38. del — ’Skje din vilje på jorden’
Menneskene vil bli rikt velsignet når den himmelske Fars, Jehova Guds, vilje skjer på jorden. Siden 1914 har menneskene levd i «endens tid» for den onde verdens tingenes ordning. For at det skulle kunne bli gitt en advarsel om at enden nærmer seg, har Jehova Gud i sin barmhjertighet oppreist levningen av sine åndelige barn på jorden. Disse barn er hans helligdomsklasse, fordi han bor i dem ved sin hellige ånd som om de var en helligdom eller et tempel. Han har gjort denne levning til rettferdighetens forkynnere, noe som også Noah var, som for over fire tusen år siden advarte om den ødeleggelsen som skulle komme over den daværende onde verden ved en verdensomfattende vannflom. Noah og hans hustru og deres tre sønner og tre svigerdøtre overlevde vannflommen i en ark som ble bygd etter Guds anvisning.
10, 11. a) Hvem ser fram til å overleve Harmageddon sammen med den store skare av «andre får»? b) Hvilke trøsterike ord av Peter husker de for å styrke dette håpet?
10 Levningen av helligdomsklassen ser fram til å overleve ødeleggelsen i Harmageddon sammen med den store skare av fårlignende tilbedere av Jehova Gud, mennesker som fullstendig har innvigd seg til ham gjennom den større Noah, Jesus Kristus, på samme måte som Noahs hustru overlevde vannflommen sammen med sine sønner og svigerdøtre. De husker apostelen Peters trøsterike ord. Peter beskrev enden på den verden som da var, og omtalte så ødeleggelsen av Djevelens organisasjon ved å si at himmel og jord skulle brennes opp. Han sa: «Ved disse midler led datidens verden ødeleggelse da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som er nå, er ved det samme ord spart til ilden og blir oppholdt inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og ødelegges.» For å vise at helligdomsklassen skal overleve dette såfremt den ikke handler ugudelig, men fortsetter å holde seg ren og hellig som en helligdom, tilføyde Peter:
11 «Himlene blir oppløst i brann, og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo. Derfor, elskede, siden dere venter disse ting, så gjør deres ytterste for at han til sist må finne dere uten plett og lyte og i fred. Og videre, betrakt vår Herres tålmodighet som frelse.» — 2 Pet. 3: 6, 7, 12—15, NW.
12. Hva vil den store skare være i stand til å gjøre sammen med de andre overlevende, i likhet med Noah og hans familie like etter vannflommen?
12 Sammen med denne levning av helligdomsklassen vil det også være en stor skare av «andre får» som får overleve, og disse vil bli begunstiget med å få gjenoppta tilbedelsen av Jehova på den rensede jord, på samme måte som Noahs sønner og deres hustruer sammen med deres far og mor frambar takk og offer til Jehova Gud like etter vannflommen.
13. a) Hva skaper og oppretter Jehova for at hans vilje skal skje på jorden som den skjer i himmelen? b) Hvordan venter levningen å kunne bli blant de «fire og tyve eldste» som omgir Jehovas trone, selv om de kommer til å overleve Harmageddon?
13 For at den himmelske Fars vilje skal skje på jorden som den skjer i himmelen, skaper og oppretter han de lovte nye himler og den nye jord. De lovte nye himler er det himmelske rike som Jesus lærte sine etterfølgere å be om, og det består av Jesus Kristus og de 144 000 andre medlemmer av helligdomsklassen. Levningen av det ’åndelige hus’ håper riktignok på å overleve Harmageddon og lede den «nye jord» i tilbedelsen av Jehova etter den gamle verdens ødeleggelse, men den ser også fram til den tiden da den vil avslutte sitt jordiske løp i den nye verden og dø som et offer til Guds pris og rettferdiggjørelse. De som tilhører levningen, venter ikke å sove i døden, men de venter å få en øyeblikkelig åndelig oppstandelse til udødelig liv i himmelen, hvor de vil bli forent med sin øverste medarving, Jesus Kristus. Der vil de være blant de «fire og tyve eldste» som sitter på troner rundt Jehovas trone kledd i hvite klær og med kroner på sine hoder. (Åpb. 2: 10, 11; 20: 6; 4: 4; 1 Kor. 15: 42—54) De kommer således til å forlate den «nye jord» hvor Guds vilje skjer.
