Dommens dag — er det bare en spøk?

Menneskene på Noahs tid tenkte det var en spøk. Innbyggerne i Sodoma i Lots dager tenkte det var en spøk. Jesus viste at menneskene i vår tid ville tenke det er en spøk. Hvilket standpunkt tar du?

DE FLESTE kirkegjengere gjør bare svake forsøk på å forklare hva «dommens dag» er, hvis de i det hele tatt forsøker seg på det. De omtaler den vanligvis med en spøk eller anvender noen selsomme uttrykk som for eksempel «dommedag», «den dag jorden forgår» eller «regnskapets dag». Det er til og med sjelden at presteskapet kommer med en mer fornuftig forklaring. Visse spørsmål er for dem som et puslespill som de ikke kan få til å passe sammen så de utgjør et korrekt, fullstendig bilde: Hva er dommens dag? Når er den? Hvem er det som dømmer? Hva blir resultatet? Lever vi på en dommens dag nå?

Uttrykket dommens dag virker som en spøk for mange mennesker fordi de er blitt forblindet av falsk religion. De har lært at den bokstavelige jorden skal forgå, men det er virkelig en meningsløs lære, for Guds eget Ord erklærer tillitsfullt: «Jorden står evindelig.» Når presteskapet lærer at jorden skal forgå, kan folk derfor ikke annet enn le, for det er så meningsløst og så ubibelsk. — Pred. 1: 4.

Det er ikke noen tvil om at den allmektige Gud har fastsatt en dommens dag. Bibelen sier: «Jehova er vår dommer.» «Han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet.» Men hva menes med uttrykket «dommens dag»? Det hentyder til den tiden da høyesterett i himmelen avsier rettferdige dommer. I bibelsk bruk betyr ordet «dom» å avgjøre hva som er i overensstemmelse med Guds lov. Til å utføre dette store arbeidet har Jehova Gud utnevnt en meddommer, en som han oppreiste fra de døde, nemlig sin egen elskede Sønn, Kristus Jesus. Angående denne utnevnelse som Dommer sa Kristus Jesus: «Faderen dømmer heller ikke noen, men har gitt Sønnen hele dommen, . . . min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Av apostelen Peters ord kan vi få en økt forståelse av at Sønnen er utnevnt til dommer: «Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.» — Es. 33: 22, AS; Ap. gj. 17: 31; Joh. 5: 22, 30; Ap. gj. 10: 42.

Den tusenårige dommens dag

Den dag som Kristus Jesus dømmer «levende og døde» på, kan ikke være en tjuefire-timers dag. Den bibelske regelen er nemlig: «En dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som en dag.» Den dag som Jehova har fastsatt for Kristus forat han skal utøve sin myndighet som utnevnt dommer, er således en dag som varer i tusen år. Denne Dommeren er også Konge. Han er altså en kongelig dommer. Hans tusenårs styre begynner etter den universelle Harmageddon-krigen, en krig som er bestemt til å komme over denne generasjon, en krig som Gud, den Allmektige, utkjemper for å ødelegge den nåværende tingenes ordning på jorden. Det er derfor Satans verdens symbolske jord som ødelegges i Harmageddon, ikke den bokstavelige jord. De symbolske himler, Satan og hans organisasjon av demoner, blir også oppløst i Harmageddon, for Jehova bruker sin Sønn til å kaste Djevelen i avgrunnen: «Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, forat han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende.» — 2 Pet. 3: 8; Åpb. 20: 2, 3.

Selv om hele den nåværende onde tingenes ordning i fullt mål skal få erfare «tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom» fra Jehovas hånd, kommer de som elsker rettferdighet og som har innvigd seg til den sanne Gud, til å overleve Harmageddon og deretter få høste gagn av den tusenårige dommens dag. I løpet av denne dommens dag skal Kristus Jesus oppreise de døde som er i Guds minne. Jesus sa at vi ikke skulle være forbauset over dette: «Vær ikke forundret over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut, de som gjorde det gode, til en livets oppstandelse, de som praktiserte det onde, til en dommens oppstandelse.» — Es. 28: 22; Joh. 5: 28, NW.

Hvordan skal disse millioner av mennesker dømmes når de kommer fram fra gravene? Skal de dømmes etter sitt tidligere liv? Nei, de kommer til å få et rent rulleblad. De skal dømmes etter sine framtidige gjerninger. Hvis de skulle dømmes etter sine tidligere gjerninger, kunne de dømmes mens de lå i gravene. Da behøvde det ikke være noe annet enn en «livets oppstandelse». Men Jesus, Dommeren, har lovt en «dommens oppstandelse» og at de som får en slik oppstandelse, skal dømmes etter sine framtidige gjerninger på en jord som er befridd for Djevelens innflytelse. Profetien sier: «Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger.» Enhver vil få anledning til å vise ved sine gjerninger at han elsker rettferdighet. Det er få land i dag som tilbyr rettferdighet for alle, og selv de som gjør det, kan ikke innfri sine løfter på grunn av menneskelig ufullkommenhet. Det er også slik at de fattige har lite håp om å oppnå full rettferdighet, for det er bare de rike som har råd til å appellere til de høyeste domstoler. Hvor annerledes kommer ikke den tusenårige dommens dag til å være! Da kommer alle til å stå i samme stilling. Det vil ikke eksistere noen fordommer mot dem som tidligere var fattige: «Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, heller ikke treffe avgjørelser etter det hans ører hører; men med rettferdighet skal han dømme de trengende, og med upartiskhet treffe avgjørelser for de fattige i landet.» — Åpb. 20: 13; Es. 11: 3, 4, AT.

