Skulle du ønske at du var der?

SKULLE du ønske at du bodde et sted hvor du ikke konstant måtte streve for å få endene til å møtes — et sted hvor du slapp å bekymre deg på grunn av prisstigning, varemangel og arbeidsløshet?

Skulle du ønske at det ble slutt på korrupsjon, undertrykkelse av menneskerettighetene og urettferdige rettsforhold?

Skulle du ønske at du kunne bo et sted hvor det ikke var behov for advokater, leger, sykehus og kirkegårder?

Du svarer kanskje: «Det må være himmelen dere snakker om.»

Nei, vi snakker om jorden. Du har sikkert ønsket at det skulle være nettopp slike forhold på jorden. Har du bedt: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden»? De som ber denne bønnen, ber ikke om å få komme til himmelen. De ber om at de rettferdige og lykkelige forhold som gjør seg gjeldende i Guds himmel, må bli innført på jorden. — Matt. 6: 10.

Er det mulig at det kan bli innført slike forhold? Det er mulig, og det kommer til å skje. Når? Hvordan?

Det kommer til å skje i den aller nærmeste framtid, ved at Gud selv griper inn. Du ser sikkert at den nåværende ordning, som blir styrt av mennesker, er i forfall. Det finnes imidlertid også usynlige krefter som øver stor innflytelse. Bibelen sier at disse kreftene er demonene, onde ånder som er underlagt Satan Djevelens herredømme. Fra det usynlige «forfører [han] hele jorderike». — Åpb. 12: 9; 2 Kor. 4: 4.

Det finnes følgelig et ondt, usynlig herredømme, som Bibelen kaller en ’himmel’, og et ondt, synlig menneskesamfunn, som Bibelen kaller en ’jord’. Bibelen sier profetisk om disse: «Jorden og himmelen [vek] bort, og det ble ikke funnet sted for dem.» (Åpb. 20: 11) Dette er en profeti om at Gud kommer til å fjerne den nåværende, fordervede ordning, hvor frykt, korrupsjon, krig, sykdom og død hører til dagens orden. — 2 Pet. 3: 7, 13.

En rettferdig jord

Den ’nye himmel’, som består av Jesus Kristus og hans 144 000 medkonger og underprester, kommer deretter til å utøve et usynlig herredømme. (Åpb. 21: 1; 14: 1; 20: 4—6) Deres egenskaper og kvalifikasjoner som herskere og dommere er blitt omtalt i tidligere numre av Vakttårnet. Men hva med det menneskelige samfunn under dem? Det kommer til å utgjøre en «ny jord». For å kunne treffe en forstandig avgjørelse — for å få et ønske om å være med i dette samfunnet — må vi forstå hvordan ’den nye jord’ vil være.

Hvem skal være de synlige administratorer, som skal håndheve rettferdigheten på den ’nye jord’? Det får vi vite i Salme 45. Dette er en profetisk salme som er rettet til Davids kongelige arving, Herren Jesus Kristus. Etter å ha beskrevet det himmelske bryllup mellom Jesus Kristus og hans «brud», menigheten, sier salmen: «I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.» — Vers 17.

Hvem er de «fyrster» som skal være med på å håndheve rettferdigheten på den ’nye jord’? Noen av dem vil bli utvalgt blant Jesu forfedre. Selv om de i kjødelig forstand er Jesu fedre, vil de være avhengig av ham for å få liv. Han vil oppreise dem fra de døde. På denne måten blir han deres ’far’ og de hans «sønner». Noen av dem som overlever denne ordnings ødeleggelse, og noen av fortidens trofaste som ikke var Jesu forfedre, skal også tjene som «fyrster».

