Den kommersielle verden får grunn til å sørge
1. Hva bør en tenke over når en skal finne ut hvorvidt det vil ha noen innvirkning på ens økonomi at den verdslige religion forsvinner?
HVIS den verdslige religion skulle miste det grep den har om menneskene i vår tid, ville da det ha noen innvirkning på din økonomi? Hvis religionen ikke lenger hadde noen innflytelse på forretningslivet, ville da det ha noen innvirkning på ditt arbeid eller levebrød? Du bør tenke over disse spørsmålene, særlig hvis du befinner deg i kristenheten. Tenk på den livlige handelsvirksomhet som pågår i forbindelse med julen og påsken. Tenk på all handelen med lys, kors og religiøse bilder og gjenstander. Tenk på alt arbeidet med å bygge kirkebygninger og lage inventar til dem. Tenk på alle de brylluper, begravelser og lignende høytideligheter som blir holdt i kirken. Ja, på alle livets områder øver kirken en viss innflytelse, særlig når det er mange penger med i spillet. Mange mennesker, spesielt forretningsfolk, tenker på den kommersielle side av de store religiøse høytidene, for eksempel handelen og gavegivningen, før de tenker på den religiøse side av saken.
2. På hvilken måte har den verdslige religion øvd innflytelse på det kommersielle område?
2 Den verdslige religion har imidlertid gjort sin innflytelse gjeldende på det kommersielle område i langt større utstrekning enn dette, for i mange tilfelle har den hatt kontroll over forretningsvirksomheten. I hele land, stater og landsdeler er det ofte slik at det største religionssamfunn har aksjemajoriteten i industrielle foretagender og andre forretningsforetagender. Religionen er ofte den avgjørende faktor i spørsmål om ansettelse og forfremmelse. Det er en kjensgjerning at denne verdens religionssamfunn har gjort sitt ytterste for å tilfredsstille dem av sine medlemmer som er mest innflytelsesrike innen forretningsverdenen. Det de er interessert i, er ikke: ’Hvordan har han fått pengene sine?’, men: ’Har han penger?’ Denne verdens religionssamfunn har alltid vært i besittelse av store rikdommer. Både i hedenske land og i noen av landene i kristenheten lever det jevne lag av folket i fattigdom og nød, mens de religiøse templene er fylt med gull. Mange av templene og kirkene har spir, kupler og lignende som er dekket med gull, noe som bidrar til at bygningene skiller seg ut som de mest praktfulle i hele området.
3. Hvordan blir falsk religion og dens handelsvirksomhet beskrevet i Bibelen?
3 Bibelen sier at denne verdens religion, falsk religion, sitter over «mange vann», hvor det pågår en blomstrende handel, og hvor det vrimler av forretningsmenn. Den gamle byen Babylon hadde en stor handelsflåte og drev en livlig handel på sjøen via Den persiske bukt, elvene Eufrat og Tigris og de kanalene som forbandt dem med hverandre. Mange utenlandske skip søkte dens havner, noe som også tjente til å berike den. I vår tid sitter Babylon den store, den falske religions verdensrike, som en stor skjøge over de mange vann, som er «folk og skarer og ætter og tunger», og driver en livlig handel ved hjelp av disse vannene. (Åpb. 17: 1, 15, 18; Es. 43: 14) Derved får mange av hennes religiøse undersåtter arbeid, spesielt gjennom de mange «kjøpmennene på jorden». Til og med hennes misjonærer har, enten de er klar over det eller ikke, åpnet markeder i fremmede land. Hun har uten å nøle fornedret seg i en slik grad at hun har hatt omgang med gangstere og hjulpet dem med å døyve deres dårlige samvittighet, og hennes prester har i mange tilfelle forrettet ved deres storslåtte begravelser.
