Vis tillit i en tid med vold
«Den suverene Herre, Jehova, har talt! Hvem vil ikke da profetere?» — AMOS 3: 8, NW.
1. a) Hvilket storslått privilegium har vi i forbindelse med Jehovas navn? b) Hvordan opphøyde Jesus og Paulus Jehova og hans navn?
«DEN suverene Herre, Jehova» — hvor vakkert beskriver ikke disse ordene universets høyeste Hersker! Uansett hvilke innvendinger som kommer fra sekterisk hold, er det en stor forrett å kunne påkalle Jehova ved hans navn, å ha et nært forhold til ham og å gjøre hans navn og hensikter kjent for andre. Da hans Sønn, Jesus, var på jorden, sa han: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige.» I en bønn til Jehova sa han om sine disipler: «Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen.» Og da apostelen Paulus ved en anledning siterte de gamle hebraiske profeter, sa han: «Hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst.» — Lukas 4: 18; Johannes 17: 26; Romerne 10: 13; Joel 3: 5.
2. a) På hvilken måte priste Amos Jehova? b) Hvilket oppdrag fikk Amos, i samsvar med betydningen av hans navn?
2 Amos var en av disse gamle profetene. Han opphøyde Jehovas navn og brukte uttrykket «den suverene Herre, Jehova» 21 ganger i sin bok i Bibelen (ifølge New World Translation). Navnet Amos betyr «som bærer en byrde». Og han bar da også en tung ansvarsbyrde, i likhet med lojale vitner for Jehova i dag. Amos var saueoppdretter og fruktdyrker, og det ser ikke ut til at han hadde fått noen formell opplæring med tanke på sin profetgjerning. Allikevel var han tydeligvis godt kjent med Guds Ord, og han hadde Jehovas ånd, slik at han kunne fullføre sitt vanskelige oppdrag. Hva bestod det i? Det bestod i at han skulle forlate sitt hjemland, Juda, og dra som misjonær til det frafalne tistammeriket Israel i nord. Der, i Israel med hovedstaden Samaria, skulle han kunngjøre et høyst upopulært domsbudskap.
3. Hvilken betimelig ’fortrolig sak’ ble åpenbart gjennom Amos?
3 Vegret Amos seg for å påta seg dette oppdraget? På ingen måte! Det var en tid med mye vold, men folket trengte å bli minnet om at en enda større ’ulykkesdag’ nærmet seg. Deres liv dreide seg om å spise og drikke. De strakte seg makelig på sine luksuriøse elfenbensbenker og divaner og ofret ikke Jehova og den sanne tilbedelsen av ham en tanke. (Amos 6: 3—6) Jehova bestemte seg for å straffe dem, men først måtte de få en profetisk advarsel. Som han selv sa: «Den suverene Herre, Jehova, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» — Amos 3: 7, NW.
Oppfyllelsen i vår tid
4. a) Hvorfor er profetiene fra gammel tid blitt bevart? b) Gjennom hvilken kanal blir betydningen av dem nå gjort kjent?
4 Betyr denne gamle profetien noe for oss i dag? Ja, den inneholder et kraftig budskap til oss! Guds inspirerte Ord ble samlet under guddommelig ledelse, og det er blitt bevart fram til «endetiden» til gagn for Guds folk, «som endene på tingenes ordninger er kommet til». Dets profetiske betydning blir gjort kjent for oss gjennom ’den tro og kloke tjener’, den gruppen av salvede kristne som herren, Jesus Kristus, nå bruker for å skaffe til veie åndelig «mat i rette tid» til hele Guds folk. — Daniel 12: 4; 1. Korinter 10: 11, NW; Matteus 24: 45—47.
5. Hvordan bør vi reagere på det Jehova sier i Amos 3: 8?
5 Betrakter vi denne «fortrolige sak» som Amos profeterte om, som noe av underordnet betydning, noe vi kan interessere oss for i ledige stunder? La oss forestille oss at vi befant oss alene ute på en åpen gresslette og stillheten plutselig ble brutt av et løvebrøl. Hvordan ville vi reagere da? Ville vi ikke øyeblikkelig foreta oss noe, ettersom det ville stå om liv eller død? Vi ville ikke nøle! Bør vi ikke da reagere på samme måte på Jehovas profetiske uttalelser? Jehova sier selv: «En løve har brølt! Hvem vil ikke da være redd? Den suverene Herre, Jehova, har talt! Hvem vil ikke da profetere?» (Amos 3: 8, NW) Det er derfor svært viktig at vi gjør profetien og dens betydning kjent for andre. Men hvordan?
