Kapittel 1

Håpet om et tusenårig rike — ikke et falskt håp

 1. Ville et menneskelig kongerike kunne bestå i 1000 år?

FOR at et rike skal kunne bestå i 1000 år, må det utøve et godt styre, og det må være sterkt. Et slikt rike ville ikke kunne forberedes, opprettes og opprettholdes av en enkelt hersker eller av en rekke herskere som etterfulgte hverandre. Ikke noe rike hvor makten er blitt utøvd av konger som har tilhørt samme slekt, har bestått i tilnærmelsesvis 1000 år.

 2. Hvorfor er et slikt styre utøvd av et enkelt menneske utelukket?

² Hva kan så sies om et rike hvor en enkelt monark fortsetter å herske i ti århundrer? Et slikt rike er en umulighet! Ikke noe menneske har levd så lenge. Ifølge de eldste slektsregistre er Metusalah, som bodde i det sørvestlige Asia, den som har levd lengst på jorden. Men selv ikke han levde i 1000 år; det manglet 31 år.a I vår moderne tid er menneskets levealder bare en brøkdel av denne uvanlig høye alder. I de land hvor de største framskritt er blitt gjort, har menneskets levealder ved legevitenskapens hjelp kommet opp i cirka 70 år. Kvinnenes levealder er om lag seks år høyere enn mennenes. At en enkelt mann eller kvinne skulle kunne herske i 1000 år, er derfor utenkelig, uansett hvor tilfreds undersåttene måtte være med den som hersket.

 3. Hva gikk den siste «tusenårsplan» som er blitt framsatt, ut på?

³ Det er derfor innlysende at når vi her taler om et tusenårig rike, gjør vi ikke det ut fra et menneskelig synspunkt. Det lever i vår tid millioner av mennesker som kan huske det siste forsøk på å innføre et tusenårsrike. Den som sto bak denne «tusenårsplan», var naziføreren Adolf Hitler, som var diktator i Tyskland fra 1933 til 1945. Kort tid etter at De forente stater var blitt innblandet i den annen verdenskrig, fikk en gjennom beslaglagte nazidokumenter og gjennom arresterte tyske agenter og forskjellige andre kilder opplysninger om denne nazistiske planen. Planen gikk ut på å opprette en nazistisk verdensordning som Hitler — hvis han vant den annen verdenskrig — uten barmhjertighet skulle påtvinge hele menneskeheten. Hensikten var å sette i gang et program for regelrett slavearbeid, og tvangsarbeiderne skulle hentes fra ikke-tyske land. Denne planen omfattet de nærmeste 1000 år.

 4. Hvilket tidligere rike hadde Hitler tydeligvis i tankene, og hvilken uttalelse av en prest bekrefter dette?

⁴ Hitler, som kom fra Østerrike, den habsburgske fyrsteslekts land, tenkte tydeligvis på Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, som besto fra år 962 til år 1806. Det en romersk-katolsk prest uttalte, bekrefter det. Dr. Edmund A. Walsh fra Foreign Service School ved Georgetown University talte om kvelden den 16. februar 1940 for fullt hus i Memorial Continental Hall i Washington, D.C., og betegnet Tysklands formål med krigen som en «gjenopprettelse av Det hellige romerske rike». «Dr. Walsh sa at han hadde hørt Adolf Hitler si at Det hellige romerske rike, som var et tysk rike, måtte bli gjenopprettet.» — New York Times for 17. februar 1940.

 5. Hvilken skrytende påstand kom Hitler med angående naziriket, men hvordan gikk det med hans plan?

⁵ Hitler hadde skrytende sagt: «Det nasjonalsosialistiske rike vil bestå i 1000 år», men sjefen for det tyske politi, Heinrich Himmler, var enda mer selvsikker, for han svarte med å si at det ville bestå i «10 000» år! Da Hitler først hadde satt seg dette egosentriske mål, var han ikke tilfreds med noe mindre enn enten å herske over verden eller å ødelegge den. I boken Hitlers siste dager sier forfatteren, H. R. Trevor-Roper: «Man var klar over at Hitler alltid ville være tro mot sitt opprinnelige program — Weltmacht oder Untergang — verdensherredømme eller undergang. Om verdensherredømmet var uoppnåelig, skulle han gjøre katastrofen så omfattende som mulig — det var alle som kjente ham enige om.» Nå vil kanskje noen med god grunn utbryte: «Så likt Djevelen!» Men Det hellige romerske rike ble ikke gjenopprettet, slik som mange tilhengere av Hitlers religion hadde håpet, og før det hadde gått 12 år, viste det seg at den nazistiske «tusenårsplan», hadde slått feil.

