En innbydelse til deg

 1. På hvilken måte blir den innbydelsen vi nå skal behandle, holdt fram?

DU HAR fått en innbydelse. Den er ikke blitt holdt fram i en likegyldig tone. Det er ikke blitt sagt: «Der har du den, så får du gjøre som du selv vil.» Nei, du blir på det mest inntrengende oppfordret til å ta imot den. Du har sannsynligvis mottatt den skriftlig, men du har kanskje ikke oppfattet at den gjelder deg personlig. Vi skal nå ta for oss denne innbydelsen og se hvordan den lyder, og hvordan den gjelder deg.

 2. Hva er det innbydelsen gjelder, og hva bør en gjøre før en bestemmer seg for hvilket svar en skal gi?

² Du innbys til å ta til deg av noe som vil gi deg liv. Du har naturligvis liv, ellers ville du ikke kunne lese dette, men ville du ikke like å fortsette å leve i all evighet? Hvis du svarer bekreftende på det, vil du være interessert i denne innbydelsen. Men selv om du kanskje ikke vil svare bekreftende på dette spørsmålet, bør du likevel undersøke hva slags liv det er som blir holdt fram for deg, og på hvilke betingelser det blir holdt fram. Når du så har gjort det, kan du bestemme deg for hvilket svar du vil gi på innbydelsen.

 3. Hva vil bli følgene for dem som tar imot innbydelsen?

³ Du har sannsynligvis en bibel. Da har du innbydelsen i skriftlig form. Det er en slik innbydelse som bare en venn ville gi deg. Det vil ikke koste deg noe å ta imot den. Du innbys til å ta de nødvendige skritt for å få leve evig, ikke i en uvirkelig, skyggeaktig verden, men sammen med dine kjære her på jorden, uten de sykdommer og lidelser som menneskene nå er befengt med, ja, med fullkommen helse. Du innbys til å leve i en fredelig ordning, hvor folk og eiendeler er trygge, og hvor alle er garantert de samme rettigheter, en ordning hvor det ikke finnes fordommer, og hvor alle kan utføre et nyttig arbeid.

 4. Hvem er det innbydelsen kommer fra, og gjennom hvem blir den overbrakt?

⁴ Det er Gud, Skaperen, som gir deg denne innbydelsen. Han er en Gud som er nær, ikke langt borte. Over en million mennesker i vår tid har tatt imot innbydelsen og er blitt sendt ut av Gud for å holde den fram for andre igjen. De er Jehovas vitner. Gud elsker menneskene. Jehovas vitner har fått nyte godt av hans kjærlighet, og de forteller andre hvordan de også kan få nyte godt av den. Dette gjør de på den aller beste måten, nemlig ved å oppsøke folk i deres hjem og tilby seg å hjelpe dem, gratis og uten forpliktelser.

 5. Hvor finner vi innbydelsen i skriftlig form, og hvordan lyder den?

⁵ Finn fram bibelen din og les innbydelsen. Det er sannsynligvis ikke første gangen du leser den. Slå opp i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, det siste kapittel, og les vers 17. Der står det: «Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt [uten vederlag, UO]!»

Ånden og bruden

 6. a) I hvilken forstand sier ånden «Kom!»? b) På hvilken måte sier bruden «Kom!»?

⁶ Mennesker som tjente Gud, nedskrev Bibelen under inspirasjon av Guds ånd. Den inneholder innbydelsen. Over 90 prosent av verdens befolkning kan lese Bibelen på sitt morsmål. På den måten sier ånden «Kom!». Men det er ikke alt. Da Jesus var her på jorden i kjødet, henvendte han seg til menneskene og holdt innbydelsen fram for dem, og han har sørget for at de av hans etterfølgere som nå er på jorden, gjør det samme. Han vet at vi trenger å komme sammen med andre som tjener Gud. Bruden, medlemmene av den kristne menighet, sier således også «Kom!».