«Gå og profeter»
6. På hvilke måter ligner kristenheten på det gamle Samaria?
6 Jehova befalte Amos: «Gå og profeter for mitt folk, Israel.» (Amos 7: 15, NW) Motbildet til dette frafalne Israels rike er vår tids kristenhet, som har en materialistisk innstilling, som setter sin lit til vold eller trusler om vold for å overleve, og som er fiendtlig innstilt til den suverene Herre, Jehova, og hater hans navn. Betegnelsen «kristen» er noe kristenheten bare har som en merkelapp, for den er motstander av Kristi kommende rettferdsrike. Jesus selv omtaler dem som tilhører kristenhetens religioner, som «dere som gjør urett». — Matteus 7: 21—23.
7, 8. a) Hvordan er forkynnelsen av dommen over kristenheten blitt utbredt mer og mer i årenes løp? b) Hvilken frihet er blitt forkynt for «fanger», og hva har det ført til?
7 Siden Riket ble opprettet i himlene i 1914, har vår tids Amos-klasse, Jehovas vitner, kunngjort Jehovas hevnens dag for hele kristenheten. Det lød en grundig advarsel i landene i kristenheten særlig fra 1919 til 1939, og den lyder fortsatt den dag i dag. For Jehovas vitner var årene under den annen verdenskrig (1939—1945) en tid med forfølgelse, men også en tid med reorganisering. I 1943 begynte Vakttårnets bibelskole Gilead å utdanne misjonærer. Da den annen verdenskrig sluttet, ble disse sendt ut til en rekke land for å utbre budskapet om Riket. Arbeidet i kristenhetens område ble derved trappet opp, især i Italia, Portugal, Spania og det vidstrakte Latin-Amerika.
8 «Gå og profeter,» lød befalingen. Gudhengivne familier flyttet fra Canada, De forente stater, De britiske øyer, Europa og Australia for å hjelpe misjonærene i nye distrikter hvor behovet var stort. De kunngjorde tillitsfullt det ’den suverene Herre, Jehova, hadde talt’. Jehova Gud har latt sin ånd hvile over sine vitner, så de verden over har kunnet forkynne hans «dag med gjengjeld og straff» over kristenheten og også «frihet for fanger» under falsk religion. (Jesaja 61: 1, 2; Sakarja 4: 6) Resultatet av dette er at det i løpet av et tidsrom på 40 år har funnet sted en utrolig økning i det gjennomsnittlige antall Jehovas vitner som forkynner Riket hver måned: Fra 109 794 i 1943 til 2 501 722 i 1983.
Et mønster for hele verden
9, 10. a) I hvilken utstrekning ble domsbudskapet forkynt på Amos’ tid, og hvilken parallell har vi til dette i dag? b) Hvordan betrakter såkalte hedninger kristenheten, slik det forbilledlig ble vist i Amos’ profeti?
9 Dette følger mønstret fra Amos’ tid, da domsbudskapet også skulle kunngjøres i Asjdod — et senter for hedensk tilbedelse i det nærliggende Filisterland — og så langt borte som i Egypt. For den suverene Herre, Jehova, hadde talt og sagt: «Rop ut over borgene i Asjdod, over slottene i Egypt, og si: Kom sammen på Samarias fjell! Se den store forvirring i byen og undertrykkelsen der! De har ikke vett til å gjøre det rette, lyder ordet fra [Jehova]; de dynger opp vold og ran [herjing, NW], i sine slott.» — Amos 3: 9, 10.