 6. Hvilken hersker som levde mye tidligere, og som ikke var tysker, lærte noe som Hitler sannsynligvis ikke lærte, og hvem tydet en drøm denne herskeren hadde, på rette måte?

⁶ Hitler, som hadde som mål å bli verdenshersker, lærte kanskje ikke noe av dette, men han ble stilt overfor den samme urokkelige kjensgjerning som en verdenshersker i gammel tid ble tvunget til å se i øynene. Denne verdensherskeren, som hverken var tysker eller arier, regjerte lenger enn Hitler, nemlig i 43 år (624—581 f. Kr.). Han var konge i Babylon, og han hadde et nokså langt navn, Nebukadnesar. Vi kjenner kanskje til at det var denne semittiske verdensherskeren som ødela den jødiske byen Jerusalem i år 607 f. Kr., og som bortførte hele folkegrupper, akkurat som Hitler gjorde; han førte stort sett de overlevende jøder til fjerntliggende babyloniske områder. Blant dem som ble bortført, var den semittiske profeten Daniel, som tilhørte den jødiske stammen Juda. Kong Nebukadnesar hadde en eiendommelig drøm som han tilla stor betydning, og profeten Daniel, en slave, var den eneste som kunne tyde den. Det Daniel hadde sagt i sin tydning av drømmen, gikk i oppfyllelse.

 7. Ved hvilken anledning begynte denne drømmen å gå i oppfyllelse, og hva skulle denne herskeren lære av at han ble fornedret?

⁷ Et år etter at Nebukadnesar, den øverste hersker i det babyloniske verdensrike, hadde denne drømmen, begynte han å skryte og uttale seg i rosende vendinger om rikets hovedstad, Babylon, ved elven Eufrat. Han hadde bare så vidt fullført sin skrytende uttalelse, da han hørte en røst fra det usynlige, fra himmelen, som sa de ordene han hadde hørt i drømmen. Nebukadnesar skriver i sin beretning som ble bevart av profeten Daniel: «Til deg, kong Nebukadnesar, sies nå dette ord: Riket er tatt fra deg, fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete liksom oksene, og sju tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.» — Daniel 4: 29—32.

 8. Hvem var det som slo denne skrytende kongen med sinnssykdom, og hvem var det som helbredet ham?

⁸ Hva skjedde så like etter dette? Det er forståelig at vi ikke kan lese om det som nå hendte, i de babyloniske historiske beretninger, eller at en beretning om det som en eller annen babylonisk krønikeforfatter kan ha skrevet, er blitt fjernet eller ødelagt. Men profeten Daniel, som var en ærlig mann, og som selv var innblandet i dette, ble inspirert til å nedskrive en beretning om det som vi nå, over 2500 år senere, kan undersøke. Den stolte kong Nebukadnesar ble straks slått med sinnssykdom — men det var ikke Marduk (eller Merodak), den guden han viste den største ære, som slo ham på den måten. Det var den allmektige Gud, som hadde forutsagt at han ville bli sinnssyk, som lot dette komme over den skrytende kongen, han som hadde ødelagt det hellige tempel i Jerusalem i 607 f. Kr. Og akkurat som det var blitt forutsagt, skred bokstavelig talt «sju tider» fram over kong Nebukadnesar da han var sinnssyk og åt gress som en okse ute på marken. Den sinnssyke kongen begikk ikke selvmord, slik som Adolf Hitler gjorde i 1945, da hans hovedstad, Berlin, ble erobret av sovjetrussernes røde arme. Da Nebukadnesar hadde vært sinnssyk i sju år, ble han helbredet av Gud, som hadde slått ham med denne sykdommen, og han fikk sin forstand tilbake.

 9, 10. Hvordan viser Daniels beretning (4: 34—37) hvorvidt Babylons konge av egen erfaring lærte at Gud er en hersker med uinnskrenket makt?

⁹ Tok Babylons konge lærdom av dette? Svaret på dette spørsmålet finner vi i hans egen beretning, som ble bevart av profeten Daniel, slik at vi kan lese den. Beretningen, som er skrevet i første person, lyder:

¹⁰ «Men da tiden var utløpt, løftet jeg, Nebukadnesar mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høyeste og priste og æret ham som lever evinnelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du? . . . Nå priser og opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.» — Daniel 4: 34—37.