14, 15. Er det bare den store skare som overlever Harmageddon, som skal utgjøre de «andre får som skal bo på jorden, og hva har den gode hyrde gjort som viser om dette er tilfelle?
14 Den nye jord vil bestå av de innvigde «andre får» som den gode hyrde døde som et offer for. (Joh. 10: 14—16) Disse «andre får» som overlever enden på den gamle verden og dens onde himler og jord, vil bli medlemmer av den nye jord som følger etter Harmageddon. Ved å vise en stadig usvikelig lydighet overfor de kongelige nye himler vil de få retten til endeløst liv på jorden og aldri komme til å dø.
15 Det er ikke bare disse som får overleve Harmageddon, som vil utgjøre de «andre får». Det er mange av disse andre får som har dødd før Harmageddon, og som hviler i minnegravstedene. Til disse andre får hører slike rettferdige mennesker som Daniel og andre førkristne vitner for Jehova, fra døperen Johannes og helt tilbake til Abel, den første martyr. Den gode hyrde har også overgitt sin sjel eller ofret sitt liv for alle disse mennesker. Når tiden er inne til det, vil de under Rikets styre bli oppreist til jordisk liv, når oppstandelsen «både av rettferdige og av urettferdige» finner sted. (Ap. gj. 24: 15) Disse rettferdige mennesker, som for eksempel Daniel, David og Abel, vil snart bli en innvigd del av den nye jord i Guds nye verden.
16, 17. a) Hvilken symbolsk framstilling av den nye verdens frambringelse fikk apostelen Johannes se? b) Hvordan skal vi forstå hans ord: «og havet er ikke mer»?
16 I et syn så apostelen Johannes en skjønn symbolsk framstilling av hvordan den nye verden og dens hovedstad under Kristus, den åndelige brudgom, ble frambrakt. Johannes sier: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» (Åpb. 21: 1, 2) For at den himmelske Fars vilje skal kunne skje på jorden, ’er havet ikke mer’.
17 Vi må ikke misforstå dette og tro at de store vannmasser som er så nødvendige for jordiske skapningers liv, og som gjør vår klode så forskjellig fra de andre planetene i vårt solsystem, ikke skal være mer med all den betagende variasjon av plante- og dyreliv som finnes i de sju hav! Nei, det som ikke skal være mer, er det onde menneskehav som de fire villdyr i Daniels syn steg opp av for å ta menneskene som sitt bytte, og som også det sju-hodede, ti-hornete villdyret steg opp av for å virke som hele den synlige organisasjon som har fått sin makt til å herske av Satan Djevelen. (Dan. 7: 2, 3; Åpb. 13: 1, 2, NW) Det skal aldri mer være noe menneskehav som blir brukt til å fremme Djevelens babyloniske organisasjons handelsforetagender, og som skyller opp skarn og dynd! — Es. 57: 20, 21; Åpb. 17: 1, 2, 15.
18. Hvorfor vil den nye jord være fredelig?
18 Den symbolske «nye jord» vil være fredelig fordi den har Guds godkjennelse. Det vil bli fred «på jorden . . . blant mennesker som han godkjenner». (Luk. 2: 14, NW, fotnote) Fredsfyrsten vil sammen med sine 144 000 lykkelige, fredselskende medarvinger regjere i de nye himler og bevare freden på jorden. Når Harmageddon når sitt høydepunkt, vil han ha knust den gamle slange, Satan Djevelen, og kastet ham sammen med hans demoner i avgrunnen, hvor de skal være bundet for tusen år, og således vil han hindre Satan i å foreta seg noe som vil kunne forstyrre freden.
19. a) Hva var Guds opprinnelige hensikt med jorden? b) Under hvem og hvordan vil denne hensikt begynne å bli gjennomført etter Harmageddon?
