Spørsmål fra leserne
• Hvorfor fikk Josva befaling om å skjære hasene over på hester? Har dette noen betydning for de kristne i vår tid? — R. B., De forente stater.
Den befalingen som det henvises til står nedskrevet i Josva 11: 6: «Vær ikke redd dem! For i morgen ved denne tid legger jeg dem alle sammen ihjelslått for Israels åsyn; deres hester skal du skjære hasene over på, og deres vogner skal du brenne opp med ild.» I Josva 11: 9 fortelles det at «Josva gjorde med dem som [Jehova] hadde sagt til ham; deres hester skar han hasene over på, og deres vogner brente han opp med ild».
Hasen på en hest er leddforbindelsen mellom underlåret og mellomfoten på bakbeinet. Hasen på bakbeinet svarer altså til kneet på hestens forbein. Ved å skjære over senene i hasene ble hestene ødelagt og kunne ikke lenger brukes i krig, hverken i kavaleriet eller til å trekke stridsvognene. Dette var den enkleste måten å sette en hest ut av spillet på. Etter at hasene var blitt skåret over på disse hestene, ble de naturligvis slått i hjel, ødelagt, akkurat som vognene.
Angående hester sies det i McClintock & Strongs Cyclopædia: «Noe av det mest påfallende ved Bibelens kommentarer angående hester, er at de utelukkende ble brukt i forbindelse med militære operasjoner. Ikke i noe tilfelle framgår det at de ble brukt til alminnelig transport eller i landbruket.» De ble imidlertid benyttet av staten i forbindelse med forskjellige oppdrag. (Ester 6: 8; 8: 14) Hester ble særlig forbundet med Egypt, slik det framgår av Esaias 31: 1, 3: «Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øyne til Israels Hellige og ikke søker [Jehova]! Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd.» I Salme 20: 8 og 33: 17 finner vi lignende uttalelser i forbindelse med hester.
Særlig Israels konge fikk følgende advarsel: «Han skal ikke holde mange hester.» (5 Mos. 17: 16) En av grunnene til at Jehova sa at hesten skulle betraktes som et urent dyr, slik det framgår av 3 Mosebok, kapittel 11, var uten tvil at jødene ikke skulle bli fristet til å anskaffe seg hester for å spise dem, og så bruke dem i krigsøyemed og sette sin lit til dem. Josva handlet i overensstemmelse med en guddommelig befaling, som også var i overensstemmelse med guddommelige prinsipper. Han var Israels dommer under den usynlige Konge Jehova Gud. Det at Josva adlød Guds befaling om å skjære hasene over på fiendens hester, betydde ikke at han selv tok dem og derved som Israels dommer begynte å holde mange hester.
Denne begivenheten har imidlertid ikke bare historisk interesse. Den hører også med blant de ting som «er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp». (Rom. 15: 4) Det at Josva gikk så iherdig inn for å utføre disse befalinger, og gjorde «som [Jehova] hadde sagt til ham», er et bilde på hvordan Jehovas folk i dag ikke setter sin lit til denne verdens kjødelige våpen. De tar avstand fra dens krigføring og smir sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Dette svarer til det å skjære hasene over på hestene til fortidens kana’anitter.
• Hvorfor bruker New World Translation ordet «tidlige» i Filippenserne 3: 11? Jeg finner ikke at noen andre oversettelser har det. — M. C., USA.
Filippenserne 3: 11 lyder ifølge New World Translation: «For å se om jeg på noen måte kunne nå fram til den tidlige oppstandelse fra de døde.» Ord for ord-oversettelsen i Diaglott lyder slik: «Om muligens jeg kan nå fram til oppstandelsen ut fra de døde.» Marshalls ord for ord-oversettelse i Interlinear Greek-English New Testament, som er basert på Nestles tekst, gjengir dette uttrykket med «ut-oppstandelsen». Og Emphasized Bible, som er oversatt av J. Rotherham, gjengir dette verset slik: «Om jeg på noen måte kan nå fram til den tidlige oppstandelse, som er fra de døde.» Fotnoten til dette verset sier: «Mer bokstavelig: ’ut-oppstandelsen.’»
Det greske ordet som brukes her, er ikke anáistasis, som nesten alltid forekommer i den greske tekst når den blir gjengitt med «oppstandelse», og som forekommer over 40 ganger i de kristne greske skrifter. Det ordet som brukes her, er exanástasis, et ord som bare forekommer i dette skriftstedet. Grunnbetydningen av det greske ordet exanástasis er å stå opp tidlig om morgenen, og det innebærer derfor tanken om noe tidlig, med andre ord en tidlig oppstandelse fra de døde. Paulus hadde her uten tvil i tankene den «første oppstandelse», som Johannes omtalte mange år senere i Åpenbaringen 20: 6: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse.»
