØDELEGGELSEN AV VERDENS RELIGIONER ER NÆR FORESTÅENDE
36, 37. Hva kommer ifølge Bibelen til å skje med verdens religioner?
36 Jesus Kristus sa: «Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.» (Matteus 15: 13) De dårlige frukter verdens religioner har frambrakt, viser at de ikke er Guds plantning. Bibelen har ikke bare advart om at slike religioner aldri kommer til å skape fredelige, rettferdige forhold, men den har også advart om at alle falske systemer for tilbedelse skal bli ødelagt.
37 Gud sier om dette religiøse verdensrike, som han omtaler som skjøgen «Babylon, den store»:
«Hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu. . . . hennes plager [skal] komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli oppbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.» — Åpenbaringen 18: 5—8.
38. Hvordan vil denne ødeleggelsen komme, og hvem vil forårsake den?
38 Legg merke til at ødeleggelsen av den falske religions verdensrike skal komme overraskende plutselig, som «på én dag». Alle de rikdommer som denne skjøgen har samlet seg, vil bli røvet av de politiske nasjoner, til stor overraskelse og sorg for mange mennesker. — Åpenbaringen 18: 10—17, 21; 17: 12, 16.
39. a) Hva blir mennesker som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, oppfordret til å gjøre i Åpenbaringen 18: 4? b) Hva tilskynder dem til å gjøre dette?
39 Gud sier derfor: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpenbaringen 18: 4) For å kunne gjøre dette må du betrakte den falske religions verdensrike slik som Gud betrakter det, og avsky det på grunn av dets dårlige frukter, hykleri og overtro. Du bør føle avsky på grunn av den feilaktige framstilling av Gud som «Babylon, den store» har gitt menneskene, og på grunn av den lidelse, undertrykkelse og utbytting dette har bidratt til. (Romerne 2: 24; Jeremias 23: 21, 22) Hvis du forstår dette, vil du slutte å gi noen som helst støtte til dette system og således vise at du fullt ut støtter den dom Gud har avsagt over det.
40. a) Hva må en dessuten finne hvis en ønsker å få leve under fredelige og trygge forhold? b) Hva slags mennesker bør en lete etter hvis en prøver å finne dem som utøver sann tilbedelse?
40 Hvis du ønsker at du og din familie skal få leve under fredelige og trygge forhold, er det imidlertid ikke nok å slutte å støtte Babylon den store. Du må også lete etter og finne den sanne tilbedelse, som er fri for hykleri, og som vil gi deg Guds fred og beskyttelse når den forutsagte ødeleggelse kommer. De som utøver den sanne tilbedelse, er mennesker som allerede har ’smidd sine sverd om til hakker og ikke mer lærer å føre krig’. (Esaias 2: 4) De er mennesker som tror på Guds Ord og virkelig lever i samsvar med det, idet de lar det være sin veileder i livet. (Salme 119: 105) De må vise ekte, uskrømtet kjærlighet til sine medmennesker. (Johannes 13: 35; Romerne 13: 8) Det finnes slike mennesker i vår tid. Og den fred og sikkerhet som de erfarer, vitner om den sannhet og kraft som finnes i Guds Ord, Bibelen.
41. Hva vil du selv kunne finne ut ved å overvære Jehovas vitners møter?
41 De som skaffet deg denne boken, Jehovas kristne vitner, er svært bekymret på grunn av den farlige situasjonen falsk religion har brakt folk i. De bestreber seg oppriktig på å la Guds Ord få komme på førsteplassen i sitt liv. Du innbys til å overvære deres møter og selv finne ut i hvilken utstrekning de legger Guds ånds frukt for dagen og erfarer den fred og sikkerhet som det medfører. Du vil da også kunne finne ut hvordan de lærer om og handler i samsvar med de krav Gud stiller til alle som ønsker å få overleve og komme inn i hans rettferdige, nye ordning.
[Bilde på side 25]
Visste du at kirkene var så sterkt engasjert i krig?
[Bilde på side 30]
Er det den slags veiledning du ønsker at din familie skal få?