Til denne generasjon

 7. Hvordan hjelper Peters ord i 2 Peter 1: 19 oss til å forstå at innbydelsen gjelder de mennesker som lever nå?

⁷ Men er ikke denne innbydelsen nesten 1900 år gammel, ettersom den står i Bibelen? Det er sant at innbydelsen ble skrevet for nesten 1900 år siden, omkring år 96 e. Kr., men det er nå den får sin anvendelse. I det foregående verset, vers 16, kaller Jesus seg selv den «klare morgenstjerne». Dette hjelper oss til å forstå at det er nå en kan ta imot denne innbydelsen. Hvordan det? Du husker kanskje at apostelen Peter sa til de kristne: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» (2 Pet. 1: 19) Menneskene har hatt det profetiske ord i mange hundre år, men inntil den tid kom da det skulle bli fullstendig oppfylt, skulle de la det være en veiledning og en kilde til håp for seg. Ja, de skulle bevare det i sitt hjerte helt til «dagen lyser fram og morgenstjernen går opp». I tidens løp skulle denne morgenstjernen gå opp, og alle de gode ting som Gud har lovt i sine profetier, skulle finne sted. Jesus sier at han er denne «stjernen».a Hvordan har denne «stjernen» gått opp?

 8. Hvilke andre beviser har vi for dette?

⁸ Bibelen og forholdene i verden viser at denne gamle tingenes ordning med dens lovløshet og urettferdighet nå kjemper sin dødskamp. Jesus sa at det skulle være et bevis for at han hadde ’stått opp’ og begynt å herske i Riket. (Matt. 24: 7, 14, 29—31; Dan. 7: 13, 14; 12: 1, NW) Jesus skulle i en tid herske ’midt iblant sine fiender’, men han skulle gjøre slutt på den tiden ved å ødelegge denne tingenes ordning mens den generasjon som opplevde disse tingene, ennå levde. Noen av dem som tilhørte den generasjonen, skulle få overleve enden for denne ordning og fortsette å leve. (Sl. 110: 1, 2; Luk. 21: 25—33) Innbydelsen må derfor gjelde den generasjon som lever nå i «endens tid». Dette forklarer hvorfor den blir holdt fram for deg.

De som blir innbudt

 9. Hvem blir innbydelsen holdt fram for?

⁹ Denne «stjernen» er i likhet med David både hyrde og konge. Da Jesus Kristus var her på jorden, sa han at han i egenskap av hyrde først skulle samle en ’liten hjord’, som skulle være hans medarvinger til Riket. (Luk. 12: 32) Han sa dessuten: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.» (Joh. 10: 16) Det er disse innbydelsen nå blir holdt fram for. Du vil gi akt på den hvis du har en lærvillig, får-lignende innstilling. Åpenbaringen 7: 9—17 kaller dem som tilhører de «andre får» i vår tid, en «stor skare» (i motsetning til den «lille hjord» av arvinger til Riket) og sier: «Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.»

10. Særlig siden når er innbydelsen blitt holdt fram, og hvorfor?

¹⁰ Du har kanskje i en tid lagt merke til at Jehovas vitner holder fram en slik innbydelse. Arbeidet med å gjøre det har pågått hele tiden siden 1931, det året da de som tjener Gud her på jorden med håp om å få arve hans himmelske rike, antok det bibelske navnet «Jehovas vitner». Ut fra Esekiel, kapittel 9, forsto de at tiden var inne til å sette et «tegn i pannen» på de «andre får», det vil si, å holde innbydelsen fram for mennesker som oppriktig søkte Gud, og samle disse sammen slik at de sammen med dem ville utgjøre «én hjord». Dette betydde at det måtte utføres et verdensomfattende undervisningsarbeid, uten utgifter for dem som ble undervist.

