Guds ord.» (Ef. 6: 11—17) For å kunne føre denne kamp for livet og forhindre at det symbolske «sverd» blir slått ut av vår hånd, må vi ha et «fast grep på livets ord».

25. a) Hvordan kan vi ut fra vår egen erfaring finne ut om det ville være riktig av oss å beholde «livets ord» for oss selv? b) Hvem fortalte oss hva vi må gjøre med «livets ord»?

²⁵ Betyr så dette at vi skal beholde «livets ord» for oss selv og bare være interessert i å oppnå frelse og evig liv for oss selv? Mottok vi «livets ord» ved at andre som var i besittelse av det, beholdt det for seg selv, slik at Jehova Gud måtte komme og personlig overrekke oss det? Vi må ærlig innrømme: Nei! Jesus Kristus, som Gud gir oss evig liv gjennom, fortalte oss hva vi må gjøre med «livets ord».

26. a) hvilken uttalelse om Jesus blir det vist at det er i forbindelse med ham vi kan oppnå liv? b) Sørget Jesus for at bare han selv skulle glede seg over å ha liv og hvordan omtalte han seg selv for å vise at det er gjennom ham vi kan oppnå liv?

²⁶ Jesus Kristus blir selv kalt for «livets Ord». Som Jehova Guds talerør blir han kalt «Guds ord». Hans offisielle tittel i himmelen var «Ordet». (Åpb. 19: 11—13; Joh. 1: 1) I et brev til dem som skal arve evig liv i Guds nye tingenes ordning, skriver apostelen Johannes følgende angående Jesu Kristi nærvær på jorden for 1900 år siden: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi skuet og våre hender følte på — om livets Ord — og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.» (1 Joh. 1: 1, 2) Da Jesus var på jorden, sa han: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. . . . den som eter meg, [skal] leve ved meg.» (Joh. 6: 51, 57) Guds Sønn sørget ikke selvisk for at bare han selv skulle glede seg over å ha liv. Han ble utsendt og kom for å gi oss liv.

27. a) Gjennom hvilke siste instrukser til sine etterfølgere viste Jesus hva som skulle gjøres med «livets ord»? b) Hvorfor er det både rett og rimelig at det finner sted en slik verdensomfattende forkynnelse?

²⁷ Akkurat som han selv ble sendt fra himmelen og kom for å gi oss liv, liv som han, i virkeligheten hadde i seg selv, sender han ut dem som er i besittelse av «livets ord», for at de skal gi det videre til andre. Da Jesus Kristus ga sine disipler de siste instrukser fra Guds skrevne Ord, sa han til dem: «Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. I er vitner om dette.» (Luk. 24: 46—48) «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Jesu etterfølgere skulle i forening forkynne «livets ord» like til jordens ende. Det er rett og rimelig at en slik forkynnelse skulle utføres, for dette ord er for alle mennesker.

Fryktens tidsalder

«Verden er blitt forandret. Menneskene blir i vår tid skremt av minnene fra konsentrasjonsleirene, av muligheten for en krig med kjernefysiske våpen, av at gamle riker går til grunne, og av at gamle levemåter og oppfatninger blir forandret. Alle mennesker deler de håp og redsler som særmerker vår tidsalder, som ikke er en fornuftens og opplysningens tidsalder, men en fryktens tidsalder.» — The Atlantic for juli 1961.