Den endelige prøve

Hva skjer ved slutten på den tusenårige dommens dag? Kristus Jesus har da ført menneskeslekten tilbake til fullkommenhet, og overgir så riket til sin Far forat Jehova kan være alt i alle: «Deretter den fullbyrdede ende, når han overgir riket til sin Gud og Far, når han har ødelagt alt styre og all myndighet og makt.» Deretter bruker Jehova Gud Jesus til å løse Djevelen: «Når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel.» Hvorfor blir Djevelen løslatt fra sin tusenårige tilstand av dødlignende forvaring? Han løslates fordi det må finne sted en endelig prøve for å avgjøre hvem som er verdig til å motta fra Jehovas hånd retten til å leve på denne jorden for bestandig. — 1 Kor. 15: 24, NW; Åpb. 20: 7.

Du bør ikke synes det er rart at Djevelen blir løslatt. Vi må huske på at det fullkomne mennesket Adam ble prøvd av Gud. Jehova brukte «treet til kunnskap om godt og ondt». Under den endelige prøven etterat de tusen år er til ende, bruker ikke den høyeste Dommer noe tre, men han bruker i stedet Djevelen til å iverksette en prøve som han kan bygge sin dom på. Enkelte av den fullkommengjorte menneskeslekt vil, i likhet med Adam i Edens hage, la seg forføre av Djevelen. Resultatet blir at disse overlagt onde og bedratte, symbolsk betegnet Gog og Magog, forbereder seg til å gå til krig mot dem som forblir trofaste mot Jehova. Gud tillater ikke at ondskapen tar overhånd, for når de djevleanførte opprørere iverksetter sitt totale angrep mot den nye verdens lojale innbyggere, griper Jehova inn: «Ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel.» Denne gangen kaster ikke Gud Djevelen i avgrunnen, men kaster ham i ildsjøen, som er et symbol på den annen død eller en tilstand med evig tilintetgjørelse. Alle opprørere som går til grunne sammen med Djevelen, lider den samme skjebne. — 1 Mos. 2: 17; Åpb. 20: 9, 10.

Domsperioder over det menneskelige samfunn

Den tusenårige dommens dag og domsperioden ved slutten av den dagen hører fremdeles framtiden til, men kan man av den grunn gjøre som man selv vil nå og ignorere det gode budskap om Guds rike? Bibelen svarer nei. Hvis nasjoner, samfunn, familier og enkeltpersoner ikke ble holdt ansvarlig for sine handlinger, ville ikke det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som Kristus Jesus forutsa, tjene noe viktig formål. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Ignorerer man dette budskapet om Guds nye verden og slutten på denne tingenes ordning, begår man en feil, en dødbringende feil. For selv om den tusenårige dommens dag ennå ikke har begynt, bør du ikke tro at det ikke har vært eller at det nå ikke er en domsperiode for det menneskelige samfunn.

Hvor alvorlig er en domsperiode? Under en domsperiode fører Guds fordømmelse av en skapning alltid til evig ødeleggelse. Dette var tilfelle på dommens dag i Eden da Gud uttalte sin dom over Adam. En annen domsperiode kom over det menneskelige samfunn på Noahs tid. Gud bestemte seg for å utrydde jordens beboere på grunn av deres ondskap. Han lot advarselen lyde ved en rettferdighetens forkynner, Noah. Men de onde menneskene syntes at Noah bare var en fanatiker. Det har nok vært fortalt mangen en spøk i forbindelse med Noahs forkynnelse og hans båtbygging! Når vi leser Bibelens beretning, kan vi så godt forestille oss hvordan menneskene før vannflommen pekte hånende på Noah og brølte av latter av denne mannen som var så opptatt med å forkynne og med å bygge en båt. Men som Bibelen viser det, var ikke den domsperioden noen spøk, for Gud «sparte [ikke] den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige». Alle de «ugudelige» som gikk til grunne, kommer aldri til å få noen oppstandelse, for Jehovas dommer er endelige: «Jeg, Jehova, forandrer meg ikke.» — 2 Pet. 2: 5; Mal. 3: 6, AS.

Dommens dag for Sodoma og Gomorra var en annen avgjørende tid. Jehovas engler viste seg for Lot og underrettet ham om at det var Guds dom å ødelegge byene, og de oppfordret ham til å flykte for sitt livs skyld. Før flukten fikk Lot beskjed om å varsle sine slektninger. Denne gudfryktige mannen tapte ingen tid, men styrtet av sted til sine svigersønner med det rystende budskapet: «Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulle ha hans døtre, og sa [fortsatte å si, NW]: Stå opp og gå bort fra dette sted! For [Jehova] vil ødelegge byen. Men hans svigersønner tenkte at han bare spøkte.» — 1 Mos. 19: 14.