11. Hva skjedde allerede i 1918 som en innledning til dette, og hva ble gjort i 1931 og 1934?

¹¹ Det er sant at allerede før dette, nemlig 24. februar 1918, var foredraget «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø» blitt holdt, et foredrag som vidt og bredt hadde fått både god og dårlig omtale. Dette foredraget ga uttrykk for den bibelske sannhet at noen skal overleve «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» og vinne evig liv på en paradisisk jord under Guds messianske rike. I dette foredraget ble det ikke tydelig vist hva en må gjøre for å få overleve. Det ble bare sagt generelt at en må følge en rettferdig handlemåte. Det var først i 1931 at det ble gjort spesielle anstrengelser for å gjøre alle kjent med innbydelsen. Fra 1934 av har de som har et himmelsk håp, de som tilhører brudeklassen, den salvede levning av Kristi brødre, framholdt at de «andre får» må innvie seg helt og fullt til Gud, symbolisere sin innvielse ved å bli døpt i vann og slutte seg til levningen som vitner for Jehova.b

12. Hva kan vi si til en som synes at 37 år er lenge å holde på med å si «Kom!»?

¹² Noen synes kanskje at 37 år er lenge å holde på med å si «Kom!». Arbeidet med å holde fram denne innbydelsen skulle imidlertid ikke utføres så raskt at folk ikke ville få tid til å tenke over hva innbydelsen gikk ut på, og så ta imot den. Det skulle utføres grundig, over hele verden, og i den utstrekning det var mulig, skulle alle mennesker få en personlig innbydelse, uansett hvilken rase eller religion de tilhørte. Innbydelsen skulle gjøres offentlig kjent, alle sider av den skulle legges fram, drøftes og vurderes, og de som tok imot den, skulle undervises. Jehovas vitner har arbeidet hardt for å gjøre dette.

13. Sett fra hvilket annet synspunkt er det også betimelig at innbydelsen blir holdt fram nå?

¹³ Også sett fra et annet synspunkt er det betimelig at innbydelsen blir holdt fram nå. Bibelen viser at Jesu Kristi Far i denne tiden skulle gjøre i stand til bryllup for sin Sønn. (Åpb. 19: 7) Han skulle oppreise de av Kristi Jesu trofaste etterfølgere som var døde, slik at de som en brud kunne slutte seg til sin brudgom i himmelen. (1 Tess. 4: 15, 16) Noen av disse, nemlig de som tilhører levningen, skulle fremdeles være her på jorden. De skal først på et senere tidspunkt slutte seg til bryllupet i himmelen. (Åpb. 19: 9) Hvorfor skulle de fortsette å være på jorden en stund til? Én av grunnene til det var at de skulle holde innbydelsen fram for den ’store skare’, slik at også den kunne glede seg over bryllupet. Tiden for bryllupet er den tid da «bruden» og «brudgommen» retter oppmerksomheten mot sin jordiske familie av «andre får», som de skal herske over som konger og prester. — Åpb. 20: 6.

Verdens religionssamfunn holder ikke fram innbydelsen

14. a) Hvilke spørsmål kan en stille seg selv for å finne ut når det er mulig å ta imot innbydelsen, og hvem det er som holder den fram? b) Hvorfor kan ikke noen av Babylon den stores religiøse organisasjoner bli brukt til å holde fram innbydelsen?

¹⁴ For å finne ut når det er mulig å ta imot innbydelsen, og hvem det er som holder den fram, kan du også stille følgende spørsmål: Har jeg noen gang fått denne innbydelsen noe annet sted? Er det noen andre som noen gang har forklart meg hva den går ut på? Hvilken religiøs organisasjon har oppfordret meg til nå å begynne å følge en handlemåte som vil gjøre det mulig for meg å overleve ødeleggelsen av en tingenes ordning her på jorden og komme inn i en ny ordning, hvor jeg kan vinne liv i ordets fulle betydning? Ingen av Babylon den stores religionssamfunn kan holde fram denne innbydelsen, for de tror ikke at Riket er opprettet i himmelen og snart skal knuse den nåværende tingenes ordning. De tror ikke at de «andre får» her på jorden er Kristi og hans bruds familie. (Åpb. 21: 1—4) Medlemmene av disse organisasjonene blir ikke opplært til å gå hjem til folk og studere Bibelen sammen med dem og gi dem et slikt håp. Nei, det er faktisk det stikk motsatte som er tilfelle. Babylon den store har fått i stand et skille mellom presteskap og lekfolk, og den har tilskyndt sine tilhengere til å blande seg opp i nasjonenes politikk og kriger og hevdet at de verdslige nasjoner representerer Guds rike. Den har gjort alle jordens innbyggere drukne av sitt «horelevnets vin».c (Åpb. 17: 1—5; se til sammenligning Jakob 1: 27; 4: 4.) Innbydelsen er således ikke blitt holdt fram i tidligere generasjoner, men først nå, da den blir holdt fram av Jehovas vitner.

