førte ham fram til den ildprøve han måtte igjennom på torturpelen, ble på en bemerkelsesverdig måte forutsagt i detaljer i Salmenes bok. Det heter der at de ga ham eddik å drikke, at da kastet lodd om hans klær, at han ble påført fryktelige lidelser ved at hans hender og føtter ble gjennomboret, og at han måtte utholde den enda frykteligere åndelige pine som kom til uttrykk ved hans smerteskrik: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» (Matt. 27: 34, 35, 43, 46; Sl. 22: 2, 8, 9, 15—19; 69: 21, 22) Som det framgår av Johannes 19: 23—30, må Jesus også i løpet av disse timene ha hentet mye trøst og veiledning fra Salmenes bok ettersom han var klar over at alle disse skriftstedene måtte oppfylles til minste detalj. Jesus visste at Salmenes bok også talte om hans oppstandelse og opphøyelse. Han hadde uten tvil alle disse tingene i tankene da han førte an i å synge «lovsangen», noen salmer, sammen med sine apostler den siste aftenen før sin død. — Matt. 26: 30.

31. Hva forutsier Salmenes bok i forbindelse med Rikets Ætt og Jesu menighet?

³¹ Salmenes bok viser således klart og tydelig at «Davids sønn» og Rikets Ætt er Kristus Jesus, som nå er opphøyd til både konge og prest i det himmelske Sion. Plassen tillater oss ikke å komme med en detaljert redegjørelse for alle de skriftstedene i Salmenes bok som er sitert i de greske skrifter for å vise at de ble oppfylt på Jehovas Salvede, men vi nevner noen få av dem her: Sl. 78: 2 — Matt. 13: 31—35; Sl. 69: 5 — Joh. 15: 25; Sl. 118: 22, 23 — Mark. 12: 10, 11 og Ap. gj. 4: 11; Sl. 34: 21 — Joh. 19: 33, 36; Sl. 45: 7, 8 — Heb. 1: 8, 9. Jesu menighet av sanne etterfølgere er også omtalt i Salmenes bok, ikke som enkeltpersoner, men som en gruppe som oppnår Guds gunst, og som kommer fra alle folkeslag for å ta del i et arbeid som består i å prise Jehovas navn. — Sl. 117: 1 — Rom. 15: 11; Sl. 68: 19 — Ef. 4: 8—11; Sl. 95: 7—11 — Heb. 3: 7, 8; 4: 7.

32. a) Hva vil et studium av Salmenes bok åpenbare med hensyn til Jehovas helligelse og hans hensikter angående Riket? b) Hvordan bør vi vise lojalitet og takknemlighet som et uttrykk for verdsettelse av hans kongemakt?

³² Vårt studium av Salmenes bok bidrar til å øke vår verdsettelse av Jehova Guds kongemakt, som han til sin ære og helligelse utøver gjennom sin lovte Ætt og Rikets Arving. Måtte vi alltid være blant de fromme [lojale, NW] som priser ‘Jehovas majestets herlighet’, og som blir omtalt i Salme 145, som er «en lovsang av David»: «Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde, for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære. Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter.» (145: 5, 11—13) I samsvar med denne profetiske salme blir nå den herlighet som knytter seg til Guds opprettede rike ved Kristus, kunngjort for menneskenes barn blant alle folkeslag. Hvor takknemlige bør vi ikke være for dette rike og dets Konge! Ja, de siste ordene i Salmenes bok er i sannhet passende: «Alt som har ånde, love [Jehova]! Halleluja!» — 150: 6.

Spørsmål fra leserne

● Kommer Satan til å være død i de 1000 årene da han skal være i avgrunnen? — R. G., USA.

De begrensede opplysninger fra Bibelen som dette spørsmålet er basert på, finner vi i Åpenbaringen 20: 1—3. Der står det: «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.»

I hvilken tilstand kommer Satan så til å være i avgrunnen? Vi kan ikke komme med noen opplysninger som bygger på personlig erfaring, for vi er ikke og har aldri vært åndeskapninger. Bibelen sier dessuten ikke at noen åndeskapninger tidligere er blitt kastet i denne avgrunnen. Den gir heller ikke noen detaljert beskrivelse av den tilstand Satan kommer til å befinne seg i der.

Det finnes bare én bibelsk beretning som antyder hvilken tilstand Satan vil befinne seg i: Da Jesus døde som menneske, ble han lagt i en grav. Mens han var død, var han i dødsriket eller hades (NW), den døde menneskehets felles grav. Apostelen Peter viste dette i Apostlenes gjerninger 2: 31. Men i Romerne 10: 7 skrev apostelen Paulus under inspirasjon: «Hvem skal fare ned i avgrunnen — det vil si: for å hente Kristus opp fra de døde — ?» Legg merke til at han brukte ordet «avgrunnen», ikke «hades» eller menneskehetens felles grav, hvor Jesus var.

Når Satan befinner seg i den avgrunnen som blir omtalt i Åpenbaringen, kapittel 20, kommer han ikke til å være i hades, for han er ikke et menneske og kommer ikke til å bli sendt i den døde menneskehets felles grav. Men i betraktning av at Jesus var død da han var i en avgrunn, kan vi trekke den slutning at Satan kommer til å være i