Tusen år da menneskeheten skal oppnå befrielse
OPPLYSTE mennesker i vår tid er enige om én ting, og det er at menneskeheten trenger en befrielse, men nesten alle har sitt eget forslag for hvordan problemene skal løses. Ross Smyth, tidligere president for World Federalists i Canada, holdt nylig et foredrag, og i det sa han:
«Teknikken innen transport og samferdsel har i dag fått jorden til å skrumpe inn til en verdensomspennende landsby. Men det er en landsby uten borgermester, uten et effektivt styre, en effektiv politistyrke og et effektivt rettsvesen. I likhet med et svært jetfly som med 365 passasjerer om bord farer gjennom luften, suser også vår planet gjennom verdensrommet med sine 365 milliard passasjerer, men det er ikke noen som styrer den.»
Smyth setter fingeren på et grunnleggende behov, nemlig en eller annen regjering som har myndighet, makt og visdom til å utøve et effektivt styre til gagn for menneskene. Han mener at en verdensregjering vil være løsningen.
Menneskeheten har i om lag 6000 år hatt behov for en befrielse, men det har aldri vært så stort behov for det som nå. Hvilken regjering kan så bringe en slik befrielse? Gud, som skapte jorden og satte menneskene på den, gjør oss kjent med at han har dannet en regjering som vil trenge bare 1000 år til å utbedre all den skade som er blitt forvoldt i de forløpne 6000 år, og gi menneskene alt det de trenger for å kunne være lykkelige. Denne regjering er Guds messianske rike.
Hvordan vil denne regjering bringe en slik befrielse? Bibelen viser at det må utføres et forberedende arbeid like før de 1000 år begynner, for at Guds regjering skal få fulle 1000 år med fred til å bringe menneskeheten tilbake til dens opprinnelige tilstand.
I tidligere utgaver av dette bladet er det blitt redegjort for hvordan falsk religion og de politiske og kommersielle systemer i denne verden skal bli ødelagt. Du vil finne at Bibelen forteller om dette i Åpenbaringen, kapitlene 17—19. Det at jorden blir renset for alle dem som ødelegger den, vil innebære en stor befrielse, men det er fremdeles nødvendig å fjerne den egentlige årsak til vanskelighetene på jorden. Hvem eller hva er det som utgjør denne årsaken?
Den egentlige årsak til menneskenes vanskeligheter
Den viktigste årsak til menneskenes vanskeligheter er en usynlig åndeskapning, Satan Djevelen. Han har stor makt. Han er ikke bare «det ondes prinsipp», og han er heller ikke tilfreds med bare å friste enkeltpersoner for å få dem til å synde. Han blir kalt «denne verdens gud», «verdens fyrste» og den som «forfører hele jorderike». — 2 Kor. 4: 4; Joh. 14: 30; Åpb. 12: 9.
Verden har opplevd de største vanskeligheter i løpet av den tiden som har gått siden 1914 e. Kr. Bibelen forklarer hva som er grunnen til det. Den viser at Jesus Kristus da tok det første skritt for å fjerne denne fiende av Gud og mennesker ved å utkjempe en krig mot ham og hans demoner og kaste dem ut fra himmelen, hvor Gud er, og ned til jordens nærhet. Bibelen viser hva som ble resultatet av denne kampen: «Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 7—12.
Siden den tiden, ja, i over 50 år nå, har jorden vært de onde ånders, demonenes, eneste virkefelt. Det er også grunnen til at vanskelighetene har tiltatt i vår generasjon. Når jorden er blitt renset ved at ugudelige menneskers systemer og deres tilhengere er blitt fjernet, er det følgelig også nødvendig at Djevelen og hans demoner blir fjernet for at en fullstendig befrielse skal kunne finne sted.
At dette virkelig skal skje, er ikke noe Bibelen lar oss være uvitende om. Like etter at Bibelen har beskrevet hvordan Kristi himmelske styrker tilintetgjør denne tingenes ordning på jorden, sier den:
«Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.» — Åpb. 20: 1—3.
Fred og utfrielse fra døden
Når Jesus Kristus på Jehovas befaling kaster Djevelen og hans demoner i «avgrunnen», blir de uvirksomme, som om de ikke er til, og i denne tilstand skal de være i 1000 år. (Luk. 8: 30, 31; se til sammenligning Åpenbaringen 17: 8.) Det vil således ikke være noen usynlige åndeskapninger som vil villede menneskene på jorden. Hva dette vil bety for menneskeheten, er langt mer enn det vi fullt ut kan fatte eller forstå. Satan har vært «høvdingen over luftens makter», det vil si en usynlig hersker. Forestill deg hvilke fredelige forhold som vil herske blant menneskene når Satan ikke lenger er «den ånd som nå er virksom i vantroens barn»! — Ef. 2: 2.
Etter at Satan er blitt kastet i avgrunnen, vil det messianske, tusenårige styre begynne. De få av Jesu Kristi åndelige brødre som er tilbake på jorden, vil sammen med sine medarbeidere, den ’store skare’, som ser fram til å bli velsignet her på jorden under Guds rike, straks gå i gang med å forskjønne jorden og forvandle den til en paradisisk hage. Så vil oppstandelsen av de døde begynne. Apostelen Johannes forteller om det syn han fikk av dette: «Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger.» — Åpb. 20: 13.