10 I vår tid er budskapet om at Jehovas hevn vil ramme kristenheten, på lignende måte blitt forkynt langt ut over dens område — det har nådd Afrika, øyene i havet og mange deler av Orienten. Egypt brukes i Bibelen som et symbol på hele den onde verden, som er fremmedgjort for Gud, og i samsvar med dette er budskapet om dommen over kristenheten blitt forkynt i verdensomfattende målestokk. (Jevnfør Jesaja 19: 19, 20.) Mange av de såkalte hedenske nasjoner har vært fullt klar over ’forvirringen, undertrykkelsen, uretten, volden og herjingen’ i kristenheten. Opp gjennom århundrene har de sett hvordan kristenhetens misjonærer har tatt del i ideologiske kriger og revolusjoner og åpnet veien for internasjonal handel med våpen og narkotika. Når en misjonær fra Selskapet Vakttårnet begynner å snakke med en buddhist, blir han ofte møtt med innvendingen: ’Men se på den moralske forfatning de kristne er i; vi buddhister har mye bedre moral, så hvorfor skulle vi forandre oss?’ Misjonæren må forklare at kristenhetens religion er noe helt annet enn Bibelens kristendom. Først da finner han et hørende øre.
11. Hvilke forhold i dag tilsvarer forfallet i Samaria?
11 Det er i kristenheten som det var i det gamle Samaria — politikere og myndighetspersoner i både høye og lave stillinger har «ikke vett til å gjøre det rette». I de fleste såkalte kristne land gjør dessuten vold og lovløshet gatene utrygge. (Matteus 24: 3, 12) Dette står i skarp kontrast til de mer fredelige forholdene i mange «ikke-kristne» land.
12. Hvordan har kristenheten ’dynget opp vold og herjing’?
12 Også på det internasjonale plan legges det i sjokkerende omfang planer om ’vold og herjing’. Ikke nok med at kristenhetens nasjoner var med på å starte de to verdenskrigene og dermed pådrog seg blodskyld i forbindelse med nedslaktingen av omkring 69 millioner mennesker, men nå er kristenheten i høy grad engasjert i striden mellom de to supermaktene, «kongen i sør» og «kongen i nord». Det har ført til at kristenhetens nasjoner fortsetter å utplassere dødbringende atomvåpen i sine områder.
13. Hvordan har politiske talsmenn for voldsbruk vært med på å oppfylle Daniel 11: 40 og Lukas 21: 25?
13 Den fremste talsmannen for «kongen i sør» uttalte følgende under et besøk i Japan: «Det eneste verdifulle ved å ha atomvåpen er at det sikrer at de aldri kommer til å bli brukt.» Hvorfor har de dem da i det hele tatt? Det er fordi Satan, denne verdens gud, har brakt nasjonene opp i et dilemma som de ikke kan komme ut av. Som svar på «provokasjon» fra «kongen i sør» kunngjorde den fremste talsmannen for «kongen i nord» at en ville rette kjernefysiske mellomdistanseraketter mot det amerikanske fastlandet ved å «stasjonere dem i havet». Alt dette er en oppfyllelse av Jesu profeti om at «folkene [skulle] bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser». — Daniel 11: 40; Lukas 21: 25; Åpenbaringen 12: 9, 12.
14. På hvilken måte minner denne situasjonen og dens utfall oss om det som skjedde på Noahs tid?
14 Ikke siden Noahs dager har menneskeheten vært utsatt for slik herjing eller vært truet av så mye vold. Den historiske beretning fra Noahs tid lyder: «[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. . . . Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet [vold, NW].» Jehova ødela de onde ved hjelp av vannflommen på grunn av denne ondskapen og volden. Også i dag har han til hensikt å «ødelegge dem som ødelegger jorden». — 1. Mosebok 6: 5—13; Åpenbaringen 11: 18; Lukas 17: 26, 27.
Kristenheten plyndres
15. Hvordan fikk Jehova «fiender» til å fullbyrde dommen over Samaria?
15 Hva vil bli utfallet av konfrontasjonen mellom verdens supermakter? Jehova har noe å si om det, slik vi leser i Amos 3: 11: «Derfor sier Herren Gud [den suverene Herre, Jehova, NW]: Fiender skal omringe landet, din sterke festning skal rives ned, og borgene skal plyndres.» Hvem er disse «fiender»? På Amos’ tid var det den assyriske verdensmakt som var fienden. Jehova manøvrerte den mektige assyriske hæren og brukte den som et symbolsk ’ris’ for å fullbyrde sin dom over det frafalne Samaria, slik det beskrives i Jesaja 10: 5, 6: «Ve Assur, riset jeg bruker i min vrede! Min harme er staven i hans hånd. Jeg sendte ham mot et gudløst folk, bød ham fare mot det folk jeg var harm på, så han kunne røve, rane og plyndre og tråkke det ned som avfall i gaten.»