Hva «livsens vann» er

15. a) Hva er «livsens vann»? b) Hva har de «andre får» fått en forsmak på ved å drikke av «livsens vann»?

¹⁵ Hva er «livsens vann»? Det er billedlig tale som blir benyttet her. Vann er en livsbetingelse. Det er forfriskende. Det gir en som holder på å forgå av tørst, ny kraft og styrke. Uttrykket «livsens vann» står for hele den foranstaltning Gud har truffet for at lydige, troende mennesker skal kunne vinne evig liv gjennom Jesus Kristus. De som hører og tar imot innbydelsen til å drikke av dette vann, får ikke på det nåværende tidspunkt ny styrke i fysisk forstand, men de blir opplivet og styrket i åndelig forstand. De kan danne seg et klart bilde av de gode ting som skal komme når jorden blir til et paradis, og de føler nesten at de allerede nå får en forsmak på disse tingene. Siden pinsedagen i år 33 har de som har et himmelsk håp, hatt «Ånden til pant». (2 Kor. 5: 5) Ånden har styrket dem i deres håp om å oppnå himmelsk liv og på en måte gitt dem en forsmak på de gode ting som Gud skal gjøre til gagn for dem. (Heb. 6: 4, 5) Guds ånd gir på lignende måte de «andre får» en forsmak på fullkomment liv på en fredelig, forskjønnet jord.

16. Hvilket ansvar blir pålagt dem som tar imot innbydelsen, og hvordan har de reagert på dette?

¹⁶ Selv om «livsens vann» er vederlagsfritt, blir den som drikker av det, pålagt et visst ansvar, for Bibelen sier: «Den som hører det, si: Kom!» Titusenvis av mennesker som hvert år tar imot innbydelsen, har adlydt denne befalingen. De har påtatt seg det ansvar å holde innbydelsen fram for atter andre. Dette arbeidet er blitt utført like til jordens ender, i 197 land. Mange taler om disse tingene til sine venner, slektninger og naboer og folk ellers på det stedet hvor de bor. Noen vier hele sin tid til dette arbeidet. Andre lærer seg et fremmed språk og gir avkall på en god inntekt for å dra til et land langt borte og holde innbydelsen fram for menneskene der. De har forstått at innbydelsen må holdes fram for alle mennesker på hele den bebodde jord.

Ikke noe kommersielt foretagende

17. Er det noe kommersielt ved denne innbydelsen? Forklar.

¹⁷ Det er ikke noe kommersielt ved dette budskapet. Det utbytte Jehovas vitner har av å forkynne dette budskapet, får de i form av den glede det gir å kunne holde fram slike gode ting for menneskene. Ifølge Guds Ord er det forbudt å gjøre forkynnelsen til et forretningsforetagende, og en som gjør det, er lik en leiesvenn, som ikke er virkelig interessert i fårene. (Joh. 10: 12; 2 Kor. 2: 17, LB) Jehovas vitner innbyr deg til å forsyne deg av det som nå er tilgjengelig av «livsens vann». Du skal få det uten vederlag!

18. Hva krever Jehova av dem som holder fram innbydelsen, slik det framgår av Åpenbaringen 22: 18 og 19, og hvorfor?

¹⁸ Gud krever at innbydelsen skal bevares uforfalsket. Han sier følgende til dem som innbydelsen er blitt betrodd, nemlig de som utgjør Kristi brud, som Åpenbaringen i første rekke ble skrevet til: «Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.» (Åpb. 22: 18, 19; 1: 4, 5, 19, 20; 2: 1, 8; 3: 1, 7, 14) «De profetiske ord i denne bok» må være tilgjengelige for alle tørstende, får-lignende mennesker. Det må ikke føyes noe til eller trekkes noe fra. Budskapet må ikke forfalskes eller dempes, slik at det blir mindre klart. Hvis det ble gjort, ville «vannet» bli forurenset, og da ville det ikke kunne gi liv til dem som drikker det. (Esek. 34: 19) «De profetiske ord i denne bok» må behandles på samme måte som Mosebøkene — det må ikke legges til eller trekkes fra så mye som et ord. — 5 Mos. 4: 1, 2; 12: 32; Ordspr. 30: 5, 6.