19 Hva var så Guds opprinnelige hensikt med jorden? Han ville at hans jordiske barn, som til å begynne med var Adam og Eva, skulle oppfylle jorden med en fullkommen menneskeslekt, og at de skulle underlegge seg jorden og råde over dyrene. (1 Mos. 1: 26, 28) Når Guds rike er kommet, må denne befaling bli oppfylt på jorden i samsvar med hans vilje. Ved hjelp av den store skare av «andre får» som har overlevd Harmageddon-slaget, vil Gud begynne å oppfylle jorden med en rettferdig slekt. Ektepar som overlever Harmageddon, og ugifte overlevende som gifter seg, vil føde barn som er unnfanget i rettferdighet, ikke for at de skal dø, men for at de skal dra nytte av de muligheter til evig, jordisk liv som Riket byr på. Denne frambringingen av rettferdig innstilte barn på den «nye jord» vil finne sted under den ’evige fader’. Han er den «siste Adam», den herliggjorte Menneskesønnen. Den «kommende bebodde jord» vil bli underlagt ham. (Es. 9: 6; 1 Kor. 15: 45; Heb. 2: 5, NW; Sl. 8: 5—9) Han er den større Noah, og det er i hans symbolske ark den store skare av «andre får» som stammer fra de tre store grener av den menneskelige familie, vil ha overlevd denne onde verdens ende. — 1 Pet. 3: 20, 21.
20, 21. a) Hvordan vil den store skare som overlever Harmageddon, gå i gang med å underlegge seg jorden? b) Hvilket eksempel fra fortiden viser hva Jehova vil gjøre for dem, slik at hans vilje kan skje på jorden?
20 De «andre får» og deres etterkommere som er oppdratt i rettferdighet, vil være å finne overalt på jorden. De vil i samsvar med Guds vilje gå i gang med å underlegge seg jorden og utøve herredømme over dyrene. Da menneskeslekten fikk sin begynnelse, skulle Adam og Eva ut fra sitt paradis, Edens hage, underlegge seg hele jorden utenfor Eden, slik at den overalt fikk en paradisisk skjønnhet. Etter Harmageddon vil alle ’de som ødelegger jorden’, være tilintetgjort. Det er bare de som er ivrige etter å forskjønne jorden og «dyrke og vokte den», som skal bli tilbake. (Åpb. 11: 18; 1 Mos. 2: 15) De andre får og deres får-lignende barn vil under den «siste Adam» og i samarbeid med ’fyrstene på den hele jord’ gi seg i kast med å underlegge seg jorden.
21 Under Guds rikes velsignelse og ledelse vil så i tidens løp hele jorden bli «lik Eden», ja, som «[Jehovas] hage». (Sl. 45: 17; Es. 51: 3) Gud vil gjøre det samme for disse innvigde får som han lovte at han ville gjøre for sitt tidligere folk Israel såfremt de adlød ham som Israels konge: «[Jehova] skal gi deg overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som [Jehova] tilsvor dine fedre å ville gi deg. [Jehova] skal lukke opp for deg sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid.» (5 Mos. 28: 11—12) Jehovas vilje vil helt sikkert skje på jorden når den er et verdensomfattende paradis.
22. I lys av hvilken erfaring som israelittene gjorde i løpet av de 215 år de oppholdt seg i Egypt, kan de «andre får» gjøre regning med å øke til millioner i løpet av kort tid?
22 For lang tid siden slo den trofaste Jakob og hans familie, 70 sjeler, seg ned i Egypt for å oppholde seg en tid der. I løpet av de 215 år som Israels barn kom til å oppholde seg der, økte de til tross for de senere faraoners tyranniske styre til flere millioner, «omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna». (1 Mos. 46: 26, 27; 2 Mos. 1: 1—5, 12; 12: 37) Etter Harmageddon vil det ikke bare være 70, men sannsynligvis hundretusenvis av overlevende «andre får» på jorden, og disse vil da begynne å oppfylle jorden med en rettferdig slekt. Ettersom det da ikke mer blir noen djevelsk, faraonisk undertrykkelse å motstå, vil disse langt flere enn 70 overlevende «andre får» under Guds rikes velsignelse formere seg og i løpet av kort tid bli til millioner. Ingen lydige mennesker kommer da til å dø.
23. a) Hvordan og hvorfor vil ikke den «siste Adam» la de overlevende «andre får» få overbefolke jorden, nei, ikke engang få fylle den? b) Når skal mennesker som i sin tid gjorde godt, stå opp, og hva skal de urettferdige stå opp til?