11. Hva visste Babylons konge ikke med hensyn til de «sju tider» da han ikke var i stand til å herske?

¹¹ Nebukadnesar forteller selv at han igjen ble innsatt på tronen i det babyloniske verdensrike, den tredje verdensmakt i den rekke på sju verdensmakter som blir omtalt i Bibelen. (Daniel 4: 36) Han visste ikke at den periode på «sju tider» da han var ute av stand til å herske, var et profetisk forbilde på «sju tider» av lengre varighet, nemlig «hedningefolkenes tider». Han visste ikke at fem verdensmakter ville herske over jorden i disse lengre «sju tider», nemlig den babyloniske, den medopersiske, den greske, den romerske og den angloamerikanske verdensmakt. Nebukadnesar visste ikke at disse «sju tider» skulle utgjøre en periode på i alt 2520 år som begynte i det år da han ødela byen Jerusalem og dens tempel, og som ville ende i det år da menneskeheten ble kastet ut i den første verdenskrig — i året 1914. (Lukas 21: 24, NTM; Daniel 4: 16, 23, 25, 32) Nebukadnesar visste heller ikke at «himmelens konge» ville gi «kongedømmet blant menneskene» til den han ville — til sin Messias — da denne periode på «sju tider» med hedensk styre endte i 1914! — Daniel 9: 25.

ET FORHÅNDSGLIMT VED GUDDOMMELIG INSPIRASJON

12. Hva mener politikerne i verden fortsatt angående «kongedømmet blant menneskene», men hvem har de ikke kunnet hindre?

¹² Politikerne i alle nasjoner mener fortsatt at «kongedømmet blant menneskene» er noe som angår dem, og at det er noe de med rette er opptatt av. Kong Nebukadnesar i gammel tid mente også det. Og det samme gjorde vår tids Adolf Hitler, som drømte om et politisk system som skulle vare i 1000 år. Men Han hvis herredømme Nebukadnesar til slutt måtte innrømme er «et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt», viser seg fortsatt å være den som «har makt over kongedømmet blant menneskene». Dette kongedømme over menneskene hører fremdeles med rette med til hans interesseområde og hans virkefelt. Politikerne i denne verden, som blir støttet av kristenhetens presteskap, har ikke kunnet «hindre ham», og de har heller ingen myndighet til å si til ham: «Hva gjør du?» (Daniel 4: 34, 35) Han rådførte seg ikke med disse politikerne og deres religiøse forbundsfeller for å få vite hvem han skulle gi «kongedømmet blant menneskene» til da «hedningefolkenes tider» utløp i 1914. Politikerne og deres religiøse forbundsfeller er ikke så betydningsfulle at de kan være rådgivere for «den Høyeste», «ham som lever evinnelig».

13, 14. På grunnlag av hvis ord kan en feste lit til en forutsigelse om en forestående tusenårsperiode? Begrunn svaret.

¹³ På grunnlag av hvis ord kan en forutsigelse i forbindelse med en forestående tidsperiode på 1000 år derfor med rette baseres? Menneskene kan ikke engang forutsi hva morgendagen vil bringe. «I som ikke vet hva som skal hende i morgen!» sa en oppmerksom iakttager for over 1900 år siden. (Jakob 4: 14) Men det er annerledes med «den Høyeste», «ham som lever evinnelig». Hvordan ser han på tiden?

¹⁴ En mann som bare ble 120 år gammel, sa meget treffende til ham: «Tusen år er i dine øyne som den dag i går når den farer bort, som en vakt om natten [en jødisk nattevakt, som var på fire timer].» (Salme 90: 1, 4) Ved hjelp av noe så enkelt som en drøm som kong Nebukadnesar hadde om natten, og profeten Daniels tydning av den gjorde han på forhånd kjent hva som ville skje i verdenshistorien etter en periode på 2520 år, en periode som ville utløpe i 1914 e. Kr. Skulle ikke han med like stor letthet kunne forutsi nøyaktig hva som ville skje i løpet av en periode på 1000 år som begynner en eller annen gang etter 1914? Det er ikke tvil om det! Sett at han allerede har gitt oss en beskrivelse av en slik tusenårsperiode. Da kan vi på grunnlag av hans ord tillitsfullt tale om en kommende periode på 1000 år.

15. Hvilke ord som kommer fra latin og gresk, blir også brukt om denne tusenårsperioden, og hva blir de som tror på den, kalt?