19. Hva ville bli resultatet hvis noen av levningens medlemmer holdt tilbake eller forfalsket det budskap som skal forkynnes?

¹⁹ Hvis innbydelsen på noen måte ble forandret, ville det ikke bare føre til at de som hørte den, ble villedet, men brudeklassens medlemmer ville heller ikke oppnå det de har håpet på. Deres del ville bli tatt bort fra «livsens tre» «i Guds [himmelske] Paradis», «fra den hellige stad», det nye Jerusalem. De som tilhører den trofaste levning, ønsker ikke at dette skal skje. De forstår stridsspørsmålet. De vet at de er Jehovas representanter her på jorden, og at de ved å bevare sin ulastelighet herliggjør Jehovas navn. De ønsker derfor mer enn noe annet å «la Gud bli funnet å være sanndru» ved å forkynne alt det han har sagt, slik at det kan bli bevist at han er rettferdig, selv om hvert menneske er en løgner. — Åpb. 22: 15; Rom. 3: 4, NW.

20. Hvilken innstilling må får-lignende mennesker ha til innbydelsen?

²⁰ Hvis du har tatt imot innbydelsen som et av de får-lignende mennesker som samarbeider med Guds salvede levning, vil du forstå at du må være like trofast som levningen, slik at innbydelsen kan bli gitt videre til andre i den samme uforfalskede stand som den var i da du fikk den. Hvis du har den samme trofaste innstilling til hele Guds hellige Ord, vil den del som dette livgivende vann tilbyr deg, nemlig liv på en paradisisk jord, ikke bli tatt bort.

«Tiden er nær»

21. Hva er det som viser at innbydelsen om kort tid ikke lenger vil bli holdt fram?

²¹ Apostelen Johannes, som fikk dette synet for omkring 1900 år siden, skriver deretter noe som ved første øyekast kan virke underlig: «Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart. Amen, ja kom, Herre Jesus!» (Åpb. 22: 20) Dette er femte gang i Åpenbaringen at Jesus Kristus sier at han kommer snart. Han kommer sammen med Jehova Gud, som også sa: «Jeg kommer snart.» (Åpb. 2: 5, 16; 3: 11; 22: 7, 20, 12) Dette betyr ikke at Jesus Kristus ikke har begynt å herske i Riket og samle inn medlemmene av brudeklassen og den ’store skare’. Det som det blir lagt vekt på, er ordet «snart». Det er i forbindelse med «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» at Herren Jesus Kristus sier at han kommer «som en tyv». — Åpb. 16: 15.

22. Hvorfor er det nødvendig å gå til handling nå?

²² Jesus Kristus hadde tidligere sagt: «Du skal ikke sette segl for de profetiske ord i denne bok; for tiden er nær.» (Åpb. 22: 10) Den tid da det som står i denne bok, Åpenbaringen, skal bli oppfylt, er nær, noe som blir vist ved at du mottar innbydelsen. En må gå til handling nå. De som hevder at de tjener Gud, eller som ønsker å tjene ham, må ikke sove i åndelig forstand eller være trege eller likegyldige, for Jesus Kristus kommer snart, uansett hvilken innstilling de har. Dette betyr at skjøgen Babylon den store, den falske religions verdensrike, om kort tid kommer til å bli ødelagt. De som tar imot innbydelsen, får anledning til å være vitne til denne ødeleggelsen og til å se en ny epoke av Jehovas styre begynne. De får oppleve den tid da Jehova skal herske uten å ha noen rival, og da den sanne religion skal være den eneste religion som finnes. Da vil de kunne si: «Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge!» — Åpb. 19: 1—6.