16. a) Hvordan beskriver Åpenbaringen 17 en tilsvarende konfrontasjon i dag? b) Hvilken utvikling viser at kristenhetens undergang er nær?
16 På lignende måte vil Jehova bruke vår tids tungt bevæpnede «Assur» som sitt ’ris’ og sin ’øks’ for å fullbyrde dommen over den frafalne kristenheten. Ja, hele den falske religions verdensrike, Babylon den store, vil da med ett bli tilintetgjort av de farlige «hornene» — de militariserte politiske makter som allerede nå er medlemmer av FN. (Jesaja 10: 15; Åpenbaringen 17: 5, 16, 17) I nyhetsmediene kan en ofte høre buldringen fra denne forestående konfrontasjonen. U.S.News & World Report sa for eksempel nylig: «Det er ikke bare i Polen at katolisismen og kommunismen ser ut til å være på kollisjonskurs. I hele Øst-Europa er forholdet mellom kirken og de kommunistiske regjeringene blitt stadig mer anstrengt siden 1978, da den polskfødte Johannes Paul II ble pave. En mer utfordrende holdning gjør seg nå gjeldende blant de romersk-katolske biskopene i den sovjetiske blokken. . . . Pavens utrettelige kamp for den katolske sak har bidratt til en atmosfære som preges av konfrontasjon. . . . De kommunistiske regjeringene legger ikke skjul på den mistro de har til paven.»
17. Hva sier Amos’ profeti og andre profetier om plyndringen av den falske religion?
17 Derfor vil det gå akkurat slik som Jehova sier i Amos 3: 15: «Elfenbenshusene blir ødelagt, og mange bygninger skal synke i grus, lyder ordet fra [Jehova].» Alle de rikdommer og materielle eiendeler som finnes i kristenheten og i hele den falske religions verdensrike, vil bli tilintetgjort. — Esekiel 7: 19; Åpenbaringen 18: 15—17.
18. a) Hvilket hovmodig skritt vil «Assur» deretter ta? b) Hva vil dette utløse, og hva vil det føre til for Jehovas folk?
18 Men vil dette bety at Jehovas lojale tjenere straks blir befridd for de anklager, den forfølgelse og den undertrykkelse som Satans verden fører over dem? Nei, ikke umiddelbart. Den politisk innstilte «Assur» — «riset» og «øksen» som Jehova skal bruke for å fullbyrde dommen over den frafalne kristenheten — vil hovmodig forsøke å sette seg over Jehova ved å vende seg mot hans trofaste vitner her på jorden. Men til ingen nytte. (Jesaja 10: 15—19) Som apostelen Johannes så i et syn, vil «kongene i hele verden», de politiske maktene som utgjør «dyret» eller FN, samle seg for å føre krig mot «Kongenes Konge og Herrenes Herre», som Gud har innsatt på tronen. Det vil være signalet som utløser Harmageddon, «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». I denne krigen vil alle Satans styrker på jorden bli tilintetgjort, men «hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst». — Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11, 16, 19—21; Romerne 10: 13.
19. Hvordan bør Amos’ eksempel og oppfyllelsen av hans profeti mot Samaria få oss til å handle?
19 Hvordan vil så du handle nå, i en tid med vold? Uten tvil med urokkelig tillit til at Jehova vil hevde og rettferdiggjøre sitt profetiske Ord. Du vil sikkert også vise den samme besluttsomhet som Amos, som forkynte et upopulært domsbudskap for et frafallent folk. Men hvordan kan du selv få overleve og oppnå liv i den storslåtte, nye ordning som den suverene Herre, Jehova, forbereder for dem som elsker ham? Den neste artikkelen besvarer dette spørsmålet.
Repetisjonsspørsmål:
◻ Hvordan var Amos et godt eksempel for oss når det gjelder å vise tillit i en tid med vold?
◻ Hvilken ’fortrolig sak’ har vi nå det privilegium å forkynne?
◻ På hvilke måter var det gamle Samaria et bilde på kristenheten?
◻ Hvordan vil denne voldspregede tingenes ordning ende, og hva viser at dette snart vil skje?
[Bilde på side 21]
Den suverene Herre, Jehova, sendte hyrden Amos for å forkynne et upopulært budskap
[Bilde på side 24]
’Skriften på veggen’ for Babylon den store