En av dem som kommer tilbake fra hades, menneskehetens felles grav, er den ugjerningsmannen som hang på en henrettelsespel ved Jesu side, og som Jesus sa dette til: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 43, NW; se også Rotherhams oversettelse.) Denne ugjerningsmannen vil bli oppreist fra hades til liv i et jordisk paradis som er blitt gjenopprettet for menneskeheten ved Jesu Kristi rike. I dette paradiset vil ugjerningsmannen sammen med alle de andre mennesker som er blitt oppreist fra de døde, få anledning til å leve rett og bli helbredet for menneskelig ufullkommenhet og synd. Ved slutten av Kristi tusenårige styre vil han således kunne nå det mål å være et fullkomment menneske i Guds bilde og likhet. Alle de som ved slutten av de 1000 år oppnår menneskelig fullkommenhet og syndfrihet på jorden, må imidlertid bestå en endelig prøve på sin lojalitet overfor Guds universelle overherredømme for å kunne bevare sitt fullkomne liv. — Åpb. 20: 7—9.
Disse fullkommengjorte menneskene på jorden som bevarer sin ulastelighet og er trofaste overfor Guds rettmessige styre, vil bli erklært rettferdige av den høyeste Dommer, Jehova Gud. Som rene mennesker vil de av ham bli regnet verdige til å få evig liv, og han vil gi dem rett til å få leve evig i lykke i et jordisk paradis. Ettersom disse lydige menneskene ikke er underlagt noen som helst fordømmelse, vil de da virkelig leve fra Guds fullkomne synspunkt. Det er derfor på den måten det kan sies om «de andre døde» [det vil si de som ikke får del i den himmelske oppstandelse] at de ikke ble «levende før de tusen år var gått». (Åpb. 20: 5, NTM; se også LB, NW) Dette uttrykket får sin anvendelse både på den ’store skare’ som har overlevd Harmageddon, og på dem som er blitt oppreist fra de døde.
De fullkommengjorte mennesker som handler troløst og ikke består prøven på deres lojalitet overfor Gud i løpet av den ’korte stund’ da Satan blir løslatt etter at de 1000 år er gått, vil bli ødelagt for bestandig, slik Johannes sier det når han beskriver det syn han fikk: «Og døden og dødsriket [gresk: hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» (Åpb. 20: 14, 15) Slike troløse mennesker vil følgelig ikke oppnå evig liv.
En bokstavelig, avgrenset periode på 1000 år
Er det messianske rikes tusenårige styre en bokstavelig periode på fulle tusen år? Nei, sier noen. Etter at det i oppslagsverket New Catholic Encyclopedia først blir sagt at «Jesu 1000-årige styre [er] et symbolsk uttrykk for kirkens fullstendige levetid», heter det videre:
«. . . Det at Satan er lenket i løpet av den samme perioden, betyr at Satans innflytelse er blitt betydelig begrenset og ikke fullstendig fjernet. Svekkelsen av Satans innflytelse skyldes Kristi forsoning. Etter en siste strid ved tidens ende . . . vil Satan bli fullstendig beseiret av Kristus.»
Men av det vi har sett, er det klart at Kristi tusenårige styre ikke er ’kirkens levetid’, som begynte på pinsedagen i år 33 e. Kr., og som har strakt seg helt fram til våre dager — en periode på over 1900 år. Hvorfor ikke? Har det virkelig funnet sted en svekkelse av Satans innflytelse som et resultat av; «Kristi forsoning»? I så fall ville ikke apostelen Peter ha funnet det nødvendig å skrive til sine medkristne: «Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» — 1 Pet. 5: 8.
Apostelen Paulus ville heller ikke ha følt seg tilskyndt til å komme med følgende advarsel til sine brødre: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har . . . kamp . . . mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.» — Ef. 6: 11, 12.
Dessuten sies det i Åpenbaringen, etter at krigen i himmelen er blitt forutsagt: «Og dragen [Djevelen] ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» (Åpb. 12: 17) Lyder dette som om Satan er blitt lenket?
Hvor lite oppmuntrende ville det ikke være for menneskeheten hvis disse 1000 år allerede var gått, slik katolikkene hevder! Det har ikke vært noen befrielse for menneskeheten i løpet av alle disse årene. Til og med sanne kristne er blitt utsatt for hard forfølgelse. Menneskene i sin alminnelighet har sukket under de mange byrder og lidelser de har måttet utholde, og i den senere tid er de blitt utsatt for enda flere vanskeligheter. — Rom. 8: 19—22.
Jehova Gud er ikke en Gud som lar være å oppfylle sine løfter eller gjennomføre sine hensikter, slik at vi blir skuffet og ikke fullt ut tilfredse og lykkelige. Både Gud og hans messianske konge er klar over den ulykkelige tilstand menneskene befinner seg i, og har medfølelse med dem, og de ser med glede fram til de 1000 år som Gud i samsvar med sin hensikt har avsatt med tanke på menneskehetens befrielse. (Sl. 103: 14; Jon. 4: 11; Matt. 9: 36) Til nøyaktig fastsatt tid sørger Jehova i sin visdom for å innføre sitt rikes styre for å gjennomføre sine hensikter.
Ifølge Bibelens tidsregning har det nå gått snart 6000 år av menneskenes historie, og Kristi kongelige styre, da menneskeheten vil oppnå befrielse og bli ført tilbake til fullkommenhet, står for døren. For noen vidunderlige framtidsutsikter! Ønsker du å leve under dette kommende styre? Det er et rett og naturlig ønske.
Hvis du ønsker å få leve i en slik tid med befrielse, kan du ikke se hen til menneskelagde styreformer, for en god styreform er helt og holdent basert på rette prinsipper. Slike prinsipper finner du ikke i ufullkomne menneskers regjeringer. Hvis du elsker rette prinsipper, vil du derfor være interessert i å lære mer om Guds styre og dem som skal utøve det. Dette er noe som vil bli behandlet i senere utgaver av dette bladet.