En økonomisk krise
4. Hvordan beskriver Åpenbaringen den økonomiske krise som oppstår som følge av ødeleggelsen av falsk religion?
4 Med disse kjensgjerningene i tankene forstår vi tydelig at det må være sant det Bibelen sier når den forteller hva dette store, religiøse verdensrikes fall vil innebære. «Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mer kjøper deres skipsladninger, skipsladninger av gull og sølv og edelsteiner og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og all slags velluktende tre og all slags kar av elfenbein og all slags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor, og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og treller og menneskesjeler. Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for deg [Babylon], og alt det fete og glimrende er blitt borte for deg, og aldri mer skal noen finne det igjen.
5. Hvordan reagerer de som er blitt rike ved hjelp av Babylon den store?
5 «De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si: Ve, ve den store by, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelsteiner og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time!» — Åpb. 18: 11—16.
6. a) Hva kommer de «ti konger» til å gjøre etter at de har vendt seg mot Babylon den store? b) Hvilke uttalelser kommer «kjøpmennene» med?
6 Når de «ti konger», som representerer denne verdens politiske makter, vender seg mot Babylon den store (etter at de har sett «skriften på veggen» for henne) og ødelegger henne, vil de uten tvil ta mange av hennes rikdommer, eiendeler og kostelige ting som bytte og fylle sine pengekister og således plyndre henne i den utstrekning de kan. De vil glede seg høylytt over dette. Men på andre hold vil hennes ødeleggelse forårsake sorg, ikke så mye fordi hennes religion er blitt avslørt som et bedrag og fjernet, men fordi dette medfører et stort økonomisk tap for «kjøpmennene» og dem som arbeider for dem. De vil få grunn til å gråte og klage, slik det blir beskrevet i Åpenbaringen 18: 17—19: «Og hver styrmann og hver skipsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, sto langt borte og ropte da de så røyken av hennes brann, og sa: Hvem er lik den store by? Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i én time!»
De som gleder seg
7. Hvem kommer til å glede seg over at Babylon den store blir ødelagt, og hvorfor?
7 Kommer det til å være noen andre enn de «ti horn» på det skarlagenrøde dyret som har grunn til å glede seg over Babylon den stores ødeleggelse? Ja, det gjør det, men de vil glede seg av en helt annen grunn. De «ti horn» tror kanskje at de ved å ødelegge falsk religion har bevist at det ikke finnes noen Gud, at «Gud er død», som utøverne av falsk religion nå sier. Men det er den eneste grunnen til at de gleder seg. De som virkelig har grunn til å glede seg, er de som er klar over at det i virkeligheten er Gud som sørger for at Babylon den store blir ødelagt. De har gått ut fra henne i tide fordi de har sett at hun er fullstendig fordervet og ikke representerer den sanne Gud. De har sluttet seg til de jordiske tjenere og representanter for Jehova, den sanne tilbedelses Gud. De kommer ikke til å bli ødelagt av de «ti horn», for disse menneskene er utøvere av sann tilbedelse og er ingen del av Babylon den store, hvis ødeleggelse Jehova står bak. Hennes ødeleggelse er en fullbyrdelse av hans dom over henne på grunn av hennes synder, som har nådd «like til himmelen». Den glede Jehovas tjenere føler, er derfor en ren, rettferdig glede som skyldes at de ser at Jehova gjør slutt på den vanære Babylon har ført over hans navn, og den korrupsjon og lidelse hun har skapt i verden. De gleder seg sammen med Gud og hans himler, som han sier følgende til: «Fryd deg over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!» — Åpb. 18: 20.
8. a) Kommer ødeleggelsen av Babylon den store som en overraskelse på Guds folk? b) Er de med på å ødelegge henne?