Den egenskap som framfor noe annet gjør disse mennene kvalifisert til å være «fyrster», er deres ulastelighet. Når Jesus Kristus utvelger dem, kommer han til å følge det prinsipp som Gud selv framholder i 2 Mosebok 18: 21: «Velg deg så ut dugelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning.» Disse fyrstene kommer ikke til å være korrupte, slik som herskere ofte er i dag. De vil være modige og verne om det som er rett, i likhet med de fyrster som blir omtalt i Esaias 32: 1, 2:

«Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» Alle, uansett rase, hudfarge og tidligere nasjonalitet, vil få rettferdig behandling. Det vil ikke være behov for advokater som kjemper for de borgerlige rettigheter. Rettferdigheten vil ikke bli bestemt av økonomisk, sosial eller rasemessig status.

Under en slik rettferdig, himmelsk og jordisk administrasjon vil den selviskhet som hemmer produksjonen av mat og hindrer likelig fordeling til alle, bli fjernet. Guds kjærlige løfte vil da fullt ut bli oppfylt: «[Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell [Riket] gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud . . . med fete, margfulle retter med klaret gammel vin. . . . Han skal oppsluke døden for evig.» — Es. 25: 6—8.

Den tusenårige dommens dag

Fyrstene vil tjene under ledelse av Jesus Kristus og hans 144 000 himmelske meddommere. I løpet av 1000 år vil de hjelpe menneskene til å lære å adlyde Guds lover og oppnå liv. Menneskene vil få ny livskraft, og det vil ikke lenger være sykdom og følgelig heller ikke leger og sykehus, som vi i dag må ha for i hvert fall i en viss utstrekning å lindre de fryktelige lidelsene som sykdom fører med seg. Gud ga apostelen Johannes et syn som gir oss et vakkert bilde av denne dommens dag. Johannes skriver:

«Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livsens bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger.» — Åpb. 20: 12, 13.

Dette synet beskriver de dødes oppstandelse, enten fra en grav i jorden eller fra en våt grav. Denne oppstandelsen omfatter alle som er blitt gjenløst, alle dem som Gud godkjenner på grunnlag av Kristi soningsoffer. De vil utgjøre flesteparten av alle de mennesker som noen gang har levd.

Det kommer også til å være noen som overlever den «store trengsel», hvor denne onde, jordiske tingenes ordning blir ødelagt. (Matt. 24: 21; Åpb. 7: 9—17) Disse vil trenge de himmelske dommeres og presters hjelp for å bli løftet opp til fullkommenhet. Dette gjelder til og med dem som kommer til å tjene som «fyrster», både blant dem som overlever, og blant dem som får en oppstandelse.

Alle disse må stå foran Jehovas dommertrone. Gud har gitt Jesus Kristus myndighet til å dømme i de 1000 år. (Joh. 5: 22) Blir dommen avsagt på grunnlag av de dømtes tidligere gjerninger? Nei. Dommen blir ikke avsagt på grunnlag av hvorvidt deres navn står i livsens bok når de trer fram for tronen. Synet viser at andre bøker ble åpnet, og at «de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger». Det er på denne måten det blir avgjort om de skal få sitt navn innskrevet i livsens bok eller ikke.

Bøkene inneholder Jehovas lover om hvordan menneskene skal leve og arbeide på den ’nye jord’. Menneskene blir ikke dømt en masse, men «enhver etter sine gjerninger». Hver enkelt blir dømt på grunnlag av om han er lydig eller ulydig mot disse lovene, som blir håndhevet av de himmelske dommere. Fyrstene på jorden vil hjelpe menneskeheten til å lære disse lovene å kjenne og adlyde dem.

Vil det store flertall av jordens innbyggere under slike forhold vise seg å være onde og ulydige? Nei, det er ikke rimelig å vente det. Nå i denne tiden er det mange faktorer som er årsak til at folk ikke adlyder loven. Det kan skyldes at det ofte tar så lang tid før en sak kommer opp for retten. Bestikkelser og favorisering, som avler urettferdighet, er andre faktorer. Denne situasjonen har oppmuntret til lovløshet. Det har vist seg å være slik som Bibelen sier: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» — Pred. 8: 11.