De tenke at Lot spøkte! Men kan vi ikke høre hvor inntrengende hans stemme var der han fortsatte å si: «Gå bort fra dette sted»? Men hans lattermilde slektninger syntes det var så meningsløst at himmelens Gud skulle ødelegge deres by, at de ikke engang undersøkte Lots advarsel. Svigersønnene overga seg derfor selv til sin selvvalgte skjebne, nemlig evig ødeleggelse, for «da lot [Jehova] det regne svovel og ild — fra [Jehova], fra himmelen — ned over Sodoma og Gomorra». Hånlatteren sluttet for bestandig i Sodoma; dens dommens dag hadde ikke vært noen spøk. — 1 Mos. 19: 24.

Alle de menneskene som unnlot å flykte fra Sodoma, fikk den samme skjebne, enten det var menn, kvinner eller barn. De fikk bøte med evig ødeleggelse, for det var en dommens dag. Sodoma og Gomorra, sier den bibelske forfatter Judas, «ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff». — Judas 7.

Dommens dag siden 1918

Hva skal dette bety? Apostelen Peter svarer: «Gud . . . la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har [han] satt dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden.» Dommens dag over Sodoma var altså et bilde på den dommens dag som skulle komme over menneskene av folkeslagene i de «siste dager», som vi nå lever i. Siden 1918 har den innsatte Konge Kristus Jesus vært opptatt med å dømme menneskene av folkeslagene. Jesus behøver ikke å være på jorden for å gjøre dette, men han gjør det usynlig fra himmelen, slik som han forutsa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlige trone. Og alle folkeslag skal bli samlet foran ham, og han skal skille menneskene fra hverandre.» Hva er grunnlaget for Jesu dom? Det er den måte menneskene reagerer på overfor forkynnelsen av det gode budskap om det opprettede rike, en forkynnelse som Jehovas vitner utfører. Jesus forutsa at dette verdensomfattende vitnearbeidet skulle utføres under hans annet nærvær: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» — 2 Pet. 2: 6; Matt. 25: 31, 32; 24: 14, NW.

«Den fullbyrdede ende» betyr høydepunktet i denne domsperioden, nemlig Harmageddon-krigen. Da iverksetter Jehova sin fordømmelsesdom ved at «Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, og fører fortjent straff over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Disse skal bli straffet med evig ødeleggelse». De som dør i Harmageddon, kommer altså til å lide den samme straff som menneskene i Sodoma gjorde, det vil si, de kommer ikke til å få noen «dommens oppstandelse» i løpet av den tusenårige dommens dag, men de vil være døde for bestandig. — 2 Tess. 1: 7—9, NW.

Det kommer til å være en uforlignelig velsignelse å få overleve Harmageddon og komme inn i den tusenårige dommens dag da menneskeslekten vil bli ført tilbake til fullkommenhet. Det er en velsignelse som står åpen for alle, uansett hvordan deres tidligere liv har vært, hvis de bare gir akt på advarselsbudskapet nå og tilber Jehova i lydig tjeneste. Folk flest kommer imidlertid til å innta en likegyldig holdning, og det stiller dem i gjeteklassen. Mesteren forutsa denne innstillingen. «Liksom det gikk i Noahs dager,» og «liksom det gikk i Lots dager,» erklærte Jesus, «således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.» Menneskene i Noahs dager hadde det altfor travelt til å høre på Noah, og hvis de gjorde det, spottet de. På Lots tid tenkte enkelte av Sodomas innbyggere at deres dommens dag bare var en spøk. De fikk seg en god latter, men den stoppet brått da de ble ødelagt for bestandig. Jesus oppfordrer oss derfor til ikke å handle på den samme likeglade måten uten å undersøke. Det gjør Peter også: «I de siste dager skal det komme spottere med spott.» Hva vil de spotte og le av? De vil le av forkynnelsen av budskapet om at Kristus har tatt sin makt som Konge og nå dømmer menneskene av folkeslagene. Både det og den inntrengende advarselen om Harmageddon er så søkt og er bare en spøk, tenker folk flest. — Luk. 17: 26, 28, 30; 2 Pet. 3: 3.

Men Jehovas vitner spøker ikke. Hvis deres budskap bare var en spøk, ville de ikke år etter år, dag etter dag, forkynne uopphørlig fra hus til hus, i menneskenes hjem og på offentlige gater. De mener det så alvorlig at de i 1954 brukte hele 80 814 996 timer på å la advarselen om at Harmageddon er nær, lyde. Benytt deg av anledningen til å bli fullt ut kjent med dette viktigste av alle budskaper. Undersøk det omhyggelig ved å bruke Bibelen. Det gjelder din skjebne. Husk derfor på de leende innbyggerne i Sodoma og deres skjebne. Husk den advarende sammenligning Jesus foretok mellom den tiden og nå. Det er til ditt beste at du innser at den nåværende dommens dag virkelig ikke er noen spøk.

[Bilde på side 212]

Eden

Vannflommen

Sodoma og Gomorra

Siden 1918

Den tusenårige dommens dag