8 Fullbyrdelsen av dommen over Babylon den store kommer derfor ikke uventet på dem som tjener Gud. De vet at den nå er nær. Profetien i Jeremias 51: 48 forutsa at himmel og jord skulle juble over det bokstavelige Babylons ødeleggelse. Det som skjedde med det gamle Babylon, var et profetisk forbilde på det som skal skje med Babylon den store. Guds tjenere på jorden har imidlertid aldri forsøkt å framskynde oppfyllelsen av denne profetien eller å hevne seg på Babylon den store. De vet at hevnen hører Gud til, og at han vil gi uttrykk for sin vrede over hennes synder når hans tid er inne til det. Men de ser at dommen er nær, og de forteller alle som vil høre, om det, slik at de ikke behøver å være blant dem som sørger, når Babylon den store blir ødelagt.
Glede i himmelen og på jorden
9. Hvordan kan det sies at de som gleder seg på jorden, er i harmoni med himmelen?
9 De 12 trofaste apostler og de første kristne profeter er for lengst døde. Siden den tid har også mange andre av de kristne hellige fullendt sitt jordiske løp. (2 Tim. 4: 7, 8) Nå i endens tid, når dette gode budskap om Riket og om Babylons fall blir forkynt, er de i himmelen, for de har fått en oppstandelse til liv som åndeskapninger. De gleder seg sammen med Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, og de hellige engler i himmelen. Men her på jorden finnes det fremdeles noen ganske få av Kristi åndelige brødre, de 144 000. (Åpb. 12: 17) De tar ledelsen i kunngjøringen av Babylons ødeleggelse. Særlig siden 1935 har en stor skare på over en million mennesker sluttet seg til dem. Disse har håp om å få leve her på jorden under Rikets styre ved Kristus og hans 144 000. (Åpb. 7: 9, 10) Alle disse menneskene er Jehovas vitner på jorden, og de gleder seg sammen med himlene over at Babylon snart skal bli ødelagt. Deres glede vil bli enda større når de har overlevd og vært vitner til fullbyrdelsen av Guds dom over Babylon den store.
10. a) Hvilke andre er det som vil glede seg over Babylon den stores ødeleggelse? b) Hvorfor kan ikke Jehovas vitner bruke all sin tid til å glede seg ved tanken på Babylon den stores ødeleggelse?
10 Guds trofaste profeter og tjenere i gammel tid led meget på grunn av falsk religion. Når de blir brakt tilbake til jorden i oppstandelsen og får vite hva som har skjedd med Babylon den store, vil også de glede seg. På det nåværende tidspunkt bruker imidlertid Jehovas vitner ikke all sin tid til å glede seg ved tanken på Babylons ødeleggelse. Nei, de er travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Riket, slik at de kan hjelpe så mange som mulig til å unngå å få del i det som skal komme over Babylon den store. De venter tålmodig på at Gud skal ødelegge henne, og de vet at det vil skje raskt, som på «én time». De er derfor klar over at hvis de menneskene som fremdeles holder fast ved falsk religion, ønsker å overleve, er det nå de må forlate Babylon den store, nå eller aldri.
11. Hva er grunnen til at Babylons tilhengere sørger så dypt?
11 Grunnen til at Babylons tilhengere sørger så dypt, er at ødeleggelsen kommer som et sjokk på dem. Den kommer helt plutselig, som en stor overraskelse. Men hvis de ønsker det, kan de få høre om ødeleggelsen på forhånd. Gud, som bedømmer situasjonen langt bedre enn menneskene, lar sin engel understreke det hele.
Hvor raskt kommer ødeleggelsen?
12. Hvordan blir Babylons ødeleggelse illustrert?
12 «Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer. Og lyd av harpespillere og sangere og fløytespillere og basunblåsere skal ikke mer høres i deg, og ingen som driver noen kunst, skal mer finnes i deg, og lyd av kvern skal ikke mer høres i deg, og lys av lampe skal ikke mer skinne i deg, og røst av brudgom og brud skal ikke mer høres i deg; for dine kjøpmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk ble ført vill ved din trolldom. Og i den ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.» — Åpb. 18: 21—24
13. Hva var det som fant sted i det gamle Babylon, som bringer tankene hen på dette?
13 En svær kvernstein som blir kastet i havet av en mektig engel, vil synke til bunns med én gang og bli værende der. Dette får oss til å tenke på Seraja, kong Sedekias’ kvartermester, den gang han sto ved Eufrats bredd i Babylon og leste høyt Jeremias’ profeti mot Babylon. Da han hadde lest den, bandt han en stein til bokrullen og kastet den ut i elven idet han sa: «Således skal Babel synke og ikke komme opp igjen, for den ulykke som jeg [Jehova] lar komme over det.» — Jer. 51: 59—64.
