kjøretøy, å adlyde sikkerhetsforskrifter og å holde vårt kjøretøy i god stand sikkerhetsmessig sett. Vi bør på lignende måte utvise rimelig forsiktighet i hjemmet og på arbeidsplassen for å unngå farlige situasjoner, slik at sannsynligheten for at vi selv eller andre skal bli utsatt for en alvorlig ulykke, skal bli så liten som mulig. Inntar du en slik holdning?

21. Hvordan kan en indirekte pådra seg blodskyld, og hvilket ransakende spørsmål bør vi derfor stille oss selv?

²¹ En annen måte å unngå blodskyld på har tilknytning til organisasjoner eller institusjoner som har pådratt seg blodskyld i Guds øyne. Gud anklager for eksempel spesielt Babylon den store, den falske religions verdensrike, for å ha utgytt sanne tilbederes blod. (Åpb. 17: 6; 18: 24; 19: 2) Babylon den store har også støttet politiske og militære institusjoner som i århundrenes løp har utgytt store mengder blod. Hvis vi har et oppriktig ønske om ikke å pådra oss blodskyld, må vi ta fullstendig avstand fra organisasjoner i vår tid som Gud fordømmer, og sørge for at vi ikke på noen måte støtter dem. Kommer denne holdning til uttrykk på alle livets områder?

22, 23. a) Hvilken annen side ved blodskyld bør vi også være opptatt av? (Ap. gj. 18: 6) b) Hva bør vi så være fast besluttet på når det gjelder livet og blodet?

²² Vi kan også vise at vi er fast bestemt på ikke å pådra oss blodskyld, ved aktivt og på en begeistret måte å delta i forkynnelsen av Rikets budskap. (Mark. 13: 10) La oss i denne forbindelse huske hva Gud sa til profeten Esekiel før Jerusalem falt i år 607 f. Kr. Gud sa til Esekiel at hvis han i egenskap av vekter unnlot å la advarselsbudskapet lyde, ville han bli krevd til regnskap for blodet til de israelitter som ble utryddet. (Esek. 3: 17—21; 33: 2—16) Men hvilken tilfredshet kan det ikke bringe oss å påta oss vårt kristne ansvar og utbre sannheten om denne onde tingenes ordnings forestående ende og det paradis som så vil komme! Når vi gjør det, vil vi føle det på samme måte som apostelen Paulus, som sa til noen kristne eldste: «Jeg er ren for alles blod; for jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.» (Ap. gj. 20: 26, 27) Hvilket enestående privilegium er ikke dette! Samtidig som vi selv unngår å pådra oss blodskyld, kan vi hjelpe andre til å oppnå evig liv som følge av at de viser tro på Kristi blod.

²³ Selv om de fleste kanskje ikke er klar over hva Gud sier, og selv om de kanskje bare betrakter blodet som noe som bare midlertidig kan opprettholde menneskenes liv, forholder det seg derfor ikke slik med de sanne kristne. Fordi vi har studert Guds Ord, vet vi hvordan Gud ser på livet og på blodet. La oss være fast besluttet på å framholde hans syn og å leve i samsvar med det.

En lærer som var annerledes

DET er vanskelig å se tilbake på en spesiell tidsperiode i historien og fornemme dens «ånd» — de følelser og holdninger som folk på den tiden hadde. Noe som kan hjelpe oss til å forstå hvor forskjellig Jesus var fra de andre lærerne på sin tid, er å betrakte de synspunkter rabbinerne hadde. Mange var svært stolte av Israel og lærte at ’Israel hadde vært i Guds tanker før universet ble skapt’. De la også stor vekt på kunnskap om skikker og var svært stolte av sin avstamning fra Abraham. Bibelforskeren Edersheim sier: «Den blanding av forakt og avsky for alt som hadde med hedningene å gjøre; dyrkelsen av lovens bokstav; selvrettferdigheten og stolthet over avstamning og enda mer over kunnskap» bidro alt sammen til at de «fullstendig avviste de påstandene som ble framsatt av en messias, som var sa ulik dem selv og deres eget ideal».

Dette hjelper oss til å forstå hvordan selv mennesker uten utdannelse kunne oppfatte forskjellen mellom Jesu lære og rabbinernes lære. Som Matteus sier: «Folket [var] slått av forundring over [Jesu] lære; for han lærte dem . . . ikke som deres skriftlærde.» — Matt. 7: 27, 29.