23 Til rette tid vil den herliggjorte Menneskesønn, den «siste Adam», få barnefødslene til å opphøre. Han vil ikke la dem som overlever Harmageddon, få overbefolke jorden, nei, ikke engang la dem få fylle jorden. Hvorfor ikke? Fordi han vil oppfylle de ord som han engang sa: «De døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. . . . Den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 25, 28, 29) Mennesker som i sin tid gjorde godt, som for eksempel Daniel, Abraham, Isak, Jakob, Moses og kong David, og får-lignende mennesker som dør nå før Harmageddon, skal stå opp fra minnegravstedene, og det vil uten tvil finne sted på et tidlig tidspunkt under det tusenårige styre som Jesus Kristus utøver sammen med sine 144 000 medarvinger. (Luk. 20: 35—38; Heb. 11: 2, 39, 40) Apostelen Paulus sa i overensstemmelse med dette: «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» (Ap. gj. 24: 15) De urettferdige, det vil si de som tidligere har gjort ondt, og som står opp til doms, vil få anledning til å vinne evig liv på jorden under Riket. Det vil være satt av nok plass på jorden hvor disse kan bo, og jorden vil så bli fylt med mennesker, uten at menneskenes utbredelse eller befolkningstettheten på noen måte vil virke ubehagelig.
24. Hva slags dag er Kristi tusenårige styre, og hvorfor oppfordrer Salme 96 og 98 oss likevel til å fryde oss fordi den skal være en slik dag?
24 Kristi tusenårige styre er en dommens dag. (2 Pet. 3: 7, 8; Ap. gj. 17: 30, 31) Ikke desto mindre blir jorden ifølge Salme 96: 12, 13 og 98: 8, 9 oppfordret til å fryde seg og juble, fordi Jehova kommer for å dømme folkene i rettferdighet og trofasthet. Da Jehova i fortiden var konge over Israel, oppreiste han dommere, alt etter som han fant det nødvendig. Disse dommerne ble brukt til å befri israelittene fra fiender og føre dem tilbake fra den falske tilbedelse til den sanne tilbedelse av deres Gud og konge. (Dom. 2: 18) Jehova innsetter derfor kongen Jesus Kristus som den dommer som skal befri alle som bor på jorden, fra deres nedarvede svakheter og ufullkommenheter. De lydige troende mennesker skal få nyte godt av hans fullkomne menneskelige offer, og han vil gjøre dem både legemlig og åndelig fullkomne. Han vil ikke tillate at de milliarder mennesker som har gjort ondt, og som får en oppstandelse, danner et «hav», slik at onde organisasjoner utvikler seg på jorden. Han vil dømme dem på en slik måte at de stadig forbedrer seg, ja, at de til og med når fram til menneskelig fullkommenhet, slik at de kan vise seg verdige til å få bo i fullstendig lykke i et jordisk paradis i all evighet. — Es. 11: 1—9.
25. Hva vil bli gjort med dem som motsetter seg de oppbyggende dommer, og i hvilken tilstand vil så alle de mennesker befinne seg som lever på jorden ved slutten av de tusen år?
25 Alle urettferdige mennesker som motsetter seg de oppbyggende dommer og hårdnakket nekter å forbedre seg og gjøre Guds vilje, vil i løpet av den tusenårige «dommens dag» bli tilintetgjort av dommeren Jesus Kristus ettersom de ikke fortjener å få noen anledning mer til å oppnå liv. Som motstandere av de rettferdig innstilte «andre får» og snublestener for dem vil de ikke få lov til å vanhellige det hellige paradis, den Eden-lignende helligdom. De vil bli straffet med den «annen død», det vil si fullstendig, evig ødeleggelse. Ved slutten av de tusen år vil således alle mennesker som da lever i det verdensomfattende paradis, være like fullkomne som Adam og Eva var etter at de var blitt skapt og satt i Edens hage. Da vil følgende profeti i Åpenbaringen 21: 3, 4 få sin oppfyllelse: «Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.»
26. Hva blir gjort med Riket på den tiden, og hvem er det som på samme tid trer fram?
26 Da er man kommet fram til slutten på Kristi tusenårige styre, da han «overgir riket til Gud og Faderen, . . . for han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden». Denne overgivelse av Riket til Gud finner sted for at «Gud skal være alt i alle». (1 Kor. 15: 24—28) På denne tid da menneskene er ført tilbake til fullkommenheten og paradiset er gjenopprettet til fullkommenhet, trer imidlertid Satan Djevelen og hans demoner fram på ny. Guds vilje går ut på at etter at Satan har tilbrakt tusen år i avgrunnen, skal «han løses for en kort stund». (Åpb. 20: 1—3, 7) Så nå er tiden kommet da disse onde åndemakter må bli løslatt. Men man kan overrasket spørre: Hvorfor?