14. Av hvilke grunner får Babylon en slik fryktelig skjebne?
14 Ja, denne verdens store, religiøse system, som har gjort hva som helst for å berike seg, og som har lagt stor vekt på kirkeklokker og musikk, prangende prosesjoner og omstendelige seremonier ved fødsler, brylluper og begravelser, skal bli fullstendig ødelagt. Det vil få erfare Guds dom, for dets åndelige ledere har virkelig vært materialistiske kjøpmenn, stormenn i verdslige, ikke-religiøse kretser, og har traktet etter rikdom. De har undertrykt og bedratt sine religiøse hjorder og flådd fårene. De har representert et religiøst system som i virkeligheten har praktisert demonisme, trolldom og magi, gjort folk sløve i åndelig henseende og ført alle denne verdens nasjoner på avveie.
Det verdslige religiøse systems ansvar
15. Hvor stor er i virkeligheten Babylons synd?
15 Av alle de ulykker og forferdelige ting som har funnet sted på jorden helt fra det gamle Babylons tid under Nimrod, er det få som ikke kan spores tilbake til falsk religion, som har gitt en urett framstilling av Gud og splittet menneskene ved hjelp av rasediskriminering, nasjonale og religiøse fordommer, politikk og lignende. Gud kan derfor med rette si: «Og i den ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.» — Åpb. 18: 24.
16. Hvilken lov har Babylon den store brutt, og hvordan har den pådratt seg blodskyld?
16 I den lov som Gud ga patriarken Noah etter vannflommen, het det: «Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses.» (1 Mos. 9: 6) Noah representerte sin familie, som hele menneskeheten har utsprunget fra. Denne loven er derfor bindende for hele menneskeheten. Ifølge den fortjener Babylon den store å bli drept. Hun har pådratt seg enorm blodskyld i Guds øyne. På hennes skjørt er det foruten blod av hennes egne tilhengere og andre også blitt funnet blod av Jehovas vitner. Det gamle Israel, som var en nasjon av Jehovas vitner, møtte sterk motstand fra utøverne av falsk religion i landene rundt omkring. Til slutt førte representanter for falsk religion Israels nasjon i fangenskap. Da Jesus var her på jorden, ble han forfulgt av de religiøse og til slutt drept av dem. Vi husker religionskrigene, for eksempel korstogene, da det ble anrettet fryktelige blodbad, mennesker ble brent på bålet og hele nasjoner ble plyndret. Vi husker hvordan hele folk ble omvendt til en spesiell religion av frykt for sverdet.
17. Nevn et eksempel på hvordan religiøse motsetninger kan forårsake opptøyer og massakrer, slik det framgår av The Americana Annual 1948.
17 Et eksempel på at religiøse motsetninger kan forårsake opptøyer, pøbelangrep og massakrer, har vi i det som fant sted da Britisk India sommeren 1947 ble delt og det hinduiske India og det muhammedanske Pakistan ble dannet. Sikhene, hinduene og muhammedanerne lot ved denne anledning sitt hat til hverandre få avløp. Angående den nedslakting som fant sted, sier The Americana Annual 1948, sidene 326 og 327:
Det at denne delingen fant sted så hurtig, resulterte dessverre i enorme forskyvninger på det økonomiske område og ga nytt liv til de bitre følelsene mellom gruppene. Over fire millioner mennesker ble flyttet fra den ene staten til den andre, og i løpet av de første to ukene ble det drept flere mennesker hver dag i Den indiske union og Pakistan enn i alle de andre land som De forente nasjoners sikkerhetsråd på den tiden hadde overoppsyn med. I og med at muhammedanere og ikke-muhammedanere ble atskilt, ble de offentlige institusjonenes effektivitet svekket, . . .