¹⁵ Denne perioden på 1000 år blir også omtalt som et millennium. Ordet «millennium» kommer fra to latinske ord nemlig mille, som betyr «tusen», og annus, som betyr «år». Denne perioden blir videre omtalt som en «kiliade». Dette ordet kommer fra det greske ordet chilia, som betyr «tusen». De som tror på denne tidsperioden på 1000 år, blir derfor kalt kiliaster, og også millennister eller millianere. I kristenheten blir disse uttrykkene ofte brukt på en spottende måte.

16, 17. a) Hvilken erfaring som menneskene gjorde i forbindelse med år 1000, viser at vi ikke bør være interessert i millenniet bare fordi vi nærmer oss år 2000? b) Hvorfor er det godt å vite at det sjuende millennium av menneskets tilværelse kan begynne mange år før år 2000?

¹⁶ Vi bør være levende interessert i denne forestående tidsperiode på 1000 år, selv om det vil føre til at vi blir utsatt for hån og spott fra dem som ikke forstår dette. Opplysninger om denne tidsperioden er nedtegnet i det Ord som «den Høyeste», ’han som lever evinnelig’, har latt nedskrive. Vår voksende interesse for denne perioden skyldes ikke at vi nærmer oss år 2000, slutten på det annet millennium av vår tidsregning. Det er ikke det som er av betydning. Vi vet hva som hendte da menneskeheten nærmet seg år 1000, slutten på det første millennium av vår tidsregning. På side 853 i det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia (1967) leser vi under «Millianismen»: «Da år 1000 nærmet seg, ble millianismen mer framherskende, på grunn av at mange eskatologer trodde at den sjuende skapelsesdag skulle virkeliggjøres i menneskenes historie i år 1000 e. Kr., og at en herlig periode på ti århundrer da Kristus skulle regjere, ville følge.»

¹⁷ Slutten på de 6000 år av menneskehetens tilværelse på jorden og begynnelsen på det sjuende millennium av dens tilværelse kan komme mange år før år 2000. Det er godt å vite. I vår tid, da menneskeheten befinner seg i en slik sørgelig tilstand, og da den blir truet med ødeleggelse fra så mange hold, er det mange som har studert de farer som truer menneskenes fortsatte eksistens, som gir uttrykk for at de tviler sterkt på at menneskeheten vil kunne overleve fram til år 2000. De baserer ikke sitt dystre syn på framtiden på noen tidsregning i den mest utbredte hellige bok som finnes, nemlig Bibelen. De baserer sitt syn på vår tids harde kjensgjerninger og på den nåværende utvikling som ikke kan snus, en utvikling som berører alle. Disse mennene, som vet hva de snakker om, sier at menneskeslekten har langt mindre enn 1000 år igjen. Hvilken grunn har du, kjære leser, til ikke å tro dem?

18, 19. a) Hvorfor er disse opplysningene ikke forbeholdt et eller annet hemmelig selskap av eskatologer? b) I hvis navn er den bok som inneholder disse opplysningene, skrevet, og hvorfor?

¹⁸ I motsetning til disse dystre profetene, som ser tingene utelukkende fra et menneskelig synspunkt, taler «den Høyeste», ’han som lever evinnelig’, på en oppmuntrende måte om en periode på 1000 år som ligger foran menneskene, en periode som vil bli den mest storslagne tid i menneskenes historie. Disse trøsterike opplysningene er ikke forbeholdt et eller annet hemmelig selskap av spesielt innvigde eskatologer. Disse verdifulle opplysningene er tilgjengelige for mange hundre millioner mennesker verden over, mennesker som taler 1500 språk og dialekter. Enhver som har en bibel, har adgang til disse gledebringende opplysningene.

¹⁹ Selv om Bibelen ble nedskrevet av mennesker, ufullkomne mennesker, som tjente som skrivere eller sekretærer, hevder ikke denne hellige boken at det som står skrevet på dens sider, er menneskers ord. Den er blitt til ved guddommelig inspirasjon og er derfor blitt skrevet i navnet til «den Høyeste», «ham som lever evinnelig». Også i dag tar han ansvaret for hva den sier om fortiden og om framtiden. Den er Bøkenes bok!