27. Hva ble tillatt i begynnelsen av menneskenes tilværelse i Eden, og hva mer bli avgjort med hensyn til den fullkommengjorte menneskehet i det gjenopprettede paradis?
27 I begynnelsen av menneskenes tilværelse fikk den gamle slange, Satan Djevelen, tillatelse til å sette Adam og Eva på prøve. På samme måte må også den fullkommengjorte menneskehet i den framtidige jordiske, paradisiske helligdom settes på en endelig og avgjørende prøve. For å være sikker på at alle som blir tildelt det evige livs gave i paradiset, for alltid vil gjøre Guds vilje på jorden, slik den blir gjort av trofaste engler i himmelen, må evighetens konge sette disse fullkommengjorte mennesker på en endelig prøve. De er nå direkte i hans hånd.
28. Hvilket stridsspørsmål vil så Satan kaste fram, og hva vil ethvert menneske bli nødt til å avgjøre?
28 Det er grunnen til at «Satan løses av sitt fengsel. Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner». Han vil føre krig mot Jehova Guds rike som hersker over jorden. Stridsspørsmålet som han kaster fram, dreier seg om Jehovas universelle overherredømme, og om dette herredømme også innbefatter den paradisiske jord. Det er ikke åpenbart på hvilken måte han og hans demoner vil gå fram i sitt forsøk på å villede den fullkommengjorte menneskehet. Han vil imidlertid prøve på det, og ethvert menneske blir nødt til å avgjøre om det for bestandig helt og holdent vil være underlagt Jehovas universelle overherredømme, og om det til evig tid vil være tro mot sin innvielse til Gud gjennom Kristus.
29. Hvor mange kommer til å la seg bli ført vill, og hva vil skje med dem og også med Satan og hans demoner?
29 Bibelen lar tallet på dem som på grunn av selviskhet lar seg bli ført vill, være like ubestemt som tallet på havets sand. Alle disse skal bli så fullstendig ødelagt at det skal være som om de ble kastet i en sjø med ild og svovel, som om det falt ild ned fra himmelen, slik den engang falt ned over Sodoma og Gomorra og fullstendig tilintetgjorde dem. De skal lide den «annen død», en død som Jesus Kristus ikke vil ødelegge. (Åpb. 20: 7—9, 14, 15) Deretter skal også Satan Djevelen og hans demoner, som da har tjent hensikten med at de ble løslatt for bare «en kort stund», for bestandig bli fortært i den samme sjøen med ild og svovel, «i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler». (Åpb. 20: 10; Matt. 25: 41) Halleluja! Endelig får så slangen og hans synlige og usynlige ætt hodet knust, det vil si, de blir ødelagt for bestandig. Himmel og jord er befridd for dem for bestandig!
30. Hvem kommer til å bestå denne endelige prøve, og hvordan vil den øverste dommer gi uttrykk for sin godkjennelse, og hva fører det til for dem som blir godkjent?
30 De mennesker som bevarer sin fullkomne hjertetilstand, kommer til å bestå denne gjennomgripende prøve. Den høyeste dommer Jehova er nå fullt ut overbevist om disse menneskers uforgjengelige troskap og udelte hengivenhet, og han vil med glede godkjenne disse mennesker som for alltid kommer til å forbli trofaste. Han vil rettferdiggjøre dem eller erklære dem for å være fullkomment rettferdige. De har ikke fulgt det ’første menneske Adams’ eksempel, men det eksempel som den «siste Adam», deres elskede ’evige fader’, Jesus Kristus, satte. Jehova Gud vil ikke bare erklære dem for å være rettferdige, men han vil også gi dem det evige livs gave sammen med retten til å eie denne gaven. De vil til evig tid glede seg over sitt paradis i Jehovas nye verden, idet de gjør hans vilje på jorden slik den blir gjort i himmelen. — Rom. 8: 33; 6: 23.
31. Hvilken bønn som Guds Sønn lærte oss å be, vil da ha fått sin fullstendige oppfyllelse?
31 I overensstemmelse med det som var Jehovas uforanderlige hensikt fra begynnelsen av, vil dermed hans hellige, fullkomne og kjærlige vilje skje, «som i himmelen, så og på jorden». Da vil den bønnen som hans kjære Sønn lærte oss å be, ha fått sin fullstendige oppfyllelse.
(Fortsettes)