18. Hvordan viser 1948 Britannica Book of the Year hvilket hat og fiendskap falsk religion kan være årsak til?
18 På side 385 i 1948 Britannica Book of the Year blir det også pekt på hvilket hat som oppstår mellom mennesker som er tilhengere av falsk religion og bryter Guds lov angående blodets hellighet. Det sies der følgende angående delingen av Punjab:
Amritsar, sikhenes hellige by, falt i deres hender. Dette førte imidlertid til at sikhenes område ble delt i to, slik at to millioner ble værende i Øst-Punjab (delstat i India) og 1 750 000 i Pakistan. Mange av sikhenes viktige helligdommer og landområder befant seg dessuten på vestsiden av elven. Dette resulterte i at sikhene gikk sammen i et forsøk på å utrydde stedets muhammedanere, som på sin side tok en grusom hevn. Resultatet ble at en mengde sikher og hinduer flyktet til den indiske delstaten, og at en mengde muhammedanere flyktet til Pakistan. Lange kolonner av flyktninger på veiene og langs jernbanelinjene ble overfalt og i mange tilfelle utslettet. Begge statene gjorde sitt beste for å gi flyktningene sikkert leide, men dette ble vanskeliggjort fordi troppene og politiet var lite villige til å gå til handling overfor sine trosfeller. . . .
19. Hvordan har Babylon den store drevet handel med «menneskesjeler»?
19 Vi kjenner alle til hvordan presteskapet, særlig innen kristenheten, ba for soldatene på begge sider av fronten under den første og annen verdenskrig og således oppildnet til hat og fiendskap. En britisk offiser som var med i den første verdenskrig, skrev: «De kristne kirkesamfunn er de mest blodtørstige institusjoner som eksisterer, og dem har vi benyttet oss av.» (A Brass Hat in No Man’s Land) Verdens politiske ledere vet at prestene, som hevder at de er for fred, ikke forsøkte å stanse disse krigene, men tvert imot helliget dem. Det er på denne måten at Babylon den store har drevet handel med «menneskesjeler», menneskeliv. — Åpb. 18: 13.
Hva en må gjøre for å komme blant de glade
20. a) Bør vi bli bekymret på grunn av den økonomiske krise som kan oppstå når falsk religion blir ødelagt? b) Hva er det nå forstandig å gjøre?
20 Bør vi bli bekymret på grunn av den økonomiske krise som kan oppstå når Babylon den store snart blir ødelagt? Nei, vi bør heller skynde oss ut av Babylon den store, slik at vi ikke får del i dens blodskyld, og vende oss til Jehova Gud, innvie oss til ham og symbolisere vår innvielse ved å bli døpt i vann så snart vi kan, for derved å be Gud om en god samvittighet. (1 Pet. 3: 21, LB) Når vi så er blitt Guds innvigde tjenere, må vi passe på at vi ikke arbeider for Babylon den store eller gir den økonomisk støtte, ja, at vi ikke blir innblandet i noen av dens religiøse foretagender eller driver handel med dens religiøse gjenstander. Selv om dette kanskje betyr at vi taper penger eller blir nødt til å finne oss et annet arbeid, vil det være til vårt eget beste å gjøre det og holde oss blant dem som helt og fullt har tatt avstand fra falsk religion. Det er bedre å kunne glede seg over Babylons fall fordi en står på Jehovas side og har utsikter til å vinne evig liv, enn å glede seg sammen med Babylon en kort tid og så få grunn til å sørge fordi en mister sine materielle eiendeler og, noe som er langt mer alvorlig, selve livet. — Luk. 9: 25; Åpb. 18: 4.