20. I hvilken bok i Bibelen finner vi disse opplysningene om millenniet, og hvem har skrevet den?

²⁰ Hvor i den finner vi så noe om denne tidsperioden på 1000 år som ligger foran oss, og om de evige tidsaldere som vil følge etter den? Det gjør vi i den boken som meget passende er plassert sist blant Bibelens bøker. Dens innhold er i samsvar med dens navn, Åpenbaringen eller Apokalypsen. Den ble skrevet av en mann som det romerske verdensrike stemplet som en forbryter og forviste til fangeøya Patmos i Egeerhavet, nær kysten av Lilleasia, vår tids Tyrkia. Denne øya er ikke noe mytisk sted, men den eksisterer virkelig. Som ung hadde denne landflyktige fangen drevet fiske på Den galileiske sjø i det som da var den romerske provinsen Galilea. Han het Johannes og var sønn av Sebedeus, og hans bror, som i likhet med ham var fisker, het Jakob. Johannes forteller helt i begynnelsen av Åpenbaringen at det er han som har skrevet den, men under inspirasjon. Hva skulle så denne boken være en åpenbaring om? Når vi leser svaret på dette spørsmålet, som bør være av interesse for oss som lever nå, bør vi merke oss hvem Johannes viser har ansvaret for denne boken:

21. Hvem viser Johannes i innledningen at denne åpenbaring kommer fra?

²¹ «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så. Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som er skrevet der; for tiden er nær.» — Åpenbaringen 1: 1—3.

22. Hvorfor fyller ordene «for tiden er nær» oss som lever nå, med glede?

²² Fyller ordene «for tiden er nær», som ble skrevet for nesten 1900 år siden, oss som lever nå i det 20. århundre, med glede? Ja, de gjør det, for ettersom det nå har gått nesten 1900 år, ville det ikke være noe for tidlig om «det som snart skal skje» fant sted nå, og det ville heller ikke være for tidlig om de forutsagte «tusen år» kom. Vi kan fastslå tidspunktet bedre når vi leser Johannes’ beretning om de 1000 år og det som skjer like før de begynner. La oss lese fra Åpenbaringen 19: 11 og utover:

23. Beskriv rytteren på den hvite hesten.

²³ «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han ’som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv, og han er kledd i et kledebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds ord. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent fint lin. Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han trår vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. Og på sitt kledebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.

24. a) Hva ble sagt til fuglene som fløy under himmelen? b) Hva skjedde med dem som tok del i krigen?

²⁴ Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr under det høyeste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid, for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og treller, små og store! Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde; disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.

25. Hva blir så gjort med Satan Djevelen, og hvor lenge skal han være i denne tilstand?

²⁵ Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende, og etter den tid skal han løses en kort stund.

26. Hvem sitter på de troner som blir sett i himmelen, og hva gjør de?

²⁶ Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.

27. Hva skjer på jorden etter at Satan er blitt løslatt, og hva blir gjort med ham selv?

²⁷ og når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel. Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand. Og de dro opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.» — Åpenbaringen 19: 11 til 20: 10.

28. a) Etter hvilke begivenheter begynner således de 1000 år? b) Hvorfor er det tydelig at disse 1000 år ennå ikke har begynt?

²⁸ Vi legger merke til at uttrykket «tusen år» forekommer seks ganger i denne beretningen. Vi legger også merke til at disse 1000 år begynner etter at det er blitt utkjempet en krig mellom «kongers konge» på den ene siden og ‹kongene på jorden», «dyret» og den «falske profet» på den andre siden, og etter at Satan Djevelen er blitt bundet og kastet i avgrunnen. Disse begivenheter hører med til «det som snart skal skje». Inntil nå har det ikke skjedd noe i verden som kan sammenlignes med disse begivenhetene. Det er derfor innlysende at disse «tusen år» ennå ikke har begynt. Denne tidsperioden er ikke et tidsrom av ubestemt lengde, et tidsrom som ikke kan måles nøyaktig. Den er på 1000 bokstavelige år.

29. Hvilken lengde på denne perioden passer godt med de tider Gud har fastsatt?

²⁹ De som hevder at disse 1000 år representerer en tidsperiode av ubestemt lengde, sier at de begynte på pinsedagen i år 33, da Gud utgjøt sin hellige ånd over den kristne menighet i Jerusalem, som nettopp var blitt dannet. Men de som gjør det, kommer opp i vanskeligheter og må ty til forklaringer som er i strid med det som de åndsavlede kristne har erfart i alle de over 1940 årene som har gått siden pinsedagen, da den kristne menighet ble til eller ble levende åndelig talt. Et bokstavelig millennium passer godt inn i de tider Gud har fastsatt.

30. Hvorfor bør vi ikke unnlate nøye å granske det profetiske bilde av disse 1000 år som blir tegnet for oss?

³⁰ Det disse 1000 år vil bringe her på jorden, er en nødvendig forutsetning for at menneskene skal kunne oppnå evig liv i lykke. Ville det så ikke være ufornuftig av oss å unnlate nøye å granske det vakre, profetiske bilde av det herlige millennium som apostelen Johannes tegner for oss?

[Fotnote]