Det kommer ikke til å oppstå noen slik situasjon under Kristi tusenårige styre. I hele denne tiden kommer rettferdighet til å strømme ned som regn fra de «nye himler», og det vil føre til at den ’nye jord’, det menneskelige samfunn, bærer tilsvarende frukt. Bibelen uttrykker det så vakkert: «Jorden skal åpne seg og bære frelse som frukt, og rettferdighet skal den tillike la spire fram. Jeg, [Jehova], skaper det.» — Es. 45: 8.

Den rettferdiges sti kommer følgelig ikke til å være ujevn og vanskelig å gå på, slik som nå, men den vil bli jevnet. Guds profet Esaias skrev: «Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei. På dine dommers vei, [Jehova], ventet vi deg også; . . . For så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet.» — Es. 26: 7—9.

Forholdene kommer til å være helt annerledes enn de forhold som har hersket under Satan, «denne verdens gud», som har sørget for at menneskene er blitt undertrykt av korrupte politiske herskere og falsk religion. Menneskene vil bli undervist ut fra Guds «bøker», som inneholder veiledning angående de jordiske anliggender, uten innblanding fra falske ideologier og selviske menneskers materialistiske filosofier. En grisk handelsverden kommer ikke lenger til å bestemme over folks liv ved å skalte og valte med jordens ressurser, med den følge at det blir skyhøye priser, inflasjon og varemangel, som igjen medfører lidelser, misnøye, sorg og uro. Det som er rett og godt, vil bli framherskende, og det vil aldri mer kunne sies at «dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks».

Hva skjer med de ulydige?

Det kommer uten tvil til å være noen som ikke adlyder ’det som står skrevet i bøkene’ til veiledning for menneskene. Profeten Esaias sier videre: «Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke [Jehovas] høyhet.» — Es. 26: 10.

Under det tusenårige styre, i «rettvishets land», hvor alle vil bli behandlet med rettferdighet, og hvor alle vil måtte behandle hverandre rettferdig, vil menneskene, som alle er beheftet med nedarvet ufullkommenhet, bli vist stor gunst. Noen har imidlertid sunket dypere i syndens forderv enn andre og har forherdet seg og fått en urettferdig personlighet. De er blitt sterkt tilbøyelige til å gjøre det som er urett, selv om de er omgitt av rettvishet. De vil ikke anerkjenne Jehova som den rettmessige Lovgiver, og de vil ikke innse at hans normer for livsførsel er rette.

Når noen i «rettvishets land» blir gjenstand for Guds «nåde» og overser dens kjærlige hensikt og viser seg å være uforbederlige, vil de ikke nødvendigvis få leve helt til de 1000 år er utløpt, før dommen blir fullbyrdet over dem. De er ikke verdige til å få leve evig i det gjenopprettede paradis på jorden. Han som Gud har utnevnt til å dømme verden med rettferdighet, begår følgelig ikke noen urettferdighet mot dem ved å fullbyrde dommen over dem. (Åpb. 20: 14, 15; Ap. gj. 17: 31) Vi vil derfor være forstandige hvis vi allerede nå er lydige mot «Guds evangelium» og framelsker kjærlighet til det som er rettferdig, med tanke på den kommende dommens dag. — 1 Pet. 4: 17, 18.

Etter Kristi tusenårige styre er det også viktige ting som skal skje. Dette vil bli behandlet i neste nummer av Vakttårnet.

Ville du like å leve i en slik verden som den som er omtalt her? Ville du være lykkeligere enn du er nå, hvis du hadde fullkommen helse og kunne ta imot dine kjære og dine venner i oppstandelsen? Det er her på jorden det kommer til å bli slike gledebringende tilstander. Hvis du virkelig ønsker å leve i en slik verden, vil ditt hjerte og din samvittighet tilskynde deg til å undersøke Guds Ord, Bibelen, nærmere. Selve hensikten med at Gud lot denne boken bli nedskrevet, var at han ville veilede oss som lever nå. Den viser oss hvordan vi må oppføre oss for å komme inn på den vei som fører til liv på den ’nye jord’. — Rom. 15: 4.