Det at New World Translation skiller mellom anáistasis og exanástasis er enda et bevis for at den er en nøyaktig oversettelse. De som ikke er klar over at det ikke bare er en første og himmelsk oppstandelse, men også en senere og jordisk oppstandelse, synes naturligvis ikke at det er så viktig å skille mellom disse to ordene, men de som er klar over det, synes at det er viktig, selv om dette er det eneste stedet Paulus bruker dette ordet i sine skrifter.
• Hvorfor sier New World Translation i Kolossenserne 2: 9 at «hele fylden av den guddommelige beskaffenhet bor legemlig» i Jesus, mens andre oversettelser sier at i Jesus bor guddommens fylde? T. B., USA.
Det greske ordet i Kolossenserne 2: 9 som New World Translation gjengir med «guddommelige beskaffenhet», er theótes, og dette er den eneste gangen dette ordet blir brukt i de kristne greske skrifter. Det samme er tilfelle med et lignende gresk ord theótes, som bare forekommer i Romerne 1: 20, og som New World Translation gjengir med «guddommelighet»: «For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir oppfattet ut fra de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet, så de er uten, unnskyldning.»
Som følge av at New World Translation gjengir disse ordene på denne måten, har noen beskyldt oversettelseskomitéen for å ha latt seg påvirke av sin religiøse overbevisning. Denne beskyldningen er sann, men komitéen har ikke gjengitt disse ordene feilaktig. Hvilken mening man skal legge i disse to greske ordene, avhenger av hva hele Bibelen sier om Jehova Gud og Jesus Kristus.
Hvordan det? Jo, det må finnes et grunnlag for å oversette disse ordene med «Gud» eller «guddom» og derved la dem stå som uttrykk for personlighet, eller med «guddommelig natur», «guddommelig beskaffenhet» eller «guddommelighet» og derved la dem stå som uttrykk for egenskaper. De som tror på treenighetslæren, vil derfor la disse ordene stå som uttrykk for personlighet, mens de som ikke tror på treenighetslæren, vil i betraktning av det Bibelen sier om Gud og Kristus, gjengi dem slik at de står som uttrykk for egenskaper, for derved å bringe dem i harmoni med alle de andre uttalelsene i Guds Ord. Dette understreker bare det faktum at man ikke kan oversette Bibelen riktig og nøyaktig med mindre man har en klar forståelse av dens lære.
At den komitéen som har oversatt New World Translation, har gjengitt disse ordene helt riktig, framgår av det som flere autoriteter på det greske språks område sier om disse ordene. Parkhursts ordbok A Greek and English Lexicon (1845) definerer theiótes som «guddom» (side 261) og theótes som «Gud, guddom, guddommelig natur» (side 264). Legg ikke bare merke til definisjonen «guddom», men også «guddommelig natur».
I bind I av den nye, niende utgaven av Liddell og Scotts ordbok A Greek-English Lexicon som ble fullført i 1940 og trykt i nytt opplag i 1948, blir de to uttrykkene definert i lys av den måten de ble brukt på i gammel tid i annen litteratur enn Bibelen. Theiótes blir definert som «guddommelig natur, guddom» (side 788). Theótes blir definert på nøyaktig samme måte, nemlig som «guddom, guddommelig natur», og det blir så anført et eksempel fra Kolossenserne 2: 9. Det blir i denne forbindelse vist at det tilsvarende greske uttrykket dia theótea betyr «av religiøse grunner» (side 792).
Det er derfor helt berettiget at New World Translation gjengir Kolossenserne 2: 9 slik at Kristus har hele fylden, ikke av Gud eller guddommen, men av den guddommelige beskaffenhet som bor legemlig i ham, til gagn for Kristi åndelige legeme, slik at dette legeme av Kristi etterfølgere er i besittelse av en fylde ved hjelp av ham: «Det er i [Kristus] at hele fylden av den guddommelige beskaffenhet bor legemlig. Og derfor er dere [de kristne] i besittelse av en fylde ved hjelp av ham som er hode for all regjeringsmakt og myndighet.» — Kol. 2: 9, 10, NW.
Det er også interessant å legge merke til at både Weymouth og An American Translation gjengir dette uttrykket slik: «Fylden av Guds natur.»
For å kunne få et objektivt syn på saken når man undersøker slike spørsmål som dette, er det best å benytte de usekteriske hebraiske ordbøker, og ikke slike som er blitt utarbeidet av en eller annen sekt.