Sier du «amen»?

23. Hva viste Johannes ved å si «amen» til Jesu ord: «Jeg kommer snart»?

²³ Når Jesus sier at han kommer snart, svarer Johannes: «Amen, ja kom, Herre Jesus!» Johannes var høyt elsket av Jesus og så ivrig fram til hans komme. Hvis vi elsker Jesus og de ting han står for, vil også vi ivrig se fram til at han skal komme tilbake og ødelegge sine motstandere. Vi vil i likhet med apostelen Johannes be: «Amen, ja kom, Herre Jesus!» Når vi sier «amen», viser vi at vi er fullt ut enige i det som er blitt sagt, og at vi ønsker å handle i samsvar med det Åpenbaringen sier. Det må vi gjøre til han kommer.

24. Hvem vil ikke ta imot innbydelsen, men hvem vil gjøre det?

²⁴ De som elsker denne tingenes ordning, vil ikke ta imot innbydelsen, trass i at det ville bety liv for dem. De er så opptatt med denne verdens anliggender og så påvirket av dens selviske ånd at enten tar de ikke innbydelsen alvorlig, eller også ønsker de simpelthen ikke å leve evig i en rettferdig, ny ordning. Det finnes imidlertid noen som hater det forderv som gjør seg gjeldende i den nåværende tingenes ordning og dens religionssamfunn. Når de forstår at Guds vredes plager blir utøst over denne verden,d at dens organisasjoner og de som støtter dem, går sin ende i møte, vil de med glede ta imot innbydelsen.

25. Hvorfor kan vi være forvisset om at apostelen Johannes’ bønn vil bli oppfylt, og hvem har Johannes i tankene når han sier det som er gjengitt i Åpenbaringen 22: 21?

²⁵ Vi må huske at Johannes var en av Herren Jesu Kristi apostler. Han var fylt av hans ånd og tilhørte den kristne menighets styrende organ. Vi kan derfor være forvisset om at hans bønn vil bli oppfylt. (Jak. 5: 16—18) Johannes har ikke bare levningen av de 144 000 «hellige» i tankene, men han har også den ’store skare’ av tempeltjenere, de som har et jordisk håp, og som arbeider sammen med levningen av de «hellige», i tankene idet han avslutter den profetiske bok med følgende bønn: «Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen.» — Åpb. 22: 21.

26. a) På hvilken måte har vi fått nyte godt av Guds nåde, og hvordan kan oppriktige mennesker i verden få nyte godt av den? b) Hva vil Jehovas vitner med glede gjøre for å hjelpe slike mennesker?

²⁶ Det er virkelig på grunn av Jehova Guds og Herren Jesu Kristi nåde eller ufortjente godhet at vi i dag kan forstå så mye av Guds Ord og innby hundretusenvis av får-lignende mennesker til å komme og drikke av «livsens vann» uten vederlag. Hvis du setter pris på den ufortjente godhet som er blitt vist deg, ønsker du sikkert mer av det livgivende vann som Jehovas vitner har hjulpet deg med å ta til deg av. Jehovas vitner vil med glede studere Bibelen sammen med deg i ditt hjem uten at det skal koste deg noe, og de vil gjøre deg kjent med andre som også vil rekke deg en hjelpende hånd. Du vil få virkelige venner blant dem som allerede har fått nyte godt av Guds ufortjente godhet, og ved hjelp av Jehovas ånd stadig komme i et nærere forhold til ham. Du vil da kunne ha et sikkert håp om å vinne evig liv og få fullt ut gagn av det livgivende vann i Jehovas rettferdige, nye ordning under Kristi rike.

(Dette er den siste artikkelen i en serie på 83 artikler angående Bibelens beretning om Babylon den store. Det var lenge en gåte hva Babylon den store var, men det er nå blitt åpenbart i lys av Guds Ord og de oppfylte profetier. Dette spørsmålet blir også på en fyllestgjørende måte behandlet i boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules! [kan fås på engelsk og tysk], som er på 704 sider, og som er utgitt av Selskapet Vakttårnet.)

[Fotnoter]